Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Næringslivets Sikkerhetsråd

Side 22 SIMKAT 25 år F 2 2011 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd Foto: Karoline K. Åbyholm Ivrige kollegaer Ulf Redi og Maria Steinbakken, Saugbrugs, har brannbil samt venteliste over folk som vil bli med i beredskapen. m 10 m 28 m 8 Ny forskrift i 2012 m 18 Kunsten å risikoanalysere Økonomisk kriminalitet

Skjer det noe i din bedrift? Vi i Sikkerhet er avhengig av tips fra våre medlemsbedrifter for å kunne utgi et best mulig for våre abonnenter. Derfor kommer vi med følgende oppfordring til dere lesere: Er det noe spennende/nytt/ekstraordinært/ lite eller stort som skjer i din bedrift ta kontakt med oss! Eller har dere en ildsjel av en industrivernleder som gjør en god jobb for sikkerheten på arbeidsplassen? Vi vil gjerne høre fra nettopp DEG! Nøl ikke med å ta kontakt. Rådgiver Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no Tlf: 23 08 83 58 / 936 41 307 Konst. redaktør Harald Bergmann harald.bergmann@nso.no Tlf: 23 08 83 34 / 907 58 208 Utdrag fra fagheftet Farlige stoffer kjemikalievern 4.3.3 Generelle arbeidsregler Innsatsleder kan benytte følgende huskeliste i en akutt situasjon: A: Orienter deg på skadestedet og bedøm situasjonen Identifisér stoffet! Hvilke spesielle farer har stoffet? (giftighet, eksplosjonsrisiko, radioaktivitet etc?) Hvor strømmer stoffet ut? Hvordan kan stoffet spre seg? (vindretning og styrke, grøfter, diker, luft jord, vann). Er mennesker (eller dyr) i fare? Hvilke adkomstveier kan benyttes? Er evakuering eller varsling av nabobe byggelse aktuelt? B: Beslutt hva som er de viktigste gjøremålene og gi innsatsordre Bestem nødvendig verneutstyr! Redd liv! Stans lekkasjen! Foreta oppsamling av utlekket stoff! Foreta om mulig sanering av grunnen! C: Etter innsatsen Rengjør benyttet utstyr! Rengjør/rens personlig utstyr! Rengjør/rens rensestasjon og personell! Fagheftet er til salgs i NSO kr. 150 nso@nso.no 2 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nso.no

Innhold Artikler Nr 2 2011 Årgang 57 ISSN 0805-6080 Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: 23 08 85 30 e-post: sikkerhet@nso.no www.nso.no/bladet_sikkerhet Utgiver: Konst. redaktør: Harald Bergmann «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 11. mars. «Sikkerhet» nr. 3 2011 kommer i uke 21. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 2. mai. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 e-post: agustaf@online.no NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 5 Kommer med retningslinjer for sikkerhetsledere 8 «Industrivernere» på venteliste 10 Ny forskrift på trappene 12 Mange må øve mer 14 Stadig mer CV-juks 20 Et kriminelt vårtegn 21 Innhogg: Brannmenn uten utdanning 22 Katastrofer i 25 år 25 Skadelappen: Hjerte-lunge-redning retningslinjer i 2011 30 Var der for skadet kollega Faste spalter 4 På den sikre siden 6 Smånytt 16 i NSO-fokus 19 Spørrespalten 26 NSR-sidene 31 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Hjertestarter Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand.Tel:53 48 20 50 Fax:53 48 20 60 E-post:hlr.post@hjertevakten.no Hjertestartere følger Norske retningslinjer Helkropps- redningsdukke med realistisk vekt De robuste Tuff Kelly modellene veier det samme som en voksen person, og er meget velegnet til bruk i forskjellige opplæringsscenarier for å lære rednings - og evakueringsteknikker. kr. 20. 110,- Heartstart 15.500,- Ideelle for hjemmet, kontorlandskap og hotell Dette er verdens mest solgte starter! Heartstart FRx 18.900,- Den ideelle hjertestarteren for skipsfarten, i svømmehaller, og andre steder med stor fuktighet. Treningsdefibrillatorer Heartstart trener kr. 3.448,- FRx trener kr. 3.030,- FR2 trener kr. 4.240,- Bæreveske Til Heartstart kr. 255,- Til FRx kr. 428,- Vanntett- og støtsikker koffert Passer til alle starterne kr. 816,- Dukker for realistisk livredningstrening Resusci Anne std. i koffert kr. 8.262,- m/skillguide, helkropp kr. 11.036,- m/skillrapporter, torso kr. 21.144,- Res. Anne Simulator kr. 63.864,- MiniAnne kr. 330,- Komplett personlig, effektiv opplæringspakken som inneholder: En MiniAnne øvingsdukke En instruksjons DVD En repetisjons folder En papp telefon Renseduk og ekstra lunger Lille Anne kr. 1.621,- 4 pakning kr. 5.727,- Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva www.nso.no SIKKERHET nr. 2 2011 3

På den sikre siden Beredskap nytter fortell om det! Harald J. Bergmann KONST. REDAKTØR Det gir trygghet for de ansatte og for arbeidsplassene at bedriften har en egen beredskapsgruppe. I 2010 gikk industrivernpersonell i innsats 1.341 ganger. Dette har bedriftene selv rapportert inn til NSO. 1.341 ganger fikk altså en medarbeider førstehjelp ved en skade eller akutt sykdom, eller bedriftens folk gikk i aksjon med slokking av brann. I en større sammenheng er ikke 1.341 innsatser all verden, men for dem som fikk hjelp og for dem som hadde en jobb å gå til neste dag fordi fabrikken unngikk en storskade, var de viktige nok. Og i samfunnsmessig sammenheng? Vel, la oss for eksempel anta at én av hundre hendelser var en så alvorlig skade på person eller produksjonsanlegg at det kunne endt med dødsfall eller totalskade. Hvis hendelsene ikke ble håndtert av den interne beredskapen, kunne vi i dag sittet med tretten svært vonde opplevelser fra 2010. «Ingenting er så motiverende som historier fra virkeligheten» På side 7 gjengir vi brannstatistikk fra forsikringsnæringen for i fjor som viser at industrien har stabile brannskadetall som ikke setter næringen i et uheldig lys. Kanskje de tallene også viser at beredskapen er oppegående... Industriverninnsatsene er naturlig nok ikke jevnt fordelt på de 930 bedriftene som har avgitt sin årlige rapport til NSO. De største og mest kompliserte virksomhetene har flere utrykninger hvert år, mens det blant de minste og enkleste går både fire og fem år mellom hver gang. Men ingen kan vite når nøden er størst, uansett om bedriften er liten eller stor! Derfor er det bra at hjelpen er nær når behovet er der, for å omskrive et velbrukt ordtak. De små, udramatiske hendelsene Sikkerhet ønsker å fortelle om hendelser fra bedriftene som viser at beredskap nytter. Slike eksempler er motiverende for dem som må øve jevnt og trutt, men som aldri blir satt på prøve og ikke får bevist at de betyr noen forskjell. De kan lett komme til å tenke; «det skjer jo aldri noe her». Det er da dere som faktisk har vært utsatt for prøvelser, store eller små, kan fortelle om erfaringene deres, og på den måten hjelpe andre til å holde beredskapsviljen ved like. Det behøver ikke være så dramatisk som hos STX Norway Offshore AS i Tomrefjord der industrivernet reddet liv to ganger på to år (Sikkerhet nr 5/2010), eller på Jøtul Fabrikker AS i Fredrikstad der egen brannslokking gjorde at de ansatte hadde en jobb å gå til også etter jul (Sikkerhet nr 1/2011). Vi er like interesserte i de små, udramatiske hendelsene hvor beredskapen kommer til nytte. I dette nummeret forteller vi fra Reichhold AS, om hvordan trygge operatører under kyndig ledelse begrenset et branntilløp til en oppryddingsjobb, der scenariet kunne blitt betydelig verre. Vi forteller om hvordan industrivernet ved Hunsfos fabrikker umiddelbart var på stedet for en kollega som hadde falt fire meter ned i en sjakt. Dette er eksempler på mindre hendelser som kan inntreffe i enhver bedrift, og som viser at beredskap betyr en forskjell. Ingenting er så motiverende som historier fra virkeligheten, men de som trenger å høre dem må få høre dem. Det er det vi har Sikkerhet for. Vi kan ikke ha 1.341 fortellinger fra virkeligheten i bladet hvert år. Men vi kan ha mange flere enn vi hadde i fjor og året før, og dersom vi får mange nok tips fra dere, kan vi til og med velge ut dem vi synes gir mest læring eller motivasjon for leserne våre. Tips oss! Og husk at ingen hendelser er for små eller for alminnelige for oss til å fortelle videre. For dem de angår, er de store nok! 4 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nso.no

