Konsekvensvurdering. Forslag til endringer i HMSregelverket. mer

Konsekvensvurdering Forslag til endringer i HMSregelverket om evakuering med mer Juni 2015 1

Innholdsfortegnelse Forkortelser... 3 1 Innledning... 4 1.1 Gjeldende regulering... 4 1.2 Problembeskrivelse... 4 1.3 Klargjøring av regelverket... 5 1.4 Sammendrag av den økonomiske vurderingen... 6 2 Kostnadsvurderinger... 7 2.1 Avgrensinger og forutsetninger... 7 2.1.1 Nye flyttbare innretninger som blir bygd for norsk sokkel... 7 2.2 Data... 8 2.3 Usikkerhet... 9 2.4 Direkte kostnader... 10 2.4.1 Omfang... 10 2.4.2 Oppgraderingsalternativer og kostnader ved disse... 11 2.4.3 Andre kostnader... 15 2.5 Fordeling på oppgraderingsalternativer... 15 2.6 Indirekte kostnader... 17 2.6.1 Oppholdstid på verft for flyttbare innretninger... 17 2.6.2 Riggmarked, mobilitet av flyttbare innretninger og kostnader... 17 2.6.3 Tapt inntekt ved produksjonsstans som følge av oppgradering... 17 2.6.4 Fleksibilitet... 17 2.7 Kostnader oppsummert... 18 3 Eksempler... 20 3.1 Maersk (Xervo)... 20 3.2 Draupner... 20 3.3 Visund... 21 2

Forkortelser af, aktivitetsforskriften FFLB, fritt-fall-livbåt if, innretningsforskriften LLB, lårelivbåt Meld. St., melding til Stortinget rf, rammeforskriften sf, styringsforskriften 3

1 Innledning Behovet for forbedring av evakueringsløsninger med referanse til de utfordringene som ble avdekket rundt disse i 2005, og ny kunnskap som ble ervervet fra 2005, var utgangspunktet for høring med tilhørende kostnadsvurdering i 2013. Siden denne vurderingen ble gjort, har noen operatører og boreentreprenører gjennomført mer kostnadseffektive løsninger som ikke innebærer full utskifting, slik det har blitt skissert tidligere i prosessen, og som oppfyller intensjonene med regelverksendringene. Dette, sammen med at høringen har medført noen endringer i forslaget til regelverk om evakuering, har gjort det nødvendig å oppdatere konsekvensvurderingen. Den oppdaterte kostnadsvurderingen inneholder ny informasjon om gjennomførte livbåtprosjekter hos ulike aktører samt utvidet informasjonsinnhenting hos andre. 1.1 Gjeldende regulering Petroleumsloven 10-1 om krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet stiller krav om at petroleumsvirksomheten skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk. Petroleumsvirksomheten skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og de økonomiske verdiene innretninger og fartøyer representerer, herunder driftstilgjengelighet. Andre sentrale bestemmelser i HMS-regelverket som utdyper forsvarlighetskravet i petroleumsloven, da også med hensyn til evakuering, er Rammeforskriften 10 om forsvarlig virksomhet Rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon Rammeforskriften 15 om god helse-, miljø- og sikkerhetskultur Styringsforskriften 4 om risikoreduksjon Styringsforskriften 5 om barrierer Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet Innretningsforskriften 44 om evakueringsmidler Aktivitetsforskriften 77 om håndtering av fare- og ulykkessituasjoner. HMS-forskriftene har således en rekke bestemmelser som regulerer evakuering og evakueringsløsninger. Evakueringsmidler utgjør eksempelvis en barriere som inngår i det å sikre at arbeidstakerne har mulighet til å evakuere i en fare- og ulykkessituasjon dersom andre barrierer ikke er i stand til å håndtere hendelsen på en forsvarlig måte. En særskilt regulering gjelder for flyttbare innretninger registrert i et nasjonal skipsregister, 1 der det åpnes for at relevante tekniske krav i maritimt regelverk kan legges til grunn istedenfor krav i innretningsforskriften. 1.2 Problembeskrivelse Muligheten for å komme seg unna i en fare- og ulykkessituasjon uten å bli alvorlig skadet, er en viktig forutsetning for å kunne drive forsvarlig. Tester utført av næringen, av nyinstallerte fritt-fall-livbåter på Veslefrikk B og Kristin i juni 2005, avdekket mangler ved konstruksjonen av disse. Resultatene av disse testene, samt resultater fra 1 Jf. Rammeforskriften 3 om anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten til havs 4

senere oppfølging av livbåter, bekreftet mangler ved normgrunnlaget for design og bygging av livbåter og senere ved utsettingsarrangementer for lårelivbåter. Som følge av denne nye kunnskapen har deler av næringen på en systematisk måte fulgt opp og iverksatt en rekke tekniske og operasjonelle forbedringstiltak for å sikre forsvarlig evakuering. Maritimt regelverk på dette området har en rekke preskriptive krav. Disse ble tidligere anbefalt brukt som forsvarlighetsnormer i veiledningentil relevante bestemmelser i innretningsforskriften. Manglene ved de maritime løsningene anvendt i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, ble avdekket ved oppfølgingen etter uttesting av fritt-fall-livbåter i 2005. Dette resulterte i at disse referansene ble tatt bort, og at næringen som en konsekvens måtte finne andre måter å dokumentere samsvar med regelverket på, jf. vårt brev av 10.11.2006 2 og 11.6.2007 3. 1.3 Klargjøring av regelverket Forsvarlighetskravet som brukes i petroleumsloven, gir uttrykk for en rettslig standard. Dette innebærer blant annet at hva som anses som «forsvarlig», kan utvikle seg over tid, i tråd med ny kunnskap og samfunnsutviklingen generelt. En viktig oppgave for oss er blant annet gjennom regelverksutvikling og oppfølging av næringen å bidra til at forsvarlig evakuering kan oppnås. Regelverket sett under ett stiller krav om at ervervet ny kunnskap om mangler som kan sette menneskers liv eller helse i fare, aktivt må brukes for å kunne iverksette nødvendige korrigerende tiltak av teknisk eller operasjonell art. Kunnskap ervervet av næringen gjennom tester og påfølgende prosjekter, viste at en rekke livbåter og utsettingsarrangement for lårelivbåter likevel ikke oppfylte regelverkets krav til forsvarlig evakuering med mindre det ble foretatt tekniske oppgraderinger eller iverksatt bruksbegrensninger. «ALARP-bestemmelsen» i rammeforskriften 11 om prinsipper om risikoreduksjon, der det går fram at risikoen skal reduseres ytterligere så langt det er mulig, gjelder ikke i en slik situasjon, da de identifiserte manglene innebærer klare brudd på forskriftskrav som skal etterleves fullt ut. Selv om næringen i høringsuttalelser har gitt uttrykk for at vi har tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag i dagens regelverk, mener vi at det er behov for et tydeligere og mer helhetlig håndhevelsesgrunnlag. Derfor er det behov for de foreslåtte endringene i regelverket. Forslag til utfyllende/klargjørende regelverk på dette området ble sendt på ekstern høring med frist 1. september 2014. Høringsforslaget er nå bearbeidet som følge av høringskommentarene. Endringsforslagene innebærer først og fremst en klargjøring av regelverkets krav, ved at det gis referanse til standarder og normer som næringen selv har utarbeidet. Disse standardene og normene er utarbeidet basert på ny kunnskap som næringen nå besitter. Dessuten foreslås det tilleggskrav til maritime krav til utforming av evakueringsmidler og utsettingsarrangementer på nybygde flyttbare innretninger. De vesentlige endringsforslagene er etablering av en enhetlig referanseramme for vurdering av forsvarlighet ved bruk av etablerte evakueringsløsninger basert på standarder utarbeidet av næringen selv. Dette gjøres ved å klargjøre at robustheten av løsningene (barrierene) bør vurderes ved å legge til 2 Orientering om endring i veiledningen til innretningsforskriftens bestemmelse om evakueringsmidler, Petroleumstilsynet, 10.11.2006 3 Ptil 2005/1416/OT/SAE/GMO 11.6.2007, Orientering om endring i veiledning til innretningsforskriften 5

