Vedlikehald av grusvegar. Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt

Transkript

1 Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt

2 Grusvegnettet i Norge Vegtilstand og tilstandskartlegging Krav til grusvegar Vedlikehaldstiltak Oppgrusing / val av materiale Høvling Grøfterensk og oppgradering av grøfter Støvbinding Klimatilpassing Kostnader Utfordringar Vekteknologi - Tekna-kurs april

3 Grusvegnettet i Norge Offentleg vegnett i Norge ca km Ca km grusveg; ca 25%!! Ca km på Fv Ca km på Kv Hb 018: grusdekke kan nyttast på sekundære vegar (S) m/ ÅDT<300 Tilkomstvegar (A) m/ ÅDT<100 Vekteknologi - Tekna-kurs april

5 Spørjeundersøking om oppfølging av funksjonskontraktar; feb 2008 Vedlikehald av grusvegar Vegtilstand, ref DP5 Klima og transport Vekteknologi - Tekna-kurs april

6 Vegtilstand, ref DP5 Klima og transport Vekteknologi - Tekna-kurs april

8 Drift og vedlikehold av grusdekker kan i hovedtrekk delast i følgjande hovudoppgåver Høvling utan tilførsel av ny grus Oppgrusing inkl. høvling Støvdemping (salting, vatning etc.) Grøfterensk Vekteknologi - Tekna-kurs april

9 Funksjonsspesifiserte oppgaver i dagens funksjonskontraktar her til lands er: Lapping av grusdekke Oppgrusing Høvling av grusdekke Støvbinding Vatning av grusdekke Fjerning av stein i og på vegbanen Avretting av telehiv og oppretting av midlertidig avretting av telehiv Reparasjon av dekkeskader i og etter teleløysinga Vekteknologi - Tekna-kurs april

13 Vegtilstand og tilstandskartlegging Krav til grusvegar Vedlikehaldstiltak Oppgrusing / val av materiale Høvling Grøfterensk og oppgradering av grøfter Støvbinding Klimatilpassing Kostnader Utfordringar Vekteknologi - Tekna-kurs april

14 hb 018 Krav til materiale Krav til materialer for grusdekker er gitt i kap. 61. Øvrige krav til materialer i overbygningen skal være som for veg med bituminøst dekke, se kap. 52. I det øverste laget under grusdekket bør et velgradert materiale benyttes, slik at man har et fuktmagasinerende lag under dekket, se pkt Vegfundament i tykkelse 40 cm eller mer, kan splittes i et bærelag og et forsterkningslag. Bærelaget bør da ha en tykkelse på min. 15 cm. og bestå av velgradert knust grus eller knust fjell, f.eks. i sorteringen 0/32. Vekteknologi - Tekna-kurs april

15 hb 018 Val av grusdekke Et grusdekke består av mekanisk stabilisert grus (knust fjell eller knust grus) og kan nyttast på atkomstveger med ÅDT < 300 samleveger med ÅDT < 100. Ved høyere trafikk kan vedlikeholdet ofte bli kostbart. Vekteknologi - Tekna-kurs april

16 hb 018 Tilstandskrav Vekteknologi - Tekna-kurs april

17 hb 018 Tilstandskrav Vekteknologi - Tekna-kurs april

18 hb 018 Tilstandskrav Er krava REELLE KRAV?? Vekteknologi - Tekna-kurs april

19 hb 018 Materialkrav grusdekke Korngradering (forts) Vekteknologi - Tekna-kurs april

20 hb 018 Materialkrav grusdekke Fuktmagasinerende lag Over fjell, steinfylling eller bærelag uten tilfredsstillende innhold av finstoff (materiale mindre enn 0,063 mm) bør det under grusslitelaget legges et fuktmagasinerende lag som medvirker til å holde på fuktigheten i slitelaget. Vekteknologi - Tekna-kurs april

21 hb 018 Materialkrav grusdekke 614. Støvbindende midler Støvbindende midler bør benyttes for å hindre støving i tørt vær og for å bedre stabiliteten av grusdekket. Vekteknologi - Tekna-kurs april

