Ofoten Brann IKS Ofoten Brann IKS s vurdering av dagkasernering - Narvik Brannstasjon, samt ROS tillegg
1. Oppsummering og Faglige uttalelser Brannsjef Edvar Dahl Ofoten Brann IKS: Som brannsjefen vurderer jeg det slik at konsekvensen av å ta Narvik brannstasjon over på dagtid er betydelig for kommunen og brannvesenet. Brannvesenet vil ikke kunne yte de tjenester næringslivet og innbyggerne forventer. De forhold som er avdekket i risiko- og sårbarhetsanalysen fra 1998 og de tilleggsrisikoene som er etablert siden den gang gis ikke en tilfredsstillende løsning ved å innføre dagkasernering. Sentrale punkter i Dimensjoneringsforskriften er: 2-4 organisering og dimensjoneringsforskriften: Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. - Dette tilfredsstiller brannvesenet i dag fordi bystyret har vedtatt den risiko og sårbarhetsanalyse som er gjeldende i dagens brannordning og dimensjonert brannvesenet i forhold til dette. - Dagkasernering vil ikke tilfredstille dette. 4-8 i organisering og dimensjoneringsforskriften: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus / sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende, skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. - Ved dagkasernering vil en ikke tilfredstille kravet til innsatstid, etter kl 1530. - Dette gjelder for Narvik Sykehus, ABS, Furumoen sykehjem, Nordlandsklinikken, OPS, Teknologiparken (m Rec-Scancell), Fagernesterminalen/ Leira, AMFI, Narvik Storsenter, Trekanten. - Dette er brannfaglig kompliserte bygg eller næringsvirksomhet med stor risiko. Ved en dagkasernering og en sannsynlig kompetanseflukt (beskrevet i dette notatet) vil en ikke klare å opprettholde kontinuerlig røykdykkertjeneste i Narvik kommune. Forutsetningen for nylig justering av brannordning i Bjerkvik var døgnkasernert styrke i Narvik med operativ røykdykkertjeneste til enhver tid. Leder Beredskap Arnt Livelten Ofoten Brann IKS: En ting er at vi ikke vil tilfredstille lovkrav som er satt til innsatstid, men konsekvensen av å sette oss på dagtid kan i enkelte situasjoner bety forskjellen mellom liv og død etter kl 1530. Det er vi som innsatsmannskaper som møter menneskene. Den som er reddet eller den som omkom, og som må leve med spørsmålet: hadde vi bare vært tidligere ute så..! Tore A.G.Tørisen, Seksjonsoverlege, Ambulanseseksjonen UNN HF: "Ved alvorlige ulykker med eksempelvis fastklemte pasient, vil tiden være en kritisk faktor for pasientens liv og helse. Det er vanskelig å si konkret hvor mye hvert minutt vil påvirke pasientens liv og helse, men både forskning og fagmiljøet enes om at tiden er en kritisk faktor for hardt skadde."
Direktør Trond Sæterstad, REC - Scancell REC ScanCell er underlagt Storulykkesforskriften og er avhengig av et døgnkasernert brannvesen for å ha et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Våre sikkerhetsvurderinger baserer seg på en innsatstid for Narvik Brannvesen på maksimalt 5 minutter. En løsning med dagkasernert brannvesen er ikke akseptabel for REC ScanCell og vil medføre at ekstraordinære tiltak må iverksettes ved bedriften. Styreformann Reidar Kuraas, Kuraas AS Hvis Narvik brannvesen hadde kommet senere og brannen hadde fått utvikle seg ville Kuraas AS aldri kommet seg på bena igjen. Åsunn Lyngedal, Narvik Næringsforum Narvik har i dag en god brannberedskap med døgnkontinuerlig kasernert vakt. Denne er viktig for de 240 bedriftene som er medlemmer i Narvik Næringsforum. Tilbudet i dag er godt og næringslivet forventer at det også skal være det for framtiden!