grunn DNV-OS-E406 og NORSOK R-002, eller likeverdige normer. Se endringsforslag i veiledningen til styringsforskriften, samt synliggjøring av dette gjennom endringsforslag i aktivitetsforskriften, lemping av regelverket ved å ta bort et absolutt krav om bruk av fritt-fall-livbåter, dersom det oppnås like robuste løsninger ved bruk av andre evakueringsmidler til sjø; se endringsforslag i innretningsforskriften, tilleggskrav til maritime krav til utforming av evakueringsmidler og utsettingsarrangementer på nybygde flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister; se endringsforslag i innretningsforskriften. 1.4 Sammendrag av den økonomiske vurderingen For å kunne identifisere de økonomiske konsekvensene av en endring i regelverket er det normalt nødvendig å se på forventet utvikling uten endringer i regelverket og sammenholde dette med forventet utvikling etter regelverksendringen. Det er kun økonomiske konsekvenser med hensyn til gapet i utvikling det vil være knyttet økonomiske konsekvenser til. Det er vår vurdering at dagens regelverk har de nødvendige bestemmelsene for å sikre forsvarlig evakuering. Imidlertid har erfaringer vist at det er et behov for klargjøring av bestemmelsene. De mulig gjenværende tiltakskostnadene for å oppfylle krav til forsvarlig evakuering for eksisterende innretninger følger derfor ikke av endringene som nå foreslås iverksatt, men som følge av manglende etterlevelse av gjeldende regelverk. Tallmaterialet vårt er begrenset til og utarbeidet for å vise utestående tiltakskostnader for eventuelle tekniske oppgraderinger, for å ta hensyn til ny kunnskap om svakheter ved eksisterende evakueringsløsninger og dermed kunne oppfylle kravet til forsvarlig evakuering. Disse eventuelle kostnadene er som følger: for permanent plasserte innretninger i størrelsesorden 4 12 MRD NOK for flyttbare i størrelsesorden 4 7 MRD NOK Det understrekes at estimatene for de direkte kostnadene er gjort under de forutsetningene som er beskrevet i kapittel 2. Forslaget til endret regelverk gir fortsatt selskapene frihet til å velge sin egen løsning for å oppfylle kravene til forsvarlig evakuering på eksisterende innretninger. Dersom tiltak er nødvendig, kan disse være tekniske tiltak, en kombinasjon av tekniske og operasjonelle tiltak, eller kun operasjonelle tiltak. De samlede kostnadene forbundet med nødvendige tiltak, er vanskelig å fastsette. Kostnadene vil variere fra innretning til innretning, avhengig av hvilket tiltak som besluttes iverksatt. Videre vil eventuelle tekniske oppgraderingstiltak kunne ha en positiv effekt på driftsregulariteten og driftskostnader ved at både omfanget av operasjonelle begrensninger og behovet for helikoptertransport reduseres. Vi har gitt anslag over kostnader knyttet til ulike scenarioer. De foreslåtte endringene gir også mulighet til å bytte fritt-fall-livbåt (FFLB) med lårelivbåt (LLB), noe som i så fall tilfører mindre vekt; og det kan øke fleksibiliteten med hensyn til valg av løsning på den enkelte innretningen. For fremtidige flyttbare innretninger vil kostnadene med selve anskaffelsen og installeringen av livbåter i henhold til tilleggskravene være små i forhold til installering av rent «maritime» modeller. 6

2 Kostnadsvurderinger 2.1 Avgrensinger og forutsetninger Ved endringer i regelverk skal en på generelt grunnlag kunne identifisere de økonomiske konsekvensene av endringene. Det er i den sammenhengen nødvendig å se på ventet utvikling uten endringene i regelverket og sammenholde dette med ventet utvikling etter regelverksendringen. Etter hendelsene i 2005 igangsatte næringen flere studier, analyser og tester for å kunne identifisere svakheter og tiltak som sikrer forsvarlig evakuering. Resultatet ble blant annet at DNV utarbeidet, på oppdrag fra og i samarbeid med næringen, en standard for fritt-fall-livbåter (DNV-OS-E406) som skulle angi det nivået disse livbåtene måtte ha for å være forsvarlig etter gjeldende regelverk. Basert på det som er gjort av studier, tester, analyser og utvikling av DNV-standarden, har noen selskaper utviklet nye interne retningslinjer for sikkerhetsmessige krav til livbåter, noe som har medført at noen selskaper oppgraderer egne livbåter. Andre mulige årsaker selskapene har nevnt for å oppgradere egne livbåter, er levetidsforlengelse av innretninger, ønsket om å øke antall personell på innretninger ut over begrensninger satt som følge av livbåtkapasitet, samt større oppgradering og modifikasjoner av innretninger. Kort oppsummert kan vi fastslå at de fleste kostnadene knyttet til eventuell oppgradering av evakueringsløsninger, inkludert livbåter på eksisterende innretninger, allerede er eller burde vært igangsatt for å etterleve gjeldende regelverk. Denne kostnadsvurderingen ser på de gjenstående kostnadene som vil påløpe for å sikre forsvarlig evakuering på eksisterende permanent plasserte og flyttbare innretninger. Forslag til regelverksendring legger opp til fortsatt stor valgfrihet for det enkelte selskap til å velge den løsningen som best passer for å oppnå samsvar med kravet til forsvarlig evakuering. Dersom tiltak er nødvendig, kan dette være kun tekniske oppgraderinger, kombinasjoner av tekniske og operasjonelle løsninger, rene operasjonelle løsninger eller eventuelt andre løsninger. I denne vurderingen vil vi avgrense oss til kun å se på tekniske modifikasjoner/oppgraderinger som må foretas for at evakueringsløsningene skal oppnå samsvar med regelverket. Vi vil videre legge til grunn at selskapene velger oppgradering til samme type evakueringsløsning som allerede eksisterer på innretningen. Det vil si at LLB skiftes ut med ny og bedre LLB og, tilsvarende, at FFLB oppgraderes, eventuelt skiftes ut med nye og bedre FFLB. 2.1.1 Nye flyttbare innretninger som blir bygd for norsk sokkel For nybygde flyttbare innretninger vil endringene som er foreslått, medføre tekniske tilleggskrav. Dette innebærer en begrensning med hensyn til det å velge mellom tekniske og operasjonelle løsninger for å sikre forsvarlig evakuering. De tekniske tilleggskravene vil kunne føre til økte kostnader forbundet med den tekniske utformingen av evakueringsløsninger. I samtaler med ulike leverandører av maritimt sertifiserte lårelivbåter med tilhørende utsettingsarrangementer anslår de ekstrakostnadene til et sted mellom 2 og 4 millioner kroner per komplett evakueringsløsning eller mellom 8 og 16 millioner kroner per ny flyttbar innretning med normalt fire livbåter ombord. Det er viktig å nevne at maritimt sertifiserte evakueringsløsninger, selv om det er mulig å ta disse i bruk med dagens regelverk, jf. rammeforskriften 3, ikke anses å oppfylle krav til evakuering og barrierer gitt dagens kunnskap. Maritimt sertifiserte evakueringsløsninger vil medføre sterke operasjonelle begrensninger selv med dagens regelverk. 7

