Ved en helhetlig og oppdatert Boligpolitisk Handlingsplan, vil følgende effekter oppnås ved kommunens tjenestesteder:

Ved en helhetlig og oppdatert Boligpolitisk Handlingsplan, vil følgende effekter oppnås ved kommunens tjenestesteder: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. Økt kunnskap om statlige virkemidler. Mer samkjørt boligpolitikk mellom virksomhetene. Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene. Større effektivitet ved å samordne ressursene. Prosjektgruppen BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 1

1 INNLEDNING.................................................... 4 1.1 Bakgrunn......................................................... 4 1.2 Overordnet målsetting for planarbeidet.................................. 4 1.3 Mandat og prosjektarbeidets organisering................................ 5 1.4 Leseveiledning..................................................... 6 2 BEFOLKNINGS- OG BOLIGSTATISTIKK............................ 7 2.1 Befolkningsutvikling................................................ 7 2.2 Boligstruktur og boligbygging......................................... 7 2.3 Type bolig......................................................... 8 2.4 Boligens størrelse (2000)............................................. 8 2.5 Sammensetning av husstander........................................ 8 2.6 Boligmarkedet og prisutvikling........................................ 8 2.7 Utleiemarkedet.................................................... 8 2.8 Boligbygging i perioden 1981 2010.................................... 9 2.9 Boliginvesteringer i perioden 1989-2003................................ 10 3 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING..................................... 11 3.1 Om kartleggingen.................................................. 11 3.2 Hva viser registreringen? Hvem er vanskeligstilte på boligmarkedet?.......... 11 3.3 Nærmere om målgruppenes situasjon og behov............................ 16 3.3.1 Ungdom.......................................................... 17 3.3.2 Flyktninger....................................................... 17 3.3.3 Rusmiddelmisbrukere............................................... 18 3.3.4 Personer med psykiske lidelser......................................... 19 3.3.5 Psykisk utviklingshemming........................................... 19 3.3.6 Funksjonshemmede................................................. 20 3.3.7 Økonomisk vanskeligstilte............................................ 20 3.3.8 Sosialt vanskeligstilte................................................ 20 4 VIRKEMIDLER................................................... 21 4.1 Rollefordeling...................................................... 21 4.2 Husbankens lån- og tilskuddsordninger.................................. 21 4.2.1 Oppføringslån..................................................... 21 4.2.2 Utbedringslån..................................................... 21 4.2.3 Boligtilskudd...................................................... 21 4.2.4 Prosjekteringstilskudd............................................... 21 4.3 Kommunens lån- og tilskuddsordninger................................. 21 4.3.1 Startlån.......................................................... 21 4.3.2 Boligtilskudd til etablering........................................... 22 4.3.3 Utbedringslån og boligtilskudd til utbedring/tilpasning..................... 22 4.3.4 Avsetning til tapsfond............................................... 23 4.3.5 Økonomisk sosialhjelp............................................... 23 4.3.6 Depositumsgaranti................................................. 25 4.4 Husbankens bostøtteordning.......................................... 25 4.5 Bruk av utbyggingsavtaler............................................ 26 4.6 Kommunale boliger................................................. 27 4.7 Organisering av boligtildeling i Nes kommune............................ 27 5 FORSLAG TIL TILTAK............................................ 28 5.1 Forslag 1: Kjøp av boliger............................................. 28 5.2 Forslag 2: Startlån.................................................. 28 5.3 Forslag 3: 100% finansiering for vanskeligstilte........................... 28 5.4 Forslag 4: Boliger til psykisk utviklingshemmede.......................... 28 5.5 Forslag 5: Boliger for personer med psykiske lidelser....................... 28 2 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

5.6 Forslag 6: Booppfølging............................................. 28 5.7 Forslag 7: Ungdomsboliger.......................................... 28 5.8 Forslag 8: Hybelhus for rusmiddelmisbrukere............................ 29 5.9 Forslag 9: Fastsetting av husleie...................................... 29 5.10 Forslag 10: Sikre nødvendige arealreserver sentralt beliggende............... 29 5.11 Forslag 11: Rullering av Boligpolitisk Handlingsplan....................... 29 HANDLINGSPLAN 21004-2007.......................................... 30 6 KOMMUNESTYRETS BEHANDLING................................. 31 7 VEDLEGG........................................................ 33 7.1 Vedlegg 1: Kommunens lovpålagte ansvar til å skaffe egnede boliger, samt tjenester............................................. 33 7.2 Vedlegg 2: Personrettede og prosjektrettede låne og tilskuddsbaserte virkemidler. 34 7.3 Vedlegg 3: Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig.................... 37 7.4 Vedlegg 4: Retningslinjer for tildeling av kommunal trygdebolig............... 38 7.5 Vedlegg 5: Retningslinjer for tildeling av kommunal omsorgsbolig............. 39 7.6 Vedlegg 6: Kommunens sjekkliste ved framforhandling av utbyggingsavtaler.... 40 7.7 Vedlegg 7: Områder som er lagt ut til boligformål i Nes kommune............. 41 7.8 Vedlegg 8: Boliginvesteringer i perioden 1989 t.o.m. delvis 2003............... 42 7.9 Vedlegg 9: Utbyggingsavtaler i Nes kommune statusoversikt mht. boligbygging 43 7.10 Vedlegg 10: Retningslinjer for ivaretagelse av vanskeligstilte på boligmarkedet ved framforhandling av utbyggingsavtaler i Nes kommune......... 44 HENVISNINGER: Stortingsmelding nr. 49 (1997-1998) Kommunal- og Regionaldepartementet. Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Stortingsmelding nr. 50 (1998-1999) Sosial- og Helsedepartementet. Utjavningsmeldinga om fordeling av inntekt og levekår i Norge. En solidarisk boligpolitikk Rundskriv H-20/01 Kommunal- og Regionaldepartementet. Veier mot målet - utfordringer og muligheter i kommunal boligpolitikk. NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken. BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 3

