MUSIKK SET TING I BEVEGELSE

MUSIKK SET TING I BEVEGELSE ( Geir 86 år) Sunniva Ulstein Kayser musikkterapeut v/fjell sjukeheim

Kva er musikkterapi? Musikkterapi er bruken av musikk og/eller dei musikalske elementa som lyd, rytme, melodi og harmoni av ein kvalifisert musikkterapeut med ein klient eller ei gruppe, i ein prosess designa for å fasilitere og promotere kommunikasjon, relasjon, utfolding og mobilisering ( ) og andre relevante terapeutiske objektiver. (World Federation of Music Therapy, 1996)

Kva er musikkterapi? Utdanning på mastegradsnivå Oslo: Norges Musikkhøyskole. 3-årig Bergen: Universitetet i Bergen. 5 årig

Kva er musikkterapi? Tilhøve mellom musikk og helse Psykologi (personlegdom-og sosialpsykologi, utviklingspsykologi) Medisin (nevrologi, kroniske og degenererande sjukdommar, menneske med utviklingshindringar) Sosiologi Forskningsmetodikk

Musikkterapeutiske arbeidsfelt Eldreomsorg Psykiatri Sjukehus Fengsel Barnevern Spesialpedaogikk

TEMA Korleis kan musikkterapi ta del i ei heilskapeleg rehabilitering for menneske ramma av kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS)? Empirisk erfaring hausten 2009

BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA Tove, 62 år. KOLS Opplevde at musikkterapi kunne være til hjelp både: - Fysisk (betre pust) - Psykisk (økt kontroll over pusten gav redusert angst) - Relasjonelt (økt deltaking på sjukeheimen, saman med ektemannen og med barnebarna) - Psykososialt (betre kontakt med pleiepersonalet) - Livsglede og motivasjon

EG SYNES DET GJER DEG GODT EG Å SYNGE (Jon, 85 år) *Pust (frå klavikulær til diafragmatisk magepust) (Fried, 1990; Lehrer et.al, 1994;Wade,2002;Engen,2005; The Louis Armstrong Department of Music Therapy, 2006; Bonhila & Onofre, 2009) *Redusere angst gjennom økt kontroll på eigen pust (Clair, 2005;The Louis Armstrong Department of MusicTherapy,2006) *Redusere sosial isolasjon (Engen, 2005,The Louis Armstrong Department of Music Therapy,2006, Bonhila & Onofre,2009)

Engen (2005) Musikkterapeut Rebecca L. Engen (2005) Måle effekten av sanggruppe for kolsråka Fysiske helse (FEV1, The DUKE physical health subscale) Funksjonelle resultat (ANOVAS for breath management) Livskvalitet. (subjective scales,the DUKE Health Profile)

Engen (2005) 12 deltakarar. 7 gjennomførte Gjennomsnittsalder: 80, 67 år To deler: Vokaløvingar for pustemeistring Preferansebasert song (Engen, 2005)

Engen (2005) Fysisk helse: 4 av 7 oppnådde betre lungefunksjon Funksjonelle resultat: forbetring i vokalkontroll og pustestøtte under og for enkelte også etter behandlinga (p<.038 & p<.000) Klar endring i pustemønster frå klavikulær til diafragmatisk djup magepust Ei endring som skjer over tid (Engen, 2005)

Engen (2005) Livskvalitet: Betring i humør Føler seg mindre einsam Betre evne til å slappe av Aktivitetar ein kan gjere heime saman med familien. (Engen, 2005)

Bonhila & Onofre et.al. (2009) Kvantitativ studie som utforska effekten av vekentleg song hjå kolsramma Livskvalitet Lungefunksjon (Bonhila & Onofre et.al.,2009)

Bonhila & Onofre et.al. (2009) 30 deltakarar Songruppe (saman med en fysioterapeut) Kontrollgruppe som gjer handarbeid (Bonhila & Onofre et.al.,2009)

Bonhila & Onofre et.al (2009) The major finding was that while the control group showed a decline in measures of maximal expiratory pressure, the group involved in singing showed a small improvement Den forbetra lungefunksjonen var nært knyta opp mot auka livskvalitet (Bonhila & Onofre et.al, 2009/2012)

Bonhila & Onofre et.al. (2009) Songgrupper kan være ein praktisk og hyggeleg måte å trene lungefunksjon hos kolsramma. (Bonhila & Onofre et.al, 2009)

«ONCE YOU HIT THAT HIGH NOTE, YOU FEEL LIKE THE KING OF THE WORLD»

Music for AIR Musikkassistert avslapping Kreativt musikksamspel i gruppe The Sing-a-Lung chorus (The Louis Armstrong Department of Music Therapy, 2006).