I praksis ser vi at nybygde flyttbare innretninger i flere år har blitt levert med evakueringsløsninger som overgår dagens maritime krav og i større grad enn tidligere oppfyller dagens krav til evakuering, jf. aktivitetsforskriften 77, og til barrierer, jf. styringsforskriften 5. Halvt nedsenkbare innretninger leveres per i dag nesten utelukkende med fritt-fall-livbåter. Det kan hende at rederne bruker den muligheten som foreslås i endringene til å velge andre løsninger i fremtiden enn fritt-fall-livbåter. Dersom man velger lårelivbåter med utsettingsarrangementer som oppfyller tilleggskravene, kan det bli billigere, vurdert mot dagens praksis, og det kan medføre redusert vekt og økt mulighet for dekkslast på nybygde flyttbare innretninger. Videre vil evakueringsløsninger som bruker tilleggskravene, ha et større operasjonsvindu; noe som medfører at behov for operasjonelle tiltak blir borte eller vil kunne reduseres betydelig. Markedet for flyttbare innretninger har endret seg i løpet av det siste året. Det er en minkende oppdragsmengde for denne type innretninger på norsk sokkel i dag 4 og et tilbudsoverskudd av flyttbare innretninger. Å estimere antall nybygde flyttbare innretninger som kommer til norsk sokkel etter at regelverket eventuelt er vedtatt, vil derfor være vanskelig. Informasjon som er innhentet fra ulike selskap, viser at det i dag blir bygd syv nye innretninger som har kontrakt på norsk sokkel. Disse vil ikke bli påvirket av de tekniske tilleggskravene som er foreslått. Videre viser informasjon om disse syv innretningene at evakueringsløsninger på disse blir bygd etter intensjonen i de foreslåtte regelverksendringene. Det er vår vurdering at endringsforslag for nybygde flyttbare innretninger medfører små kostnader siden det er mulig å velge rimeligere løsninger enn det som er vanlig i dag, samt at det er små kostnader forbundet med å gå fra maritimt sertifisert evakueringsløsninger til typer som oppfyller tilleggskravene som er en del av endringsforslagene. Vurderingen nedenfor er derfor avgrenset til de innretningene som i dag har SUT. 2.2 Data Kostnadsvurderingen baserer seg på tall som er innhentet fra næringen. Det er brukt flere ulike datakilder som er sammenlignet og satt opp mot hverandre, men disse gir likevel ikke et fullstendig bilde av kostnadseffektene av behov for fremtidige investeringer. Dette blant annet fordi nødvendige studier og analyser ikke er fullført, og selskapene har endret oppgraderingsstrategi fra primært full utskifting av evakueringsløsning til kun modifikasjoner og delvis utskifting av livbåt. I hovedsak er det brukt data fra følgende kilder: Møter med ulike aktører for innhenting og utdypning av informasjon o Operatører o Redere o Arbeidstakere o Leverandører av evakueringsløsninger o Entreprenører som har oppgradert evakueringsløsninger Informasjon om konkrete, utførte oppgraderinger av evakueringsløsninger Norsk olje og gass sin konsekvensutredning Ekstra møter med partene for utdypning av informasjon 4 Krevende Farvann, Norges Rederiforbund, Konjunkturrapport 2015 8

Norsk olje og gass har gjennomført en konsekvensutredning med et annet utgangspunkt enn det som nå foreligger som forslag til regelverksendringer. Resultatene knyttet til totale kostnader fra Norsk olje og gass, gjenspeiler derfor ikke det endelige forslaget til regelverksendringer. Imidlertid vil tallene knyttet til oppgraderingskostnader for hver enkel evakueringsløsning med livbåt, kunne brukes. 2.3 Usikkerhet Det er store forskjeller mellom de enkelte innretninger med tilhørende evakueringsløsninger, noe som gjør det vanskelig å gi en konkret angivelse av de samlede kostnadene næringen nå står ovenfor hva angår iverksetting av eventuelle tiltak for å oppnå samsvar med krav til forsvarlig evakuering. Det er usikkerhet knyttet til hvilke typer tiltak selskapene vil iverksette for å oppnå samsvar med kravene til forsvarlig evakuering, dels fordi enkelte selskaper ikke fullt ut har foretatt de nødvendige analysene av sine evakueringsløsninger og dels fordi selskapene ikke har den nødvendige oversikten over hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre forsvarlig evakuering. Det er derfor nødvendig å foreta generaliseringer basert på kostnadsoverslag mottatt fra næringen. Usikkerhetene er primært knyttet til oppgraderingsbehov for hver enkel evakueringsløsning, oppgraderingskostnader knyttet til hvert alternativ, indirekte kostnader. Konsekvensvurderingen er avgrenset til å omfatte fire mulige tekniske oppgraderingsalternativ 5 for å oppfylle de gjeldende kravene til forsvarlig evakuering. Vi vil derfor primært se på usikkerhet knyttet til oppgraderingsbehov og oppgraderingskostnader. Når det gjelder indirekte kostnader, så vil disse bli diskutert kvalitativt. Dette gjelder blant annet tapt inntekt som følge av utsatt produksjon og forlenget liggetid ved verft for flyttbare innretninger som følge av oppgradering av evakueringsløsning. Innledningsvis, da ny kunnskap forelå, rettet noen av selskapene oppmerksomhet mot utskifting av hele evakueringsløsninger. Som følge av store kostnader knyttet til dette oppgraderingsalternativet, har imidlertid selskapene etter hvert sett på rimeligere alternativ, som å forsterke eller bytte ut eksisterende livbåt. Dette er et alternativ som har langt lavere kostnader enn en fullstendig utskifting av hele evakueringsløsningen. For eventuell utskifting av evakueringsløsninger med LLB på eksisterende flyttbare og permanent plasserte innretninger foreligger det per i dag få konkrete prosjekter med kostnadsoverslag. I denne vurderingen baserer vi oss derfor på tall i rapporten til Norsk olje og gass samt informasjon som har kommet fram i samtaler med ulike livbåtprodusenter, og et konkret eksempel 6 for å kunne vurdere kostnadsbildet. Videre vil vi i denne analysen legge til grunn at evakueringsløsningene med LLB i sin helhet skiftes ut. 7 For evakueringsløsninger med FFLB på flyttbare innretninger vil vi anta at disse har de samme oppgraderingsmuligheter som på permanent plasserte innretninger. 5 Se avsnitt 2.4.2 6 Eksempelet beskrives i avsnitt 3.1 7 På flyttbare innretninger er ca. 2/3 lårelivbåter og usikkerheten rundt valg av utskiftingsløsning er derfor lavere på flyttbare innretninger sammenlignet med permanent plasserte innretninger, der andel av lårelivbåter er ca. 1/5. 9