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. En god bolig er vesentlig for å ha gode levekår. I tillegg til at boligen representerer en viktig levekårskomponent, påvirker valg av bolig andre viktige levekårskomponenter, som mulighet til arbeid og fritidsaktiviteter, samt sosiale relasjoner. Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. Det gjelder bla. funksjonshemmede, rusmisbrukere, flyktninger, økonomiske og sosialt vanskeligstilte og unge i etableringsfasen. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester mv. Det er spesielt to bestemmelser som regulerer dette ansvaret. 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie og leie ut boliger til de vanskeligstilte. Kommunen kan for eksempel oppfylle sitt medvirker ansvar ved å legge til rette for bygging av boliger til disse gruppene i en utbyggingsavtale. 4-5: Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Under denne paragrafen pålegges kommunen til å finne et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. Videre er kommunens ansvar nærmere beskrevet i Lov om helsetjenester i kommunene med forskjellige rundskriv. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt og verdig boforhold. Nes kommune er i sterk vekst. Under kartleggingen er det registrert behov for nyetablering av bl.a. tilrettelagte boliger, samt resursser til oppfølging. I St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, som Stortinget har sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 100 (1998-99), oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering for bedre å kunne ivareta innbyggernes behov. Oppfordringen følges opp i St. meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga. Slike planer bør ha et særlig fokus på grupper som har etableringsproblemer, men planene må også se etableringsproblemene i sammenheng med generelle utviklingstrekk både i og utenfor boligsektoren. Nes kommune har mottatt et tilsagn på kroner 100 000,- fra Husbanken til å utarbeide en boligpolitisk handlingsplan for kommunen. 1.2 Overordnet målsetting for planarbeidet. Kommuneplanens overordnede mål: Nes skal være en attraktiv bo- og næringskommune som sikrer innbyggerne en høy livskvalitet. Videre: Boligtilbud i hver skolekrets til enhver tid. Boligtilbudet i Nes gjøres mer variert og tilpasses ulike behov og ulik økonomisk evne i befolkningen. 4 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

Kommunen stimulerer og legger til rette for bygging av lettstelte boliger for eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte grupper. Denne boligpolitiske handlingsplanen er primært rettet mot de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Fellesnevneren for disse gruppene er at de har lav eller ingen inntekt og mangel på egenkapital. Målet for planarbeidet er at kommunen får utviklet et godt styringsredskap for å møte disse gruppers boligbehov, slik at disse skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Det ble våren 2002 utført en omfattende kartlegging for å få frem en beskrivelse av situasjonen og behovene til de gruppene som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Planen legger opp til en gjentagelse av kartleggingen annet hvert år og denne vil danne grunnlag for å vurdere behov og relevante tiltak. Neste kartlegging blir foretatt i 2004. 1.3 Mandat og prosjektarbeidets organisering. Nes kommunestyre vedtok den 11. desember 2001 at det skulle utarbeides en boligpolitisk handlingsplan i samsvar med Husbankens anbefalinger og retningslinjer. Arbeidet skulle gjennomføres som prosjekt med følgende organisering: Prosjekteier: Kommunestyret setter i gang. vedtar sluttproduktet. Referanseorganisasjoner: Kommer med faglige råd og innspill Styringsgruppe: Følger opp arbeidet politisk. Tilrettelegger for politisk behandling. Prosjektledelse: Sørger for ressurser og framdrift. prosjektgruppe: Kartlegger og vurderer. utformer planforslag. Styringsgruppa utgjøres av: 2 representanter fra næringsutvalget, 2 representanter fra omsorgsutvalget, og en representant fra formannskapet. Styringsgruppa har ansvaret for den politiske delen av planarbeidet og skal gi politiske styringssignaler underveis i prosessen, samt sørge for at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Styringsgruppa ledes av leder i omsorgsutvalget i Nes kommune. Prosjektledelsen: Ivaretas av rådmannen som kan delegere oppgaver ned i organisasjonen. Rådmannen sammen med teknisk sjef og helse- og sosialsjef møter i styringsgruppa. Prosjektledelsen skal sørge for at nødvendige ressurser settes av til prosjektet og at prosjektets fremdrift sikres. Prosjektledere for arbeidet er: Birgitta Løkkevik boligkontoret, Hilde Nordby, tidligere sosialkontoret nå økonomiavdelingen. Prosjektlederne har det operative ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektlederne leder prosjektgruppa og rapporterer jevnlig om fremdrift til styringsgruppa. BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 5

Prosjektgruppa utgjøres av: Lisa Skovseth, pleie- og omsorg Egil Thøger Andresen, psykiatri Tom Synnestvedt, flyktninger Pål Kippenes, samfunnsmedisin Reidun Galterud, barn- og unges talsperson. Ivar Tollan, teknisk. Prosjektgruppa utfører praktiske oppgaver som tilfaller prosjektet. Referanseorganisasjoner: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Neskollen Velforening Organisasjonene bidrar med råd og innspill underveis i prosessen. Mandat: Den kommunale boligpolitiske handlingsplanen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i boligen, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planen må også sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Nes kommunes planarbeid organiseres som et prosjekt med oppstart og planlagt avslutning primo juni 2002. Prosjektet gjennomføres som et tverrsektorielt samarbeid. 1.4 Leseveiledning Innholdet i denne planen blir relativt omfattende, selv om vi har prøvd å gjøre teksten så kortfattet som mulig. Mange lesere har begrenset tid til å gå inn i stoffet. Leseveiledning vil da kunne gi Deg hjelp til lettere å finne det stoffet du ønsker: I kapittel 5 Forslag til tiltak, gis begrunnelser for og kommentarer til de tiltakene som foreslås i planen. Kapittel 3 Boligsosial kartlegging, beskriver funnene av registreringen av de vanskeligstilte på boligmarkedet. Registreringen ble foretatt våren 2002. Denne delen forteller leserne mye om hvilke særskilte boligbehov som foreligger i Nes kommune. Pkt. 3.2 gir deg nøkkeldata fra kartleggingen, og pkt. 3.3 inneholder en vurdering av de ulike gruppers behov også utover det som fremkommer direkte av kartleggingen. Kapittel 2 Befolknings- og boligstatistikk gir leseren en del bakgrunnstoff om befolkningsutvikling, boligbygging og boliginvesteringer i Nes kommune. Kapittel 4 Virkemidler beskriver hvilke kommunale og statlige virkemidler vi har i dag for å løse de spesielle boligbehovene til vanskeligstilte grupper. Blant vedleggene finner du informasjon om retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger, hvilke områder som er lagt ut til boligformål i Nes kommune m.v. Under henvisninger er det notert henvisning til sentrale offentlige dokumenter som har gitt innspill og føringer til denne planen. 6 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