Music for AIR Mål: Påvirke hjerterytme Optimere pust gjennom lungetrening Avslapping og stressmeistring (The Louis Armstrong Department of Music Therapy, 2006).

Lord et.al (2010) Effekten av songtimar for kolspasientar 28 deltakarar (FEV1 37.2%) randomisert til songtimar i 6 veker eller standard pleie Signifikant betring i angstnivå og eigen oppleving av fysisk velvære for gruppa som mottok songtimar Deltakarane rapporterte om at songtimane hadde lært dei å puste på ein annan måte.

Clair (2005) Musikkterapeut Alicia Clair ved Colmery O`-Neil VA Medical Center i Kansaas Samarbeid med fysioterapeut Personar med alvorlig form for KOLS kan gå lengre utan behov for meir oksygen når dei lytta til ein gitar eller song (Clair, referert i Miller, 2005)

Clair (2005) We found that we can actually manage the anxiety using rhytm and singing ( ) (Clair referert i Miller, 2005, s.2).

Tilbakemelding frå kolspasientar PASIENT NR.1: Grad 3 Svært mykje angst Har lita tru på å klare seg utan oksygen heime Dagleg musikkterapi i to månader

Pusteøving til musikk som pasienten sjølv valde Øving med munnspel Samtaleterapi Avspenning

Munnspelet er noko av det som har hjulpe meg mest av alt for å få kontroll på min eigen pust. Når eg kjenner behovet for oksygen prøvar eg å bruke munnspelet i staden for oksygenkolben. Då høyrer eg min eigen pust og klarer å få han ned i magen

Tilbakemelding Musikkterapi var heilt utrolig nyttig..., bruker munnspelet i kampen mot angsten, og eg synes det hjelper. Anbefaler alle dette. Frå ein takksam terapibrukar. (mail frå pasient 19.10.2012)

Pasienteksempel Pasient nr 2. Slit med hyperventilering og angstanfall, serleg om morgonen. Song med pusteinstruksjonar og munnspel

Song med pusteinstruksjonar No livnar det i lundar (PUST) no lauvast det i lid (PUST) den heile skapning stundar (PUST) no fram til sumars tid PUST

Eg føler det løyser meir opp og eg slappar betre av. Det er lettare no å puste med magen Munnspelet har gjort det enklare å få meir pust. Eg gløymer angsten når eg speler fordi eg er opptatt med noko anna. Øvingane brukar eg kveld og ettermiddag, då er eg tung. Det hjelp på pusten og humøret. Ein gløymer sut og kav og songane lokkar fram gode minner

FORSKNINGSTUDIE 2010/2011 Kvalitativ modifisert grounded theory studie 3 fokusgruppeintervju med ein kolsrepresentant, musikkterapeut, fysioterapeut, hjelpepleier og lege ved Bergen Røde Kors sjukeheim.

HOVEDFUNN Gjensidig tverrfagleg samarbeid og brukarmedverknad er nødvendig for integrering av musikkterapi i kolsrehabilitering Ein økologisk forståing av KOLS

FRÅ PERSON TIL PASIENT Sjukdommen undertrykker dine personlige trekk (Saylor, Yoder & Mann, 2002) Gløymer dine eigne ressursar og mestringsopplevingar. (Wormnes & Manger, 2005) Reduserer sjølv-effektivitet din eigen tru på at du kan meistre situasjonen (Bandura, 1989,1997) Mange menneske med KOLS har låg sjølv-effektivitet (Wigal, Creer & Kotses, 1991) som igjen har vist seg å redusere livskvaliteten(kohler, Fish & Greene,2002, Arnold et.al, 2006)

Økologisk overgang (Bronfenbrenner, 1979) PERSON PASIENT

FRÅ EIN PASIENT SOM IKKJE KAN TIL EIN PERSON SOM KAN Hjelpe klienten til å finne tilbake til: - sine ressursar (Wormnes & Manger, 2005) - sin identiteten bak sjukdommen - Ein viktig strategi for å redusere stigma er anerkjenning (Saylor, Yoder & Mann, 2002) - Meistrings-skattekammer (Wormnes & Manger, 2005) Kan bidra til å auke sjølveffektiviten og tru på eigen kapasitet.

Musikk set ting i bevegelse Musikkterapeut: ( ) Eg tenker at det musikkterapeuter kan stille med spesifikk, handler om at ein kartlegg menneske gjennom musikk.