Kommer med retningslinjer for sikkerhetsledere BEREDT? Av: Karoline Kathrine Åbyholm, NSO I dag finnes det ingen egen, uavhengig ordning for sertifisering av sikkerhetsledere. Sverre Røed-Larsen er leder for sertifiseringskomiteen som jobber med nye retningslinjer, og mener det er behov nettopp dette. I en spørreundersøkelse vi har gjennomført sa 81 prosent at de var positive til en slik ordning, sier Røed-Larsen entusiastisk. Elektronisk eksamen Hvordan ser dere for dere at dette vil fungere i praksis? Det vil være et tilbud til alle som har faglig kompetanse innenfor sikkerhetsledelse til å søke om å bli sertifisert sikkerhetsleder. Søknaden vil gå gjennom Det norske Veritas som etter en vurdering og eventuell godkjenning vil melde kandidaten opp til en teoretisk eksamen. Eksamensprøven vil være elektronisk basert. Ved bestått eksamen kan man kalle seg kvalifisert sertifiseringsleder. Høstlansering Sverre Røed-Larsen jobber med retningslinjer for sertifisering av sikkerhetsledere. Foto: Arbeidsforskningsinstituttet Røed-Larsen forteller at arbeidet med retningslinjene går bra, og at de forventer lansering til høsten. Vi jobber kontinuerlig for å få rammeverket bedre. Det er også viktig å stadig ha øynene åpne for forbedringer for sertifiseringsordningene. Dette kommer ikke til å være et sluttprodukt som skal stå i flere år. Vi må forandre de faglige kravene etter hvert som vi får mer erfaring og innsikt, avslutter Røed-Larsen. NISIK - din totalleverandør av: Opplæring og øvelser Materiell Rådgivning ROS Vi har gode erfaringer med å gjennomføre kurs og andre aktiviteter ute hos kunden NOEN AV KURSENE VI TILBYR: Grunnopplæring 24 timer mannskap 2-4. mai, Jæren Grunnopplæring 24 timer mannskap 6-8. juni, Jæren Orden og Sikring 6 timer 31. mai, Jæren Grunnopplæring 24 timer mannskaper 12-14. sept, Sunnhordland Grunnopplæring 24 timer mannskaper 26-28. sept, Jæren Varmt arbeid 23. juni og 19. sept, Jæren Andre bedriftsinterne kurs på forespørsel. Besøk oss gjerne på www.nisik.no for info og terminliste TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 karoline.abyholm@nso.no www.nso.no SIKKERHET nr. 2 2011 5

Smånytt Ny infrarød gassdetektor Gassdetektoren IRmax Crowcon har kommet med en ny infrarød (IR) gassdetektor. I en pressemelding skriver det engelske selskapet at detektoren har svært lavt strømforbruk som rask deteksjon av hydrokarbongasser. Modellen, som heter IRmax, er mindre og lettere sammenlignet med andre IR-detektorer. Den takler både høye og lave temteraturer, alt ifra 40 grader til 75 plussgrader. Strømforbruket er også lavt, og Crowcon skriver at IRmax bruker 75-90 prosent mindre enn tradisjonelle IR-gassdetektorer. Les mer om IRmax på www.crowcon.no Slitesterke designvernebriller Tenker du at vernebriller automatisk er kjedelige og stygge? Sperian lanserer nå de sporty vernebrillene Sperian Solar Pro som har en tiltalende design uten at det går utover beskyttelsen. Brillene kan brukes både ute og inne og brillene beskytter godt mot UV-stråling, hevder produsenten. Sperian Solar Pro er 100 prosent dielektriske og er tilgjengelige med en rekke forskjellige linser. Sperian Solar Pro er spesielt utformet for overlegen beskyttelse i miljøer der god solbeskyttelse er viktig for arbeidsinnsatsen, forklarer Product & Sales Manager for øyevern i Sperian, Stefan Vincze i en pressemelding. Det skal ikke være nødvendig å gi avkall på pen design for å oppnå optimal beskyttelse. Dessuten er Sperian Solar Pro 100 prosent dielektriske, noe som er viktig ved arbeid nær maskiner som for eksempel magnetrøntgen, påpeker Vincze. Sikrer vatinkanbiblioteket med overvåkning Et avansert overvåkningssystem skal beskytte verdens viktigste samlinger av historiske tekster. Etter en omfattende renovering er Vatikanbiblioteket, som inneholder noen av verdens eldste og viktigste samlinger av historiske tekster, blitt utstyrt med et avansert videoovervåkingssystem som skal hindre fremtidig tyveri og svinn fra biblioteket. Det melder Mobotix i en pressemelding. Mikrobrikker RFID-mikrobrikker som er integrert i bøkene og i brukernes lånekort gjør det nå mulig å følge de kostbare verkenes bevegelse rundt i biblioteket. Store deler av den historiske bygningen biblioteket ligger i, har vært stengt for forskere og studenter de siste tre årene. I mellomtiden er det utført en omfattende renovering og modernisering av både selve murverket og tekniske anlegg og installasjoner. Alle ansikter blir gjenkjent I forbindelse med renoveringen besluttet bibliotekets ledelse å øke sikkerheten i referanserommet og arkivene med et avansert overvåkingssystem, for å hindre at historiske verk i fremtiden går tapt i den enorme mengden av bøker og tekster. - Overvåkingsløsningen fra Mobotix gir oss klare bilder uten forvrengninger, slik at vi kan kjenne igjen ansikter og identifisere personene i biblioteket. Samtidig har kame Om Vatikanbiblioteket Bibliotheca Apostolica Vaticana eller Vatikanbiblioteket ble grunnlagt av Pave Nikolaus V i 1448, og regnes som en av de eldste og viktigste samlingene av historiske tekster i verden. Samlingen inneholder i dag blant annet 1,5 millioner bøker, 150 000 håndskrevne tekster og 300 000 mynter og medaljer. Bibliotekets største skatt er Codex Vaticanus, det eldste bibelmanuskriptet i verden. Foto: Mobotix raene en vinkel på 360 grader, som gjør videoovervåkingssystemet svært fleksibelt, slik at vi nå kan holde øye med alle små avkroker av biblioteket, forteller Luciano Ammenti, IKT-servicekoordinator i Vatikanbiblioteket. 6 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nso.no

