Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

Like dokumenter
Vedlikehold av grusveger

Vedlikehold av grusveger

Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt. Vedlikehald av grusvegar

Grusvegvedlikehold. Vedlikehold av grusveger

Vedlikehald av grusvegar. Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt

D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Dekkevedlikehold

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2019 Dekkevedlikehold

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

Utførelse av dypstabilisering

Status for fylkesveger i teleløsningen 2013

Status for fylkesveger i teleløsningen 2013

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Varige veger Teknologidagene

Status og problemstillinger for grusvegnettet ved endret klima

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Frostsikring - Dimensjonering

Materialer i vegbygging

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Materialer i vegbygging

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Forsterkningstiltak. Eksempel: Bæreevnebrudd. Eksempel: Vannfølsomt materiale

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 7/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

NVF seminar Forsterkningsmetoder

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Utbedringer og forsterkningstiltak

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Behov for synliggjøring og oppfølging av kontrollplan i konkurransegrunnlaget

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Utbedring av skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik parsell: østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

Presentasjon Tjervåg AS.

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Materialer i vegbygging

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Rapport oppsummering av bruk av gjenbruksasfalt i Molde kommune

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL

Kommunevegdagene 2010 ny hb 111

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Oppdragsgiver. Åfjord kommune v/magne Silseth. Rapporttype. Detaljplan forsterkning Åfjord kommune DETALJPLAN LAUVØYA

Klimatilpasning i kommunene

Forsterkning i praksis

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Vegens levetid i endret klima. Konsekvenser for vegfundament og dekke

Grunnforhold og teleproblematikk

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

Håndbok 018 Vegbygging

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

2012-dkmal, endringsliste pr. 14.juni 2011 (liste med endringar sidan 2011-dkmal), ikkje uttømmande.

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

Vegens levetid i endret klima Konsekvenser for vegfundament og dekke. Per Otto Aursand, Statens vegvesen, Region nord Sluttseminar

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark

Vegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

D2-6 Mal til kontrollplan for entreprenør

Tilstandsregistrering

Drift og vedlikehold innledning

Detaljreguleringsplan

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

GRAVEMELDING MÅLSELV KOMMUNE

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

Håndbok N200 Vegbygging

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Grunnforhold og teleproblematikk

Utbedringer og forsterkningstiltak

Forsterkning av kommunale veger i Vinje kommune

FORSTERKNING AV BÆREEVNE. Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt

Permeable dekker av stein i urbant utemiljø

Rene Kierstein. Rådgiver

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

DETALJPLAN INDERØY KOMMUNE SAKSHAUGVEGEN

KONTROLLPLAN for entreprenør

Høgskolen i Ålesund 5. september Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst

STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER

Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord Flekkefjord trafikkstasjon

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger

Transkript:

Kurs i drift og vedlikehold 19.nov. 2015, Thon hotell Prinsen, Trondheim Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Grusvegnettet i Norge Vegtilstand Krav til grusveger Klimatilpassning Utfordringer 2 Grusvegnettet i Norge Offentlig vegnett i Norge ca 93.300 km Ca 23.000 km grusveg; ca 25%!! Ca 5.600 km på Fv Ca 17.000 km på Kv Skogsbilveger Ca 49 000 km Hb N200: grusdekke kan benyttes på Atkomstveger (A) m/ ÅDT<300 Samleveger (S) m/ ÅDT<100 3 1

N200: 610.21Tilstandskrav 4 N200: Tilstandskrav 5 N200 Tilstandskrav Er krava REELLE KRAV?? Sitat fra N200: 6 2

R610 Drift og vedlikehold (2012) Funksjonskrav 7 R610 Drift og vedlikehold 8 Geometri tverrfall vegkanthøyde Ujevnheter Hull Vaskebrett Løs grus Støv Tilstandsparameter grusvegdekke (R610) 9 3

Tilstandskartlegging Hb R610 For hver tilstandskategori / parameter får parsellen en karakter (tilstandsgrad) på en skala fra 0 til 3, der 0 er «Ingen symptomer» og 3 er uakseptabel tilstand, «Kraftige symptomer». Omfang av tilstanden skal vurderes i meter eller prosent. Prosedyre for registreringer er vist i vedlegg 1 i Hb R610. (Svensk metode som er adoptert av oss.) 10 Ujevnheter tilstandsgrad 3 Store deler av vegbanen er ujevn pga slaghull og korrugeringer. Føreren må hele tiden være oppmerksom og endre og tilpasse kjørehastigheten etter forholdene. 11 Løs grus Tilstandsgrad 3 Løs grus over hele vegbanen og i strenger og ansamlinger langs vegkantene, innvirker på kjørekomfort og sikkerhet i stor grad. Tilstandsgrad 0 Løs grus forekommer ikke eller i svært liten grad på og langs vegbanen. 12 4