Musikalsk historie Musikkterapi: (Ruud, 1997) Sosiologi (DeNora, 2000) Personlighet-og sosialpsykologi (Rentfrow & McDonald,2010)

(...) individuals use music as a badge to communicate information about themselves (...) (Rentfrow & McDonald, 2010, p.685).

Musikalsk historie Kolsrepresentant: Eg gjekk mange år i kor og sang Musikkterapeut: Kva for eit kor sang du i da? Kolsrepresentant: Ehh eg sang i Lerken (anonymisert). Det held til nede på Sundet (anonymisert) Musikkterapeut: Akkurat ja..mannskor eller blanda kor? Kolsrepresentant: Nei, det var mannskor. Lege: Åhh, så flott Flere: mhm

Personen bak sjukdommen AUKAR SJANSEN FOR: Brukarmedverknad Anerkjenning Meistring gjennom bruk av eigne ressursar

Musikk set ting i bevegelse Pasient Brukermedvirkning Mestring Identitet Anerkjennelse Person

Musikk skapar gledesfylte augeblikk Fysioterapeut: ( ) og jeg tenker med musikkterapi, det at det er sånn en, det kombinerer behandling og glede tenker jeg. Det er kanskje behandling også samtidig, men det er også bare kjekt Flere: mhm Fysioterapeut:Det er ikke noen som kommer inn og stapper noen medisiner i deg eller noe sånt Lege: ler

Musikk skapar gledesfylte augeblikk Fysioterapeut: det er noe du blir glad av Kolsrepresentant: Ja Fysioterapeut: det synes jeg er unikt, det syns jeg absolutt er det positive i det. Hjelpepleier: Ja, jeg også

Musikk skapar gledesfylte augeblikk Kolsrepresentant: Eg syns det er eg syns at det gjør deg godt eg, å synge Forsker: ( ) kva tenker du kring det vi, du, har opplevd i timane da? Kolsrepresentant: Ja, eg likar det

Lehrer et.al (1994) The longer practice time devoted to music suggests that this intervention may be even more motivational than progressiv relaxation (Lehrer et al., 1994, s.15).

Musikkterapi i kolsrehabilitering Patients appear motivated and challenged to use their own creativity in managing their disease (Raskin & Azolulay, 2009, s.80).

Musikk skapar gledesfylte augeblikk Positiv psykologi: Viktigheten av å bruke dei sterke sidene sine til å oppleve glede, lykke (Seiligman, 2003;2005, referert i Rolvsjord, 2008). Meistring og bruk av eigne ressurser er derfor kanskje den viktigaste kjelda til den gleden vi opplever i musikalsk engasjement (Rolvsjord, 2008).

Musikk skapar gledesfylte augeblikk Motivasjon Vekst og utvikling Sjølv-verdi Livskvalitet Kreativitet

Rather than seeking cure of disease, the chronically ill person needs to be considered as modified rather than nonproductive. Such a perspective leads to maximization of well-being, creativity and productivity (Lubkin & Larsen, 2002, s.13).

Svakheiter ved forskningsprosjekta Få forskningsdeltakarar Manglande kontrollgruppe Positive opplevingar med musikkterapi i forkant av forskingsprosjekt kan skape bias og redusere validitet og grad av generalisering.

Musikkterapi i ein heilskapeleg kolsrehabiltering? Fysiske aspekt (pustetrening) Psykiske aspekt (angst og depresjon) Psykososiale aspekt (sosial isolasjon)

Takk for meg!

REFERANSER Bandura, A. (1989) Human agency in Social Cognitive Theory. In: American Physiologist (44) p.1175-1184. Bandura,A. (1997) Self-efficacy. The exercise of control. New York, WH, Freeman and Company Blacking, J. (1973) How Musical Is Man? Seattle, University of Washington Press Bonhila, A.G., Onofre, F., Vieira, M.L., Prado, M.Y., Martinez, J.A. (2009) Effects of singing classes in pulmanory function and quality of life of COPD patients. In: International Journal of COPD [Internet] 2009 (4) p. 1-8. Available from: <http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=retrieve&db=pubmed&dopt=citati on&list_uids =19436683> [Downloaded 30. September 2010]

