BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN RØDØY KOMMUNE Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato)

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Side Bakgrunn for handlingsplanen 3 2 SAMMENDRAG 4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN Innbyggertall og befolkningsutvikling Eksisterende boligmasse og tomtereserver Framtidas boligbehov Kommunale boliger Organisering Forholdet til andre planer Husbankens virkemidler 7 4 KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Bakgrunn for kartleggingsarbeidet De vanskeligstilte på boligmarkedet Boligproblemet 12 5 KARTLEGGINGENS ANBEFALINGER 13 6 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK 14 7 OPPFØLGING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL 17 HANDLINGSPLAN VEDLEGG Vedlegg 1 Mandat Vedlegg 2 Prosjektets organisering 2

3 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Stortingsmelding 49 (1997/98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordret kommunene til å lage lokale handlingsplaner. Dette for at kommunene bedre kan ivareta sine behov og sitt lovpålagte ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Som vanskeligstilte menes først og fremst husstander som står uten egen bolig, som har bolig der leieforholdet står i fare for å opphøre, eller som har en lite egnet bolig. Dette kan være personer som er * økonomisk vanskeligstilte * flyktninger * psykisk utviklingshemmede * bevegelseshemmede * personer med andre funksjonshemninger * rusmiddelmisbrukere * personer med psykiske lidelser * sosialt vanskeligstilte * eldre * unge i etableringsfasen. Hovedmål i norsk boligpolitikk: Alle skal kunne bo i en god bolig - i et godt bomiljø Gjennom målrettet planarbeid kan kommunene bistå vanskeligstilte og unge i etableringsfasen med å etablere seg i og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Husbanken har bl.a. fått i oppgave å gi kommunene faglig bistand for å legge opp strategier for utnyttelse av virkemidlene. 3

4 En boligsosial handlingsplan vil medføre at kommunen får: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige virkemidler Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Bedre utnyttelse av kommunenes boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene Større effekt ved å samordne ressursene. Arbeidet med å utarbeide boligsosiale handlingsplaner som prosjekt ble behandlet i og vedtatt av Ytre Helgeland Regionråd i januar Prosjektet startet opp med felles prosjektleder for kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy og Træna. Prosjektets varighet ble satt til ett år. I september 2001 sluttet også Vega og Vevelstad kommuner seg til slik at prosjektet i alt har omfattet 9 kommuner. Det vises for øvrig til Prosjektets mandat i Vedlegg 1 og Organisering i Vedlegg 2. 2 SAMMENDRAG Nåsituasjonen: Innbyggertallet var pr personer. Tiltross for fødselsoverskudd, har det siden 1996 vært en befolkningsnedgang på ca. 5 %. Prognosene fram til 2010 viser en fortsatt negativ trend slik at det ved utgangen av 2010 vil være 1498 personer i Rødøy kommune. Når det gjelder alderssammensetningen, er det anslått en økning i aldersgruppen år, mens aldersgruppen forventes å få en nedgang. Rødøy kommune har rikelig med tomter slik at boligbyggere lett kan starte bygging. Det finnes i alt 76 kommunale boliger fordelt på alle kretsene. 29 av boligene er definert som hovedleiligheter og er tjenesteboliger til kommunalt tilsatte. Det samme er 16 sokkel- og hybelleiligheter samt 6 andre boenheter. De resterende er boliger som tilbys eldre og uføre. Når behovet hos disse gruppene er dekket, leies boligene ut til andre. Kartleggingsresultatet: Det er kartlagt 15 vanskeligstilte på boligmarkedet pr av disse har også et sekundært målgruppeproblem, dvs. at de har to typer problemer. Av type husstand finner vi flest enslige med 11 i alt. Den største aldersgruppen er fra 80 år og oppover med til sammen 8 husstander. 10 av de 15 vanskeligstilte er fysisk funksjonshemmet. De øvrige 5 er av hensyn til anonymiseringen slått sammen under fellesgruppen Andre vanskeligstilte. Blant disse er det målgrupper som psykisk utviklingshemmet, psykiatrisk langtidspasient, rusmiddelmisbruker og sosialt vanskeligstilt. 14 av de kartlagte hadde i registreringsøyeblikket bolig, dvs. bare 1 var definert til å være uten. Denne husstanden er innkvartert privat. Av de 14 som har bolig, er det 2 som leier kommunalt, 10 eier egen bolig og 2 bor hos foresatte. 9 av de vanskeligstilte bor i boliger som ikke er tilpasset bevegelseshemming. De øvrige 6 har boligproblemer som består av manglende eget bad/wc, dårlig standard/tilstand eller bad som ikke lar seg tilrettelegge. 4