Ny standard for samfunnsansvar Smånytt Med en internasjonal standard er det ingen tvil om samfunnsansvaret, melder Standard Norge. Etter fem års deltakelse fra 100 land og 40 internasjonale organisasjoner ble det i desember 2010 lansert en felles internasjonal standard for samfunnsansvar. Det melder Standard Norge i en pressemelding. Dette vil bli en nyttig veiledning både for private og offentlig virksomheter, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. Veiledningsverktøy ISO 26000 Veiledning i samfunnsansvar er et veiledningsverktøy for alle typer virksomheter, offentlige og private, store og små, som gjør det enkelt å implementere samfunnsansvar. ISO 26000 gir alle typer virksomheter et verktøy for å ta samfunnsansvar på alvor og norske bedrifter oppfordres til å ta den i bruk, sier Giske. Sju kjerneområder Det er et fremskritt når vår verden har utviklet en felles forståelse, en ny standard, for hvordan vi alle kan drive vår foretningsmessige virksomhet på en langsiktig og samfunnsansvarlig måte. Standarden vil skape nye forventninger som alle vil måtte strekke seg etter og levere på, sier Sven Mollekleiv, direktør for samfunnskontakt i Det Norske Veritas. Kjerneområdene i den nye standarden vil omfatte organisasjonsstyring, menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø, hederlig virksomhet, forbrukerspørsmål og lokalsamfunnsengasjement- og utvikling. Tidenes største internasjonale arbeid Det er Standard Norge som har utgiverrettighetene til ISO 26000 i Norge. Dette er tidenes største internasjonale arbeid på samfunnsansvar. 500 eksperter fra nesten 100 land og 40 organisasjoner har deltatt i krevende prosesser, og vi er svært fornøyd med at standarden har fått så stor tilslutning, sier adm. Trond Giske. Foto Wikipedia direktør i Standard Norge, Trine Tveter. I den internasjonale arbeidsgruppen har det vært representanter fra Barne- og likestillingsdepartementet, Forbrukerrådet, Høgskolen i Hedmark, Telenor, Det Norske Veritas, DIFI og CSR Management. I tillegg har 40 deltakere vært med i en norsk speilkomité for å sikre at norske interesser i det internasjonale arbeidet blir ivaretatt. Samfunnsansvar Standard Norge mener det med den nye standarden for samfunnsansvar ikke lenger er tvil om hvordan man skal forstå begrepet samfunnsansvar eller hva slags prinsipper som gjelder for samfunnsansvar. ISO 26000 veileder alle typer organisasjoner, trinn for trinn. Brannskader for 5,6 milliarder i 2010 I fjor ble det innmeldt brannskader for i alt 5,6 milliarder til forsikringsselskapene som er med i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Dette representerer en viss økning, og det er særlig brann i beboelse som er årsaken. Industriens andel ( produksjon ) ligger temmelig fast på 4 5 prosent, slik den har gjort i mange år nå. De som vil se mer om statistikken, eller som vil følge utviklingen pr kvartal, kan gå inn på fnh.no/statistikk. Slik er de foreløpige tallene fra FNH publisert 22. februar i år (tallene i 1000 kr.): 2008 2009 2010 2010-tall i prosent: Beboelse 3.096.741 3.211.013 4.197.603 74 Primærnæringer 228.595 211.247 185.046 3 Produksjon 244.008 485.215 279.808 5 Tjenesteyting 918.647 557.324 546.707 10 Andre næringer 441.885 285.382 451.834 8 I alt 4.929.876 4.750.181 5.660.998 100 www.nso.no SIKKERHET nr. 2 2011 7

Egenberedskap Brannsjef Ulf Redi er godt fornøyd med engasjementet i industrivernet i Norske Skog Saugbrugs ASA. Her står han på fabrikkens brannstasjon med innsatsleder Maria Steinbakken. «Industrivernere» på venteliste Noen steder er det så populært å være i industrivernet at folk må stå på venteliste for å få være med! Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm. NSO Et av disse stedene er Norske Skog Saugbrugs ASA i Halden. I det er 19-20 stykker på vakt i industrivernet (IV) på dagtid, i tillegg er det 25 personer fordelt på fem skift. Brannsjef Ulf Redi er smigret over at de ansatte vil være i industrivernet. Dette gjør de helt av egeninteresse, og det er ingen i IV som blir tvunget til det. Det er kjempepositivt og hyggelig at folk vil være med, sier han. Redi forteller at Norske Skog prøver å fordele belastningene på de forskjellige avdelingene når de plukker ut folk til IV. Norske Skog Saugbrugs kjører ofte SIMKAT-lignende spill for å trene industrivernet. Da setter de på sirener og bruker walkietalkier for å gjøre det mest mulig troverdig. Én kvinne Det er krav til medisinske og fysiske tester for å være røyk- og kjemikaliedykker. Alle som tas inn i industrivernet skal tilfredsstille kravene i «Oslomodellen for røykdykkere». På den måten kan man være trygg på at den som er i IV har tilfredstillende helse og fysikk til å utføre de pålagte oppgavene i industrivernet, sier Redi. Til sammen er det rundt 43-45 8 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nso.no

