Overflod og eksport av kraft - og industri Stein Nestvold 27. november
Elkem Verdensledende i miljøvennlig produksjon av metaller Silisium Ferrosilisium Mikrosilika 2
Elkem Blant de største silisum/ferrosilisum selskapene i Europa Elkem Iceland 120,000 MT Ferrosilicon alloys Bjølvefossen 40,000 MT Ferrosilicon alloys Salten 65,000 MT Silicon SIDISTAR Thamshavn 45,000 MT Silicon MS 971 180GWh Energy Chicoutimi 31,000 MT Ferrosilicon alloys Carboindustrial 70,000 MT Carbon products Bremanger 40,000 MT Silgrain 33,000 MT Ferrosilicon alloys Foundry China 6,700 MT Ferrosilicon alloys Carbon China 60,000 MT Carbon Carboderivados 70,000 MT Pitch, anthracene and other oils Solar Fiskaa 6,000 MT Elkem Solar Silicon Carbon Fiskaa 100,000 MT Carbon Ferroveld JV, RSA 50% Elkem ownership 60,000 MT Electrode paste Elkem Oilfield Chemicals Well drilling products Headquarters Plant Sales Office 3 Elkem Silicon Materials values: Forward-looking Enthusiasm Empathy Credibility
Siden 1980 Også ledende leverandør av miljøløsninger til verdens smelteverks industri Før Etter Bilder av effekt av filter teknologi Nord Vest Kina 4 Developing people - creating value
Oppstart av produksjon av Solar Silicon i 2009 Ny og unik prosess for produksjon av silisum for solceller Et teknologisk gjennombrudd, vs tradisjonell teknologi Produksjons anlegg åpnet i Kristiansand i 2009 Kapasitet 6000 ton / 800 mill USD investering Bidrar direkte til globale klimaforbedringer: Årlig produksjon gir 700 GWh/år i CO 2 -fri kraftproduksjon i hele 20-30 år 5
Elkem Solar: CO2-utslipp og payback betydelig bedre enn konkurrerende teknologi Forskjell skyldes primært: Betydelig lavere kraft-forbruk ved vår teknologi (kun 25%) Energimix basert på kraft i stedet for naturgass 6
Viktige forhold for videreutvikling av vår industri i Norge Internasjonale markedsforhold og Asias betydning Norsk kostnadsnivå (kraft og annet) Effekt av CO2-kvotesystem og karbon lekkasje Utvikling i nettkostnader Gjenvinning i industrien 7
Kinesiske produksjon av silisium og ferrosilisium Sterk økning i produkson mens offisiell eksport faller Kina uten sammenlikning verdens største produsent av Si/FeSi Betydelig overkapasitet som følge av fall i innenlandsk etterspørsel De globale markedene balanseres gjennom kinesisk eksport Pris globalt bestemmes derfor av Kinesisk kost + eksport avgifter 8
Typisk kostposisjon Norge vs Kina Utgående frakt Eksportavgift Vedlikeholdsinvesteringer Lønn og andre kostnader Råvarer Kraft Norway China til EU China til Asia Forskjeller Kraftkost i Kina høyere : pris og mengde/tonn Råvarekost lavere lokal tilgang på kull/koks, valutakurseffekt Lønnsnivå: ikke sammenliknbart Store konsekvenser dersom eksport-avgiften bortfaller Det vi kan påvirke er det spesifikke forbruket (MWh/tonn produksjon) og unngå karbon lekkasje 9
Karbon lekkasje - FNs klimapanel definisjon: - Dersom økonomiske restriksjoner på utslipp (f.eks kvotesystem) fører til at industriproduksjon flyttes til andre regioner uten restriksjoner og dette medfører større totale utslipp kalles dette karbon lekkasje. Eksempel - Innføring av ETS gir høyere kraftkostnader i Europa - Industrien bukker under for konkurranse fra Kina/USA. - Resultat: Flytting av kapasitet fra Europa til Kina/USA, og dermed også flytting av CO2-utslippene - Resultat: Lavere kraftpriser i Europa, økt forbruk i næringer som overtar kraften - Total effekt:100% karbon lekkasje, kanskje mer? 10
Brazil Argentina Canada Norway Venezuela Bhutan Spain Iceland Sweden Egypt France Slovakia Germany Slovenia Macedonia Poland Iran USA Russia Ukraine South Africa Bosnia Kazakhstan China India CO2 per ton ferrosilicon Norske smelteverk er utsatt for karbon-lekkasje Kraftpris med CO2-påslag forringer konkurranseevnen Anti dumping tiltak mot Kina har vært innført siden 2008 16000 14000 Ton CO2/ ton Std Fesik 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Hydro Nedstegning av norsk kapasitet vil kunne øke globale utslipp med minst 2.8 mill tonn CO2 per år 11 Developing people - creating value
Kompensasjonsordningen - En kraftpris kompensasjon Innføres i EU for at kvotesystemet (ETS) skal fungerer etter hensikten Eksempel på hvordan pris-effekten overføres: - 1 MWh i et kullkraftverk generer 0.8 tonn CO2 - Gitt kvoteplikt og CO2-pris på 10 =>Gir økning på 8 /MWh Størrelsen på kompensasjon avhenger av: - Støtteintensitet som avtar (85%-75%) - CO2-faktor ( 0,67 i Norden) - CO2-pris (rundt 8 /tonn) - Referanse er satt til 8,75 MWh/ton produsert ferrosilisum - Produksjon (tonn per år) Estimert kompensasjon til Elkem i Norge: 40-60 mill per år 12