For å ivareta noe av usikkerheten som foreligger, vil vi i vår vurdering for evakueringsløsninger med FFLB se på ulike kombinasjoner av oppgraderingsalternativer og knytte disse til tre kostnadsalternativ for hvert alternativ; et lavt, middels og høyt eksempel for både permanent plasserte og flyttbare innretninger. Det blir av flere operatører og livbåtprodusenter pekt på at det er usikkerhet om oppgradering eller utskifting av eksisterende evakueringsløsninger vil kunne opprettholde setekapasiteten i livbåtene. I samtaler med operatører og livbåtprodusenter viser de til at en oppgradering av eksisterende livbåt eller bytte av livbåt for å sikre forsvarlig evakuering kan bety redusert setekapasitet. For å opprettholde livbåtkapasiteten kan det bety at det kanskje må tilføres ekstra livbåtkapasitet ved for eksempel installering av en ny livbåt. Vi legger til grunn at ulike oppgraderingsalternativ ikke reduserer nødvendig setekapasitet. Når det gjelder indirekte kostnader, så foreligger det ikke noe konkret kvantitativ informasjon om disse. I det materialet som vi har mottatt, er hovedsakelig direkte kostnader kvantitativt belyst, mens de indirekte kostnadene blir kvalitativt nevnt. I Norsk olje og gass sin utredning blir nedbemanningskonsekvenser, riggmobilitet, lavere fleksibilitet og produksjonsstans nevnt som mulige indirekte kostnader. I innspill fra Norges Rederiforbund blir ekstra «liggetid» eller driftsavbrudd, eventuelle nødvendige strukturelle ombygginger og redusert dekkslast nevnt som mulige indirekte kostnader. Vi vil i denne vurderingen kvalitativt belyse disse elementene for å se hvordan de kan påvirke totalkostnaden. 2.4 Direkte kostnader Kostnadene ved tiltak for å sikre at evakueringsløsninger med livbåter skal oppfylle kravene til forsvarlig evakuering gjennom eventuell teknisk modifikasjon/oppgradering, er sammensatt av flere elementer. Disse kan påvirke både investeringskostnadene på den enkelte innretningen og indirekte kostnader. De indirekte kostnadene vil for en flyttbar innretning som et eksempel kunne være tapt inntekt som følge av forlenget liggetid i forbindelse med verftsopphold, og for en permanent plassert innretning kunne være stans i produksjonen. Høye oppgraderingskostnader kan også føre til at tilgangen på flyttbare innretninger reduseres på norsk sokkel, med de konsekvensene dette som eksempel kan ha for gjennomføring av planlagte boreprogram. Den videre framstillingen vil på et aggregert nivå ta for seg de viktigste faktorene som direkte påvirker kostnadene for at næringen skal oppfylle kravene om forsvarlig evakuering. 2.4.1 Omfang Per i dag er det 58 flyttbare 8 og 60 permanent plasserte innretninger på norsk sokkel med tilhørende evakueringsløsninger i operasjonell drift. 9 Tabell 1 Antall evakueringsløsninger som må vurderes på norsk sokkel Antall FFLB-er på permanent plasserte innretninger 217 Antall LLB-er på permanent plasserte innretninger 46 Antall FFLB-er på flyttbare innretninger 80 8 Dette er antall innretninger som har SUT jf. http://www.ptil.no/flyttbare-innnretninger-medsut/category767.html 9 Vedrørende Petroleumstilsynets forslag til endret regelverk for evakueringsmidler i petroleumsindustrien, OLF Konsekvensutredning - Rapport fra arbeidsgruppe 10

Antall LLB-er på flyttbare innretninger 159 I samtaler med næringen har vi blitt orientert om at det er investert betydelige midler gjennom iverksetting og gjennomføring av tiltak for å sikre forsvarlig evakuering. Ulike livbåtprodusenter viser i denne sammenhengen også til at nyere FFLB-er tilnærmet er i samsvar med nivået som framgår av DNV-OS-406. I dag er det 32 FFLB-er som er konstruert etter DNV-OS-406. Antall evakueringsløsninger som er omfattet av denne vurderingen, er gjengitt i Tabell 2. Påløpte og besluttede kostnader inkluderes ikke i denne vurderingen 10. Dette betyr at det reelle oppgraderingsbehovet for evakueringsløsninger er mindre enn det som fremgår av Tabell 1. Antall evakueringsløsninger i tabell 2 gjenspeiler kun de som ikke allerede er byttet, oppgradert eller modifisert slik at de anses å være like robuste som løsningene man kan oppnå ved å legge til grunn DNV-OS-E406 og NORSOK R-002, er nye evakueringsløsninger som er designet ved bruk av DNV-OS-E406 og NORSOK R-002, er besluttet fjernet som følge av at innretningen skal tas ut av drift om få år. Tabell 2 Antall evakueringsløsninger som er omfattet av denne vurderingen Antall FFLB-er på permanent plasserte innretninger 116 Antall LLB-er på permanent plasserte innretninger 35 Antall FFLB-er på flyttbare innretninger 56 Antall LLB-er på flyttbare innretninger 127 2.4.2 Oppgraderingsalternativer og kostnader ved disse Oppgradering av eksisterende livbåter eller utskifting av livbåter i et eksisterende utsettingsarrangement vil kunne føre til lavere livbåtkapasitet. Ved oppgradering av eksisterende livbåter kan det å redusere antall seter, være et mulig alternativ for å bedre sikkerheten. Dette vil medføre at livbåtkapasiteten reduseres. Dersom dette resulterer i for få seter, må selskapene tilføre ekstra kapasitet gjennom installering av en ny evakueringsløsning i tillegg til eksisterende løsninger. Her vil vi legge til grunn at modifikasjoner av eksisterende livbåter og utskifting av eksisterende livbåter ikke reduserer den nødvendige livbåtkapasiteten på innretningen. Videre forutsetter vi i denne vurderingen at evakueringsløsninger med LLB på flyttbare og permanent plasserte innretninger må byttes ut i sin helhet. Fritt-fall-livbåter Regelverksendringene legger til rette for at det enkelte selskapet selv fortsatt kan velge tiltak for å sikre forsvarlig evakuering. Dette betyr at det kan velges tekniske eller operasjonelle tiltak, eller en kombinasjon av disse som samlet kan gi forsvarlig evakuering. Når det gjelder tekniske tiltak for fritt-fall-livbåter på permanent plasserte innretninger, så er det skissert ulike alternativer. Næringen skisserer fire ulike tekniske oppgraderingsalternativer: 1. Modifikasjon 2. Ny båt (forsterket gammelt design) og gjenbruk av utsettingsarrangement 3. Ny båt av samme type og modifikasjon av utsettingsarrangement 4. Ny evakueringsløsning 10 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, Direktoratet for Økonomistyring, sept. 2014 11