22 Framlegg til ny Hb 111 Drift og vedlikehald (2009) Grusdekke skal ha slitestyrke og motstand mot deformasjon tilpasset aktuelle vær- og trafikkforhold. Geometrisk utforming og overflateegenskaper skal være tilpasset trafikken og kjørefart. Grusdekke skal ha bundet overflate som ikke medfører steinsprut og med god motstandsevne mot dannelse av ujevnheter, vaskebrett og hull. Grusdekke skal ha tilstrekkelig tykkelse til at det kan blandes og formes med høvel. Grusmaterialer skal tilfredsstille krav gitt i Svv håndbok 018 Vegbygging. Øvre siktstørrelse skal ikke være større enn 22 mm Vekteknologi - Tekna-kurs april

23 Framlegg til ny Hb 111 Drift og vedlikehald (2009) Det skal ikke forekomme løs stein større enn 45 mm. Etter tiltak skal tverrfall være minst 4 % på rettlinje (takfall) og minst 5,5 % i kurver (ensidig). Hull i grusdekket med diameter større enn 10 cm skal repareres innen 1 uke. Steiner, røtter etc som stikker mer enn 3 cm opp av fast overflate skal fjernes. Arealene skal være fri for uønsket vegetasjon. Vekteknologi - Tekna-kurs april

24 Framlegg til ny Hb 111 Drift og vedlikehald (2009) Grusdekkets tilstand skal tilfredsstille følgende krav til tilstandsklasse (kfr vedlegg 1): Vekteknologi - Tekna-kurs april

25 Framlegg til ny Hb 111 Drift og vedlikehald (2009) Tilstandsregistrering (Vedlegg) Inndeling i parsellar på 100 m For kvar skadekategori; karakter/ alvorlegheitsgrad 1-4 (1= utmerka, 4=uakseptabel) Geometri / Tverrfall Ujamnheiter Laus grus Støv Tilstandsklasse ut frå alvorlegheitsklasse for kvar av skadekategoriane Omfang i % av parsellengda Vekteknologi - Tekna-kurs april

26 Framlegg til ny Hb 111 Drift og vedlikehald (2009) Tilstandsregistrering (Vedlegg) Ujamnheiter Vekteknologi - Tekna-kurs april

27 Framlegg til ny Hb 111 Drift og vedlikehald (2009) Tilstandsregistrering (Vedlegg) Laus grus Vekteknologi - Tekna-kurs april

28 Framlegg til ny Hb 111 Drift og vedlikehald (2009) Tilstandsregistrering (Vedlegg) Støv Vekteknologi - Tekna-kurs april

30 Vedlikehaldstiltak Grusing Varierer for ulike kontraktar I praksis blir berre 30% av veglengda oppgrusa pr år som tilsvarar full oppgrusing kvart 3. år 1-2x pr år tilrås Mengde grus pr år i praksis: m3 pr km Gruskvalitet Knust fjell Knust grus Finstoffinnnhald Kornkurve Vekteknologi - Tekna-kurs april

31 Vedlikehaldstiltak Høvling For å få god jamnheit Krav til framkomst / køyrefart på veg Ved slaghol Tidspunkt for høvling Min 3x, men bør gjerast oftare etter behov Vår (ved grusing) sommar haust (ved grusing) Vekteknologi - Tekna-kurs april

32 Vedlikehaldstiltak Grøfterensk og oppgradering av grøfter Fjerne etterslep Fjerne snø i grøftene om våren NÅR? Vekteknologi - Tekna-kurs april

33 Vedlikehaldstiltak Støvbinding Kan vere aktuelt, serleg ved bruk av knust fjell og finstoffattig grus (med lite bindingsevne) Ulike produkt Dustex CaCl Norsalt Vekteknologi - Tekna-kurs april