Egenberedskap Engasjert industrivern Det er viktig å føle at det man er med på er nyttig. «Det er alltid en fordel at personer i industrivernet er psykisk og fysisk sterke» Ulf Redi, brannsjef ved Norske Skog Saugbrugs ASA Industrivernleder Ulf Hansen (f.v.) med deler av industriversnet. Anders Sandholtbråten, Johnny Fjellhaug, Patrick Michael Gould, Per Christian Hansen og Zbigniew Filipowicz. Foto: Olaug Lyssand Holter/Smedstuen Gård mennesker i IV. Kun én av dem er en kvinne, men hun er til gjengjeld innsatsleder Maria Steinbakken. Fra tidligere er jeg vant til å jobbe med bare menn, så det går helt fint, svarer hun lattermildt på spørsmålet om hvordan det er å være eneste høne i kurven. Psykisk og fysisk sterke Hvilke egenskaper må folk i industrivernet ha, Ulf Redi? De må ha bena plantet på jorden. Vi har ingen Cowboy- kultur i bedriften. Det er alltid en fordel at personer i industrivernet er psykisk og fysisk sterke. En porsjon godt humør, innsatsvilje og stå på-vilje er også bra, avslutter Redi. karoline.abyholm@nso.no Av: Karoline Kathrine Åbyholm, NSO Det sier industrivernleder ved Smedstuen Gård AS Ulf Hansen. Smedstuen Gård på Eidsvoll er heldig i forhold til beliggenhet. Næringsmiddelbedriften ligger nær E6 og nødetatene er stasjonert lett tilgjengelig både i nord og syd. Men bedriften velger likevel bedriften også å satse sterkt på industrivernet. Lederen for industrivernet Ulf Hansen ble omtalt som Lucky Luke (kjent for å være raskere enn sin egen skygge) i forrige utgave av Sikkerhet, da han leverte industrivernrapporten før NSO hadde sendt ut varsel. Ja, jeg har jo fått høre det nye kallenavnet på jobben også, sier en lattermild Hansen. Fra forskjellige avdelinger Smedstuen Gård har ikke hatt industrivern lenge, og sysselsetter i dag 45-55 personer avhengig av sesong. Av disse er syv personer i industrivernet pluss støtte fra to på teknisk. Det var viktig for oss å rekrut tere folk fra forskjellige avdelinger i bedriften, og vi tok også hensyn til arbeidstider. Personlig engasjement Hansen tror de ansatte tar det som en tillitserklæring at de er valgt ut til å være med i industrivernet. De fleste er inneforstått med at dette er et krav bedriften er stilt overfor og at de er foreslått ut ifra en vurdering som gjør akkurat dem egnet til jobben. Det er viktig å føle at det man er med på er nyttig. Hvilke egenskaper mener du er viktige for dem som er med i industrivernet? Man må kjenne bedriften godt og vite hva som foregår hvor. De må være i god fysisk form slik at de kan hjelpe andre. Også er det en fordel med personlige interesser som Røde Kors eller frivillig ved en brannstasjon. Da har de et personlig engasjement som gjør at kunnskapen sitter lettere, sier industrivernleder Hansen. karoline.abyholm@nso.no www.nso.no SIKKERHET nr. 2 2011 9

Egenberedskap Ny forskrift på trappene NSO og DSB har fått i oppdrag å fornye regelverket om egenberedskap i industrivernet. Av: Harald J. Bergmann, NSO Sivilbeskyttelsesloven trådte i kraft 1. januar 2011. Forskriftene som er hjemlet i den opphevede sivilforsvarsloven er fortsatt gjeldende. Likevel tiden var moden for å fornye regelverket om egenberedskap industrivern. Justis- og politidepartementet har gitt oppdraget til DSB (Direktoratet for samfunnsberedskap) og NSO. I NSO er det i hovedsak spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen og juridisk rådgiver Inger Hanne Bye som jobber med forslaget til den nye beredskapsforskriften for industrien. De forteller at det nye regelverket vil være funksjonsbasert. Dette betyr at det ikke lenger blir beskrevet i detalj hva som må til for å etterleve minimumskravene til beredskap. Dokumentasjonskravet er ikke lenger så omfattende. Fokuset er å oppnå god og tilpasset beredskap for å kunne håndtere mulige uønskede hendelser virksomheten har avdekket, forteller de, og legger til at det vil være liten endring for dem som i dag er industrivernpliktige og at disse kan videreføre dagens industrivern. For de nye virksomhetene som i dag ikke er industrivernpliktige innebærer det at de må etablere en beredskapsorganisasjon. Disse vil få nye og for dem ukjente krav som de må etterleve. Utfordrende å formidle om beredskap Arbeidet med forskriften er organisert med en arbeidsgruppe med to representanter fra DSB og to fra NSO. De har møttes jevnlig, men den største Spesialrådgiver Bjørn E. Jacobsen og juridisk rådgiver Inger Hanne Bye vil legge dagens retningslinjer for industrivern i arkivet. De samarbeider med DSB om en ny forskrift om egenberedskap i virksomheter. Foto: Harald Bergmann delen av jobben gjøres mellom møtene der også andre fagpersoner i begge etater bidrar. Har dere støtt på noen problemer under arbeidet med forskriften? Det er jo en utfordring når oppdraget går ut på å se litt videre enn dagens regelverk. Det er ikke alle som i dag ikke er omfattet av denne type beredskapskrav, som ønsker disse kravene velkommen. Og det har vært utfordrende å formidle at dette dreier seg om beredskap. Jacobsen og Bye forteller at mange kobler dette direkte til forebyggende arbeid og argumenterer med at de jobber godt forebyggende og har gode HMS-systemer. Det er jo kjempebra, men vår forskrift dreier seg ikke om det. Forebyggende arbeid er kjempeviktig, men er godt regulert i annet regelverk. Navnet på denne forskriften vil bli «Egenberedskap i industrielle virksomheter». Dette betyr at virksomheten skal etablere og drifte en egenberedskap som kan iverksette innsats for å ta hånd om en uønsket hendelse. Vil tre i kraft neste år Når kommer de nye reglene? Hvordan blir prosessen videre, og hva er tidsplanen? Målsettingen er klar. Ny forskrift skal tre i kraft 1. januar 2012. Fra den datoen må alle som er omfattet forholde seg til det nye. Vi håper at den kan fastsettes tidlig på høsten etter å ha vært på høring i tre måneder. Fastsettelse innebærer at endelig ordlyd er vedtatt. Fra det tidspunktet kan både virksomhetene og vi begynne å forberede de nye kravene som vil erstatte gjeldende, forteller Jacobsen og Bye. Harald.bergmann@nso.no 10 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nso.no

Tar du sikkerhet på alvor? Vi hjelper deg med sikker håndtering av gass. Vi tilbyr kompetanseheving innen følgende områder: Sikker håndtering av gass Sikker håndtering av fl ytende gasser Sikker håndtering av propan Sikker gass sveising og skjæring Egenkontroll (løpende kontroll av utstyr) Varmt arbeid Gassflasker i brann AGA ideas become solutions. www.aga.no

