Bispehaugen barnehager Årsplan 2012-2013 Festningen Møllenberg - 1 -
Hela kroppen behövs Ögon kan se och öron kan höra, men händer vet bäst hur det känns att röra Huden vet bäst när någon är nära Hela kroppen behövs för att lära Hjärnan kan tänka och kanske förstå, men benen vet bäst hur det är att gå Ryggen vet bäst hur det känns att bära Hela kroppen behövs för att lära Om vi skall lära oss nåt om vår jord, så räcker det inte med bara ord Vi måste få komma den nära Hela kroppen behövs för att lära (ukjent forfatter)
Innledning Ny formålsbestemmelse for barnehagen trådde i kraft 1. august 2010. Barnehage og skole skal bygge sine samfunnsmandat på felles verdier som understreker helhet og sammenheng i barn og unges læring og utvikling. Samtidig synliggjør formålsbestemmelsen virksomhetenes egenart og hva som skiller barnehagen og skolen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er endret som følge av ny formålsbestemmelse. Barnehagelovens formålsparagraf lyder nå: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig. Den nye formålsbestemmelsen stiller høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. Dette jobber vi systematisk med i forhold til hva dette betyr for oss. Vi ønsker at Bispehaugen barnehager skal ha en felles verdimessig plattform. Resultatene av dette arbeidet kommer til uttrykk i årsplanen. Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver er en forskrift til Lov om barnehager. Denne pålegger alle barnehager å utarbeide en årsplan. Følgende skisseres om årsplanens funksjoner og innhold: - Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning - Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen - Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen - Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte Personalet og foreldrene er årsplanens hovedmålgruppe. Årsplanen vedtas i Brukerråd, og den legges ut på barnehagens nettside. - 3 -
Vårt barnesyn/menneskesyn: - Det enkelte menneske skal behandles med respekt. - Det enkelte menneske er født kompetent. - Det enkelte menneske er unikt. - Det enkelte menneske har rett til medvirkning. - Det enkelte menneskets tanker skal bli tatt på alvor. Inspirert av Reggio Emilia I Bispehaugen barnehager lar vi oss inspirere av Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Reggio Emilia er opprinnelig navnet på en by i nord-italia. Hit kom læreren og psykologen Loris Malaguzzi like etter 2. verdenskrig, hvor han gikk i spissen for oppbyggingen av barnehager. Hva betyr inspirert av Reggio Emilia for oss? - Barnesyn/menneskesyn: Hvert barn ses på som kompetent, aktivt, kritisk og unikt, og med rettigheter fremfor behov. - Menneske som unikt og likevel stadig involvert i læring, hvor det skaper seg selv gjennom relasjoner til andre i livslang læring. - Individuell læring i gruppe. I Reggio Emilia ser man at respekten for at hvert individ er unik også er forbundet med dets relasjoner til andre. - Barns rettigheter som medborger. - Delaktighet - Aktiv eksperimentering og utforsking. - Samarbeide og anerkjennelse. - Vi reflekterer, diskuterer og sammen finner vi vårt ståsted. - Refleksjonsarbeidet gjennom pedagogiske observasjoner som settes sammen og tolkes til pedagogiske dokumentasjoner. - Miljøets betydning som en tredje pedagog, - organiseringen av rommet og tiden ses på som et verktøy som gir drahjelp til de verdier og teorier som læringen utgår fra. - De hundre språk, de hundre perspektivene Reggio Emilia-filosofien er støtte og inspirasjon for oss, - og vi finner vår måte, noe som også er et viktig prinsipp i Reggio-filosofien. Vi skal ikke kopiere en måte å jobbe på, eller en metode for vi må ta hensyn til menneskene, miljøet og kulturen vi lever i. Omsorg En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet og innlevelse, samt evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er å være tilgjengelig, og tilstede fysisk og psykisk, - det er å være den trygge havnen, men også den som støtter og oppmuntrer til utfordring og mestring. Høre - se - føle - handle deretter. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi omsorg til og ta imot omsorg fra hverandre er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og det er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Primærkontakt og tilknytning All læring og utvikling går gjennom relasjon. Vi legger stor vekt på å bygge gode og nære relasjoner mellom barna og personalet. Begge barnehagene i enheten arbeider etter et primærkontaktsystem. Alle barn som begynner hos oss får en primærkontakt blant de voksne. Primærkontakten skal ivareta og dermed sikre hvert barns behov for nærhet, kontakt, omsorg og trygghet. Primærkontakten har også ekstra ansvar i forhold til barnets foreldre. En lyttende barnehage Lyttende pedagogikk" er et begrep hentet fra Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Lyttende pedagogikk handler om å anerkjenne barna som kompetente og ha en dyp respekt for deres tanker og følelser. Loris Malaguzzi mente det var pedagogenes ansvar å se og vise et «våkent barn, et nysgjerrig og kompetent barn, med vilje og kraft til å lære om livet. Vi skal både ivareta det enkelte barns interesser, kompetanse og væremåte, samtidig som vi har fokus på det verdifulle samarbeidet barna i mellom. I praksis betyr dette engasjerte voksne som er genuint opptatt av å se det enkelte barns perspektiv gjennom de mange måtene barn uttrykker seg på, samt nysgjerrige voksne som vil utforske sammen med barna, og som samhandler med barna på deres nivå og initiativ. - 4 -
Lek og læring Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring skal ses i sammenheng. Denne tilnærmingen til læring, som spesielt kjennetegner de nordiske barnehagene, framheves som en positiv tilnærming av OECD. Videre er det mye læring i god omsorg, og omvendt. Det ligger mye omsorg i meningsfull læring knyttet til barnas aktivitet i hverdagen. Lek og læring er ulike fenomener, men har også fellestrekk som lyst, kreativitet, valgmuligheter og meningsskaping og mulighet til kontroll og til å sette seg mål. I småbarnsalderen bygger gode læringsprosesser på lek, og gode læringsprosesser styrker ofte barns forutsetninger for lek. (stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen) Å leke er å gjenfortelle, omfortelle og nyfortelle en hendelse, en ide, en drøm, en følelse. Å leke kafe er kanskje en gjenfortelling av noe barna har vært med på og har egne erfaringer fra. Gjennom å gjenfortelle, omfortelle og nyfortelle av disse erfaringene blir de mer begripelige for barnet og internaliseres i deres minne og kunnskapsforråd. Barn leker seg fram for å skape sammenheng og ordne opp i egne opplevelser og tanker. Eksempel fra prosjektarbeid i en småbarnsgruppe: - Gruppen hadde valgt SKO som prosjekt fordi det var noe barna var opptatte av. De jobbet med sko på ulike måter: tok bilder, prøvde skoene, malte skoene, knyttet det til antall, rom og form, o.s.v. De gav også skoene liv ved dramatisering bl.a av Bukkene Bruse. Fra evalueringen av prosjektet: Eksempel da vi observerte gutt 2år: gjennom flere dager dramatiserte han eventyret gjennom sko for seg selv gjennom tale, bevegelse og tanker. Han var svært konsentrert og enset ikke hva som foregikk i rommet rundt seg Vi fikk vi se hvordan barna rundt viste respektert for barnets behov for å dramatisere for seg selv. Etter oppfordring fra de voksne dramatiserte han også for de andre barna, til stor glede og inspirasjon til de andre. Barn er i en stadig pågående prosess hvor de for søker å forstå seg selv og verden rundt seg. I Reggio Emilia sier man at et barn har hundre språk. Dette er en metafor for de mange uttrykksmåtene et barn (og hvilket som helst menneske) opprinnelig har tilgang til for å forstå og tolke seg selv og verden. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Vi har jobbet mye med å få tak i og se barnas læringsstrategier. Fra refleksjonstreff: - Vi lærer gjennom å gjøre og prøve. - Vi lærer med hele kroppen. - Vi lærer i relasjon - Vi lærer gjennom å se andre og gjøre sammen. - Vi lærer i formelle og uformelle situasjoner. - Vi lærer hele livet. - Vi lærer når vi mestrer. - æ har lært mæ det sjøl Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man - Loris Malaguzzi Vennskap Hvis vi spør barn om hva som er det aller beste med barnehagen så sier de fleste at det er vennene og å leke med dem som er det aller beste. Mange studier viser at barn rangerer relasjoner med andre barn svært høyt og at det har en stor verdi. Vennskapsrelasjoner har en stor betydning for både barnets generelle trivsel, utvikling og for opplevelsen av å ha det bra i barnehagen. I vennskapsrelasjoner trener barn mange ulike sosiale kompetanser som de trenger for å bygge opp relasjoner. Vennskap er ikke alltid harmoni og idyll, det inneholder også konflikter og opplevelse av svik og mangel på lojalitet. Det er viktig at barna lærer seg å håndtere dette og derfor må man som pedagog ta vennskapsrelasjoner på største alvor, vi verner om vennskap, og vi legger til rette for fellesskap og gode møter. Barna leker det de lærer og lærer når de leker. Men, viktigst av alt: leken er et fint sted å være, den gir livsglede og mestring, - barna leker fordi det er morsomt å leke. - 5 -
Undring Rammeplanen sier: Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Undring er å utforske og stille spørsmål, det er å reflektere og være nysgjerrig, det er å forstå sammenhenger. Undring er å få ny forståelse, men også nye spørsmål, - undring er motivasjon for læring. Danning Begrepet danning har kommet inn i rammeplanen. I St.mld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen av 29. Mai 2009, defineres begrepet danning som et videre begrep enn oppdragelse. Med danning menes det som skjer i samspill med barnet og omgivelsene. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og foregår hele livet. (St.meld. nr 41: Kunnskapsdepartementet, 2009:7) Slik forstår vi danning, sagt med våre egne ord (fra vurderingene): - Det som gjør barna til den de er. - Å få være den de er, - bli møtt og anerkjent for den de er, samt utvikle evne til å reflektere over egne og andres handlinger og væremåte. - Muligheter. Varierte opplevelser og erfaringer( leker/materiell de tilbys osv). - Hvilket syn/verdier vi voksne representerer. (Knyttes til Reggio Emilia filosofien, synet på barn.) - Å være del av fellesskap i daglige aktiviteter og samvær, samt muligheter for medvirkning og deltakelse i demokratiske prosesser. - Mulighet til å lære / uttrykke seg i en måte som er meningsfull. - Barna blir utfordret til å forstå verden fra sitt eget ståsted, å erfare, feile, og tilegne seg ny kunnskap sammen med voksne. Men der voksne oppfordrer barna til å mene noe selv, og ikke bare bli fortalt hvordan verden ser ut. Gjennom denne utvekslingen setter barnet sitt preg på virkeligheten rundt seg, og ser på det ukjente med undring og hypoteser. I motsetning til uvitenhet, og et behov for å bli forklart hvordan ting fungerer. - Danning er kort og godt å se på barna som meningssøkende medmennesker. Prosjektarbeid Gjennom prosjektarbeider i mindre grupper undersøker vi fag og temaer nærmere, med utgangspunkt i barnas perspektiver. På denne måten forsøker vi å ivareta barnas oppdagerglede og kreativitet. Fordypning i mindre grupper er dessuten en organisatorisk og innholdsmessig struktur hvor barna får mulighet til å lære seg å respektere og verdsette ulikheter, å lytte til hverandre og å forhan dle frem løsninger det vil si å øve seg på å bli demokratiske samfunnsborgere. I prosjektarbeidene utfordrer pedagogen barnas tanker og teorier gjennom å stille dem ovenfor problemer og oppgaver som fører arbeidet og læringen videre. Vi vil prøve ut ulike måter å jobbe i prosjekt, - små og store prosjekt av ulik varighet, og vi har blitt trygge på arbeidsformen. - Eks: Gjennom planetprosjektet har vi laget romskip, romdrakt og vært på mange spennende reiser. Dette er en form for prosjektarbeid som vi liker, der vi står friere til å ta tak i barns undring og interesse. (fra vurdering) Dokumentasjon "Pedagogisk dokumentasjon er å gjøre min dokumentasjon av det utforskende barn synlig for andre". (Barnehageforum, Monika Röth) Den består av