5 Hovedsatsningsområder: Rødøy kommune har som hovedsatsningsområde å tilrettelegge og hjelpe slik at alle vanskeligstilte gis mulighet til å oppnå en tilfredsstillende bosituasjon. Det skal gis aktiv informasjon om Husbankens virkemidler, samt at nybyggere motiveres til å bygge bolig med utleiemuligheter og/eller livsløpsstandard. De fysisk funksjonhemmede og eldre skal få tilpasset sin bolig og hjelp slik at de kan bo lengst mulig heime. De som har bolig som ikke lar seg tilpasse, skal få tilbud om trygdebolig eller annen bolig. De som har stort hjelpebehov skal tilbys omsorgsboliger eller annen bolig som dekker deres behov. Rusmiddelmisbrukere og sosialt vanskeligstilte skal hjelpes med leid bolig som er tilpasset deres livssituasjon. Psykiatriske langtidspasienter og psykisk utviklingshemmede skal gis et trygt botilbud, enten ved å tilbys hjelp i egen heim eller i omsorgsbolig. Oppfølging og rullering: For hvert tiltak er det utpekt ansvarlig. Boligsosial handlingsplan rulleres hvert fjerde år 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN 3.1 INNBYGGERTALL OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Antall innbyggere i Rødøy kommune var pr personer. Hovedtyngden av befolkningen ligger i aldersgruppen år der det var 507 personer ): 32 %. Deretter følger gruppen barn, 0-18 år med i alt 448 personer. Alderssammensetning Antall personer år 19-35år år år > 81 år Serie1 Siden 1996 og fram til 1999 har det vært fødselsoverskudd. 103 ble født, mens 86 døde. Rødøy kommune har siden 1996 hatt netto utflytting. 414 personer er flyttet ut og 291 flyttet inn, dvs. en avgang på 123 personer i løpet av fire år. I likhet med alle andre utkantkommuner har Rødøy hatt nedgang i befolkningsantallet. Totalt har det vært en nedgang på 80 personer i perioden , dvs. ca. 5 %. Dette vurderes til å være en relativ stor avgang i forhold til sammenlignbare kommuner. 5

6 Prognosene for befolkningsutviklingen viser en negativ trend. Det er anslått en befolkningsnedgang på 73 personer fra 1999 og fram til Den største reduksjonen forventes i aldersgruppen 0-18 år, fra 448 personer i 1999 til 394 personer i 2010, dvs. 54 personer. Befolkningsframskrivning Innbyggere Det er imidlertid verdt å merke seg at en aldersgruppe har økning. Dette er gruppen år som er anslått å øke fra 507 personer i 1999 til 586 personer i Aldersgruppen år er anslått å ha en nedgang fra 193 til 146 personer i samme tidsrom. Befolkningsframskrivning aldersgrupper Antall personer år 19-35år år år > 81 år EKSISTERENDE BOLIGMASSE OG TOMTERESERVER Pr er det registrert i alt 684 boliger. Sett i sammenheng med befolkningsstatistikken på 1571 personer i 1999, bor det 2,3 personer i hver bolig. Dette er stort sett i tråd med andre kommuner på Helgeland. Den private boligmassen i Rødøy vurderes å ha alminnelig god standard. Fraflyttede boliger: Antallet er ikke registrert. Fraflyttede boliger er stort sett eldre boliger som blir omgjort til fritidshus, og er dermed ikke tilgjengelige til andre boligformål. Eventuelt nye boliger forsøkes solgt. Tomtereservene: Å finne egnet tomt i Rødøy er en enkel sak. I kommunen er det rikelig med tomter og mange boligbyggere kan derfor lett starte bygging. 3.3 FRAMTIDAS BOLIGBEHOV Boliger for ungdom har vært satt på dagsordenen i flere av kretsene i Rødøy kommune. Ungdom i jobb ønsker ofte å bo et sted for seg selv, men av forskjellige årsaker ønsker de 6