20000 2.0 BEFOLKNINGS- OG BOLIGSTATISTIKK 2.1 Befolkningsutvikling Figur: Befolkningsutvikling i Nes 1991 2007 15000 10000 5000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Diagrammet ovenfor viser de siste prognoser for befolkningsutvikling i Nes. Det er i prognosen tatt utgangspunkt i antall nye boliger som det er realistisk å tro vil komme som følge av nye utbyggingsområder. I henhold til tidligere prognoser er anslaget for nye boliger nedjustert. Det er lagt opp til at befolkningsveksten vil øke utover landsgjennomsnittet i hele perioden. SSB s statistikk legger opptil en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1 prosent. Med utgangspunkt i planlagte nye boliger vil kommunens prognose for befolkningsveksten i Nes ligge på nærmere 2 prosent i planperioden. Det ligger utenfor denne planens mandat å gå inn og analysere befolkningsutvikling opp mot boligproduksjon. Med den vekst man kan forvente, er det imidlertid rimelig og regne med et ytterligere press på boligmarkedet i kommunen. Ved et underskudd på boliger er det de med lavest inntekt som får størst vansker og man kan få en forsterket utstøtning fra boligmarkedet som resultat. Jo mer presset boligmarkedet er, jo større behov vil det være for å gå inn med særskilte tiltak overfor de vanskeligstilte gruppene. 2.2 Boligstruktur og boligbygging Den siste offisielle landsdekkende folke- og boligtelling ble foretatt i 2001, og resultatet fra tellingen forelå i oktober 2002. Slike tellinger gjøres med ca. 10 års mellomrom. Mellom disse tellingene innberettes det fra kommunene tall for fullførte boliger. Ved utgangen av 2000 var det registrert 6.875 boliger i Nes, fordelt med 6.003 eneboliger, 709 rekkehus, 91 blokkleiligheter og 72 andre bygg. Vi ser at innslaget av eneboliger er meget høyt. Tallene er i tabellen nedenfor presentert i prosenter. 2.3 Type bolig Figur: Hustype Blokkleiligheter 1% Andre bygg 1% Rekkehus 10% Enebolig 88% Fra 1990 til 2001 er det fullført i alt 751 boliger, hvorav 58 prosent eneboliger, 32 prosent rekkehus og 6 prosent blokkleiligheter. Andelen eneboliger går med andre ord tilbake til fordel for rekkehus og blokkbebyggelse. BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 7

2.4 Boligens størrelse (2000) 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 1 rom 2 roms 3-roms 4-roms 5-roms el. mer Tallene har i liten grad endret seg i det siste tiåret, bortsett fra at det bygges 2 prosent flere boliger med 5 rom eller mer. Opplysninger om eieform eksisterer kun for folke- og boligtellinga 1990. Tellinga viser at 75 prosent av boligene i Nes kommune var privat eid. 2.5 Sammensetning av husstander Sammensetningen etter familietype har holdt seg konstant i de siste årene i Nes kommune. Omkring 26 prosent av alle husstander består av enslige personer. Dette er langt under landsgjennomsnittet hvor tendensen er at stadig flere velger å bo alene. Gifte uten barn tilsvarer 8 prosent, mens 13 prosent er gifte eller samboende med barn. I kartleggingen av vanskeligstilte husstander i Nes kommune, er til sammenligning hele 78 prosent av husstandene enslige personer. 2.6 Boligmarkedet og prisutvikling I følge tall fra Statistisk sentralbyrå lå prisene for kjøp av brukt bolig i Nes kommune fram til 2000 under gjennomsnittet for Akershus og landet for øvrig. Gjennomsnittpris pr. kvm. for nye eneboliger lå med unntak av i 1999 under gjennomsnitt for Akershus. Ved sammenligning av gjennomsnittsprisen for landet for øvrig lå kvm-prisen høyere i Nes. Konsumprisindeks viser at det fra 2000 har vært en prisøkning på 12 til 13 prosent frem til 2002 for så å flate ut prismessig. Tendensen er nå en viss nedgang ved kjøp av brukt bolig. Ved høy prisutvikling viser dette et stort press på boligmarkedet med høy etterspørsel. Det er naturlig lavinntektsgruppene som får størst problemer med å skaffe seg bolig når boligprisene stiger raskt. Når boligprisene stiger raskere enn inntektsutviklingen, får flere vansker med finansiering av boligkjøp, og behovet for utleieboliger øker. 2.7 Utleiemarkedet Presset på utleieboliger i det private marked i Nes kommune må beskrives som relativt høyt. Prispresset i Oslo og de tilstøtende kommuner gjør at vanskeligstilte må finne utleieobjekter der prisen er lavere, bl.a. i Nes. Som igjen fører til etterspørsel og prispress i vår kommune. For stigmatiserte grupper og for grupper med mindre økonomiske ressurser vil det være til dels svært vanskelig å få tak i en utleiebolig til en overkommelig pris. Kommunen har i forhold til økonomisk sosialhjelp ikke vedtatt tak eller norm for dekning av boutgifter. Intensjonen er at den enkelte skal bli selvhjulpen i overskuelig fremtid og det er derfor viktig at boutgiftene samsvarer med fremtidige inntektsmuligheter. Prisen på kommunale boliger, som er tilnærmet markedsverdien, blir retningsgivende for sosialtjenesten ved vurdering av nivået på den enkeltes boutgifter. 8 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

Sosialtjenesten stiller garanti for depositum for inntil fire måneders husleie, for de som selv ikke er i stand til dette. Dette har avhjulpet situasjonen da mange private utleiere kvier seg for å leie ut leiligheten dersom leietaker ikke stiller tilstrekkelig garanti eller depositum. 2.8 Boligbygging i perioden 1981 2010. Kommunen har som overordnet målsetting at Nes skal være en god bokommune. Politisk har det vært et sterk ønske om å tilrettelegge for vekst og utvikling slik at kommuneøkonomien styrkes. Det er derfor satset aktivt på utlegging og klargjøring av nye boligområder samt markedsføring av kommunen. På 70- og 80-tallet ble det bygd mange boliger i Nes. I perioden 1981-1989, ble det i gjennomsnitt ferdigstilt ca 140 boliger i året. Fra og med 1990 var det fallende aktivitet med et bunntall på 13 ferdigstilte boliger i 1993. Siden 1994 har antallet ferdigstilte boliger økt til en markert topp i 2000 med 250 boliger. Boligbyggingen har så sunket til 75 i 2002. Neskollen har gitt stort utslag på tallene i 2000. På 80-tallet har boligbyggingen i Nes vært preget av både lave råtomtpriser og opparbeidelseskostnader. Nes kommune ervervet boligområdene svært rimelig, og disse ble solgt videre til innbyggerne til nesten samme kvadratmeterpris. Blant annet på grunn av ulike krav Husbanken har stilt til tomtepriser har en i tillegg lagt stor vekt på å opparbeide boligområdene rimelig. Dette har medført svært lave priser på byggeklare tomter, men hvor kvaliteten på boligområdene (asfaltering, opparbeidelse av fellesarealer m.m.) er blitt satt til side. Utgifter til asfaltering, opparbeidelse av fellesarealer m.m. er i mange boligområder senere finansiert over kommunebudsjettet. Men fremdeles er det boliggater og fortau som mangler asfalt. Siden slutten av 80-tallet har kommunen sammen med tomteselskapet hatt ca 100 ledige tomter til salg. I første del av 90-tallet var etterspørselen lav på tross av gunstige priser. De fleste av disse kommunale tomtene er imidlertid blitt solgt unna i løpet av de siste årene. Utover på 90-tallet ble boligpolitikken lagt om og kommunen spiller nå i stor grad på markedet og private aktører, jfr utbyggingsavtaler. Kommunen sitter fortsatt med store utbyggingsarealer i enkelte kretser og har således et viktig virkemiddel som grunneier. Ferdigstilte boliger i Nes 1981 2002 og prognosene for perioden 2003 2007 300 Ferdigstilte boliger 1981 1997 Nes k. prognose 250 200 150 100 50 0 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Antall boliger BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 9