INNHOLD: 1. Oppsummering og Faglige uttalelser... 2 2. Bakgrunn... 5 3. Kort oppsummert generell faglig vurdering... 5 4. Dimensjonering - historikk... 6 5. Statistikk... 6 Brann i hybelhuset, Fjellveien:... 7 Brann på Kuraas:... 8 Ulmebrann i Dronningensgate:... 8 Fritjof Nansensvei (Hybelhus):... 8 Trafikkulykke skjomenveien... 8 6. Konsekvens... 8 Hvorfor er tidsperspektivet viktig?... 8 Ett konkret eksempel er en brann i ett møbel i ett hus.... 9 7. Risikobildet i Narvik har endret seg etter 1998... 9 Omsorgsboliger:... 9 Rus/ psykiatriboliger:... 9 Borettslag:... 9 Rec/ Scansell:... 9 Ofotbanen/ togtrafikk... 10 Tung transport gjennom sentrum:... 10 Are terminalen... 10 13 bygg:... 10 Kjøpesentre... 10 Innsatstid/ 10 minuttsregelen:... 10 Redningsoppdrag... 11 Akutt forurensning... 11 Bilulykker... 11 Ras alle typer... 11 8. Andre konsekvenser ved dagkasernering... 12 Psykisk belastning... 12 Utrykning fra bosted... 12 110 sentralen... 12 Kompetanse... 12
2. Bakgrunn Bakgrunn for denne vurderingen er rådmannens forslag til innsparingstiltak for Narvik kommune hvor dagtjeneste ved Narvik brannstasjon lanseres som ett av tiltakene. I denne forbindelse anser Ofoten interkommunale brann og redningsvesen det som viktig å kommentere hva en dagtidkasernering betyr for Narvik kommune. Narvik brannvesen, nå Ofoten Brann IKS, gjennomførte i 1998 en risiko og sårbarhetsanalyse som dannet grunnlaget for dimensjonering av brannstyrken i kommunen. I dag eies Ofoten Brann IKS av Narvik, Ballangen og Tysfjord kommune. Ofoten Brann IKS har planlagt å gjennomføre en risiko og sårbarhetsanalyse for samtlige 3 kommuner som omfattes av vår organisasjon. Denne prosessen vil ta omkring et år å få gjennomført og planene så lang har vært at dette oppstartes i 2009. Ofoten Brann ønsker allikevel å kommentere en del forhold som anses som vesentlig å få frem for bystyret uten å gjennomføre en helhetlig risikoanalyse for det området Ofoten brann IKS dekker. Bystyret har tidligere, ved vurdering av dagkasernering i Narvik, fått fremlagt flere forhold/ situasjoner og objekter som har bidratt til en økt risiko i kommunen etter siste totale ROS-analyse i 1998. En vil i dette notatet gå gjennom de brannfaglige fohold som må tas i betraktning når en slik vurdering skal gjøres. Et vedtak om endring av dimensjoneringen må klart tilkjennegi at bystyret aksepterer tidligere kartlagt risiko, nye forhold og de konsekvenser en endret organisering får i forhold til forskriftskravene. 3. Kort oppsummert generell faglig vurdering Ut fra en brannfaglig og personalpolitisk vurdering vil et vedtak om å sette beredskapsstyrken i Narvik på dagtid ha store konsekvenser for sikkerheten til kommunens innbyggere og for brannvesenet som organisasjon. Begrunnelsen for disse standpunktene vil fremkomme utfyllende videre i dette notatet. Viktige momenter er: Lavere beredskap etter kl 15.30 utrykningstid vil øke med inntil 10 minutter. 69% av utrykningene i 2007 var etter kl 1530. Risikoen for hendelser med katastrofal utgang har økt siden bystyret vedtok siste brannordning med gjennomgang av risiko og sårbarhetsanalyse i 1998. Innsatstid til bla sykehjem blir uforholdsmessig lang da vi allerede ikke tilfredstiller minimumskravene til innsatstid på enkelte objekt (forebyggende arbeid som kompenserende tiltak). Svært stor sannsynlighet for massiv kompetanseflukt i tillegg til de som må omplasseres/- sies opp. Kompetanse som Narvik kommune over år har investert i (ca 1,5 mil pr brannkonstabel). Kostnaden ved å omorganisere branntjenesten er relativ stor økonomisk, beredskapsmessig så vel som personalmessig.