7 ikke å bygge selv. Det bør derfor oppfordres til at de som bygger i dag, bør tenke på å bygge slik at det gis utleiemuligheter. 3.4 KOMMUNALE BOLIGER De kommunale boligene er i hovedsak til disposisjon til fjernarbeidskraft som får seg jobb i kommunen. De øvrige er til eldre og uføre. Rødøy kommune har i alt 76 kommunale boliger. Av disse finnes det 29 hovedleiligheter, 10 sokkelleiligheter, 6 hybelleiligheter, 8 vertikaldelte, 18 boenheter i rekkehus (hvorav 1 disponeres av Sykehjemmet) og 5 hybler. De fleste befinner seg på Rødøy og i Tjongsfjorden. Øvrige er bygd i kretsene Myken, Nordnesøy, Storselsøy, Selsøyvik, Øresvik, Melfjordbotn, Sørfjorden, Gjerøy og Jektvik. Hovedleilighetene er tjenesteboliger til kommunalt tilsatte. Sokkelleilighetene og hybelleilighetene er også reservert til denne gruppen. 6 av de 8 vertikaldelte er bygd som trygdeboliger. De resterende 2 tilbys kommunalt tilsatte. Av rekkehusene er 13 av de 17 øremerket boliger til eldre og uføre. Resterende tilbys kommunale arbeidstakere. Når behovet hos disse gruppene er dekket, leies boligene ut til andre. I tillegg er det på Rødøy bygd 2 omsorgsboliger i tilknytning til Sykehjemmet, og i Tjongsfjorden 9 omsorgsboliger i tilknytning til institusjon for eldre. 3.5 ORGANISERING Rødøy kommune har ikke eget boligkontor. Utleie av boligene skjer etter vedtak i Formannsskapet. Dette skjer etter søknad og i sammenheng med tilsettinger av arbeidstakere som ikke har bolig fra før. Ansvaret for kommunens boligmasse vedrørende drift og vedlikehold er lagt til Teknisk etat. Det eksisterer ikke venteliste for bolig. Dette kan ha sammenheng med at Rødøy er en forholdsvis liten og oversiktlig kommune, der alle til en hver tid har oversikt over boligmarkedet. Er alle boligene opptatt, er det heller ingen som søker. I de tilfeller det leies ut boliger til andre enn kommunalt tilsatte, skjer dette ved tidsbegrensete avtaler på eksempelvis 1 år. 3.6 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Fra handlingsplan for psykisk helsevern hitsettes følgende: En kan ikke si at boligsituasjonen generelt i Rødøy for denne gruppen er vanskelig, men det er likevel enkelte forhold som bør vurderes nærmere. En vurdering er at yngre personer ikke bør ha et botilbud sammen med eldre på institusjon, selv om dette isolert sett er det beste tilbudet en kan komme opp med i kommunen i dag. Men vi kan ikke la være å se på fremtidige boalternativer for denne gruppen, bl.a. i forhold til avlastning for familier. 3.7 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Etableringslån gis både til nybygg og restaureringer. Etableringslånet utgjør ofte egenkapitalen der husbyggerne slipper å gå i annen bank å oppta 2.prioritetslån med høyere rente. Lånet kan også gis som utbedringslån for å stimulere til fornyelse av boliger og bomiljø for å fremme bolig- og miljøkvalitet, samt skal også legge til rette for boligbasert omsorg og tjene sosiale og kulturhistoriske hensyn. 7