Ad 1) Modifikasjon (til havs og på land) innebærer at den eksisterende livbåten på innretningen blir utbedret. Dette kan bety forsterkning av skrog, utskifting av motor m.m. Ad 2) Ny båt (forsterket gammelt design) er nye livbåter som er bygget etter gammelt design, men som har utbedret identifiserte svakheter ved de gamle livbåtene. Ad 3) Ny livbåt av samme type og modifikasjon av utsettingsarrangement innebærer en ny livbåttype som oppfyller kravene gitt i DNV-OS-406, og hvor utsettingsarrangementet tilpasses. Ad 4) Ny evakueringsløsning innebærer at hele den eksisterende evakueringsløsningen (utsettingsarrangement og livbåt) byttes ut. For evakueringsløsninger med FFLB på flyttbare innretninger vil vi anta at disse har de samme oppgraderingsmulighetene som på permanent plasserte innretninger. Her vil derimot oppgraderingene i sin helhet kunne tas ved/på land, enten ved klassing eller annet verftsopphold. Dette vil innebære at kostnadene her vil være lavere enn ved oppgradering av livbåter/evakueringsløsninger på permanent plasserte innretninger. Lårelivbåter For eventuell utskifting av evakueringsløsning med LLB på flyttbare og permanent plasserte innretninger foreligger det per i dag kun ett konkret prosjekt 11 med kostnadsoverslag. I denne vurderingen baserer vi oss derfor på tall i rapporten fra Norsk olje og gass samt informasjon som har kommet fram i samtaler med ulike livbåtprodusenter. Videre har vi i denne vurderingen brukt konservative anslag ved å legge til grunn at evakueringsløsningene med LLB skiftes ut i sin helhet. 12 2.4.2.1 Kostnader ved de ulike alternativene I de neste avsnittene vil vi se på kostnader ved de ulike tekniske alternativene vi har avgrenset denne vurderingen til. Vi vil imidlertid innledningsvis peke på, når det gjelder kostnader for evakueringsløsninger på flyttbare innretninger, så er datagrunnlaget mer usikkert enn på permanent plasserte innretninger. Dette skyldes at det ikke foreligger mange konkrete oppgraderingseksempler. Videre vil vi peke på at noe av tallgrunnlaget vi har fått tilgang til, er konfidensielle slik at det er vanskelig å benytte disse i vurderingen. Modifikasjon av livbåter I de fleste tilfellene vil selskapene kunne foreta modifikasjoner av eksisterende utsettingsarrangement og livbåt eller kun av eksisterende livbåt for å oppfylle krav til forsvarlig evakuering. Slike modifikasjoner vil være det rimeligste alternativet. I samtaler med operatører og arbeidstakere ble det vist til flere prosjekter der det er sett på hvordan eksisterende evakueringsløsninger kunne oppgraderes for å oppfylle kravene til forsvarlig evakuering. Blant annet ble det for eksisterende livbåt sett på forsterkning av skrog, forbedring av manøvreringsevnen, forbedring av motorytelse samt reduksjon av eksisterende setekapasitet i båtene. Permanent plasserte innretninger 11 Eksempel der lårelivbåter blir skiftet ut til havs, på Mærsk Innovator i drift 12 På flyttbare innretninger er ca. 2/3 evakueringsløsninger med LLB og usikkerheten rundt valg av utskiftingseksempler er derfor lavere på flyttbare innretninger enn på permanent plasserte, der andel av evakueringsløsninger med LLB er ca. 1/4. 12

Norsk olje og gass anslår i sin rapport kostnadene for slike modifikasjoner til ca. 20 MNOK per evakueringsløsning på permanent plasserte innretninger. I tall vi har hentet inn fra konkrete modifikasjonsprosjekter, er kostnadene estimert til henholdsvis 10 og 20 MNOK, om lag. Vi vil basere denne vurderingen på et lavt eksempel på 10 MNOK, et middels på 15 MNOK og et høyt på 20 MNOK for permanent plasserte innretninger. Flyttbare innretninger For flyttbare innretninger vurderes kostnadene for modifikasjoner av FFLB til å være lavere enn tilfellet var for permanent plasserte innretninger. Grunnen til dette er at modifikasjon av livbåt på flyttbar innretninger kan tas ved verftsopphold, og en slipper dermed transportkostnader. For modifikasjoner av FFLB på flyttbare innretninger vil vi basere oss på tre kostnadseksempel, et lavt på 6 MNOK, et middels på 8 MNOK og et høyt på 10 MNOK per livbåt. Ny båt (forsterket gammelt design) og full gjenbruk av utsettingsarrangementet Permanent plasserte innretninger Basert på informasjon vi har hentet inn hos ulike operatører, leverandører av evakueringsløsninger og arbeidstakere, mener vi at for evakueringsløsninger med FFLB vil ny båt (forsterket gammelt design) være et mer sannsynlig oppgraderingsalternativ enn utskifting av hele evakueringsløsningen. Møter med leverandørene og presentasjoner fra en operatør viser at de er godt i gang med å utvikle båter tilpasset eksisterende utsettingsarrangement som sikrer forsvarlig evakuering. Ny båt (forsterket gammelt design) reduserer kostnadene i forhold til utskifting av hele evakueringsløsningen på permanent plasserte innretninger. Hovedsakelig skyldes dette redusert arbeid til havs. Basert på ny informasjon er oppgradering av eksisterende utsettingsarrangement lite aktuelt. Dette reduserer kostnadene sammenlignet med kostnadsoverslaget fra livbåtprodusentene. Vi har fått ulike kostnadsanslag. Disse varierer fra 15 MNOK som laveste anslag, til 35 MNOK. For ny båt (forsterket gammelt design) på permanent plasserte innretninger vil vi basere oss på et lavt eksempel på 15 MNOK, et middels på 25 MNOK og et høyt på 35 MNOK per livbåt. Flyttbare innretninger For ny båt (forsterket gammelt design) foreligger det ikke konkrete tall for kostnadene. Disse vil fort være noe lavere enn på permanent plasserte innretninger siden installeringen kan gjøres ved verft. Dette betyr at «ekstra» kostnader til havs ikke påløper, og derfor vil vi bruke litt lavere anslag her. Dette innebærer at det for ny båt (forsterket gammelt design) ikke foreligger konkrete tall for flyttbare innretninger, så i denne vurderingen vil det bli benyttet et lavt eksempel på 15 MNOK, et middels på 20 MNOK og et høyt på 25 MNOK per livbåt. Ny livbåt og modifikasjon av eksisterende utsettingsarrangement Permanent plasserte innretninger Modifikasjoner av eksisterende utsettingsarrangement samt utskifting av livbåt medfører at kostnadene reduseres sammenlignet med utskifting av hele evakueringsløsningen. I møter med leverandørene viser de til at de er godt i gang med å utvikle denne løsningen, som tilfredsstiller DNV- OS-E406. 13