Industrivernrapporten Industrivernrapporten 2010: Mange må øve mer Det er 12.000 innsatsmannskaper i industriverngruppene, men mange fyller ikke kravene til øvelse. Av: Harald J. Bergmann, NSO Et sentralt oppdrag for NSO gjennom sivilbeskyttelsesloven er å kontrollere egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige virksomhetene. NSO benytter seg av to kontrollmetoder; industrivernrapporten og stedlig tilsyn i virksomhetene. Hvert år innhenter NSO virksomhetenes selvangivelser på beredskapsområdet, industrivernrapporten. Hensikten er å få en status for virksomhetenes industrivernaktivitet i året som har gått samtidig som den gir NSO grunnlag for framtidige tilsyn og opplæringstiltak. Mangler øvelse Rapporten for 2010 viser at én av tre virksomheter ikke har sørget for nok øvelse for industrivernet sitt. Alle I år ble det sendt ut varsel om innhenting av industrivernrapport til i alt 953 bedrifter. De fleste overholdt fristen 31. januar, men ca 100 måtte purres. Halvparten av dem igjen har oversittet purrefristen og fått en siste sjanse; vedtak om pålegg. 17. mars var det én bedrift som ikke hadde levert. - Øvelse er viktig for å mestre en ulykke, sier NSO-direktør Trygve Finsal. Foto: Harald Bergmann innsatslederne og innsatsmannskapene skal øve et minimumsantall timer i forhold til sin beredskapsklasse, og det har mange ikke greid å innfri. Her må vi legge til at tallene ikke gjør forskjell på om øvelseskravet er nesten innfridd eller om det ikke er gjennomført øvelser i det hele tatt. Dette er ikke akkurat noe skrytetall, sier NSO-direktør Trygve Finsal. Når vi vet hvor viktig øvelse er for å mestre en oppgave, burde det hatt høy prioritet i alle virksomhetene. Det er ikke for å refse dem som har ting på stell, pekefingeren heves overfor dem som slurver. Han tror den viktigste årsaken er at mange bedrifter bare planlegger det nøyaktige minimumsantall øvelsestimer, for eksempel fire totimers øvelser i beredskapsklasse 3. Da tar de ikke med i betraktningen at på én eller to av disse dagene er noen syke eller på reise, og så ender de opp med mangellapp. Og enda verre er det at noen i industriverngruppa kanskje ikke har øvd på et halvt, eller et helt år. Det er ikke bra, kommenterer Finsal. Finsal ønsket ikke å komme inn på kvaliteten på øvelsene i denne omgang, om de er gode nok og relevante i forhold til risikoene. Det ble ikke etterspurt i industrivernrapporten denne gang. Men erfaringsmessig er det mange som blander sammen opplæring og øvelser, eller de teller med aktiviteter som ikke har noe med øvelse å gjøre. Bedre på planer 93 prosent av virksomhetene har rapportert at de har en oppdatert beredskapsplan, og om lag like mange har en handlingsplan for industrivernets arbeid. Virksomheter som inngår i et felles industrivern med andre virksomheter, imøtekommer kravene i større grad enn de som er for seg selv. Bedriftene er ganske gode på å planlegge sine aktiviteter. Beredskapsplanen er et viktig verktøy når ulykken er ute, og alle må vite hva 12 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nso.no

Industrivernrapporten Mange av innsatsmannskapene i industriverngruppene fyller ikke kravene til øvelse. Foto: NSO de skal gjøre. Dette tallet må snarest opp i 100 prosent. Men det forbauser meg at mange av dem som har en handlingsplan, tydeligvis ikke har tatt høyde for én eller to øvelser mer enn minimumskravet. Det må de nesten gjøre for å fange opp tilfeldig fravær. Da kunne de heller avlyse en slik ekstraøvelse eller la være å innkalle dem som hadde fylt kvoten sin, hvis øvelsene er så belastende for dem, er NSO-direktørens hjertesukk. Forøvrig viser opptellingen at det i alt er 12.000 innsatsmannskaper med beredskapsopplæring i de industrivernpliktige bedriftene. Deres innsats skal ledes av mer enn 2.000 kvalifiserte innsatsledere. harald.bergmann@nso.no «Når vi vet hvor viktig øvelse er for å mestre en oppgave, burde det hatt høy prioritet i alle virksomhetene» Trygve Finsal, direktør i NSO Noen fakta om industrivern pr 31. desember 2010. Tallene representerer nær 100 prosent av virksomhetene. Antall innsatspersonell med opplæring 11 993 Antall innsatsledere med opplæring 2080 Antall virksomheter* som har tilleggstjenesten Forsterket førstehjelp 233 Forsterket brannvern 276 Røykdykkertjeneste 171 Kjemikalievern 141 Kjemikaliedykking 62 * Krav om tilleggstjenester er begrenset til virksomheter i beredskapsklasse I og II, dvs ca 450 bedrifter. Det er også verdt å merke seg at 100 av bedriftene inngår i 23 felles industrivern, administrert av hver sin hovedbedrift. Hver av de 23 teller altså bare som én bedrift i statistikken, men beredskapen er faktisk tilstede for de 77 andre også. www.nso.no SIKKERHET nr. 2 2011 13

CV-juks Stadig mer CV-juks Er du en av dem som «pynter» litt på CV-en? Av: Caroline Isabell Ørvik, StudentTorget.no En undersøkelse foretatt av HR Norge og Meditor Search i 2007 avdekket at 50 prosent av de spurte arbeidsgiverne har oppdaget feil eller mangler ved kandidatenes CV-er. I en undersøkelse gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd i 2007 kom det også frem at 68 prosent av virksomheter i Norge ikke bakgrunnssjekker jobbsøkerne. Når det er sagt er det jo ikke så rart at mange velger å «pynte» litt på CV-en. Man blir jo ikke oppdaget, eller? En bakgrunnssjekk kan avsløre deg Robert Leite jobber for Meditor Search, som i følge hjemmesiden deres utfører dokument- og kildekontroll for å bekrefte gyldighet. Meditor Search gjennomfører blant annet bakgrunnssjekker av aktuelle kandidater, og oppdager ofte feil. Selv om det er snakk om hvite, små løgner kan det være det som er avgjørende for om du får jobben eller ei. Slurv eller løgn mht. tid og periode er det vanligste, samt å skryte OPP funksjoner og ansvarsområder, sier Robert Leite til spørsmålet om hva som er vanligst å jukse med på CVen. Hvor mange bedrifter som benytter seg av denne muligheten eller kjører en bakgrunnssjekk selv vet vi ikke, men det ser ikke ut til å være noen økende trend. Dessverre tror jeg ikke det er en økende trend at bedrifter bruker bakgrunnssjekker. Våre undersøkelser viser at bare 32 prosent av norske virksomheter kontrollerer ektheten av vitnemål og sertifikater ved ansettelser. Dette gjør en virksomhet meget Robert Leite i Meditor Search synes det er synd at ikke flere bedrifter benytter seg av bakgrunnssjekker. sårbar, og i enkelte virksomheter kan det bli fatalt, sier Arne Røed Simonsen, Seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd. Jukser med alt mellom himmel og hav Jeg vil tro at det å skryte litt ekstra på en CV er mest fremtredende. Jeg håper at det å forfalske et dokument sitter langt inne hos de fleste, det kan få større konsekvenser enn mange unge kanskje ser akkurat der og da, sier Arne Røed Simonsen. Det er altså ikke bare uskyldig skryting som det blir jukset med. Falske vitnemål, endring av karakterer og bachelorgrader fra ikke-eksisterende skoler er også eksempler på ting som blir oppdaget titt og ofte. Arbeidssøkere jukser med alt mulig. De strekker perioder, er bevisst vage, utelater informasjon og sier ikke ifra om at de er innleid for en periode eller som vikar, sier Robert Leite. Grunnene til at arbeidssøkere jukser med CV-en kan være mange. Mange faller for fristelsen til å jukse på CV-en når de søker på jobb. Falske vitnemål, endring av karakterer og bachelorgrader fra ikke-eksisterende skoler er vanlige metoder. Foto: Karoline K. Åbyholm Unge mennesker kan se seg nødt til å jukse med CV-en fordi de har lite eller ingen erfaring. Andre grunner kan være at mange føler de ikke har en CV som imponerer nok, eller er sterk nok til å danke ut andre aktuelle kandidater. Mange unge sliter med å få en jobb innen det de har utdannet seg til, sier Arne Røed Simonsen. Lett å avsløre juks Arbeidsgivere kan selv gjøre mye for å oppdage juks. Allikevel velger mange å ikke gjøre det. Meditor Search som arbeider med å oppdage CV-juks, ser i utgangspunktet på informasjonen kandidaten selv oppgir, men de kan også se på annen informasjon. De kan sjekke offisielle arkiver og registre, nettsamfunn som Facebook og Twitter og private registre. Her mener Robert Leite også at arbeidsgiverne 14 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nsr-org.no