8 Rødøy kommune har i perioden hatt følgende etableringslån: 1997: Innvilget kr I alt kr utlånt. 6 søknader. 5 innvilget, 1 avslag. Gjennomsnittlig videre utlånt kr pr. person. Gitt til 4 ungdommer og 1 økonomisk/sosialt vanskeligstilt. 1998: Innvilget kr I alt kr utlånt. 7 søknader. 6 innvilget, 1 avslag. Gjennomsnittlig videre utlånt kr pr. person. Gitt til 4 ungdommer, 1 eldre og 1 økonomisk/sosialt vanskeligstilt. 1999: Innvilget kr I alt kr utlånt. 5 søknader, samtlige innvilget. Gjennomsnittlig videre utlånt kr pr. person. Gitt til 3 ungdommer, 1 eldre og 1 økonomiske/sosialt vanskeligstilt. 2000: Innvilget kr I alt kr utlånt. 5 søknader, alle innvilget. Gjennomsnittlig videre utlånt kr pr. person. Gitt til 2 ungdommer, 1 eldre og 2 funksjonshemmede. ANTALL SØKERE TIL ETABLERINGSLÅN Søkere Innvilget Avslag Boligtilskudd til tilpasning gis til kommunene etter søknad. Det er anledning til å bruke av dette til avsetning (opp til 20 %) til tap på etableringslån. Rødøy kommune har ikke avsatt til dette formål, dvs. at alt deles ut. Tilskuddene (opp til kr ) gis i forbindelse med utbedring/tilpasning slik at for eksempel funksjonshemmede kan bo i sin heim. Rødøy kommune har i perioden hatt følgende boligtilskudd til tilpasning: 1997: Innvilget kr søknader. Ingen søknader behandlet dette året. 1998: Innvilget kr søknader. 4 innvilget, 1 avslag. Gitt kr , til 3 eldre og 1 økonomisk/sosialt vanskeligstilt. 1999: Innvilget kr søknader, samtlige innvilget. Gitt kr , til 7 eldre og 2 funksjonshemmede. 2000: Innvilget kr Gitt kr etter 2 søknader fra eldre, begge innvilget. Boligtilskudd til etablering er penger kommunen får til disposisjon etter søknad til Husbanken. Både unge og eldre kan få. De unge har ofte behov i en vanskelig etableringsfase, de eldre har behov når det er påkrevd utbedringer og tilpasninger av boligen. Rødøy kommune administrerer ikke dette. Søknadene registreres, vurderes (uttalelse gis) og sendes deretter videre til Husbanken for avgjørelse. Prosjekteringstilskudd er tilskudd til prosjektering av nødvendig ombygging (godkjent arkitekt, maks beløp kr ). Siden 1996 er det en person som har søkt og fått innvilget prosjekteringstilskudd for ombygging av bolig p.g.a. handicap. 8

9 Bostøtte er midler Husbanken tildeler den enkelte person etter fylte 18 år. Ordningen blir kanalisert gjennom kommunen. Bostøtte kan gis til minstepensjonister og personer med inntekt opp til 30 % i tillegg. Inntekten og utgiftene er avgjørende. I perioden 1997 til og med 2000 har bostøtteordningen resultert i følgende for Rødøy kommune: 1997: Innvilget kr søknader. 42 innvilget, 15 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år er kr person. 1998: Innvilget kr søknader. 41 innvilget, 20 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr pr. person. 1999: Innvilget kr søknader. 42 innvilget, 8 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr pr. person 2000: Innvilget kr søknader. 48 innvilget,11 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr pr. person. Bostøtten er gitt til gruppene eldre, uføre og enslige foreldre med lave inntekter. 4 KARTLEGGING AV DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIG- MARKEDET 4.1 BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGSARBEIDET De som har vært med i kartleggingsarbeidet i Rødøy kommune er representanter for sosialkontor og teknisk etat. Det har vært 4 møter i kommunenes prosjektgruppe samt at kommunens koordinator i dette arbeidet, sekretær Anny Lauritzen, har deltatt på 4 møter i styringsgruppa. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i opplysninger om husstandene med et boligproblem som de forskjellige avdelingene kjenner til. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være flere husstander som har et boligproblem, men som kommunen ikke kjenner til, og dermed ikke er registrert. For at en husstand skal anses som vanskeligstilt på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende: At de bor svært dårlig. Det innebærer at boligen er uegnet, at en ikke har bolig eller snart vil miste bolig. At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og formue er for lav til å etablere seg, og/eller at en har spesielle behov som gjør etablering vanskelig. At egne muligheter vil være vedvarende små, og/eller at det er barn eller en funksjonshemmet i familien. Det er registrert til sammen 15 husstander (enslige og familier) som er vanskeligstilte på boligmarkedet i Rødøy kommune. Kartleggingen ble foretatt

10 4.2 DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Aldersgruppe og type husstand: Hvilken aldersgruppe og type husstand som ble registrert, går fram av følgende figur: Registrerte husstander etter aldersgruppe og type husstand Antall < Par uten barn Enslig kvinne Enslig med barn Par med barn Enslig mann Diagrammet viser at av de husstandene som har et boligproblem, befinner de aller fleste seg, dvs. 8 i alt, innenfor aldersgruppen over 80 år. Av disse 8 finner vi 5 enslige kvinner, 2 par uten barn og 1 enslig mann. Den nest største gruppen er på 3 husstander og befinner seg i aldersgruppen år. Her finner vi 2 enslige menn og 1 enslig med barn. Sett under ett, er det kartlagt 11 enslige av totalt 15 i Rødøy kommune. Hvilke målgrupper (type problem) tilhører de? De kartlagte husstandene fordelte seg på følgende grupper: Registrerte husstander etter målgruppekjennetegn 5 Fysisk funk.hemmet Andre vanskeligstilte 10 Med bakgrunn i at det er bare 15 kartlagte i Rødøy kommune, og hensynet til anonymiseringen er streng, er en del små målgrupper slått sammen og kalt Andre vanskeligstilte. 10