Referanser forts. Bronfenbrenner, U. (1979) The Ecology of Human Development. Experiments by nature and design. Cambridge, MA, Harvard University Press Celli, B.R & MacNee, W. (2004) Standards for the diagnosis and treatment of patients with COPD: a summary of the ATS/ERS position paper. In: European Respiratory Journal [Internet] 2004 (23), p. 932-945. Available from: < http://erj.ersjournals.com/content/23/6/932.full.pdf+html > [Downloaded 30.September 2010] Dager, T.N. (26.May 2009) Vi trenger forståelse, ikke fordømmelse. KOLS-pasienten i møte med samfunnets blikk, og rehabiliteringens rolle. [Internet] Available from: <http://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:iabwlewzlpuj:www.lungerehab.no/foredr a g/seminar11_turid_nygaard_dager_-_vi_trenger_forst%25c3%25a5else_- _ikke_ford%25c3%25b8mmelse.pdf+turid+nygaard+dager&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid= A DGEEShpjdCDFra2D7XFV3-V o2dkcqrjosxjikaiz1chsoohkyap242l2n0bvuajdlti5gg2hjgqpf9c0yswiidxhko3w4k0wiyuiexq8mmwv3jsltyuvk9fulcv8utzfq DTEcChAkz&sig=AHIEtbSB53EGotWnF04LqAsg05MZaCMOyQ> [Downloaded 26.April 2010] Landsforeningen for hjerte og lungesyke, Lungerehabiliteringskonferansen

Referanser forts. DeNora, T. (2000) Music in Everyday Life. New York, Cambridge University Press Dissanayake, E. (2001) An Ethological View of Music and its Relevance to Music Therapy. In: NordicJournal of Music Therapy, 2001,10 (2), p.159-175 Engen, R.L. (2005) The Singer`s Breath: Implications for Treatment of Persons with Emphysema. In: Journal of Music Therapy [Internet] 2005 (1), p. 20-48 Available from: <http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15839731> [Downloaded 1.November 2009] Fried, R. (1990) Integrating Music in Breathing Training and Relaxation: II. Applications. Biofeedback and Self-Regulation [Internet], 1990 (2), p. 171-177. Available from: <http://www.springerlink.com/content/kp4156t855716g12/> [Downloaded 13.October 2009]

Referanser forts. Garrod, R.,Marshall, J, Jones, F. (2008) Self efficacy measurement and goal attainment after pulmonary rehabilitation. In: International Journal of COPD [Internet] 2008 (4) 3, p.791-796. Avilable from <http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/pmc2650612/> [Downloaded 25.March 2011] Geradi, D. & ZuWallack, R. (2001) Non-pulmonary factors affecting survival in patients completing pulmonary rehabilitation. [Internet] Available from: <http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/pmc2650612/> [Downloaded 24.April 2010] Gutièrres, L.M (1990) Working with woman of colour: An emporwerment perspective. Social work, 35,s. 149-153 Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) (2007) Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of COPD, [Internet] Available from: <http://www.goldcopd.org.> [Downloaded 26.April 2010]

Referanser forts. Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) (2007) Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of COPD, [Internet] Available from: <http://www.goldcopd.org.> [Downloaded 26.April 2010] Helse-og omsorgsdepartementet (2008) Samhandlingsreformen. St.meld. 47 (2008-2009) [Internet] Available from: <http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-/2.html?id=567203>. [Downloaded 24. April 2010] Oslo, Helse og omsorgsdepartementet Johannessen, T (ed.) (25.March 2003) Hva er KOLS? En kort orientering [Internet] Trondheim, Norsk Helseinformatikk AS. Available from: <http://nhi.no/sykdommer/lunger/illustrasjoner/kols-8260.html> [Downloaded 5.October 2009

Referanser forts. Johannessen, T. (ed.) (12.May 2007) Hvor alvorlig er KOLS? [Internet] Trondheim, Norsk Helseinformatikk AS. Available from: <http://nhi.no/sykdommer/lunger/kols/kolsprognose-6463.html.> [Downloaded 5.October 2009] Johannessen, T (ed.)(10.november 2009) KOLS (Kronisk Obstruktiv Lungesykdom) [Internet] Trondheim, Norsk Helseinformatikk AS. Available from: <http://nhi.no/sykdommer/lunger/kols/kols- 2138.html.> [Downloaded 13.November 2009] Lehrer, P.M, Hochron, S.M., Mayne, T., Isenberg, S., Carson, V., Lasoski, A.M...Rausch, L. (1994) Relaxation and Music Therapies for Asthma Among Patients Prestabilized on Asthma Medication. Journal of Behavioral Medicine [Internet], 1994 (1), p.1-23. Available from: <http://www.springerlink.com/content/r80836622633w635/ > [Downloaded 20.October 2009]