Kommuneplanen: Følgende planforutsetninger for boligbygging og befolkningsutvikling er nedfelt i kommuneplanens tekstdel vedtatt 23.06.1998: 1. Alle tettsteder i skolekretsene skal styrkes med prioritering av områder som vil få en god bokvalitet og som bidrar til at Nes kommune får sin andel av veksten på Romerike som følge av hovedflyplassen på Gardermoen. Det skal til en hver tid være ledige utbyggingsarealer i skolekretsene. 2. Årnes og Vormsund skal styrkes som tettsted bl.a. ved å legge ut sentrumsnære boligområder. 3. Under hensyntagen til ovennevnte, skal dyrka og dyrkbar mark i størst mulig grad ikke omdisponeres til utbyggingsformål 4. Det legges til grunn en gjennomsnittlig økning i folketallet i kommunen på 1 % per år i perioden 1998-1999 (ca 160 personer per år) og 1,5 % per år i perioden 2000-2009 (ca 240 personer per år). Det betyr en befolkningsøkning på ca 2.700 innbyggere fram til år 2009. 5. Den forventede befolkningsveksten vil gi kommunen en relativt gunstig alderssammensetning. Kommunen vil likevel få en betydelig økning i antall eldre over 80 år, fra i dag ca 600 personer til ca 800 personer i slutten av planperioden. 6. Boligbyggingen i kommunen vil i stor grad skje gjennom et aktivt samarbeid med private utbyggere. Det forventes bygd ca 100 boliger hvert år i perioden 1998-1999 og ca 130 boliger hvert år i perioden 2000-2009. Det betyr en boligbygging på ca 1.500 boliger fram til år 2009. 7. Boligtilbudet i Nes gjøres mer variert og tilpasses ulike behov og ulik økonomisk evne i befolkningen. Det forventes et stadig økende behov for mindre og rimeligere boliger i befolkningen, både leiligheter, rekkehus og mindre eneboliger. 8. Kommunen stimulerer og legger tilrette for bygging av lettstelte boliger for både eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte grupper, fortrinnsvis i tettsteder med godt utbygde servicefunksjoner. 9. Kommunen stimulerer til og legger tilrette for bygging av boliger med livsløpsstandard. Måltall for boligbygging og befolkningsvekst blir revurdert hvert år i forbindelse med økonomiplanen. I de to siste årene er boligprognosene justert ned fra 250 boliger til 150 boliger. I perioden 2004-2007 er følgende boligprognose lagt til grunn: År 2004 2005 2006 2007 Antall boliger 125 150 150 150 2.9 Boliginvesteringer i perioden 1989-2003. I 1990 ble det solgt 25 boenheter for å styrke kommuneøkonomien. Hovedparten av boligene hadde lav belåning i snitt ca. 25%. Fratrukket omkostninger ved salget og innfrielse av lån, ble netto inntekt til kommunen ca 6,6 millioner. Presset på leie av kommunale boliger var fortsatt stort etter salget. En av årsakene var at mange sto uten bolig etter et tvangssalg. På denne bakgrunn investerte kommunen i bygging og kjøp av boliger ved bruk av nye gunstige finansieringsordninger fra Husbanken. Hensiktsmessigheten ved den kommunale boligmassen vurderes kontinuerlig ut fra de til enhver tid rådende forhold. I perioden og t.o.m. april 2003 er 9 boenheter solgt. Netto sum til kommunens disposisjon etter salg er ikke tatt med i denne omgang. Andre tjenestesteder har fått overta 8 enheter, kfr. oversikt i vedlegg 8 Det er bygget og kjøpt i alt 136 boliger t.o.m. januar 2003. Totalkostnaden tilsvarer 111 millioner. Herav har Husbanken tilskuddsordninger dekket drøye 56% av investeringskostnaden. Resterende del er finansiert ved låneopptak i Husbanken. Vedlegg 8 viser i detalj de kommunale investeringene. 10 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

3 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING. 3.1 Om kartleggingen Kartleggingen i Nes kommune ble utført våren 2002 etter en metode utarbeidet av Husbanken. Kartleggingen ble begrenset til å omfatte de husstander som hadde vært i kontakt med/ mottatt tjeneste de siste seks måneder. Det er kun husstander med utilfredsstillende boforhold som ble kartlagt. Registreringen ble basert på at husstandene oppfylte minst ett av følgende kriterier: 1. At husstanden er uten egen eller leid bolig Bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus enten kommunalt eller privat. Bor midlertidig hos familie/bekjente. Som ikke har bosted to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig institusjonslignende botilbud (tilsynshjem, institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser, eller fengsel). 2. Leieforhold som kan opphøre. Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 måneder hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. 3. Uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn: Boligen mangler bad/wc Boligen standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der (for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon). Manglende tilgjengelighet til bolig medfører isolasjon (for eksempel manglende heis, rekkverk etc.). Boligen er ekstremt miljøbelastet (støy, barnefarlig etc.). Selve boligen er ikke tilpasset for funksjonshemmet i husstanden. Boutgifter er urimelig høye i forhold til behov og marked. 4. Store bistands- og oppfølgingsbehov. Et av husstandsmedlemmene har særskilte behov utenfor boligen (medlemmet bør få eget husvære). Husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (betaling av husleie, annen manglende boevne ). Kartleggingen bygger på innhentede opplysninger fra de ulike tjenesteyterne i etat for helseog sosial- og boligkontoret. Tjenestestedene har anbefalt boligløsning og oppfølgningsbehov for den enkelte. Det vil si at opplysninger om behov for bolig eller tiltak er i alle tilfeller tjenesteyters vurdering, og at denne ikke nødvendigvis er i overensstemmende med den enkeltes egne ønsker. Opplysninger fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hvert hushold bare er registrert en gang, selv om det har flere forskjellige kontakter med tjenesteapparatet. Registret er opprettet med tillatelse fra Datatilsynet. Alle personopplysninger er anonymisert. Sluttresultatet er et innspill til diskusjon og danner et grunnlag for fremtidige prioriteringer. Kartleggingen er foretatt i en 14-dagers periode over de som har vært i kontakt med hjelpeapparatet i de siste 6 måneder og som har et uegnet boforhold. Dermed gis et øyeblikksbilde som sier noe om behovet. I alt ble 117 vanskeligstilte husstander (over 14 år) registrert i Nes kommune. Dette utgjør 6,7 husstander per 1000 innbyggere. Man kan ikke se bort fra, at det finnes andre personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet som ikke er med i kartleggingen, fordi de ikke er kjent av hjelpeapparatet på registreringstidspunktet. Registreringen begrenser seg videre til husstander med umiddelbare og/eller spesielt store problemer. Således bør man derfor anta, at denne analysen bare viser toppen av isfjellet mer en det hele omfang av boligsosiale utfordringer i vår kommune. BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 11