CV-juks Trenger kontaktpunkt for bakgrunnsverifikasjon Det er ikke akseptabelt å vente i flere uker på svar om oppgitt bakgrunn er korrekt eller ikke. Av: Erland Løkken, direktør i NSR Å jukse på CV-en kan få alvorlige konsekvenser, sier Arne Røed Simonsen i NSR. kan gjøre en stor del av jobben selv. De kan gjøre mye av det samme som oss, som å kontakte kilder som universiteter og arbeidsgivere direkte, sier han. Meditor Search reklamerer med at de avdekker misforståelser, feil, løgn, juks og falsk informasjon i hele 25 prosent av alle oppdrag. Store konsekvenser Å jukse med CV-en er ikke noe som blir tatt lett på. Du bør være forsiktig og sørge for å skrive ned ting som faktisk stemmer når du skriver CVen din. Hvordan utfallet blir om du blir oppdaget med juks kommer an på bedriften du søker hos, men du vil neppe få jobben. Å jukse med CV-en vil i beste fall kunne føre til at man ikke får jobben man har søkt på. Dersom man endrer på vitnemål eller attester fra tidligere arbeidsgivere er dette dokumentfalsk og rammes av straffelovens kapittel 18. Dette kapittelet vil også kunne ramme en uriktig CV, sier Arne Røed Simonsen. Artikkelen er også publisert på StudentTorget.no I et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) av juni 2010 anmodet Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) om at det ble vurdert å legge vitnemål på Altinn.no slik at samfunnet ble sikret en pålitelig og fortrolig måte å oppbevare og sende vitnemål på. NSR mener det vil være et viktig bidrag til å redusere risikoen for forfalskning av vitnemål, samt bidra til ekthetsbekreftelse av studiestedet. Så langt har vi ikke hørt noe fra KD om forslaget, men fra andre instanser som føler dette på kroppen er forslaget godt mottatt. I påvente av KDs vurdering av forslaget, har næringslivet fremdeles behov for å kunne verifisere utdannelse og bakgrunn ved ansettelser og opptak til skoler og kurs. Uakseptabel tilstand I januar i år sendte derfor NSR et brev til KD og Forsvarsdepartementet (FD) der vi anmodet departementene om å instruere sine underlagte enheter til å opprette kontaktpunkter og etablere prosedyrer for henvendelser om bakgrunnssjekk. Dette gjelder universiteter og høyskoler for KDs vedkommende, og krigsskolene og stabsskolen for FDs vedkommende. I brevet sa vi at kontaktpunktene må være lette å finne på institusjonenes hjemmesider, og må kunne svare relativt raskt på henvendelser. Det er i dag ikke akseptabelt å vente i flere uker på et svar om oppgitt bakgrunn er korrekt eller ikke. Videre er det en uakseptabel tilstand å måtte benytte personlige kontakter ved utdanningsinstitusjonene for å få bekreftet en bakgrunns ekthet. På NSR side nettsider finner du en brukerveiledning for bakgrunnssjekk. Komplisert bakgrunnssjekk I dag er Forsvaret blant de institusjonene hvor bakgrunnssjekk er komplisert og til dels mistenkeliggjort. Verken næringslivet eller Forsvaret er tjent med en slik tilstand. Det er derfor trist at FD i et svar til NSR avviste forslaget. Forsvaret vil fortsette som i dag inntil KD eventuelt innfører det for sine institusjoner. Ja til database for å ta CV-juksere I Aftenposten 13. mars opplyser ekspedisjonssjef Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet at departementet nå utreder hvordan en nasjonal vitnemålsdatabase kan utformes og regner med at den kan være klar innen utgangen av 2012. Departementet mener at forslaget om å etablere en slik base, som kommer fra Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er et meget godt tiltak for å forhindre bruk av falske vitnemål. Etaten vil nå følge opp forslaget og vil om kort tid også ta kontakt med ulike parter, blant annet NSR, for å sikre at databasen ivaretar de ulike aktørenes behov, sier ekspedisjonssjefen. www.nsr-org.no SIKKERHET nr. 2 2011 15

i NSO-fokus NSO mener Bevisst risikovurdering For en stund siden ble jeg spurt av en industrivernleder om jeg kunne vurdere kvaliteten på virksomhetens risikovurdering. Dette er noe vi vanligvis ikke gjør fordi vi ikke har god nok kunnskap om den enkelte bedrift. En kunnskap som er en forutsetning for et godt resultat. I dette tilfelle var bakgrunnen for forespørselen som han selv sa: «Vi har gjennomført en risikovurdering for å komme frem til nøds- og ulykkessituasjoner, og nå skal jeg legge fram resultatet for direktøren vår. Jeg er usikker på hva NSO forlanger og ønsker ikke å vise frem noe som ikke holder mål». Vi drøftet saken og underveis i samtalen slo det meg at det kanskje ikke alltid er like klart hva som er godt nok når NSO etterspør en risikovurdering som bakgrunn for nøds- og ulykkessituasjoner. Hovedhensikten med at vi og andre tilsynsmyndigheter i mange anledninger etterspør virksomhetens risikovurdering, er å få et innblikk i hva virksomheten selv mener er utfordringene innen HMS-området. For deretter å se hvordan disse utfordringene eller risikoen blir håndtert. I internkontrollforskriften pålegges alle virksomheter å avdekke risiko og iversette tiltak for å redusere risikoen. Når NSO etterspør virksomhetens vurdering av egen risiko er det nettopp for å få kunnskap om virksomhetens aktuelle nøds og ulykkessituasjoner. Situasjoner som det forutsettes at virksomhetens industrivern skal kunne håndtere. Gjennomfører virksomheten en prosses hvor konsekvens og sannsynlighet for aktuelle hendelser vurderes og holder dette opp mot hva som aksepteres og ikke aksepteres av risiko er mye gjort. Neste trinn vil da være å se om det kan iverksettes tiltak for å redusere risikoen ytterligere. Her vil det være aktuelt både med årsaksreduserende og konsekvensreduserende tiltak. For NSO og virksomhetens egenberedskap vil de konsekvensreduserende tiltakene være de som vies oppmerksomhet. NSO setter ingen spesielle krav til metode eller fremgangsmåte, men vi anbefaler at det benyttes en grovanalysemetode som bygger på Norsk standard 5814. Dette for å sikre en god, anerkjent og en vel prøvet fremgangsmåte. Kvaliteten på analysen kan vi i alle anledninger diskutere. Vi kan igangsette lange og som oftest unyttige drøftinger om hva som skal og ikke skal være med og om resultatet er godt eller dårlig. Ofte er vi på leting etter eksakte svar, svar som ikke finnes. Hensikten med vurderingen er å få en større bevissthet på hva vi må være forberedt på å takle for så å forberede beredskapsmessige tiltak for å redusere konsekvensen av hendelsene. Vi mener her tiltak som vil omfatte organisering av personell, utstyr, opplæring og øvelser. Det er greit å stille kontrollspørsmål underveis, men stol på egen og kollegaers vurderinger. Virksomhetens ansatte med sine fagkunnskaper, er i alle tilfeller den viktigste ressursen for å komme frem til de hendelsene som skal gi føringer for hvordan vi skal bygge opp en god og tilpasset beredskap. Trygve Finsal Direktør 16 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nso.no