Ved reduksjon av antall 110 sentraler etter at nytt digitalt nødnett (TETRA) er innført vil Narvik være uaktuell som lokaliseringssted. En vil ikke oppfylle krav til lokalisering da tilgang på kompetanse gjennom døgnkasernering er et av hovedkravene. Hvis man på tross av ovennevnte vurderer det slik at man ønsker å gjøre noe med brannordningen må det først gjennomføres et mer omfattende arbeid med risiko og sårbarhetsanalysen for Ofoten Brann IKS. Dette vil da gjelde for alle kommunene Ballangen, Tysfjord og Narvik. Dette arbeidet har vært planlagt oppstartet ved årsskiftet og vil ta om lag 1 år å gjennomføre. Ofoten brann IKS er ett ny oppstartet selskap fra 01.07.2008. Selskapet har store utfordringer for å få driften dit hen at vi tilfredstiller kravene satt i lov og forskrifter for alle våre stasjoner. 4. Dimensjonering - historikk I de årlige budsjettprosessene har tiltaket Narvik brannstasjon med dagkasernering vært en gjenganger. Fra brannvesenet har det blitt vist til risiko og sårbarhetsanalysen som er gjennomført, godkjent av bystyret og brukt som grunnlag for bystyrets dimensjoneringsvedtak. Bystyret har hver gang vurdert og gjort vedtak om å opprettholde vedtatt brannordning mht Narvik brannstasjon. Risikobildet i kommunen har i denne perioden endret seg, ikke til det bedre, men heller til det mer utfordrende for brannvesenet og kommunen som helhet. Organisatorisk og personalpolitisk har dette vedvarende trykket på organiseringen av Narvik brannstasjon hatt negative innvirkninger på personell, ledelse, arbeidsmiljø og brannvesenet som organisasjon (ref medarbeiderundersøkelsene til Narvik kommune). Brannvesenet har hele tiden tilpasset drift og investeringer i takt med de krav administrasjonen og bystyret har vedtatt. Brannvesenet er nå i den situasjon at man ikke lenger kan ta av driften, men eventuelle reduksjoner må gå ut over beredskapsnivået. Realiteten for brannvesenet som organisasjon er at man ikke har kunnet ha en langsiktig reell planlegging da man stort sett hvert år ikke har vist om man neste år er dag kasernert eller døgnkasernert før etter desembermøtet i bystyret. Dette gjør noe med organisasjonen og menneskene i den og sett ifht det høyrisikoyrket som brannmannen er i, er det ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker jobben han skal utføre. 5. Statistikk For å synliggjøre vår bekymring i forhold til at det foreslås å sette Narvik brannstasjon på dagtid, sett opp mot risikobildet og sannsynligheten for uønskede hendelser, etter en slik eventuell avgjørelse er det nedenfor beskrevet nøyaktig statistikk over forhold som er viktig å synliggjøre. I 2007 hadde Narvik Brannvesen 407 utrykninger (statistikk fra årsrapport DSB 2007). Av disse var 280 utrykninger etter kl 1530. Det vil si at 69% av utrykningene våre, vil ved en dagkasernering, ta inntil 10 minutter lengre tid før vi kan iversette førsteinnsats. I brann og ulykkessammenheng er dette svært lang tid. Det ligger for øvrig an til samme trend i utrykningsstatistikken for 2008.
Til sammenligning hadde Harstad brannvesen 207 utrykninger i 2007. Harstad brannvesen er døgnkasernert med 5 mann på vakt. Narvik kommune hadde i 2007 flest bygningsbranner i Nordland, nest etter Rana kommune (statistikk fra årsrapport DSB 2007). Statistikken for 2007 og så langt i 2008 (01.09.2008) viser: 300 250 200 150 100 Dagtid 0800-1530 Kveld/natt 1530-0800 50 0 2007 2008 Konsekvensen er vanskelig å kvalitetssikre, men det bør ikke være noen tvil om at en dagkasernering vil kunne ha store konsekvenser i tilfeller hvor 10 minutter ville vært avgjørende for utfallet av en brann eller ulykke. Narvik brannvesen har relativt mange eksempler på at ved at vi har vært døgnkasernert har vi både reddet menneskeliv, miljø og store verdier i lokalsamfunnet. At man hadde hatt samme utfall ved disse hendelsene ved en dagkasernering, kan brannsjefen ikke innestå for. Vi har tatt med noen eksempler for å synliggjøre dette. Brann i hybelhuset, Fjellveien: Dette var en brann som blant annet medførte at brannvesenet måtte bruke høydemateriellet for å evakuere beboere i hybelhuset. Hvis man hadde vært dagkasernert i denne hendelsen og hatt 10 minutter ekstra førsteinnsatstid, ville sannsynligheten for at man hadde hatt omkomne i denne brannen vært stor.