11 Som det framgår, er den største målgruppen de med fysisk funksjonshemming med 10 i alt. Blant Andre vanskeligstilte finner vi psykisk utviklingshemmede, psykiatriske langtidspasienter, rusmiddelmisbrukere og sosialt vanskeligstilte. Man gjør oppmerksom på at av de kartlagte i Rødøy kommune, er det 4 personer som også har et sekundært målgruppekjennetegn, dvs. de har 2 typer problem. Disse problemene dreier seg om dårlig økonomi (økonomisk vanskeligstilt) og annen funksjonshemming. Nåværende bosituasjon: Denne tabellen viser den nåværende bosituasjon til de som er kartlagt: Har bolig: Leier kommunalt 2 Har bolig: Eier egen bolig 10 Har bolig: Bor hos foresatte 2 Uten bolig: Innkvart. privat 1 Som oversikten viser, er det 14 som har bolig i dag. Bare 1 er definert til å være uten, dvs. er innkvartert privat. Av de 14 som har bolig, er det i alt 10 som eier egen bolig. Målgruppene og deres inntekt: Kun sosialhjelp Inntekt under øvre grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Fysisk funksjonshemmet Andre vanskeligstilte Totalt Tabellen viser at de fleste av de kartlagte også har det vanskelig økonomisk. 1 har kun sosialhjelp. De fleste, 12 i alt, har inntekt under øvre grense for bostøttetak, dvs. inntil ca. kr for 1 til 2-persons husholdninger. 1 har inntekt under øvre grense for boligtilskudd, dvs. ca kroner, mens 1 antas å ha inntekt over dette. Det gjøres oppmerksomt på at opplysningene om inntekt ikke er lett tilgjengelige. Det er derfor i de fleste tilfeller antakelser og skjønn som er lagt til grunn under kartleggingsarbeidet. 11

12 4.3 BOLIGPROBLEMET Følgende diagram viser hva boligproblemet består i, samt hvilke målgrupper problemene fordeler seg på: Husstander med uegnet bolig etter målgruppe og boligproblem Antall Fysisk funk.hemmet Andre vanskeligstilte Ikke oppgitt Ikke tilpasset bev.hemming Mangler eget bad/wc. Dårlig standard / tilstand Bad lar seg ikke tilrettelegge Som diagrammet viser, utgjør den største gruppen fysisk funksjonshemmede som har bolig som ikke er tilpasset deres bevegelseshemming. En av disse 10 har bad som ikke lar seg tilrettelegge. 2 av de andre vanskeligstilte mangler eget bad/wc og 1 har bolig som har så dårlig standard at det kan være forbundet med helsefare å bo der. Med andre ord har de fleste en bolig som har behov for utbedringer eller tilpassinger. To har boligproblemer som ikke er oppgitt. Det betyr at selve boligen de bor i, nødvendigvis ikke er noe stort problem, men at den målgruppen de tilhører er et problem i seg selv på boligmarkedet. 12

13 5 KARTLEGGINGENS ANBEFALINGER Under kartleggingen ble det også vurdert hvilken ny boligsituasjon som kan være best for den enkelte, dvs. enten å legge forholdene til rette for å bli boende i nåværende bolig eller over i annen bolig. Man gjør oppmerksom på at disse vurderingene ble gjort for å skaffe et øyeblikksbilde av situasjonen. Anbefalingene er ikke fulgt slavisk senere i prosessen der tiltakene for den enkelte målgruppe ble utformet. Nåværende bolig Totalt Nåværende Annen bolig bolig Totalt Annen bolig Totalt Målgruppe 1. kj.tegn Kun kontraktsfornyelse Fysisk tilpassing av boligen Fys. tilpass. og oppfølg. fra hj.app. Ordinær bolig uten oppfølging Ord. bolig m/oppfølg. fra hj.app. Samlok. enhet u/ bemann. Samlokal. enhet m/døgnbemann. Fysisk funk.hemmet Andre vanskeligstilte Totalt Av tabellen kan vi finne at det er 10 som anbefales å fortsatt bli boende i nåværende bolig. Som beskrevet under kapittel 4, er det kun tilpasninger som er nødvendig for de fleste. 1 har imidlertid bare behov for kontraktsfornyelse, og 1 har i tilknytning til tilpassing av boligen også behov for oppfølging fra hjelpeapparatet. De resterende 5 anbefales over i annen bolig. 3 av disse i ordinær bolig, hvorav 2 bør ha oppfølging fra hjelpeapparatet. 2 anbefales samlokalisert bolig der den ene også har behov for døgnbemanning. 13