Mer fleksibelt for innsatsleder ekstra kurs i juni En eksplosjon, brann eller en ulykke med personskade er dramatisk, spesielt for dem som er direkte involvert i hendelsen. Da er det mer enn noen gang behov for god ledelse. En dyktig og besluttsom innsatsleder kan være avgjørende for utviklingen og konsekvensene. Teoretisk og praktisk Grunnkurs i innsatsledelse gir deltakerne kunnskap om innsatsleders rolle og øvelse i å lede et industrivern i innsats. Kurset består av en teoretisk og en praktisk del: Teoretisk del består av selvstudium av fire faghefter. Med utgangspunkt i fagheftene må deltakeren gjennomføre og bestå en teoriprøve på Internettet. Praktisk del går over to dager på et hotell og et øvelsessenter. Første dag inneholder blant annet modellbordøvelse og gruppeoppgaver. Andre dag består utelukkende av praktisk trening i å lede en innsatsgruppe i forskjellige krevende hendelser. Det blir lagt særlig vekt på observasjonsevne, situasjonsbedømmelse, beslutninger og tydelig ordregivning. Sikkerhet under innsats er også selvsagt viktig. Det er ti øvelser på én dag, og etter hver gjennomføring blir innsatsledelsen evaluert. Mer fleksibilitet Tidligere, da NSO administrerte Grunnkurs i innsatsledelse manuelt, var vi nødt til å avvikle teoridelen i to puljer. Etter å ha automatisert påmeldingene til kurset, kan vi være mye mer fleksible. Du kan nå melde deg på teoridelen, lese fagheftene og ta teoriprøven når det passer deg. Kursmateriell sendes ut fra NSO pr post allerede neste virkedag. Idet du melder deg på elektronisk får du en e-post som bekrefter at du er påmeldt kurset. E-posten inneholder også ditt deltakernummer og PIN-kode som du bruker når du skal avlegge teoriprøven. Dette gir også større fleksibilitet når det gjelder praktisk del. Du kan for eksempel melde deg på teoriprøven i april, og hvis du er flittig kan du fint rekke en av de praktiske delene i mai eller juni. For å imøtekomme ønskene fra dem som ikke vil gå og vente til høsten på praktisk del, har vi satt opp en ekstra praktisk avslutning i Langesund/Norward 7. 8. juni. Så nå burde det være plass til alle som vil bli ferdige innsatsledere før sommerferien! Les mer på nso.no. harald.bergmann@nso.no Vi har foreløpig følgende kurs i Oslo: 24 timer grunnopplæring 2011 02. 04. mai 14. 16. september 16. 18. november Ta kontakt for tilbud på bedriftsintern opplæring OBS ny internettadresse: www.kunnskapgirtrygghet.no Tlf.: 21 54 40 12 kurs@tryggogsikker.no www.kunnskapgirtrygghet.no www.nso.no SIKKERHET nr. 2 2011 17

i NSO-fokus Kunsten å risikoanalysere Det skal være samspill mellom risikovurdering og industrivernaktiviteter. Av: Frode Kristoffersen, NSO Risikoanalyse (RA), nøds- og ulykkessituasjoner (NUS) og industrivernaktiviteter er tre ting som henger sammen. Men når vi er på tilsyn er det ikke alltid like lett å bli overbevist om at virksomheten har sett denne sammenhengen. Rett skal være rett, noen virksomheter har en skriftlig oversikt over mulige hendelser de er forberedt på å takle. Men slik er det på langt nær hos alle. Hos noen kommer det under samtalen fram en del aktuelle hendelser, men ikke alle hendelsene er med i den skiftlige dokumentasjonen. Og noen vet ikke helt hva NUS er, de har knapt nok registrert at det finnes et slikt krav. Forbedret risikobilde Her kommer derfor en enkel utleggelse om dette tema. Utgangspunktet er, slik det kommer fram i retningslinjer for industrivern, «å gjennomføre kartlegging og vurdering av risikoforholdene, og på bakgrunn av denne identifisere hvilke nøds- og ulykkessituasjoner som kan inntreffe». Det er ikke uvanlig at man etter en slik øvelse gjør aktuelle endringer for å forbedre enkelte punkter, og deretter får et forbedret risikobilde. Til slutt vil man sitte igjen med noen mulige uønskede hendelser som det kan være vanskelig å unngå. Dette er de identifiserte nøds- og ulykkessituasjonene som industrivernet skal være forberedt til å takle. Bevisst forhold til NUS Nå er vi klare for neste punkt i våre retningslinjer: «Sørge for at industrivernet blir organisert, opplært utstyrt og øvet i henhold til retningslinjer for aktuell beredskaps Det er viktig å tilpasse industrivernet etter hvilke uønskede situasjoner som kan oppstå på akkurat din bedrift! Illustrasjon: Frode Kristoffersen klasse og de nøds- og ulykkessituasjonene som kan inntreffe». Virksomheten må ha et bevist forhold til NUS-ene, og det skal gjenspeiles i valg av tilleggstjenester, pensum i opplæring, tema på øvelser og valg av beredskapsutstyr for industrivernet. Eller for å si det på en annen måte det skal være samsvar mellom risikovurdering, nøds- og ulykkessituasjonene og industrivernaktivitetene. Har for eksempel virksomheten risiko knyttet til kjemikalier, ja, så må både opplæring, utstyr og øvelser være rettet mot kjemikalier på avveie. Har man derimot ikke slike utfordringer, trenger man nødvendigvis ikke friskluftsmaske eller kjemikaliedrakt. Da er det kanskje andre ting man skal fokusere på. Kunsten er altså å utruste, lære opp og øve mannskapene på situasjoner man på forhånd har sett kan inntreffe. Lykke til videre med industrivernarbeidet! Frode.kristoffersen@nso.no 18 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nso.no

