Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane 7.4.2016 Dombås Olav Strand NINA
Utfordringen Utmarksarealene og fjellet representerer STORE verdier for MANGE brukergrupper. I Europeisk sammenheng er Norge privilegert ved at vi har de siste villreinstammene Forvaltningen Vi har derfor trenger et særlig derfor ansvar god og for nøyaktig å bevare kunnskap villreinen om effektene av menneskelig påvirkning Villreinen lever i et karrig miljø og trenger derfor særlig store leveområder med et stort Det er habitatmangfold en betydelig utfordring å finne å overføre nok mat gjennom denne kunnskapen hele året til fjellandskapet der forvaltningen også Vi må bevarer finne flerbruksløsninger derfor et stort biologisk mangfold med å ta vare på villreinens leveområder Vi trenger mao kunnskap og data som gjør det mulig å sette effektene av menneskelig aktivitet og infrastruktur inn i en større sammenheng der både beiteressurser, klimapåvirkning/ klimaendring og menneskelig aktivitet inngår dvs en landskapsøkologisk kontekst
Vi trenger Objektive og presise data på arealbruk hos en art som bruker store arealer Kart over beiteressurser, klima, topografi og menneskelig aktivitet innenfor store områder Mange brukere med ULIK bakgrunn som skal være delaktige og forhåpentligvis få et eierskap til prosjekt, data og resultater
Radiomerking og GPS baserte studier; Fra individer til landskap
De forskjellige prosjektene Hardangervidda og Nordfjella; Oppstart 2001/ 2007- avsluttet i 2015- videreføres Setesdalsområdene; Oppstart 2006, avsluttet 2010- videreført og avsluttes i 2017 Snøhetta; Oppstart 2008- avsluttet i 2013- videreført, avsluttes i 2017 Rondane; Oppstart i 2008-2009, avsluttet i 2015 søkt videreført Knutshø; Oppstart i 2009, avsluttes i 2015- planer for videreføring, men er ikke konkretisert
Metoder Villrein Lokalkunnskap Oppsynsdagbøker Kartfesta informasjon og andre rapporter Kulturhistoriske data Fangstgraver Massefangstanlegg Løsfunn GPS merking av simler Beiteundersøkelser Måling av vinterbeiter i nord- og sørområdet Ferdsel Registrering av ferdsel Tellere på stier GPS Direkte observasjoner Kartlegging av brukere Spørreundersøkelser Svarkasser
Vi har 23 villreinområder MEN: Tap av viktige beiteareal og en betydelig fragmentering på grunn av Veger Ferdsel langs løyper Hytter Vannkraft Mye har skjedd de siste 50 åra.. I realiteten er ikke dette 23 sammenhengende områder. Flere av områdene er oppdelt og det er en betydelig fare for at vi i framtida kommer til å snakke om 30 enheter Samvirkning av fragmentering og kommende klimaendringer
Bærekraft hva er det? Evnen til å bære egen ryggsekk?? I økologisk forstand: så skal villreinen ha samme produksjonsevne og robusthet i framtida som den har i dag Bærekraft handler altså også om tid! Er villreinforvaltningen bærekraftig?
En liten folkeavstemning:
Fokusområder
Forslag til tiltak Mysusæter(kronologisk) Etablere besøkssenter med tilhørende infrastruktur på Mysusæter Utvikle godt stisystem i nærområdet med attraktive rundturer, toppturer og med opplevelser knyttet til utsikt (Ranglarhøe), elv/foss (Glitterdalen, Store Ula), vann (Ranglartjønna, Furusjøen), gammel furuskog etc. Utvikle hovedsti langs Store Ula og hele vegen inn til Rondvassbu Flytting av T-merka sti mellom Peer-Gynt hytta Rondvassbu over Randen. Utvikle gode kommunikasjonslinjer mot turisme utstillinger på Mysusæter etc. Utvikle parkeringsplass og vegbom på Mysusæter nedlegge Spranget og restaurere landskapet der. Skal sykling fortsatt være tillatt langs vegen inn til Rondvassbu?
Det hele fjellet- Rett blikket mot fokusområder Vi anbefaler å rette blikket mot bestemte fokusområder. For forvaltningen er det viktig å rette oppmerksomheten mot geografiske områder som er av stor betydning og hvor en har muligheter til å påvirke utvikling
Diskusjon- scenarier for Snøheimvegen Utgangspunktet var tre ulike scenarier for Snøheimvegen 1. Snøheimvegen fjernes og renatureres 2. Snøheimvegen fjernes ikke, men det legges betydelige begrensninger på bruk 3. Snøheimvegen holdes åpen for fri ferdsel Gjenåpningen av Snøheim og den økte ferdselen dette medfører legger foringer for utviklingen av området og er et premiss for de rådene vi har gitt
Diskusjon- scenarier for Snøheimvegen 1. Bussregime på Snøheimvegen Vi har konkludert, under en del forutsetninger, at et scenario der man beholder Snøheimvegen men kontrollerer ferdselen inn til Snøheim med buss, kan være det beste for framtida Dette forutsetter: At en kan kjøre helt inn til Snøheim At annen bruk og ferdsel på vegen blir så liten som mulig Unntakene bør holdes på et minimum At bussregimet institusjonaliseres slik at det blir et robust regime
Men så blir det litt mer vanskelig:
Vegen mot et mer robust system: fokusere på det sosioøkologiske systemet som naturen er (Adaptive Governance: Folke et al..)
Hva er egentlig nytteverdien av et slikt Hvem lærer? Hvem bruker kunnskapen? Hvorfor ikke? prosjekt? Hvem snakker med, om og mot hverandre? Hvem har tillit og hos hvem? Hvordan er nettverkene i Rondane og hvordan endres de? Blir det noe bedre? fikser den nye kunnskapen problemer, bidrar måten prosjektene er organisert på til at dere finner mer robuste løsninger?
Målstyrt forvaltning og såkalte vinn- vinn situasjoner Vi foreslår to skalanivåer for en adaptiv forvaltningsmodell 1. Overordna og strategisk nivå 2. Lokalt nivå hvor forvaltningen retter blikket mot fokusområder Grunnprinsippet for målstyrt forvaltning er at dette er en aktiv arbeidsform som etterprøver virkningen av beslutninger og tiltak Svakhetene ligger i at det raskt etableres nye normer for rett og galt Forutsettes derfor at tiltak er reverserbare og at det er en grunnleggende og kjent aksept for at prosessen må kunne reverseres dersom en ikke når vedtatte mål
Det hele fjellet- utvikle strategiske og langsiktige forvaltningsmål Styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområder Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i kritiske sesonger Hindre økt bruk av viktige funksjons og refugieområder Hindre økt tilrettelegging og bruk i de mest urørte områdene for å bevare disse kvalitetene for ettertiden. Dette gjelder også i de viktigste innfallsportene til disse områdene Utvikle besøksstrategier for de viktigste innfallsportene og forbindelseslinjer til randområdene Utvikle langsiktige styringsverktøy for å lede trafikken bort fra konfliktområder og til ønskede områder Utvikle innfallsportene til de viktigste lokalitetene i samarbeid med lokalt næringsliv