flere element: - Dokumentasjonen handler om barnet og barnets lærings- og utforskningsprosess - Dokumentasjonen tar utgangspunkt i en observasjon av noe som foregår i barnehagen det vil si observasjon av praksis, - denne observasjonen er ikke objektiv, men preget av observatørens ståsted og kunnskap. - Kommunikasjon med andre, - pedagogisk dokumentasjon skal være en igangsetter for en diskusjon med andre voksne og barn. Pedagogisk dokumentasjon er med på å utvikle vår praksis ved at dokumentasjon blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon i personalgruppen, barnegruppen og med foreldre. Først når dokumentasjonene inngår i en kontinuerlig refleksjons-, vurderings- og planleggingsprosess er det en pedagogisk dokumentasjon. Hensikten med disse nærstudier er en forbedring av barnas læringsmiljø. - 6 -
Dokumentasjon (tekst, foto, video, o.l) bidrar til å synliggjøre barnehagens pedagogiske prosesser og er et verktøy som gjør at vi kommer nærmere det enkelte barns perspektiv. Vi gjør dokumentasjonen tilgjengelig for foreldre ved oppslag, digitale fotorammer, e-post og gjennom samtaler. Vi har fått god tilbakemelding på ukeslutt-/månedsbrev, og kommer til å fortsette med det. Når vi setter oss ned og observerer, oppleves noe som er helt magisk ubeskrivelig. Vi skriver historie. (fra en gruppes evaluering) Rammeplanenes 7 fagområder: Rammeplanenes læringsområder er inndelt i 7 fagområder. I barnehagen opptrer disse svært sjeldent isolert og flere områder vil ofte være representert samtidig i ulike prosjektopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I periodeplanene som skrives, vil vi ved presentasjon at et nytt prosjekt konkretisere hvilket/ hvilke fagområde/fagområder det primært tar utgangspunkt i. - Kommunikasjon, språk og tekst Dette er et meget sentralt område og innbefatter bl.a samtale, benevning, lytte, bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Fortelling rim, regler, sang, lek med språk, tekstskaping, bokstaver og mye mer. Glede ved uteliv og friluftsliv. Teknikk i leken og hverdagslivet. - Etikk, religion, filosofi Hvordan vi forholder oss til andre som en del av et fellesskap Delaktighet, solidaritet, normer og verdier Å undre seg - ro og samtale rundt grunnleggende spørsmål. Stille spørsmål og ikke alltid ha et svar. Toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn. Høytider. - Nærmiljø og samfunn Barnehagens fellesskap - likestilling og likeverd. Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Tilknytning til en plass. Identitet. Å være en del av lokalsamfunnet, - byen vår. Tradisjoner, levesett, historie. - Antall, rom og form Størrelser. Tall og telling. Vekt. Mønster i form av striper, prikker, ruter. Geometriske former. Konstruksjon og problemløsning. Likheter, ulikheter, størrelser og antall. Tallan begynner aldri, og slutter aldri, for minus går nedover, og pluss går oppover (gutt 6 år) - Kropp, bevegelse, helse Varierte og allsidige bevegelser og utfordringer, kroppslig mestring - dans, bevegelsessanger og leker, kunnskap om menneskekroppen og kosthold. Uteaktiviteter. - Kunst, kultur, kreativitet Fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Å styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk Bli kjent med ulike materialer og kunstformer. Sansing, opplevelse, estetikk - Natur, miljø, teknikk Opplever naturen og undring over naturens mangfold. Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. - 7 -
Barn og rom Vi jobber stadig med å utvikle det fysiske miljøet i barnehagen. Vi ønsker å skape læringsmiljøer for barna som stimulerer til nysgjerrighet, kreativitet og skaperevne. I dette jobber vi også med å ha et mangfold av leiker og materialer i barnehagen. Gjenstander, tegnings og formingsmateriell, redskaper, som de kan ta i bruk til forskjellig type utforskning og rolleleik gir mulighet for variert og rik språklig kommunikasjon barna mellom. Vi tenker at rommene skal være fleksible og foranderlige i forhold til hvilke funksjoner vi vil ha inn i dem. Barnehagelokalene skal ivareta: Samfunnsmandatet i