Spørrespalten «Mølla» brenner! Om industrivern Juridisk rådgiver Inger H. Bye (IHB) svarer på spørsmål om egenbe skyttelse/industrivern. Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no Spørsmål: Kan jeg få fritak fra Sivilforsvaret når jeg er i industrivernet? F.v.: Plassjef Tor Ivar Teigen, Industrivernleder /møllemester Lars Åge Præsterud, HR ansvarlig Stine Schiering og teknisk sjef Pål Lunde. Tekst og foto: Trygve Finsal Det er en heftig brann i tapperiet redningsledelsen kalles inn samtidig som innsatsmannskaper møter på skadestedet I løpet av sekunder forandres hverdagen fra å være en vanlig arbeidsdag til å bli en kritisk situasjon som krever ledelse, teamarbeide, personlig initiativ og handlekraft. Første melding fra innsatsleder er: «Jeg er fra på plass på skadestedet med fire mann. Det brenner intenst. Brannen ser ut til å spre seg raskt. Jeg kommer tilbake så snart jeg har mer å melde. Slutt». Bare en øvelse En dramatisk situasjon, men, heldigvis, denne gangen er det øvelse for ledergruppen på Bjølsen Valsemølle. I løpet av kort tid er meldingsstrømmen inn til staben stor. Alle forventer svar. Samtidig som staben fortløpende må vurdere tiltak i forhold til driftsmessige problemer blandet med behovet for å få skaffe seg kontroll over antall ansatte osv. I løpet av en hektisk time jobbes det på spreng. Etter hvert som problemstillingene tiltar øker adrenalinproduksjon og stemmeleiet heves, ansiktsfargen går over i rødt og det kan anes en eim av svette i rommet. Teamet er godt over middels operativt, innsatsen og innlevelsen er stor. Kl. 13.10, torsdag 17. mars kan redningsleder og plassjef, Tor Ivar Teigen, trekke puste og fastslå at situasjonen er under kontroll og at øvelse er viktig. NSO retter I vårt faghefte Førstehjelp ved personskader i industrien er det på sidene 7 og 8 dessverre kommet med på bildetekst stabilt sideleie. Det korrekte skal være sideleie. Svar: Er du pålagt tjenesteplikt i Sivilforsvaret, kan virksomheten søke aktuelt sivilforsvarsdistrikt om midlertidig fritak fra tjeneste i Sivilforsvaret så lenge du er i industrivernet. Søknaden må dokumenteres. Virksomheten plikter å underrette sivilforsvarsdistriktet så snart du går ut av industrivernet. Spørsmål Må vi bruke ansiennitet når vi bemanner opp industrivernet etter en permittering? Svar: NSO har ingen krav eller føringer når det gjelder hvem som skal rekrutteres til industrivernet. Det vi er opptatt av at man bruker rett person på rett plass. Og så kan det være lurt å benytte de personene som allerede har en del kvalifikasjoner innen for eksempel førstehjelp og brannvern. Da slipper man billigere unna med opplæringen og så kan man være trygg på at man får engasjerte personer. Det er viktig. Spørsmål: Er det krav til hvor jeg kan ta kjemikaliedykkerkurs for å være kjemikaliedykker i industrivernet? Svar: NSO har ikke pekt ut eller godkjent opplæringssentre eller andre til å gjennomføre kjemikaliedykkerkurs som fører frem til NSOs sertifikat. Men tilbyderne av slike kurs må følge forutsetninger gitt av NSO. Dette er på samme måte som ved røykdykkeropplæringen. NSO har ikke rollen som kontrollør eller godkjenner av opplæringssentrene. Kvalitetssikringen i ordningen er basert på at opplæringen og kurset følger NSOs opplegg og at dokumentasjonen viser dette. I tillegg forutsettes det at senteret tar ansvar og påser at deltakeren har bestått modul 2 med tilfredsstillende resultat. www.nso.no SIKKERHET nr. 2 2011 19

Krim Et kriminelt vårtegn Omreisende uærlige asfalt- og steinleggere er et tilbakevendende problem. Av: KRIPOS I flere år har omreisende irske/britiske asfalt- og steinleggere gjennom sommerhalvåret oppsøkt Norge for å tilby sine tjenester til privatpersoner. De tilbyr asfalt- og steinlegging til svært lave priser, jobber «svart» og krever forhåndsbetaling, ofte uten å fullføre avtalt arbeid. Irske/britiske asfalt- og steinleggere omtales i hjemlandet som «travellers». De tilhører en omreisende folkegruppe med irsk opprinnelse som hovedsakelig har tilhold i Irland og England. Norsk politi har hatt fokus på denne problemstillingen i flere år, og har kommet fram til tiltak som ser ut til å ha god effekt. Informasjon mellom politi og andre Tollvesenet og Skatteetaten vil i 2011 ha fokus på irske/britiske asfalt- og steinleggere. Etatene vil jobbe målbevist mot forhold som faller innunder den kompetanse de besitter og ikke minst bidra i informasjonsutvekslingen med politiet og andre naturlige samarbeidspartnere. Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) vil informere sine samarbeidspartnere om irske/britiske asfalt- og steinleggere sin aktivitet i Norge, samt gi råd om å unnlate å forsyne dem med asfalt og stein. Ulike typer kriminalitet En omfattende trusselvurdering ble utarbeidet av Kripos i 2008. Denne er i stor grad gjeldende også i dag. Problematikken oppsummeres som følger: Personene er involvert i ulike typer kriminell aktivitet, både knyttet di I flere år har omreisende irske/britiske asfalt- og steinleggere gjennom sommerhalvåret oppsøkt Norge for å tilby sine tjenester til privatpersoner. Foto: KRIPOS rekte til arbeidet de utfører og i relasjon til dette. Kriminaliteten omfatter: Vold og trusler ovenfor både privatpersoner og offentlige myndigheter. Vinningskriminalitet Økonomisk kriminalitet Menneskehandel til tvangsarbeid ID-problematikk Trafikkrelaterte forhold Oppdatert informasjon Betaler ikke skatter og avgifter For å gi virksomheten skinn av seriøsitet, er firmaer registrert i Brønnøysundregistrene. Ingen av firmaene er registrert med arbeidstagere. Avgifter, moms og skatt blir heller ikke betalt. En del aktører har tatt i bruk profesjonelt utformede flyers til markedsføringsformål. Disse har blitt distribuert til alle husstander i områder som har blitt oppsøkt. Etter en reduksjon i 2009 var det 2010 igjen en økning i antall registrerte hendelser som omhandlet/britiske asfalt- og steinleggere. I 2011 er det ikke direkte fergeforbindelser mellom Storbritannia og Norge. Vi kan dermed forvente at reiseruter via Sverige og Danmark blir mer aktuelle. Anbefalte tiltak I 2011 anbefales følgende tiltak: Politidistriktene oppfordres til å utarbeide/oppdatere lokale tiltaksplaner. Politidistriktene oppfordres til å bruke media aktivt i forebyggende øyemed. Spesielt relevant er det å informere publikum om at de gjennom å benytte seg av tjenestene til irske/britiske asfalt og steinleggere støtter aktivitet som kan være ulovlig, blant annet utnyttelse av svake mennesker i en sårbar situasjon. Relevant informasjon bør deles med Skatte- og tollmyndighetene. Forespørsler til utlandet stilles til Kripos v/desken. Manglende registrering i avgiftsmanntallet er et av områdene som faller inn under skatteetaten sitt kompetanseområde. Den manglende registreringen medfører ingen innbetaling av skatt for virksomheten og store beløp blir dermed unndratt statskassen hvert år. Det oppfordres til å etablere gode samarbeidsrelasjoner lokalt mellom politiet, tollvesenet og skatteetaten. 20 SIKKERHET nr. 2 2011 www.nsr-org.no