3.2 Hva viser registreringen? Hvem er vanskeligstilte på boligmarkedet? I det følgende presenteres en del nøkkeldata fra kartleggingen. Tabellen nedenfor viser hvordan de vanskeligstilte fordeler seg på aldersgrupper og husholdssammensetninger. Tabell: Fordeling alder og husstandstype. Ant. husstander Alder Husstandstype 14-16 16-19 20-34 35-49 50-66 67-79 80+ Totalt Enslig mann 6 6 15 14 5 3 49 Annet 10 3 1 1 15 Enslig med barn 2 3 1 6 Enslig kvinne 4 6 7 10 9 5 1 42 Par med barn 1 1 2 Par uten barn 1 2 3 Totalt 10 12 36 31 16 11 1 117 60 Som det fremgår av tabellen var hovedtyngden (36) av de kartlagte husstandene i alderskategorien 20 34 år. Den andre store gruppen var i alderen 35-49 år. Hele 91 husstander bestod av enslige menn/kvinner. Figur: Husstandstyper 50 40 30 20 10 0 Enslig mann Annet Enslig med barn Enslig kvinne Par med barn Par uten barn 12 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

Personene med utilfredsstillende boforhold som ble kartlagt ble inndelt i ulike målgrupper. Følgende presisering av målgruppene lå til grunn for inndelingen: Målgruppe Økonomisk vanskeligstilt Bevegelseshemmet/ funksjonshemmet Definisjon/presisering/eksempler Økonomi er hovedårsaken til boligproblemet Personer som på grunn av bevegelseshemning/fysisk funksjonshemning må ha fysiske tilrettelegginger for å fungere i bosituasjonen. 1. gangs etablert Personer som har fått opphold på humanitært eller politis flyktning grunnlag som kommunen har tatt i mot. 2. gangs etablert Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk flyktning grunnlag som har flyttet til kommunen på eget initiativ. Psykisk utviklingshemmet Person med psykisk lidelse Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Andre funksjonshemninger Person med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege lege eller har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer.) Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer. Kan være for eksempel personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient (for eksempel aldersdemente, autister etc) Figur : Primærkjennetegn 30 25 20 15 10 5 0 Økonomisk Fyisk Psykisk Psykiatrisk Rusmiddel- Sosialt Annen vanskelig- funksjons- utviklings- langtids- misbruker vanskeligstilt funsksjonsstilt hemmet hemmet pasient hemming Det ble avdekket behov for boligtiltak for rusmiddelmisbrukere (25), psykisk utviklingshemmede (23), sosialt vanskeligstilte (22) og personer med psykiske lidelser (20). Følgende tabell viser vanskeligstilte etter målgruppe og alder. BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 13

Tabell : Vanskeligstilte etter målgruppe og alder. Antall husstander Alder Målgruppe kjennetegn < 16 16-19 20-34 35-49 50-66 67-79 80+ Totalt Økonomisk vanskeligstilt 1 2 1 4 Fysisk funksjonshemmet 2 1 2 1 3 7 1 17 Psykisk utviklingshemmet 6 5 10 2 23 Psykiatrisk langtidspasient 2 2 10 6 20 Rusmiddelmisbruker 14 9 2 25 Sosialt vanskeligstilt 2 4 5 6 3 2 22 Annen unksjonshemming 3 2 1 6 Totalt 10 12 36 31 16 11 1 117 Den største gruppen var rusmiddelmisbrukere mellom 20-34 år. Samlet utgjør rusmiddelmisbrukere 21,4% av husstandene, personer med psykisk utviklingshemming var den nest største gruppen og utgjorde 19,7%, deretter følger sosialt vanskeligstilte som utgjorde 18,8%. For øvrig var hovedtyngden av husholdene under 50 år. Tabellen nedenfor viser hvordan den daværende boligsituasjonen var for husstandene i de ulike målgruppene. Tabell : Antall husstander etter målgruppe og nåværende bosituasjon. Antall husstander Boligsituasjon Målgruppe kjennetegn Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon Totalt Økonomisk vanskeligstilt 2 1 1 4 Fysisk funksjonshemmet 7 3 4 3 17 Psykisk utviklingshemmet 1 1 1 17 3 23 Psykiatrisk langtidspasient 1 1 3 3 1 11 20 Rusmiddelmisbruker 3 3 3 7 6 3 25 Sosialt vanskeligstilt 3 3 2 1 1 5 7 22 Annen funksjonshemming 1 4 1 6 Totalt 9 15 10 5 36 13 29 117 14 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

Fig : Nåværende boligforhold. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Leier privat Leier privat leier Eier egen Bor hos Innkvartert Midlertidig kortsiktig langsiktig kommunalt bolig foresatte privat institusjon Av de 117 kartlagte husstandene var 78 husstander helt uten bolig ved at de enten bodde hos familie, venner og bekjente, på hospits, var på institusjon og snart klar for utskriving. Av tabellen ser vi at 30% av de registrerte personene bor hos foresatte. Av disse er 17 psykisk utviklingshemmet og 7 er rusmiddelmisbrukere. Vi ser at kun 5 personer eier egen bolig, mens 29 bor midlertidig på institusjon. Tabell : Antall husstander etter målgruppe og inntekt. Antall husstander Inntekt Målgruppe kjennetegn Kun Inntekt Inntekt Inntekt Totalt sosial- under under over hjelp grense for grense for grense for bostøtte botilskudd botilsudd Økonomisk vanskeligstilt 2 1 1 4 Fysisk funksjonshemmet 15 2 17 Psykisk utviklingshemmet 23 23 Psykiatrisk langtidspasient 3 17 20 Rusmiddelmisbruker 13 11 1 25 Sosialt vanskeligstilt 9 12 1 22 Annen funksjonshemming 6 6 Totalt 25 86 5 1 117 Fig. : Husstandens inntekt. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kun sosialhjelp Inntekt under grense Inntekt under grense Inntekt over grense for bostøtte for boligtilskudd for boligtilskudd Av de registrerte husstandene hadde 95 % inntekt under statlig bostøttetak. Dette tilsvarer inntil ca. kr. 135.000,- for 1 til 2-person husholdninger. (Grense tilsvarer øvre grense for bostøtte i 2000) 25 husstander hadde økonomisk sosialhjelp som viktigste inntektskilde. BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 15