Brann på Kuraas: Brannfaglig vurdert ville 10 minutter ekstra førsteinnsatstid fått katastrofal betydning for bygget. Brannvesenet hadde da hatt med en storbrann å gjøre. Uttalelser fra direktøren på Kuraas er at hadde brannskadene vært større, er sannsynligheten for at man hadde måtte lagt ned driften vært stor, med de konsekvenser det måtte medføre for de ansatte og Narvik samfunnet. Ulmebrann i Dronningensgate: Ulmebrann hvor en person ble reddet ut av brannvesenet i siste liten natteid. Sannsynligheten for at personen hadde overlevd hadde vært relativt liten hvis man hadde brukt 10 minutt ekstra. Fritjof Nansensvei (Hybelhus): Brannen hadde katastrofalt utfall ved at en person omkom. Sannsynligheten for at hendelsen hadde fått ett større omfang er relativt stor hvis brannvesenet hadde startet arbeidet 10 minutt senere. Trafikkulykke Skjomnes: Ulykke mellom bil og hjullaster hvor en av de involverte var fastklemt. Hvis brannvesenet hadde vært 10 minutt senere hadde personen sannsynligvis omkommet. Vi vet at i akuttmedisinsk sammenheng er tidsperspektivet særdeles viktig ifht hva man kan gjøre for pasienter som er hardt skadd. Dette er bare ett eksempel av mange hvor vi har vært tidlig ute for å frigjøre pasienter fra biler slik at ambulansetjenesten har kunnet frakte pasienten hurtig til sykehus. 10 minutter ekstra, fastklemt i ett bilvrak kan i enkelte tilfeller få katastrofal utgang. 6. Konsekvens I beredskapssammenheng er vi opptatt av reduksjon av sannsynlighet og hvordan vi som brannvesen kan redusere konsekvensene dersom hendelser allikevel skjer. I denne sammenheng opererer man med 3 begreper: risiko, sannsynlighet og konsekvens. Risiko x sannsynlighet= konsekvens Sannsynligheten for at Narvik kommune også i 2009 har mange branntilløp, branner og ulykker er relativt sikkert. Konsekvensen av disse ulykkene og brannene er avhengig av mange forhold. En av de viktigste tiltakene kommunen kan bidra med for at konsekvensen av en hendelse kan minimaliseres sett ifht mennesker, miljø og verdier, er brannvesenets kompetanse og evne til hurtig utrykning og igangsetting av tidlig førsteinnsats. Hvorfor er tidsperspektivet viktig?