Modifikasjoner av eksisterende utsettingsarrangement samt utskifting av livbåt kan redusere kostnadene med 40 prosent i forhold til utskifting av hele evakueringsløsningen på permanent plasserte innretninger. Hovedsakelig skyldes dette reduserte arbeid til havs. I samtaler med leverandørene av evakueringsmidler ble det skissert totale kostnader for oppgradering av eksisterende utsettingsarrangement samt utskifting av livbåt på 60 til 100 MNOK. For modifikasjon av eksisterende utsettingsarrangement samt utskifting av båt på permanent plasserte innretninger vil vi basere oss på et lavt eksempel på 60 MNOK, et middels på 80 MNOK og et høyt på 100 MNOK per evakueringsløsning. Flyttbare innretninger Modifikasjoner av eksisterende utsettingsarrangement og utskifting av livbåt på flyttbare innretninger, vil være lavere enn for permanent plasserte innretninger siden oppgraderingen kan foretas ved verft. Dette betyr at «ekstra» kostnader til havs ikke påløper. Dette medfører at for modifikasjon av eksisterende utsettingsarrangement og bytte av livbåt på flyttbare innretninger, så vil denne vurderingen benytte et lavt eksempel på 30 MNOK, et middels på 40 MNOK og et høyt på 50 MNOK per evakueringsløsning. Full utskifting av eksisterende evakueringsløsninger med FFLB og LLB En utskifting av eksisterende evakueringsløsninger medfører at både eksisterende utsettingsarrangement og livbåt vil bli byttet ut. På norsk sokkel ser vi et skille mellom permanent plasserte og flyttbare innretninger med hensyn til type evakueringsløsning. Permanent plasserte innretninger I tallene vi har hentet inn fra ulike operatører, ser vi at kostnadene for utskifting av evakueringsløsninger med FFLB på permanent plasserte innretninger varierer fra 200 MNOK til 300 MNOK, med et snitt på 250 MNOK. 13 I høringene er det kommet fram at utskifting av eksisterende evakueringsløsninger med FFLB kan ha en kostnad opp mot 500 MNOK. Ved nærmere undersøkelser har dette tallet økt til 750 MNOK. Vi velger imidlertid å se bort fra dette tallet, da vi ved å gå dypere inn i begrunnelsene ser at dette er et mindre relevant eksempel. Norsk olje og gass har tidligere i sin konsekvensutredning estimert at for permanent plasserte innretninger, vil en utskifting av én evakueringsløsning med FFLB ha en totalkostnad på 162,3 MNOK, der grunnlaget for beløpet baserer seg på beregninger fra tre uavhengige prosjekter. 14 Dette kan synes noe lavt med den nye informasjonen som er tilgjengelig. For å ivareta usikkerheten knyttet til kostnadene ved utskifting av én evakueringsløsning med FFLB på permanent plasserte innretninger, vil vi basere oss på tre eksempel, et lavt eksempel på 200 MNOK et middels på 250 MNOK og et høyt på 300 MNOK. Som tidligere nevnt, er det installert evakueringsløsninger med LLB på en flyttbar innretning i drift. De totale kostnadene for denne installasjonen beløp seg til 20 MNOK. Her er imidlertid ikke fjerningskostnader for eksisterende evakueringsløsninger tatt med. Vi legger til grunn følgende tre mulige kostnadsestimater knyttet til utskifting av evakueringsløsninger med LLB på permanent plasserte innretninger: et lavt eksempel på 35 MNOK, et middels på 45 MNOK og et høyt på 55 MNOK. 13 Tallene er basert på 8 ulike prosjekt 14 Vedrørende Petroleumstilsynets forslag til endret regelverk for evakueringsmidler i petroleumsindustrien, OLF Konsekvensutredning - Rapport fra arbeidsgruppe 14

Flyttbare innretninger Når det gjelder utskifting av evakueringsløsninger med FFLB på flyttbare innretninger, vil kostnadene reduseres sammenliknet med permanent plasserte innretninger. Norsk olje og gass har satt kostnadene for utskifting av evakueringsløsninger med FFLB ved land til 87,5 MNOK 15. Vi vil basere oss på tre kostnadseksempler for utskifting av evakueringsløsninger med FFLB på flyttbare innretninger, et lavt eksempel på 75 MNOK, et middels på 85 MNOK og et høyt på 95 MNOK. Ved utskifting av evakueringsløsninger med LLB vil dette omfatte 127 evakueringsløsninger på flyttbare og 35 evakueringsløsninger på permanent plasserte innretninger. Norsk olje og gass har i sin rapport estimert kostnadene ved utskifting av evakueringsløsninger med LLB med en annen på flyttbare innretninger til 40 MNOK per evakueringsløsning. I samtaler med leverandører av evakueringsløsninger antyder de tall på 15 til 25 MNOK per løsning, og vi har informasjon om installering til havs av evakueringsløsning med LLB til 20 MNOK. For utskifting av evakueringsløsninger med LLB på flyttbare innretninger vil vi basere oss på tre kostnadseksempler, et lavt på 20 MNOK, et middels på 25 MNOK og et høyt på 30 MNOK per løsning. Operasjonelle tiltak Regelverket legger til rette for at selskapene kan iverksette operasjonelle tiltak når livbåtene er utenfor sitt bruksområde, eksempelvis på grunn av dårlig vær. Dette er kostnader som de allerede har i dag som følge av eksisterende begrensinger på bruken av livbåtene. Selskapene kan selv tilpasse bruken av tekniske og operasjonelle tiltak. Siden 2007 har det vært 132 nedbemanninger på norsk sokkel som følge av værvarsler som indikerte at det ikke ville være forsvarlig å foreta evakuering med innretningenes livbåter. I 18 av disse tilfellene så operatørene seg nødt til å stenge ned produksjonen. 16 I denne vurderingen har vi imidlertid kun sett på kostnader ved tekniske oppgraderinger, jf. forutsetningene som er nevnt innledningsvis. Investeringer i tekniske oppgraderinger vil redusere eventuelle kostnader som ellers ville ha påløpt som følge av operasjonelle begrensninger. Kostnadene kan være knyttet til evakuering av ansatte, utsettelse av arbeidsoppgaver og/eller utsatt produksjon. 2.4.3 Andre kostnader I tillegg er vi gjort kjent med at det kan foreligge interne ikke-spesifiserbare tilleggskostnader på mellom 20 og 30 prosent per oppgradering. Eksempelvis kan deler av totalkostnaden være knyttet til drift. Vi vil i den videre vurderingen regne inn 30 prosent på toppen av de estimatene vi har opplyst om før. 2.5 Fordeling på oppgraderingsalternativer Kostnadsforskjellene mellom de ulike oppgraderingsalternativene vi har avgrenset denne vurderingen til, innebærer at totalkostnaden i stor grad blir påvirket av hvordan selskapenes oppgraderingsvalg fordeler seg på de ulike alternativene. Basert på informasjon fra operatører, produsenter av livbåter og arbeidstakere mener vi det er sannsynlig at hovedvekten av livbåtoppgraderinger for permanent plasserte og flyttbare innretninger vil være knyttet til alternativ 1-3, jf. kapittel 2.4.2. Det vil si at full utskifting, som alternativ 4 beskriver, stort sett ikke vil være aktuelt. I oppgraderingsplaner fra 15 Vedrørende Petroleumstilsynets forslag til endret regelverk for evakueringsmidler i petroleumsindustrien, OLF Konsekvensutredning - Rapport fra arbeidsgruppe 16 Selskapenes rapportering til Petroleumstilsynet 15