Tabell 5: Antall husstander etter målgruppe og anbefalt tiltak. Målgruppe kjennetegn Ordinær bolig uten oppfølging Annen bolig Totalt Toannen talt bolig Samlokalisert enhet med dag/ kveld bemanning Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Samlokalisert enhet med døgnbemanning Samlokalisert enhet uten bemanning Økonomisk vanskeligstilt 3 1 4 4 Fysisk funksjonshemmet 6 2 5 4 17 17 Psykisk utviklingshemmet 1 10 7 4 1 23 23 Psykiatrisk langtidspasient 1 4 6 8 1 20 20 Rusmiddelmisbruker 1 3 19 2 25 25 Sosialt vanskeligstilt 8 1 13 22 22 Annen funksjonshemming 1 2 3 6 6 Totalt 21 22 50 22 2 117 117 Fig : Andel vanskeligstilte med oppfølgingsbehov. 100% 80% 60% 40% 20% 0% Økononmisk Fysisk Psykisk Psykiatrisk Rusmiddel- Sosialt Annen vanskeligstilt funksjons- utviklings- langtidspasient misbruker vanskeligstilt funksjonshemmet hemmet hemming Av de kartlagte husstandene er hele 82% anbefalt bolig med enn eller annen form av oppfølgning. Kun 21 husstander er anbefalt ordinær bolig uten opp-følgning. Oppfølgingsbehovet varierer fra kontinuerlig døgnbemanning til de som har behov for tilsyn/kontakt en gang pr. uke. Totalt er 44 husstander blitt anbefalt samlokalisert enhet. Halvparten med kveld/natt bemanning og døgnbemanning for den andre halvparten. Til sammen har 50 husstander behov for oppfølging fra tjenesteapparatet for å kunne bli boende i en bolig. Oppsummering: Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Kartleggingen viser at i overkant av 1/3 av de registrerte husstandene er bostedsløse. Dataene viser også at de gruppene som hadde åpenbar utilfredsstillende bosituasjon var grupper med lav eller ingen inntekt. De fleste er enslige. Av de kartlagte husstandene hadde 82% behov for ulik oppfølging, for å mestre egen bosituasjon. 3.3 Nærmere om målgruppenes situasjon og behov. Kommunen har som målsetting at Nes skal være en god bokommune. For den enkelte fører manglende eller dårlig bolig til en rekke konsekvenser i livet for øvrig. Det rammer forholdet til familie, oppvekstvilkår for barn, arbeid, utdanning, helse og livskvalitet. Også for kommunen som tjenesteprodusent får en slik situasjon innvirkning. Det er vanskelig å få resultater av investert rehabiliteringsarbeid når ikke boligforholdene er tilfredsstillende. 16 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

For å lykkes i arbeidet ovenfor vanskeligstilte grupper, må tilrettelegging av bolig ses i sammenheng med den innsatsen, som gjøres av sosialtjenesten, barneverntjenesten, psykiatritjenesten o.s.v. overfor for eksempel rusmisbrukere. Det er viktig å presisere, at boligetablering av vanskeligstilte ikke må bære preg av oppsamling. Det må etterstrebes at det enkelte individ gis mulighet for en normalisert tilværelse, og mest mulig integrert i øvrig boligmasse. Videre er det viktig, at de som har behov for oppfølging får tildelt nødvendige tjenester med tanke på, at de skal kunne klare å opprettholde et boforhold. Tjenestene må ytes etter individuelle behov hos brukerne. De ulike målgruppenes behov er svært forskjellige. I følgende trekkes enkelte særtrekk ved gruppenes behov frem. 3.3.1 Ungdom Kartleggingen tar for seg det som er benevnt som vanskeligstilte husstander. Det er ikke undersøkt noe spesifikt om ungdommens boligbehov. Imidlertid har prisen på inngangsbilletten for ungdom til boligmarkedet blitt stadig høyere. Husstandene kjennetegnes ved at de ofte har moderat inntekt og liten eller ingen egenkapital. Disse forholdene er inngående gjennomgått i stortingsmeldingene om Boligetablering for unge og vanskeligstilte (nr. 49, 1997-98) og Utjamningsmeldinga (nr. 50, 1998-99). Det har vært bred politisk enighet om behovet for tilrettelegging av boliger for ungdom, både gjennom satsing på utleieboliger og gjennom bedring av muligheter for finansiering av egen bolig. Det er viktig at kommunen bidrar til å ta i bruk virkemidlene gjennom økt bruk av husbankens låne- og tilskuddsordninger og gjennom samarbeid med lokale utbyggere. 3.3.2 Flyktninger Det føres årlige forhandlinger mellom Staten og Kommunenes Sentralforbund (KS) om rammeavtaler for mottak av flyktninger. I boligmeldingen er ansvarsfordelingen presisert slik: Staten har det overordnede ansvaret for de rammebetingelser som skal sikre et forsvarlig mottak av flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det er den enkelte kommune som har det praktiske, daglige ansvaret for mottak og integrering av flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Nes kommune har en 3-årig rammeavtale med et totalt mottak av 45 flyktninger frem t.o.m. 2003. I tillegg har det kommet forespørsel om ekstra mottak, som foreløpig ikke er tatt stilling til politisk. Boliger til flyktningformål er fremskaffet gjennom kjøp for videre utleie. De er finansiert ved lån og tilskudd fra Husbanken. Husstander som ønsker etablering i egen bolig tilbys finansiering inntil 90%. De må da stille egenkapital eller annen finansiering for de siste 10% av boligens kostnad med tillegg for kjøpsomkostninger. Omkringliggende kommuner yter 100% finansiering for denne gruppen, og dette har medført at enkelte husstander velger å annengangsetablere seg utenfor Nes kommune. Dette har vist seg å gi økonomiske konsekvenser for kommunen da husstandene tar med seg integreringstilskuddet til ny bokommune. Staten yter integreringstilskudd i 5 år fra mottak. Dette er familier som er økonomisk selvhjulpne. Kommunen har til dels store utfordringer i de neste to planperioder. I dag disponeres drøye 30 boliger til gruppen flyktninger. Eventuelt mottak bør skje innenfor rammen av disse boligene. Om de øvrige målgruppene Kartleggingen har registrert primærkjennetegn og eventuelt sekundærkjennetegn ved de enkelte personer eller husstander. Det er viktig å merke seg at mange av husstandene kunne vært registrert med mange kjennetegn, ved kombinasjon av for eksempel både rusmisbruk, langvarig psykisk lidelse, økonomisk vanskeligstilt, etc. Hovedsakelig er kartleggingen basert på det tjenestestedet har vurdert som det mest fremtredende kjennetegnet ved BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 17