14 6 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK Generelt: Rødøy er en kommune med spredt bosetting. Befolkningen er bosatt på øyene Rødøy, Gjerøy, Selsøyvik/Rangsund/Sundøy, Storselsøy, Nordnesøy og Myken, samt på fastlandet langs Tjongsfjord, Værangfjord, Melfjord og Sørfjord. Det er vanskelig å finne boliger som er ledige for utleie. Eksempelvis blir ungdom som får jobb på heimplassen unødig lenge boende hos sine foreldre. Dette på grunn av at det sjelden er boliger å få leid. Når det gjelder de stedene der det er bygd omsorgsboliger, har disse god dekning av behovet blant de eldre. Siden disse ble bygd, har tilbudet vært større enn etterspørselen, med andre ord en situasjon med ledige boenheter. ALLE VANSKELIGSTILTE HOVEDMÅL 1: RØDØY KOMMUNE SKAL TILRETTELEGGE OG HJELPE SLIK AT ALLE GIS MULIGHET TIL Å OPPNÅ EN TILFREDS- STILLENDE BOSITUASJON. Strategi 1: Gjennom aktiv informasjon om og bruk av Husbankens virkemidler, bidra til at de som har behov for ny bolig, eller utbedret/tilpasset eksisterende, får hjelp til det. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Aktiv informasjon til interessegrupper og privatpersoner om bruk av Husbankens låne-, støtte- og tilskuddsordninger. 2. Nybyggere motiveres til å bygge bolig med utleiemuligheter. 3. Det settes fokus på at boliger som bygges i Rødøy kommune, bygges med livsløpsstandard. 4. Gjennom kommunens informasjonsavis gis opplysninger om Husbankens virkemidler, samt oppfordring til å bygge med utleiemuligheter/livsløpsstandard Driftsbudsjettet Sosialkontoret Driftsbudsjettet Teknisk etat/ Sosialkontoret Driftsbudsjettet Teknisk etat/ Sosialkontoret Driftsbudsjettet Sosialkontoret 14

15 FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE OG ELDRE HOVEDMÅL 2: DE FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE OG ELDRE SKAL FÅ HJELP TIL Å TILPASSE SIN BOLIG SLIK AT DE KAN BO LENGST MULIG HEIME, ELLER TILBYS OMSORGSBOLIGER HVIS DE ØNSKER DET. Strategi 1: Gi aktiv hjelp slik at de som ønsker det, fortsatt kan bo i sin heim. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Ved bruk av Husbankens virkemidler gis det hjelp til tilpassing av boligen Driftsbudsjettet/ Husbanken Sosialkontoret 2. Aktiv informasjon til hjemmetjenesten slik at disse kan informere videre om de hjelpeordninger som finnes Driftsbudsjettet Sosialkontoret Strategi 2: De som har uegnet bolig som ikke lar seg utbedre, skal tilbys annen bolig. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. De som har uegnet bolig som ikke lar seg tilpasse, skal få tilbud om trygdebolig/annen kommunal bolig Driftsbudsjettet Sosialkontoret/omsorgsetaten/Teknisk etat Strategi 3: De som har stort hjelpebehov slik at de ikke lengre kan bo i sin heim, skal tilbys omsorgsbolig. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Personer med stort hjelpebehov skal gis tilbud om omsorgsbolig, eventuell annen bolig som dekker deres behov Driftsbudsjettet Omsorgsetaten 15