lov og rammeplan Barnas perspektiver og deres behov for utvikling og læring Endringer og utvikling De ansattes behov Estetiske og miljømessige kvaliteter Miljøet er alltid den 3. pedagog - men den kan være god eller dårlig Greger Rösnes, Reggio Emilia Instituttet i Stocholm Vi er godt i gang med et utviklingsarbeid innenfor BARN & ROM. Høsten 2011 gikk vi inn i et forpliktende nettverksarbeid sammen med 12 andre barnehageenheter i Trondheim kommune. Prosjektperioden avsluttes i juni 2013. Bakgrunnen for dette var at det fysiske miljøet i barnehagen ikke var slik vi ønsket det for barna. Dette med hensyn til materialrikdom, funksjoner, møteplasser, estetikk, ryddighet og orden. Vi har jobbet systematisk og målbevisst. Dette ved å gjennomføre tiltak og handlinsgplan nedfelt i vår prosjektplan. BARN & ROM har stått på dagsorden hele året og vi har også gjennomført flere studiebesøk til barnehager som har jobbet med dette over lengre tid. Endringer tar tid. Enheten sett under ett er vi fornøyd med status halvveis i prosjektperioden. Noen har kommet lengre enn andre. Innen juni 2013 skal alle grupper/avdelinger ha nådd målene vi har satt for denne satsningen. IKT Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Arbeidsformene må støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna (Rammeplan for barnehager, s 21) Medier, teknikk og teknologi omtales flere steder i rammeplanen og angår på forskjellig vis alle de sju fagområdene. En forutsetning for at digitale verktøy skal ha en funksjon i arbeidet med barna må være at verktøyene blir brukt med innsikt og kritisk blikk. Vi har digitale kamera og digitale fotorammer på alle avdelinger/grupper, samt cd-spillere. Vi har pc på avdelinger/baser for storbarn, og tilgjengelig på arbeidsrom. Vi deltar i IKT-nettverk (Trondheim kommune), og vi har retningslinjer for bruk av digitale verktøy. Vi ønsker at digitale verktøy skal være en naturlig del av barnehagehverdagen og være gode møteplasser. Følgende effektmål er satt: 1. Utvikle et mer stimulerende leke og læringsmiljø 2. Øke bevisstheten med hensyn til valg av lekemateriell 3. Utvikle et felles språk 4. Øke personalets kompetanse om det fysiske miljøets betydning for det pedagogiske innholdet I tillegg har vi satt resultatmål og prosessmål. - 8 -
Intern overgang fra småbarn til storbarn Vi ønsker at de to barnehagene i enheten skal kjennetegnes av en likeverdig praksis også på dette området og følgende viktige punkter skal avklares for å få til et godt samarbeid om overgangen: - Vi må samarbeide om tiltakene slik at vi vet hva vi forventer av hverandre - Vi må samarbeide om organisering, slik at basen/ avdelinga vi for eksempel skal besøke har organisert sin dag for å kunne ta i mot barna på en god måte - Vi må sikre at barnas foresatte får tilstrekkelig informasjon om hvordan vi arbeider for å gjøre overgangen fra småbarn til storbarn så glidende og trygg som mulig - I april 2013 møtes de pedagogiske lederne på den enkelte barnehage for å avklare forventninger og enes om overgangstiltak. Det siste året i barnehagen I vår planlegging for og vårt arbeid sammen med 5- og 6-åringene, tar vi hensyn til veilederen Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Vi har også innhentet innspill fra lærere med erfaring fra 1. klasse, om hva de mener er viktige innholdsmomenter det siste året i barnehagen. De av våre ansatte som arbeider spesielt med enhetens 5- og 6-åringer, må også gjøre seg kjent med innholdet i læreplanene for 1. og 2. klassetrinn. Barn som i forkant av skolestart blir hjulpet med å forstå hva som skjer i skolen, ser ut til å føle seg mer emosjonelt sikre og trygge når de begynner. Vi ønsker å bidra til at enhetens 5- og 6-åringer har med seg nødvendig ballast for å kunne mestre en ny setting og en ny erfaring på en god måte. Vanligvis skjer overflyttingen i august, men dersom det blir ledige plasser på storbarn gjennom året, kan det også bli aktuelt med overflytting gjennom barnehageåret. Det er da vanligvis det eldste barnet på småbarn som blir vurdert for overflytting. Tilknytning