husstanden. Dette representerer en forenkling av behov som ofte er mer sammensatt. For øvrig vil enkeltmenneskes behov alltid variere i stor grad, selv om man i denne kartleggingen er ført opp under samme målgruppe. 3.3.3 Rusmiddelmisbrukere Det må skilles mellom flere grupper innenfor betegnelsen rusmiddelmisbrukere; De som har gjennomført et behandlingsopplegg og er i ettervern. De som venter på et behandlingsopplegg. De som er i et lokalbasert rehabiliteringsopplegg. De som er uaktuelle for behandlingsopplegg og som går ut av fengsel og ulike institusjonsopplegg og tradisjonelle vernehjemsklienter. Rusmiddelmisbrukere har svært vanskelig for selv å skaffe seg bolig på det åpne leiemarkedet. Private utleiere er svært skeptiske til å leie ut til disse gruppene. I realiteten eksisterer det ikke noe alternativt privat boligmarked. Manglende ressurser til oppfølging av denne gruppe, gjør misbrukerne til svingdørsklienter på sosialkontoret og som kommunale boligsøkere. Gruppen er ut over rusmisbruket kjennetegnet av svært lav inntekt (økonomisk sosialhjelp og/eller trygdeytelser), stort innslag av bostedsløshet, og en persons husholdninger. Mange av rusmiddelmisbrukere finner selv midlertidige løsninger, ved f.eks å bo hos venner og familie. Kvaliteten på slike løsninger er ofte ikke bra, samtidig som det kan slite veldig på nettverket de har rundt seg. Noen bor også på gaten, uten å ha noen reel mulighet til å få tak over hodet. Kommunen vil også ha store problemer med å skaffe egnet bolig til denne gruppen av miljømessige årsaker, dersom ikke behovet for oppfølging ses i sammenheng med botilbudet. Rusmisbrukere er på ingen måte noen ensartet gruppe og trenger derfor ulike botilbud. Boligbehovene er nedenfor forsøkt inndelt i tre ulike kategorier med behov for tiltak. 1. Tungt belastede rusmisbrukere med omsorgs- og tilsynsbehov. Boligbehovet må sees i et langvarig perspektiv. Det handler her om mennesker med kroniske rusproblemer og med spesielt avvikende atferd. 2. Rusmiddelmisbrukere som befinner seg i vente- og motivasjonfasen, eventuelt har de et tilrettelagt lokalbasert rehabiliteringsopplegg. Det vil være av stor betydning for den enkelte å ha et ordnet boalternativ i denne fasen. Dette er helt avgjørende for å kunne følge opp blant annet forvernssamtaler på institusjon før innleggelse. 3. Personer som har gjennomført et rehabiliteringsopplegg, enten på institusjon eller i lokalmiljøet, har behov for en bolig. Det er av avgjørende betydning for en fortsatt vellykket rehabilitering at vedkommende har et egnet botilbud. Som en første fase vil et mindre bokollektiv med et visst tilsynsnivå være et godt tilbud. Deretter en kommunal gjennomgangsbolig og videre bør etterstrebes en egenetablering med gunstig finansiering fra Husbanken, alt.. Stortinget har gitt klare føringer på at rehabiliteringsarbeidet for rusmisbrukere skal bygge mer på lokalbaserte tiltak, og er helt klart et kommunalt ansvar, jfr. lov om sosiale tjenester kapittel 6. Dette er blant annet klargjort i Rundskrivet til sosiale tjenester og Stortingsmelding nr 16 og nr 69 om rusmiddelpolitikk. Institusjonsbehandling er ikke nødvendigvis det riktige for alle personer. Kommunen har også da et lovpålagt ansvar for deres behandlingsopplegg. I de tilfeller hvor institusjonsbehandling derimot er det riktige, er det viktig å ha en forståelse for at tiden i institusjon ikke er nok i seg selv. Det er av avgjørende betydning for at det totale behandlingsopplegget skal 18 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

kunne fungere, at forholdene vedrørende bolig, arbeid og utdanning før og etter utskriving er tilrettelagt. I utgangspunktet er det et minimum av nødvendighet, at misbrukerne har et tilfredsstillende sted å bo, for å kunne arbeide med rehabilitering. Det sier seg selv at det ikke er mulig å gå på arbeid/skole, når en ikke har et sted å bo. De er også vanskeligheter med å arbeide med problemene sine, og å endre sin egen livsførsel, uten å ha et sted å bo. Undersøkelser for å finne ut hvordan de rehabiliterte misbrukerne klarer seg etter et behandlingsopplegg, viser at personer som klarer seg meget bra mens de er på institusjon, kan ha store problemer med å klare seg når de kommer tilbake til hjemstedet. Dette henger blant annet sammen med hvordan forholdene blir lagt til rette for bolig og jobb/tiltaksarbeid. Legeassistert rehabilitering er et av tiltakene som staten har gått inn for å styrke. Et av kriteriene som må være oppfylt for å kunne få metadon/ subutex, er et ordnet boforhold. 3.3.4 Personer med psykiske lidelser. Mange i denne gruppen lever i egne hjem, alene eller sammen med familie. Personer som tilbakeføres fra institusjoner eller privat pleie vil ha ekstra behov for pleie og omsorgstjenester. Psykiatriske pasienter som har vært mange år i institusjon har ofte ikke egen bolig, og heller ikke familie som de kan vende tilbake til. Andre kan ha mistet boligen i en krisesituasjon der de ikke har maktet å ivareta sine egne interesser. Mange forventer en økning i psykiske lidelser i årene som kommer. Forventet stigning skyldes at det er vedtatt at ingen skal ha varig opphold på sykehusnivå, samtidig som plassene i 2.linjen er vesentlig redusert de siste 20 årene. (Fra 10-12.000 plasser til ca. 3.500 plasser totalt i landet.) Målet er å tilbakeføre klienten til hjemstedskommunen når vedkommende er ferdigbehandlet. I praksis vil dette ofte si når 2.linjen ikke oppnår noe mer med sine tilbud. Resttilstanden ses da som vesentlig pleie og omsorgsoppgaver, og disse er pålagt kommunalt ansvar. Det er høyst usikkert hvilke virkninger dette vil få i forhold til behov for boligbistand. I like stor grad som helsetilstanden, vil gruppens økonomiske utvikling være avgjørende for hvordan de selv er i stand til å løse sitt boligbehov. Det er helt avgjørende at den enkelte får den oppfølging som trengs for at personen kan ha en vedvarende bosituasjon. Avdeling for psykiatri opplyser at det er ønskelig med en sentral plassering av boligene. Dette ut fra følgende to hensyn; For det første er det et uttalt ønske fra brukerne, og for det andre er det besparende for personalet som skal yte tjenester. Stortingsproposisjon nr. 63 sier at finansiering av boliger til denne gruppen skal skje på samme måte som omsorgsboliger for eldre. Proposisjonen tilsier at Nes kan få finansiert 12 omsorgsboliger innen år 2006. 3.3.5 Psykisk utviklingshemming. Personer med psykisk utviklingshemming har behov for spesielle hjelpetiltak for å utvikle ferdigheter og å forstå forventninger fra omgivelsene. Bolig inngår ofte som en del av et mer omfattende tjenestetilbud. Gruppen er uensartet. De svakeste med store fysiske og psykiske handikap har behov for boliger som er spesielt tilrettelagt både bygningsmessig og med hjelpemidler. Disse har behov for døgnkontinuerlig helsepersonell. Andre med mindre hjelpebehov kan bo alene eller sammen med andre i en vanlig bolig. Når den sist nevnte brukergruppen er ferdig med grunnskolen får de et tilbud om videregående opplæring i 4-6 år. Botrening, personlig hygiene, selvstendighet og matlaging er viktige fag i denne perioden. Det er da uheldig dersom de ikke får anledning til å flytte inn i egen bolig etter at dette opplæringsprogrammet er ferdig. Det er i 2003 igangsatt arbeid med ombygging av et botilbud, samt arbeid med bygging av nytt botilbud for i alt 4 personer. (Søstersletta) BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 19