34 Handbook in gravel road maintenance Project leader Anita Ihs Author Kent Enkell

35 Maintenance cycle during the year Ditching Shoulder cutting Graveling Grading Dust control

36 Stabilisering av grusveg Dustex; Sodium lignosulfat (lignin-produkt) Kalsiumklorid (CaCl) Norsalt, (restprodukt ved produksjon av Mn) Vekteknologi - Tekna-kurs april

37 BRA/NRA Seminar: Maintenance of Gravel Roads Espoo, Finland, April Use of dust binding agent to increase bearing capacity Comparison between effects of different dust binding agents Senior Engineer Jon Dahlen Norwegian Public Roads Administration

38 Dustex and road aggregate Road after treatment partly compacted Vekteknologi - Tekna-kurs april

39 Conclusions: Visual observations indicate that roads treated with Dustex are more resistant to wear from traffic Some measurements show better effect than CaCl on adjoining sections Seems that bearing capacity increases one to two seasons after application Road surfaces treated with Dustex forms a stiff plate which distributes load from traffic more effectively to subbase Should be carried out in good weather Controll water content Milling depth 10 cm Add 5 liter Dustex pr. m² Measurements must continue Vekteknologi - Tekna-kurs april

41 Klimaendringar IPCC Fourth Assessment Report 2008 De globale scenariene indikerer mer ekstremt vær i Europa, både med hensyn til temperatur og nedbør. Det er ventet stor økning av vinternedbøren de fleste steder av Europa. Nord-Europa forventes å få noe økt sommernedbør Sentral- og Sør-Europa vil bli påvirket av oppvarmingen og uttørringen i sør. Mot midten av århundret: venta episoder med vedvarende sterk nedbør over flere dager som vil gi opphav til styrtflommer. Mot slutten av århundret, kan kystområdene i Europa risikere store oversvømmelser. Vekteknologi - Tekna-kurs april

42 Klimaendringar Nedbørsutvikling i Norge; observasjonar og prognoser Vekteknologi - Tekna-kurs april

43 Klimatilpassing Vekteknologi - Tekna-kurs april

50 KOSTNADER Ref: Ragnar Evensen Vekteknologi - Tekna-kurs april

53 Endra klima og kostnader Vekteknologi - Tekna-kurs april

54 Endra klima og kostnader kostnader Vekteknologi - Tekna-kurs april

55 Endra klima og kostnader Opsummering av berekning Estimert kostnad til drift og vedlikehold kan auke i storleiksorden 20 % på grunn av endra klima. Kostnader til økt oppgrusing er den største kostnadsbæreren. Årlege kostnader for drift og vedlikehald vart berekningsmessig redusert med 30 % for kvar av dei to tiltaka forsterking og drenering. Samla levetidskostnad over 20 år vart berekningsmessig redusert ved desse tiltaka; det vil derfor løne seg å gjere ei oppgradering av vegnettet for å møte den framtidige klimasituasjonen. Vekteknologi - Tekna-kurs april

56 TILRÅDINGAR Oppgrusing Minimum 2g årleg; vår, haust + event. supplering i sommarsessong ved skader Minimum m3 pr km avhengig av nedbør mm Høvling / Min 3-6g årleg; Før og under oppgrusing vår og haust I sommarsessong, gjerne i samband med vedlh.grusing Takfall 3-5% viktig! Torvkantar må fjernast! Oppgradering av grøfter og stikkrenner haust og/eller vår Støvbinding i samband med vårgrusing / høvling Djupstabilisering med Dustex el liknande produkt kan vere aktuelt Vekteknologi - Tekna-kurs april

57 UTFORDRINGAR Oppgradering av status / oppvurdering av grusvegnettets betydning! Avsetting av tilstrekkeleg midlar til vedlikehald Identifiser effektive metodar / systematiske tiltak og innfør desse i driftsrutinene Lag gode vedlikehaldsplanar Vekt på rett timing for vedlikehaldstiltak!! (grunnleggande) Hovudsakleg førebyggande tiltak /planlagde og rettidige aktivitetar Gode vedlikehaldsrutiner vil redusere tilstandsstyrte tiltak og brannslukking! Vekteknologi - Tekna-kurs april