I brannvernlovgivningen kreves det at brannvesenet må være dimensjonert også i forhold til risiko for uønskede hendelser som representerer fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. I brann og ulykkes sammenheng er brannvesenet derfor opptatt av å minske muligheten for slik skade. Vår mulighet til å begrense skader og redde liv er derfor avhengig av hvor raskt vi kan sette i gang med førsteinnsatsen. Ett konkret eksempel er en brann i et møbel i et hus. Utviklingen i en slik type brann som nevnt ovenfor vil være: - Kritisk nivå vil nås 4 5 minutt etter antennelse. Kommentar: Innenfor bykjernen vil vi normalt klare å begrense skadeomfanget ved den organisering som vi i dag har. - Overtenning vil nås ved 6-7 minutt etter antennelse. Kommentar: Ved en dagkasernering vil innsatstiden etter kl 1530 øke med inntil 10 minutt. Dette vil i klartekst si at fra en slik type brann blir varslet til vi kan iverksette innsats vil det gå opptil 20 minutter selv i bykjernen. Konsekvensen sier seg selv. Som nevnt tidligere er siste ROS analyse utført i 1998. Nedenfor beskrives de endringer i risikobildet som brannsjefen mener er dimensjonerende i tillegg til tidligere ros analyse og derved er av betydning for beredskapen i Narvik. 7. Risikobildet i Narvik har endret seg etter 1998. Omsorgsboliger: Narvik kommune har fått relativt mange omsorgsboliger de senere år. Brannfaglig problematikk i denne sammenheng er at beboerne i disse boligene ofte trenger hjelp i en brannsituasjon for å komme seg ut. Tidsperspektivet er i denne sammenheng viktig ifht evne og mulighet evakuering av bolig. Behovet i en brannsituasjon for assistert rømning er relativt stor. Mange av disse boligene går over mange etasjer. Nye omsorgsboliger bør ikke bygges utenfor bykjernen ved økning av brannvesenets innsatstid. Rus/ psykiatriboliger: Problematikken i disse boligene er som ovenfor. I tillegg er det en større risiko for at brann oppstår i denne type objekter. Borettslag: Narvik kommune har mange borettslag og mange av disse er boligblokker hvor alderen på beboerne er relativt høy. Sannsynligheten for at disse trenger assistert rømning ved ett branntilfelle er svært høy. I tillegg har kommunen godkjent 30 bygg hvor brannvesenets høydemateriell er godkjent rømnings vei. I denne sammenheng kan 10 minutt lengre innsatstid være katastrofal for utfallet av en brann. Rec - Scancell: Rec - Scancell er ett viktig og godt tilskudd til næringsvirksomheten i kommunen. Denne type industriell virksomhet fører tilet annet risikobilde i kommunen. Rec -Scancell er en av få virksomheter i Nord-Norge som er lagt inn under storulykkesforskriften. Bakgrunn for dette er at virksomheten har et risikopotensiale som er stort, konsekvensen av en hendelse har storulykkepotensiale. Ved et verst tenkelig scenario med for eksempel eksplosjon eller
ukontrollert brann med tilhørende utslipp fra virksomheten, kan det medføre at store deler av sentrum, Oscarsborg bydel samt Taraldsvik bydel vil måtte evakueres. Brannvesenets mulighet for hurtig utrykning er avgjørende for utfallet av en brann eller eksplosjon. Ofotbanen/ togtrafikk På Ofotbanen kjøres både persontrafikk og godstrafikk. Hittil har større avsporinger kun vært med malmtog involvert. Sannsynligheten for en avsporing med farlig gods tog eller person tog er relativ stor sett i forhold til trafikkøkningen på Ofotbanen. Tung transport gjennom sentrum: Narvik er den byen i Norge som har størst gjennomfart av tyngre kjøretøy gjennom sentrum (ref ssb). Pr døgn går det 1300 tyngre kjøretøy gjennom sentrum av totalt 15000 kjøretøy. Flere av disse kjøretøyene har last med farlig gods. Det finnes ingen nøyaktig statistikk på dette, men nedenfor er det beskrevet hva ARE terminalen håndterer av farlig gods gjennom et år. Store deler av denne godsmengden går gjennom Narvik sentrum. Sannsynligheten for farlig gods uhell øker proporsjonalt med antall kjøretøy og mengde av farlige stoffer. Størsteparten av utkjøringen fra ARE terminalen er etter kl 2200. Are terminalen Are terminalen er i seg selv et risiko-objekt for brannvesenet. Dette fordi man i perioder håndterer betydelige mengder med farlig gods. Sannsynligheten for farlig godsuhell øker som nevnt ovenfor. I den sammenheng ble det i 2006 (siste statistikk fra ARE terminalen) sendt 2688000 kg/l og mottatt 3687000 kg/l med farlig gods over ARE terminalen. Dette fordeler seg på forsendelser både på tanker og i stykkgods last. Mesteparten av farlig gods går fra tog til bil. Are terminalen har også mellomlagring av betydelige mengder propan. Det mellomlagres også en del stykkgods. 13 bygg: Vi har pr i dag ca 130 13 bygg. Dette er bygg hvor brann kan medføre tap av mange menneskeliv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Disse byggene blir fulgt opp i særlig grad av brannvesenets forebyggende avdeling. Flere av disse byggene er store og uoversiktlige, og er derfor dimensjonerende for røykdykkertjenesten i Narvik. Kjøpesentre Narvik har de siste årene fått 2 store kjøpesentre som er kompliserte bygg rent brannmessig. Narvik storsenter og Amfi. Den forestående utbygging av trenkanten med betydelige bygningsmasse med over 6000 kvm. Strøk med konsentrerende og omfattende næringsdrift er i seg selv dimensjonerende for brannvesenet i forhold til 10 minuttsregelen (ref nedenfor). Innsatstid/ 10 minuttsregelen: Dimensjoneringsforskriften setter et generelt krav til innsatstid i tettstedet på 20 minutter. Det er også satt krav om spesiell kort innsatstid (10 minutter) til 3 typer objekter. Disse typer objekter er: 1. Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning. 2. Sykehus/sykehjem (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning). Bygg dette vil gjelde for i Narvik: - Nordlandsklinikken (ligger pr i dag over tidsgrensen på 10 minutt, men er definert som akseptabelt av bystyret). Denne vil forlenges med ytterligere 10 minutt.