operatører på norsk sokkel er det kun disse alternativene som er skissert av forbedringstiltak. Vi har ved flere anledninger uttrykt at disse forbedringstiltakene oppfyller kravet om forsvarlig evakuering. Basert på det som allerede er gjort eller er under gjennomføring hos operatørene av tekniske forbedringer av evakueringsløsninger; ser vi at de har foretatt, eller planlegger modifikasjoner på ca. 70 prosent, ny båt av samme type som eksisterende og full gjenbruk av utsettingsarrangement på ca. 20 prosent, ny båt og modifikasjoner av utsettingsarrangement på ca. 10 prosent. Vi antar at dette er den mest sannsynlige fordelingen av tekniske oppgraderinger av livbåter på norsk sokkel, men for å ivareta usikkerheten, vil vi foreta endringer på fordelingen av de ulike oppgraderingsalternativer. Det har pågått og pågår full utskifting av evakueringsløsninger. 17 Disse prosjektene er fullført eller påbegynt før det forelå ny informasjon angående andre typer oppgraderinger. I samtaler med ulike selskaper er det kommet fram at full utskifting er lite relevant for framtidige oppgraderinger, for det finnes nye og billigere løsninger. Figur 1 Endring i kostnader ved forskjellige scenarioer 18 Endring i scenario Med tilleggskostnader 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - Lavt Middels Høyt 1. scenario (70,20,10,0) 2. scenario (60,20,20,0) 3. scenario (55,20,15,10) 4. scenario (65,15,15,5) Figur 1 viser at kostnadene ikke endrer seg mye ved endring av fordelingen av de ulike alternativene. Det er først når full utskifting av evakueringsløsning inkluderes med en fordeling på 5 eller 10 prosent av oppgraderingene, at det vil få en større betydning for kostnadene. 17 Visund og Draugen 18 Forklaring til parenteser: Fordelingen på (1., 2., 3., 4. alternativ) 1. Alternativ: Modifikasjon 2. Alternativ: Ny båt (forsterket gammelt design) og gjenbruk av utsettingsarrangement 3. Alternativ: Ny båt av samme type og modifikasjon av utsettingsarrangement 4. Alternativ: Ny evakueringsløsning 16

Ellers varierer totale kostnadsanslag fra rundt 8000 MNOK for det lave eksemplet til 17.500 MNOK for det høye for oppgraderingen av alle livbåter på norsk sokkel. 2.6 Indirekte kostnader I dette avsnittet vil vi kvalitativt belyse mulige indirekte kostnader ved at det iverksettes ytterligere forbedringstiltak. 2.6.1 Oppholdstid på verft for flyttbare innretninger Ved oppgraderinger av evakueringsløsninger med livbåt på flyttbare innretninger vil dette normalt kunne gjøres ved et verft. Dette vil kunne kombineres med et allerede planlagt verftsopphold. Lengden på et verftsopphold vil variere med omfanget av oppgraderingen, uforutsette komplikasjoner på innretningen, graden av planlegging i forkant og innretningens kompleksitet. Informasjon innhentet fra ulike aktører som driver med oppgradering av flyttbare innretninger, gir varierende svar på om oppgradering av evakueringsløsninger er på kritisk linje, 19 det vil si om livbåter kan være bestemmende for lengden på verftsoppholdet. I noen tilfeller har informantene opplevd at livbåtene er på kritisk linje, i andre tilfeller er det helt andre prosjekter og oppgraderinger som bestemmer lengden på verftsoppholdet. I de tilfellene der oppgradering av evakueringsløsninger er på kritisk linje, vil dette medføre ekstra kostnader i størrelsesorden 2,5-3,5 MNOK per døgn for eierne av innretningene. 2.6.2 Riggmarked, mobilitet av flyttbare innretninger og kostnader Riggmarkedet er globalt slik at norsk sokkel konkurrerer med andre lands sokler om tilgang på flyttbare innretninger. Hvis rammevilkårene på norsk sokkel er vesentlig annerledes enn på andre lands sokler, kan dette bety at norsk sokkel blir valgt bort til fordel for disse. Norsk olje og gass påpeker i sin rapport at forskjeller mellom ulike lands regelverk for helse, miljø og sikkerhet kan påvirke mobiliteten for flyttbare innretninger ved at innretninger ikke kan tas inn på norsk sokkel uten store oppgraderingskostnader. Større oppgradering av evakueringsløsningene vil da kunne bidra til å begrense tilgangen på flyttbare innretninger ytterligere. Det kan imidlertid ikke utelukkes at andre land kan komme til å gjøre tilsvarende krav gjeldende som en følge av endringene i norsk regelverk. 2.6.3 Tapt inntekt ved produksjonsstans som følge av oppgradering I selve arbeidet med å oppgradere evakueringsløsninger eller under installeringen av de oppgraderte evakueringsløsningene vil dette kunne føre til et press på lugar- og livbåtkapasiteten på innretningen. Dette kan medføre at andre arbeidsoppgaver på innretningen må nedprioriteres, og i ytterste konsekvens kan det bety produksjonsstans. En produksjonsstans som følge av oppgradering av evakueringsløsninger, vil øke kostnadene betraktelig. Samtaler med ulike aktører og informasjon hentet fra konkrete prosjekt viser likevel at oppgradering og installering av evakueringsløsninger ikke har ført til produksjonsstans. 20 Det blir videre fremhevet fra operatører at alle mulige tiltak blir iverksatt for å opprettholde produksjonen, blant annet blir det sagt i ulike livbåtprosjektskisser at innleie av flotell er en mulig løsning for å kunne opprettholde bemanningsnivået og dermed produksjonen. Et annet tiltak er å utsette andre oppgaver slik at produksjon og oppgradering av evakueringsløsninger kan pågå samtidig. 2.6.4 Fleksibilitet I innspill fra ulike aktører fremkommer det at et skifte fra evakueringsløsning med LLB til evakueringsløsning med FFLB kan medføre at flyttbare innretninger får lavere fleksibilitet som følge av 19 Sluttdato for verftsoppholdet 20 Presentasjon: Oppgradering av evakueringsløsninger på Visund, Petroleumstilsynet 25.4.2013 17