Støv Tilstandsgrad 3 Støvskyer opptrer langs store deler av vegen. Sikten er kraftig redusert. Omgivelsene er plaget i veldig stor grad. Tilstandsgrad 0 Trafikken virvler ikke opp støv fra vegbanen. Omgivelsene langs vegen er ikke utsatt for støv. 13 N200 Krav til materiale Krav til materialer for grusdekker er gitt i kap. 61. Øvrige krav til materialer i overbygningen skal være som for veg med bituminøst dekke, se kap. 52. I det øverste laget under grusdekket bør et velgradert materiale benyttes, slik at man har et fuktmagasinerende lag under dekket, se pkt 612.1. Vegfundament i tykkelse 40 cm eller mer, kan splittes i et bærelag og et forsterkningslag. Bærelaget bør da ha en tykkelse på min. 15 cm. og bestå av velgradert knust grus eller knust fjell, f.eks. i sorteringen 0/32. 14 N200 Materialkrav grusdekke Korngradering 15 5

Eksempel på Grensekurve, som vedlegg til kontrakt 16 N200 Materialkrav grusdekke Kvalitetskrav er angitt i fig. 610.2 I tillegg er her nevnt krav til: Micro-Deval 15 (referansemetoden) Evt. egen produksjonskontroll: Mølleverdi 19 17 N200 Materialkrav grusdekke 612.1 Fuktmagasinerende lag Over fjell, steinfylling eller bærelag uten tilfredsstillende innhold av finstoff (materiale mindre enn 0,063 mm) bør det under grusslitelaget legges et fuktmagasinerende lag som medvirker til å holde på fuktigheten i slitelaget. Dvs. bruk av 0-fraksjon må forutsettes 20 6

N200 Materialkrav grusdekke 614. Støvbindende midler Støvbindende midler bør benyttes for å hindre støving i tørt vær og for å bedre stabiliteten av grusdekket. 21 Drift og vedlikehold av grusdekker kan i hovedtrekk deles i følgende hovedoppgaver Høvling uten tilførsel av ny grus Oppgrusing inkl. høvling Støvdemping (salting, vanning etc.) Grøfterensk 22 Funksjonsspesifiserte oppgaver i dagens funksjonskontrakter her til lands er: Lapping av grusdekke Oppgrusing Høvling av grusdekke Støvbinding Vanning av grusdekke Fjerning av stein i og på vegbanen Avretting av telehiv og oppretting ved midlertidig avretting av telehiv Reparasjon av dekkeskader i og etter teleløsninga 23 7

Høvling For å få god jevnhet Krav til framkomst / kjørefart på veg Ved slaghull Tidspunkt for høvling Min 3x, men bør gjøres oftere og etter behov Vår (ved grusing) sommer høst (ved grusing) 24 Grusing Varierer for ulike kontrakter I praksis blir bare 30% av veglengden oppgruset pr år, som tilsvarer full oppgrusing hvert 3. år 1-2x pr år tilrås Mengde grus pr år i praksis: 20-150 m3 pr km Gruskvalitet Knust fjell Knust grus Finstoffinnhold/Humus/Glimmer Kornkurve Materialstyrke 25 Støvbinding Kan være aktuelt, særlig ved bruk av knust fjell og finstoffattig grus (med lite bindingsevne) Ulike produkt «Dustex» CaCl «Norsalt» 26 8

R610: 2.8 Avvannings- og dreneringssystem 27 Grøfterensk og oppgradering av grøfter «Løp» i grøfta Rensk stikkrenner Fjerne etterslep Fjerne snø i grøftene om våren NÅR? 28 Grusfylt grøft TS-tiltak!? 29 9

TILRÅDINGER Oppgrusing Minimum 2g årlig; vår, høst + event. supplering i sommersesong ved skader Minimum 100-250 m3 pr km avhengig av nedbør mm Høvling / Min 3-6g årlig; Før og under oppgrusing vår og høst I sommersesong, gjerne i samband med vedlh.grusing Takfall 3-5% viktig! Torvkanter må fjernes! Oppgradering av grøfter og stikkrenner høst og/eller vår Støvbinding i samband med vårgrusing / høvling Djupstabilisering med Dustex el lignende produkt, kan være aktuelt 31 Vedlikehald av grusveger UTFORDRINGER Oppgradering av status / oppvurdering av grusvegnettets betydning! Avsetting av tilstrekkelige midler til vedlikehold NB! Kvalitetssikring av leveranser Identifiser effektive metoder / systematiske tiltak og innfør disse i driftsrutinene Lag gode vedlikeholdsplaner Vekt på rett timing for vedlikeholdstiltak!! (grunnleggende) Hovedsakelig forebyggende tiltak /planlagte og rettidige aktiviteter Gode vedlikeholdsrutiner vil redusere tilstandsstyrte tiltak og brannslukking! 32 10