- Ofoten psykiatriske (ligger pr i dag over tidsgrensen på 10 minutt, men er definert som akseptabelt av bystyret). Denne vil forlenges med ytterligere 10 minutt. - Furumoen sykehjem og ABS vil med dagkasernering ikke tilfredstille krav til utrykningstid etter kl 1530. - Sykehuset vil ved dagkasernering ikke tilfredstille krav til utrykningstid etter kl 1530. Etablering av nytt sykehus kan ikke finne sted uten at man har vurdert innsatstiden til brannvesenet. 3. Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift. Strøk i Narvik vil være: - Teknologiparken (rec mfl). - Fagernes-terminalen / Leira - Djupvik (ved planlagt utbygging) - Trekanten - Amfi og Narvik Storsenter Redningsoppdrag Akutt forurensning Narvik brannvesen er vertskommune for Interkommunalt utvalg for akutt forurensning. De senere år har antallet slike hendelser i Norge økt. Konsekvensen av denne typer hendelser kan være store for mennesker og miljøet. Brannvesenet har en betydelig livreddende og skadebegrensende rolle ved denne type hendelser og kan ved tidlig førsteinnsats være med på å sikre at konsekvensene blir mindre. Bilulykker Antallwt bilulykker hvor brannvesenet blir utkalt for å bistå i redning av menneskeliv har tiltatt. Ved behov for frigjøring av personer i kjøretøy er helsetjenesten avhengig av brannvesenets bistand. I akuttmedisinsk sammenheng snakker vi om at overlevelsesmuligheten til personer som er utsatt for trafikkuhell med alvorlige skader minsker hvert minutt. Sett i denne sammenheng kan inntil 10 minutter ekstra utrykningstid få katastrofale følger. I tillegg har man, etter politireformen ble innført, sett at brannvesenet og ambulanse tjenesten, i et betydelig antall av ulykkeshendelsene har vært alene eller at det har tatt relativt lang tid før politiet er på stedet. Brannvesenet har da skadestedsledelsen og leder operasjonen. Hvis man setter Narvik brannstasjon på dagtid kan ambulansetjenesten måtte håndtere hendelser alene i 10 minutt ekstra i forhold til dagens dimensjonering. Vi vurderer det som ett stort beredskapsproblem for hendelser hvor ovennevnte vil gjøre seg gjeldende. Ras alle typer Brannvesenets ansvar i denne sammenheng er blitt tydeliggjort i siste revidering av brannlovgivningen. Begrepet andre redningsoppdrag har også fått en fremtredende rolle. De senere års hendelser med Ålesund raset som siste, viser dagens brannvesen sine utfordringer. I denne sammenheng er risiko og sannsynlighetsbildet endret i stor grad. Denne type hendelser vil bli et tema i planlagt fullverdig risiko og sårbarhetsanalyse for Ofoten brannvesen IKS.