3.3.6 Funksjonshemmede Denne gruppen er variert både med hensyn til type og grad av funksjonshemming og alder. Mange vil være selvhjulpne i en tilpasset bolig med de nødvendige tekniske hjelpemidler, mens andre vil være avhengig av pleie- og omsorgstjenester i tillegg. Tilbudet av tilpassede boliger på det åpne marked er begrenset. Kun et fåtall av de noe eldre boligene har livsløpsstandard, der blant annet rullestolbruk inngår som et viktig krav. Det er viktig med et godt tilrettelagt botilbud for denne gruppen for at de etter evne skal oppnå et optimalt funksjonsnivå. Kommunens omsorgsboliger kan være eksempel på et slikt tilbud. Nes kommune har etablert et rehabiliteringsteam som vil være sentralt i forhold til gruppa. Mange funksjonshemmede får tilrettelagt egen bolig, og har dermed dekket sitt behov. 3.3.7 Økonomisk vanskeligstilte. De aller fleste i denne gruppen har behov for en ordinær bolig uten noen form for oppfølging. Gruppens behov kan alt vesentlig avhjelpes gjennom tilrettelegging av rimelige nøkterne boliger med varierende størrelse. 3.3.8 Sosialt vanskeligstilte. Gruppen fordeler seg i alle aldre, og kjennetegnes ved at de har lav inntekt. Økonomisk sosialhjelp som viktigste inntektskilde har 41%, og 86% har behov for ordinær bolig uten oppfølging. 20 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007

4 VIRKEMIDLER 4.1 Rollefordeling Staten setter opp hovedmål for boligpolitikken og sørger for lover og rammebetingelser, samt tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger. Kommunen bestemmer formelt over hvor store arealer som skal brukes til forskjellige formål, utbyggingstempo, utnyttelsesgrad, samt hvilke typer boliger som kan bygges. Private (inkl. boligsamvirket) står for prosjektering og oppføring av boliger, vedlikeholder og utbedrer boligene. 4.2 Husbankens lån- og tilskuddsordninger. Husbanken administrerer ulike låne- og tilskuddsordninger selv, og noen administreres av kommunen, kfr. nedenstående. Ordningene deles inn i personrettede og prosjektrettede (kommuner, selskaper m.v.) ordninger. Ordningene kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger for selveiere og utleieboliger. En kortfattet beskrivelse av ordningene følger nedenfor. Vedleggene under pkt.2, viser i tabells form de aktuelle ordningene. 4.2.1 Oppføringslån Lånet kan gis til kommuner, enkeltpersoner, borettslag, selskaper, stiftelser og lignende for å bygge boliger, løkaler og anlegg tilhørende et bomiljø, garasjer for funksjonshemmede, barnehager og omsorgsboliger. Lånet består av et basislån med eventuelle tillegg og utmålingsprosenten er høyere til mindre boliger, men kan normalt ikke overstige 80% av de totale anleggskostnadene. Kommunen får lån og tilskudd med 100% til egne prosjekter. 4.2.2 Utbedringslån Lånet gis til de samme grupper som nevnt under 4.2.1. Kan gis til byfornyelse, utbedring av boliger til prioriterte grupper, utbedring for ENØK-formål og utbedring av boliger med kulturhistorisk og antikvarisk verdi. Lånet kan utgjøre inntil 95% av lånegrunnlaget og for en kommune gjelder 100% finansiering. 4.2.3 Boligtilskudd Husbanken kan gi tilskudd. Dersom kommunen bygger eller bidrar til bygging av utleieboliger vil Husbanken innvilge tilskudd til toppfinansiering. Dermed reduseres husleieene i det låneopptaket blir redusert. 4.2.4 Prosjekteringstilskudd Eldre og funksjonshemmede kan søke Husbanken om tilskudd for å få til en god planlegging av boligen, tilpasset den enkeltes behov. Tilskuddet er et bidrag til dekning av arkitekttjenester og kan gis i forbindelse med utbedring, kjøp eller bygging av ny bolig. 4.3 Kommunens låne- og tilskuddsordninger. Gjennom Husbankens forskjellige finansieringstilbud, har Nes kommune en rekke virkemidler rettet mot vanskeligstilte husstander på boligmarkedet og også mot borettslag og sameier for utbedring av eksisterende boligbygg. Følgende ordninger administreres av kommunen: 4.3.1 Startlån Startlåneordningen administreres kun av kommunene. Ordningen erstatter tidligere kjøpslån, som ble innvilget av Husbanken og etableringslån som ble administrert av kommunen. Husbanken har kun en konsultativ rolle ved behov. Lånet er en behovsprøvet ordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi, som unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander, skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Startlånet kan gis til toppeller fullfinansiering ved kjøp av bolig, refinansiering for å kunne bli boende i boligen, tilleggs- BOLIGPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2003 2007 21