stor vektforskjell mellom de ulike løsningene. Dette kan medføre en reduksjon i typer av aktiviteter en flyttbar innretning kan utføre eller i store oppgraderingskostnader for å opprettholde innretningens stabilitet og flyteevne. I forslaget til regelverk begrenses ikke adgangen til å bruke evakueringsløsninger med LLB så lenge disse løsningene oppfyller kravene til forsvarlig evakuering. I samtaler med ulike operatører og produsenter av evakueringsløsninger kommer det også fram at det er mulig å oppfylle det gjeldende kravet til forsvarlig evakuering med tekniske oppgradering av eksisterende evakueringsløsninger med LLB eller ved utskifting av eksisterende evakueringsløsninger med LLB med en ny evakueringsløsning med LLB. Endringene gir også mulighet for å bytte ut fritt-fall-livbåter med lårelivbåter, noe som vil redusere vekten, og dermed kunne øke nyttelast og fleksibilitet. Ved fullt ut å benytte seg av ulike oppgraderingsmuligheter vil vekt- og fleksibilitetsproblematikk i liten grad påvirke innretningene og dermed kostnadene. 2.7 Kostnader oppsummert Vurderingen viser utestående direkte kostnader for eventuelle tekniske oppgraderinger, for å ta hensyn til ny kunnskap om svakheter ved eksisterende evakueringsløsninger og dermed kunne oppfylle kravet til forsvarlig evakuering. De direkte kostnadene for teknisk oppgradering vil kunne ligge et sted mellom 8 og 19 MRD kroner. Estimatene for de direkte kostnadene er gjort under følgende forutsetninger: Utskifting av eksisterende evakueringsløsning, modifikasjoner av eksisterende utsettingsarrangement samt utskifting av livbåter og modifikasjoner av eksisterende utsettingsarrangement og livbåter som eneste tiltak for å sikre forsvarlig evakuering Modifikasjoner eller utskifting av eksisterende livbåter gir ikke lavere livbåtkapasitet Kun eksisterende innretninger på norsk sokkel er omfattet Oppgradering til samme type evakueringsløsning som allerede eksisterer på innretningen Det er usikkerhet knyttet til tallene i estimatene. For å redusere denne usikkerheten måtte det vært gjort studier av konkrete oppgraderingsbehov for hver enkel evakueringsløsning. Per dags dato foreligger ikke slik samlet informasjonen hverken hos myndighetene eller i næringen, men i samtaler med en operatør og arbeidstakerne kommer det fram at et slikt arbeid er påbegynt. På grunn av manglende informasjon om de indirekte kostandene er det usikkerhet knyttet til hvordan de kan påvirke det totale kostnadsbildet. Basert på den informasjonen som foreligger, så ser det ut som de indirekte kostnadene ikke vil påvirke det totale kostnadsbildet i vesentlig grad. Alternativet til å foreta tekniske oppgraderinger vil være å iverksette operasjonelle bruksbegrensninger. For dette alternativet har vi ikke mottatt tilstrekkelig informasjon fra selskapene til å kunne kvantifisere. Ved å tilpasse operasjonelle og tekniske tiltak vil kostnadsestimatene ovenfor kunne reduseres. Det er viktig igjen å understreke at næringen selv har identifisert mangler ved evakueringsløsninger og at disse i utgangspunktet allerede skulle vært kompensert for som følge av gjeldende bestemmelser i regelverket. Ved at vi følger opp disse forbedringstiltakene som gjelder næringen på en mer helhetlig og systematisk måte; også gjennom en tydeligere regulering, vil innebære at den delen av næringen som ikke allerede har iverksatt de nødvendige tiltakene, nå vil måtte gjøre dette. Slik sett vil de kostnadene som er synliggjort i denne vurderingen, i liten grad kunne tilskrives forslaget om endringer 18

i regelverket, men være kostnader som selskapene står ovenfor knyttet til gjeldende regelverksbestemmelser om forsvarlig evakuering. 19

3 Eksempler I dette avsnittet vil vi vise til noen konkrete eksempler der det er gjennomført oppgradering av evakueringsløsninger på innretninger på norsk sokkel. 3.1 Maersk (Xervo) 21 Noen år etter at det ble rettet oppmerksomhet mot problemene fritt-fall-livbåter, begynte Maersk å se på problemene relatert til utsettingsarrangementene for lårelivbåter. Dette hadde sin bakgrunn i oppmerksomhet rundt flere alvorlige hendelser med svikt under vedlikehold av lårelivbåter med tilhørende utsettingsarrangementer anvendt i maritimt industri på verdensbasis. Maersk etablerte et selskap for å videreutvikle et nytt konsept for utsettings- og opptaksarrangementer for lårelivbåter. Det nye konseptet ble døpt «Boat-in-a-Box» og produseres og markedsføres i dag av et selskap med navn Xervo. Arbeidet ble påbegynt noe før norsk petroleumsindustri satte i gang arbeidet sitt med oppdatering av NORSOK R-002. Det ble indentifisert mange av de samme problemene hos dem som utviklet en ny evakueringsløsning og hos arbeidsgruppen som reviderte NORSOK R-002. Det kan se ut som om dette nye konseptet oppfyller krav som er etablert i NORSOK R-002. Samtidig er det utviklet et nytt konsept for «krok» med bruk av en hydraulisk styrt kule istedenfor krok. Det arbeides også med å forbedre ytelsen for lårelivbåten som leveres integrert i «Boat-in-a-Box» evakueringsløsningen. Det er levert flere av disse evakueringsløsninger til nybygde flyttbare innretninger tilhørende Mærsk. Det er også gjort utskiftingsarbeid på flere innretninger, både ved verft og mens innretningen har vært i drift til havs. Mærsk Innovator har nylig fått installert to nye Boat-In-A-Box-evakueringsløsninger som tilfredsstiller standarden NORSOK R-002. Monteringen er gjort mens innretningen har vært i drift, og uten driftsstans. Det er utviklet metoder for å klargjøre den nye evakueringsløsningen og gjennomføre påkrevde tester før de settes i drift, slik at dette skjer mens det er full aktivitet på innretningen. Det er etter hvert opparbeidet mye erfaring med leveranser og installering av disse evakueringsløsningene. Kostnadene er kjent og ligger på et nivå som er lavere enn tilgjengelige evakueringsløsninger der fritt-fall-livbåter inngår. Evakueringsløsningen fra Xervo er også lettere enn fritt-fall-livbåter med tilhørende utsettingsarrangementer og tilfører da mindre vekt til en innretning. Da de foreslåtte endringer til regelverket lemper det absoluttet kravet til fritt-fall-livbåter, er det rimelig å anta at Xervo-evakueringsløsningen vil kunne vurderes av operatører og redere som alternativ til fritt-fall-livbåter, både ved nybygg og ved eventuell utskifting av eksisterende evakueringsløsninger. 3.2 Draupner 22 Draupner er et sentralt knutepunkt for norske gassleveranser der ca. 1/3 av norske gassleveranser til Europa går via denne innretningen. Gassco er operatør av innretningen, mens Statoil ivaretar den daglige driften. Draupner har to livbåter av typen FF 34S som skal kunne evakuere 25-38 mennesker om bord. 21 Basert på presentasjoner gitt av leverandør og ulike artikler, blant annet, http://www.metalsupply.no/article/view/166877/vellykket_utskifting_av_livbatsystemer_pa_maersk_innovator#.vvkglk2_ w_c og http://www.offshore.no/iphone/sak.aspx?id=62402 22 Basert på presentasjonen «Sikker og effektiv livbåtløsning Draupner» v/kristin Kinn Kaste, Gassco, presentert på HMS-konferansen 2015 20