8. Andre konsekvenser ved dagkasernering. Psykisk belastning Den psykiske mer belastningen på mannskapene våre vil ved en dagkasernering, bli uforholdsmessig stor ifht døgnkaserneringen vi har i dag. Når man rykker ut vil dette være i visshet om at man med stor sannsynlighet vil være brann/- og redningsfaglig på etterskudd med innsatsen i forhold til dagens dimensjonering. Man møter altså et helt annet og atskillig mer komplisert brannbilde enn om man hadde hatt 10 minutter tidligere innsats. Det samme gjelder for redningsoppdrag. Dette vil være en stor psykisk merbelastning for våre mannskaper. Utrykning fra bosted Ved dagkasernering og hjemmevaktsordning, vil risikoen ved utrykning fra bosted være relativ stor i forhold til at uønskede hendelser kan skje i forbindelse med utrykningskjøringen. Det vil være 5 mannskaper i hver sin bil som skal kjøre utrykning i tettbebygd strøk fra bosted og til brannstasjon. Utrykningskjøring er i seg selv forbundet med relativ høy risiko for hendelser. Sannsynligheten for at uhell kan skje er til stede. Det vil også være uheldig for de som bor i nærheten av en brannkonstabel, da man vil få like stor utrykningsaktivitet etter kl 1530 når brannkonstabelen har vakt, som det nå er på brannstasjonen med døgnkasernering. 110 sentralen Et av kriteriene som ble fremhevet når Narvik kommune av DSB ble pålagt å drifte Midtre Hålogaland 110 sentral, var at Narvik brannstasjon er et døgnkasernert korps. Dette blant annet for å sikre kompetansetilførsel. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjentatte ganger uttalt at man innen en vis tid ønsker å omorganisere 110 tjenesten til færre 110 sentraler. I konkurranse med de andre Nord- Norske sentralene kan vi med relativ stor sikkerhet si at vi med dagkasernering vil tape denne kampen. 110 sentralen har i dag 12 stillinger. Kompetanse For Ofoten brann IKS er menneskene i organisasjonen den viktigste ressurs for å håndtere de situasjoner vi kan bli stilt ovenfor. Narvik kommune har gjennom år investert i å øke kompetansen til mannskapene (lovpålagte krav til kompetanse) slik at brannvesenet skal være i stand til å utføre de lovpålagte oppgaver på en profesjonell måte. Utdanningskravet for brannkonstabler er som følger: - fagutdanning ligger i bunn hos de fleste. - 2 årig internopplæring på brannstasjonen. - 14 uker på Norges Brannskole for å tilfredstille kravene til brannkonstabel. - For utrykningsledere er det 20 uker på Norges Brannskole. For Narvik brannstasjon har opparbeiding av forskriftsmessig kompetanse kostet i snitt ca 1,5 mill. kr. for hver enkel brannkonstabel
Vi vil ikke kunne forutsi den nøyaktig konsekvens på personalsiden ved en eventuell dagkasernering, men følgende forhold må tas i betraktnig: - 8 mann må omplasseres evnt sies opp. Det forutsettes, i utgangspunktet, at disse skal inngå i deltidsstyrken på 12 mann som må opprettes. Dette er en antakelse Ofoten Brann IKS ikke kan innestå for, fordi: - Ved en dagkasernering vil arbeidstiden være en helt annen. Dette vil gjøre at man med stor sannsynlighet vil miste flere mannskaper til det private næringsliv. Aktuelle bedrifter for utdannede brannmannskaper/fagarbeidere som REC-Scancell og LKAB har arbeidstidsordninger som ikke lar seg kombinere med hjemmevaktsperioder. I tillegg er kommunen inne i en kraftig omstillingsfase som gjør at sjansen for å finne egnet alternativt arbeid for overtallige heltidsmannskaper er redusert. - Pr i dag har vi den kompetansen som forskriftene krever av utrykningspersonell. Å skaffe denne kompetansen har kostet tid og penger for kommunen. Tapt kompetanse vil ta tid å erstatte. Ferdig utdannede mannskaper er ikke umiddelbart tilgjengelige. Utdanning av nye tar flere år med krav om to års grunnopplæring i eget korps før forskriftsmessig utdanning ved Norges Brannskole kan starte. - I overgangsperioden før det nye tjenestenivået er implementert i organisasjonen kan en ikke utelukke at personell sier opp sine stillinger og slutter i brannvesenet før den nye organisasjonen er bygd opp. Dette vil kunne føre til at røykdykkertjensten ved Narvik brannstasjon ikke kan opprettholdes som en kontinuerlig tjeneste.