Vil nett-tariffen gi tilsvarende effekt? Fremtidige investeringene på opptil 70 mrd, er i hovedsak ikke trigget av behov i industrien men: Behov for forsterkninger som følge av utenlandskablene Ny fornybar energi Elektrifisering av norsk sokkel Statnetts forslag til ny tariffmodell gir sterkt kostnadsvekst for KII virksomhetene, som kan gi endrede drifts- og investeringsbeslutninger Industri Tariff 2012 MNOK Tariff 2018 - forslag MNOK Prosentvis endring % Norske Skog Skogn/Saugbrugs 15/12 35/40 133/233% Alcoa Lista/Mosjøen 18/36 46/66 150/84% Elkem 22 66 200% FESIL 8 22 175 % Finnfjord 22 33 50% 13 *) 2013 for Norske Skog
Kraftforbruket i industrien falt etter 2004 14
Energi gjenvinning i Elkem Verdens første i sitt slag for silisum/ferrosilisum produksjon Chicoutimi 1 ovn #1 29 MW 30,000 MT FSM, Inoculants and FeSi Energy gjenvinning Bygging av kjele for damp vil sikre produksjon av 17 MW fra Q3 2012 Thamshavn 2 ovner 45,000 MT Silicon (chemical/aluminum) Microsilica 971 Energi-gjenvinning Dampkjele og turbin for produksjon av kraft18 MW, 167 GWh Vannbåren varme (ca 12 30 GWh) til Orkanger Bjølvefossen 3 ovner 17 MW, 23 MW, 10 MW 40,000 MT FeSi Energi gjenvinning Damkjele og turbin gir krafexhaust gas boiler and turbine gir 8 MW, 55 GWh Steam leveres to oppvarming og fiskeoppdrett Årlig gjenvinning 225 GWh kraft and 140 GWh steam
Nå Salten: Potensial i energigjenvinning Energigjenvinning 280 GWh 1150 GWh 300 GWh 830 GWh 290 GWh Energi til luft: 1150 GWh Energi i varmt vann: 290 GWh Sted Husholdninger - Bergen by Hafslund Varme - Oslo Salten Verk (varme og el gjenvinning) Energi til luft: 280 GWh Elektrisk kraft: 300 GWh Energi i varmt vann: 830 GWh Kraftflyt per år 2300 GWh 1500 GWh 1130 GWh 16
Energi effektivisering et godt alternativ til ny fornybar 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Enova støtte (kr/kwh) Vind Energi gjenvinning 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Investering* 300 GWh Vind (3000 brukstimer) Energi gjenvinning Kilde: Norsk Grønnkraft/Elkem 17 Energi-effektivisering: - Sikrer kostnadsposisjon på kraftsiden og konkurranseposisjon - Krever store investeringer og statlig støtte (Enova) - Har nett allerede (kost og miljø)
En sterk industri nyttig for kraftprodusenter/netteiere Balansering av markedet - Industrien tilstede vil begrense dyre investeringer i kraftkabler - Høy brukstid i industrien stabiliserer nettet og gir forutsigbarhet i etterspørsel - Industrien sikrer fleksibilitet gjennom markedsbaserte ordninger på kort og lang sikt Overføringstap og kabler - Industrien bruker kort reist kraft som reduserer overføringstap i forhold til eksport - Industriens grunnlast viktig mht import av kraft (når denne er lavt priset, typisk nattpriser på kontinentet) 18
Oppsummert - Utfasing eller muligheter? Frem til idag: Kraftprisene en hemsko for ny aktivitet Kraftoverskuddet kan gi grunnlag for mer forutsigbare kraftpriser - Inkludert CO2-kompensasjon gir dette et godt utgangspunkt for konkurranseposisjon på kraft. Må få en kostnadseffektiv og samfunnsøkonomisk utbygging av nettet - Klima-effekt/industrieffekt av eksport-kabler må analyseres - Må hindre at nye nett-tariffer forverrer kost posisjon/skaper ny karbon lekkasje Utvikling av energi intensiv industri i Norge kan gi store klimaeffekter - Energi-gjenvinning i industri må styrkes i forhold til ny fornybar - All form for potensiell karbon lekkasje må følges nøye og kartlegges - Økt satsing for å utnytte varmegenereringen fra industrien Utvikler vi norsk industri er det bra for kraftbransjen og viktig for å oppnå en effektiv klimapolitikk 19
Avslutning - Krafteksport eller vareeksport? Vare-eksport Gir stor klima-effekt Høy pris/merverdi Lav distribusjonskost Mindre nyinvesteringer Meget lave driftskostnader Intet tap av verdi Små naturinngrep Stor behov 200 150 100 50 0 Kraft-eksport Gir usikker klima effekt Mindre merverdi Høye distribusjonskost Svært høye investeringer Store driftskostnader Potensielt store overføringstap Mulig større naturinngrep Behov usikkert Eksportverdi kwh 20
Vareeksport, basert på norske naturressurser sikrer fremtidens klima Spørsmål? 21