16 RUSMIDDELMISBRUKERE OG SOSIALT VANSKELIGSTILTE HOVEDMÅL 3: RUSMIDDELMISBRUKERE OG SOSIALT VANSKELIGSTILTE SKAL GIS HJELP TIL Å SKAFFE SEG BOLIG, FORTRINNSVIS DER DE BOR. Strategi : Rusmiddelmisbrukere og sosialt vanskeligstilte skal hjelpes med botilbud som er tilpasset deres livssituasjon. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Rødøy kommune skal hjelpe den enkelte med å skaffe seg leid bolig Driftsbudsjettet Sosialkontoret PSYKIATRISKE LANGTIDSPASIENTER OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE HOVEDMÅL 4: PSYKIATRISKE LANGTIDSPASIENTER OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE SKAL GIS ET TRYGT BOTILBUD DER HJELPEAPPARATET ER LETT TILGJENGELIG. Strategi: De som ønsker det, skal kunne få bo i sitt vante miljø eller tilbys å leie omsorgsbolig. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Tjenesteapparatet må til rettelegges slik at de fortsatt kan bo i sin heim Driftsbudsjettet Helse-/sosial- og omsorgsetaten. 2. De som ikke kan bo i sine heim, skal tilbys omsorgsbolig i kretsene Rødøy og Tjongsfjorden Driftsbudsjettet Omsorgsetaten. 16

17 7 OPPFØLGING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN For hvert tiltak er det utpekt ansvarlig. Dette kontor eller avdeling har ansvaret for å følge opp de tiltak som de har fått ansvaret for. Det anses som viktig at alle kommunale planer ses i sammenheng. De tiltak som er relevant, tas derfor inn i øvrige aktuelle planer etter hvert som disse rulleres. Boligsosial handlingsplan rulleres av kommunestyret hvert fjerde år. Kommunestyret bør i denne sammenheng ta stilling til om ny kartlegging av situasjonen på boligmarkedet er nødvendig. 17

18 MANDAT VEDLEGG 1 FOR UTARBEIDELSE AV BOLIGSOSIALE HANDLINGSPLANER YTRE HELGELAND REGIONRÅD Bakgrunn I St.meld. nr. 49, (1997/98) om Boligetablering for unge og vanskeligstilte er kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken vil være en viktig aktør i dette målrettede arbeidet. Overordnet målsetting Den boligsosiale handlingsplanen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet. Det skal utarbeides en samlet plan for kommunens arbeid slik at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Planen må også sees i sammenheng med kommunenes øvrige planprosesser og plandokumenter. Utarbeidingen av kommunens boligsosiale handlingsplan organiseres som et prosjekt gjennom Ytre Helgeland Regionråd. Prosjektet startet og avsluttes Det skal utarbeides en plan for hver av kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy og Træna kommuner. Styringsgruppa består av Harry Mikalsen, Alstahaug, Wenche Gulbrandsen, Dønna, Svein Chr. Wiig, Herøy, Anna-Lisa Bårdgård, Leirfjord, Rune Bang, Lurøy, Anny Lauritzen, Rødøy og Vivi-Ann Berg, Træna kommune. (I september 2001 kom også Hilde Rakvaag, Vega, og Bjørn R. Jensen, Vevel-stad, med). Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets framdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Styringsgruppas leder er Rune Bang, Lurøy. Prosjektleder for arbeidet er Margrethe Herset. Prosjektlederen har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektlederen leder den enkelte kommunes prosjektgruppe og rapporterer jevnlig om framdriften til styringsgruppa. Prosjektgrupper utpekes i hver kommune. Kontaktperson for gruppa i kommunen er den som kommunen har valgt som representant i Styringsgruppa. Prosjektgruppa utfører praktiske oppgaver som tilfaller prosjektet i nært samarbeid med og støtte fra prosjektleder. Prosjektgruppa og prosjektleder skal: - gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen - utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper i boligmarkedet - kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne - vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen 18

19 - gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger - lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. Politisk behandling Prosjektleder legger fram forslag til handlingsplan for den enkelte kommunes rådmann. Rådmannen har ansvaret for at planen får politisk behandling. Sandnessjøen, Rune Bang, styringsgruppas leder 19

20 VEDLEGG 2 ORGANISERING Prosjektet har vært følgende organisert: YTRE HELGELAND REGIONRÅD STYRINGSGRUPPE PROSJEKTGRUPPER Det er Ytre Helgeland Regionråd som står som eier av prosjektet. Prosjektleder har rapportert til Styringsgruppa som har bestått av en representant fra hver kommune. I tillegg har det i hver kommune vært opprettet ei prosjektgruppe. I Rødøy kommune har denne bestått av Anny Lauritzen, Sosialkontoret Rolf Jørgensen, Teknisk etat. 20