og vennskapsrelasjoner er også viktige momenter som det tas hensyn til. Arbeidet i barnegruppene skal til enhver tid være tilpasset den sammensetning barnegruppen har (eks: alderssammensetning). Innhold Selvstendighetstrening Av-/påkledning Knyte skolisser Gå på do alene Håndvask Å holde orden på egen garderobeplass Konsentrasjon Sitte i ro i korte perioder og arbeide med en gitt oppgave Begrepstrening På/under, av/på, over/under, høyre/venstre, ved siden av o.l Sosial kompetanse Vente på tur og rekke opp hånda Hvordan fungere i en gruppe Vennskap Respekt for hverandres ulikheter Hvordan ta vare på hverandre Kommunikasjon Konflikthåndtering Språklig bevissthet Rim og regler Bokstavlyder og stavelser Å bli kjent med bøker og bli lest for Skriving Lære å skrive navnet sitt - 9 -
Finmotorikk Øve på blyantgrep Øve på det å klippe med saks Antall, rom og form Tall Telling Sortering Form Mønster Vi besøker skolene barna skal begynne på ca april/mai. Trondheim kommunes rutiner for overgangen barnehage skole Tid Informasjon Ansvar August Barnehagene i lokalmiljøet får informasjon om innskrivingsrutiner ved den rektor enkelte skole. Alle foreldre blir informert om barnehagens samarbeid med skolen enhetsleder Oktober - Varsel om vedtak om skoleplassering sendes fra den enkelte skole til alle rektor desember skolestartere. innskriving Februar- mars Enkeltvedtak om skoleplass etter innskriving rektor Besøk på skolen våren Skolen inviterer alle barna til besøk på skolen. rektor Vår/høst Skolen inviterer alle barna til besøk på skolen. rektor Det er egne rutiner for barn med spesielle behov, de foreldre det gjelder vil bli informer Personalets kompetanseutvikling Nettverk og prosjekt Trondheim kommune har en ordning med prosjektorganisering av kvalitetsarbeidet knyttet til særlige innsatsområder, dette skal bidra til kompetanseløft og læring på arbeidsplassen. Ordningen innebærer også erfaringsdeling mellom barnehager med felles faglig fokus. Vi deltar i følgende nettverk: Reggio Emilia videreføring. Barn & rom, 1000 spørsmål IKT videreføres. Miljø, - grønt flagg, - vi skal resertifiseres i januar 2013. Kulturell barnehagesekk. Prosjektet Ergonomi og pedagogikk prosjektet er ferdig, men arbeidet videreføres i enheten. Studiegrupper og refleksjonstreff internt i enheten: - Faste grupper. - Faste treff etter plan og på planleggingsdager. - Vi velger aktuell litteratur fra fagtidsskrift (eks Barnehagefolk, Moderne barndom) og annen faglitteratur. Vi vil også holde/delta på kurs med utgangspunkt i våre aktuelle fokusområder. - 10 -
Planleggingsdager Høst 2012; - 17. august - 11. og 12 oktober Vår 2013: 10. mai 21. juni Feriestenging i forbindelse med høytid Brukerrådet har vedtatt at barnehagen er stengt følgende dager: - Julaften og nyttårsaften - 27. mars (onsdag før skjærtorsdag) - Feriestenging sommeren 2013: uke 29 og 30 Brukerråd Brukerrådet er et rådgivende organ for enhetsleder. Brukerrådet skal behandle og gi råd i saker som vedrører barnehagens kvalitet og innhold, og brukere og ansatte som grupper, men ikke som enkeltpersoner. Brukerrådet kan bestå av 3-5 brukerrepresentanter. Medlemmene velges med personlige vara for to år om gangen. Valg til Brukerråd gjøres på høstens første foreldremøte. På møtene i Brukerråd deltar enhetsleder sammen med en eller flere av sine medarbeidere. Referat fra møtene legges ut på enhetens nettside.
Bispehaugen barnehager Postboks 2300, Sluppen 7004 Trondheim Kontaktinfo E-post til enheten: bispehaugen-barnehager.postmottak@trondheim.kommune.no Heidi Valseth, enhetsleder 952 63 960 Siri Sandstad, fagleder 995 60 833 Randi Mosand, førstesekretær, hovednr 995 62 667 Møllenberg Festningen Utsikten 995 61 391 Kula 415 52 341 Snippen 915 28 062 Krutt 415 56 563 Hjørnet 995 61 933 Lunta 415 43 267 Hagen 995 61 926 Gnist 415 75 930 Krinkelkroken 995 62 453 Kråkeslottet: 995 61 801/ 995 61 709 VI VET AT DU ØNSKER DET BESTE FOR DITT BARN. DET VIL VI OGSÅ VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2012/2013 pi8416 Grafisk senter, Tk Opplag: 200 Juli 2012