REFERANSER FORTS. Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) (2007) Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of COPD, [Internet] Available from: <http://www.goldcopd.org.> [Downloaded 26.April 2010] McDaniel, S.H., Hepworth, J. & Doherty, W.J.(1997) The shared emotional themes of illness. Journal of Family Psychotherapy, [Internet] 1997 10 (4), p.1-8. Available from: <http://pdfserve.informaworld.com/710903_751319300_903864895.pdf> [Downloaded 21.March 2011] Nasjonalt Folkehelseinstitutt (19.January 2011) Kols -fakta om Kronisk Obstruktiv Lungesykdom [Internet] Available from: <http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainleft_5670&mainarea_5661=567 0:0:15,310 2:1:0:0:::0:0&MainLeft_5670=5544:55604::1:5675:2:::0:0> [Downloaded 22.March 2011]

Referanser forts. Lewis, P.R. & Lubkin, I.M (2002) Illness Roles. In: Lubkin, I.M & Larsen, P.D (ed.) Chronic IllnessImpact and Interventions 5th edition. Subury, Massachusetts, Jones and Barlett Publishers, p.25-52lubkin, I.M. & Larsen, P.D. (1998) What is Chronicity? In: Lubkin I.M. & Larsen, P.D. (ed.)chronic Illness- Impact and Interventions 4th edition. Subury, Massachusetts, Jones and Barlett Publishers, UK/Canada p. 3-25 Lubkin, I.M. & Larsen, P.D. (2002) What is Chronicity? In: Lubkin, I.M. & Larsen, P.D. (ed.) Chronic Illness Impact and Interventions 5th edition. Subury, Massachusetts,, Jones and Barlett Publishers, p. 3-24

Referanser forts. Pillai, S.G, Ge, D, Zhu, G, Kong, X, Shianna,K.V., Need, A.C...Goldstein, D.B.(2009) A Genome- Wide Association Study in Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD): Identification of Two Major Susceptibility Loci. In: PLoS Genetics [Internet] 2007 5 (3), p.1-8. Available from: <http://www.plosgenetics.org/article/info%3adoi%2f10.1371%2fjournal.pgen.1000421> [Downloaded 23.March 2011] Reeve, J. (2005) Understanding Motivation and Emotion. 4th edition. Hoboken, NJ, John Wiley & Sons, Inc. Reeve, J. (2005) Understanding Motivation and Emotion. 4th edition. Hoboken, NJ, John Wiley & Sons, Inc. Rentfrow, P.J., & McDonald, A. (2010) Preference, personality and emotion. In: Juslin, P.N. & Sloboda, J.A.(ed.) Handbook of Music and Emotion. Theory, Research, Applications. Oxford, Oxford University Press, p.669-695

Referanser forts. Rolvsjord, Randi (2004). Therapy as empowerment. Clinical and Political Implications of Empowerment Philosophy in Mental Health Practises of Music Therapy. In: Nordic Journal of Music Therapy, 13(2), p. 99-111. 86 Rolvsjord, R. (2008) En ressursorientert musikkterapi. In: Trondalen, G. & Ruud, E. (ed)perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Oslo,Unipub, s. 123-137 Rolvsjord, R. (2010) Resource-oriented Music Therapy in Mental Health Care. Gilsum, NH, Barcelona Publishers Ruud, E. (1997) Musikk og Identitet. Oslo, Universitetsforlaget Ruud, E. (1998) Music Therapy: Improvisation, Communication and Culture Gilsum, NH, BarcelonaPublishers

Referanser forts. Saylor, C., Yoder, M. & Mann, R.J. (2002) Stigma. In: Lubkin, I.M. & Larsen, P.D. (ed.) Chronic Illness Impact and Interventions 5th edition. Subury, Massachusetts, Jones and Barlett Publishers, p.53-76. Small, C. (1998) Musicking. The Meanings of Performing and Listening. Hanover, NH, University Press of New England Stige, B. (2002) Culture-Centered Music Therapy Gilsum, NH, Barcelona Publishers The Louis Armstrong Department of Music Therapy (2006) Music Therapy for Adults with COPD and Heart Disease [Internet], The Louis Armstrong Center for Music and Medicine. Available from: <http://www.wehealny.org/services/bi_musictherapy/index.html> [Downloaded 13.October 2009]

Trevarthen, C. & Malloch, S. (2000) The dance of Wellbeing: Defining the Musical Therapeutic Effect. In: Nordic Journal of Music Therapy, 2000, 9 (2), p.3-17 Wormnes, B & Manger, T. (2005) Motivasjon og Mestring. Veier til effektiv bruk av egne ressurser. Bergen, Fagbokforlaget WHO (2011) Chronic Respiratory Diseases. [Internet] Available from: <http://www.who.int/respiratory/copd/definition/en/index.html> [Downloaded 8.April 2011]