ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1
Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi og miljø Siden 2000 analytiker i kraftbransjen Bergen energi Etablert i 1991 Forvalter energi: 11 TWh strøm i Norden 8,5 TWh strøm, tilsvarende 8,5 TWh gass i Europa ellers Kontorer i Oslo, Stockholm, Helsinki, Malmø, Paris, Leeds, Amsterdam, Berlin Agenter i Belgia, Polen, Tsjekkia, Italia, Spania Alliansepartnere i USA, Brasil og Australia Mifid lisensiert 2
Introduksjon Politiske bestemmelser danner grunnlaget for selskapenes evne til fortsatt drift og fornyelse. EUs regler er viktig også i Norden og er med på å påvirke selskapene i Norge. Blant sentrale og aktuelle bestemmelser er: Målet om et felles europeisk kraftmarkedet Virkemidler som har til hensikt å begrense klimautslippene Konkurransefremmende tiltak 3
STATUS QUO 4
Situation for energy companies is miserable På tyske Handelsblatts årlig energikonferanse den 21.januar uttalte RWE sjef Peter Terium at situasjonen for europeiske kraftprodusenter er elendige og Energisektoren står overfor den verste strukturelle krise noensinne Han siktet til politikere som blandet seg inn i markeder og fjernet insentiver for privat investeringer. Han pekte særlig på: Endringer i reglene for subsidiering av spanske solcellepaneler Den nylig inngåtte avtale mellom britiske myndigheter og EdF om en offentlig garantert minstepris på 92,50 GBP/MWh (112 EUR/MWh) for kraft fra en ny kjernekraftverk på Hinkley Point C (3200 MW) 5
RWEs kredittrating (Standard & Poor s) 6
Energikostnadene i EU er samtidig høy sammenlignet med handelspartnere Ifølge en rapport fra EC er industriens kraftpriser i EU det dobbelte av det som er tilfelle i USA og 20% høyere enn i Kina Rapporten ble utgitt i forrige uke som et ledd i å kartlegge fremtidens energi- og klimamål i Europa. Det har vært en del diskusjoner i forkant knyttet til ambisjonsnivået, sett i lys av konjunkturene. De nye mål er en utslippsreduksjon på 40% (i forhold til utslipp i 1990) og at fornybare energi skal ha en markedsandel på 27%. 7
Tysklands Energiwende Mot et lav-karbon samfunn har man fastsatt noen milepæler: Kjernekraft avviklet innen 2022 Energi fra solceller, vind og biomasse skal utgjør 80% av kraftproduksjon innen 2050. I tillegg skal energi fra disse kildene utgjør 60% av det total energiforbruket. Utslipp av drivhusgasser skal reduseres med 70% innen 2040, og til 80 95% innen 2050 Satsingen på ny-fornybar energi er subsidiert, og kostnaden bæres av forbrukerne. I 2013 er denne kostnaden beregnet til 16 milliarder. 8
Tysk kraftproduksjon etter kilde 9
Tysk kraftproduksjon etter kilde 10
Gasskraft skvises ut av prismessig årsaker 11
Foreløpig konklusjon Politisk bestemmelser har ført til en voldsom utbygging av nyfornybar kraftproduksjon i Tyskland. De fleste europeiske land har tilsvarende program. Grunnet generøse subsidier er produksjon fra disse kildene garantert såfremt vinden blåser (eller solen skinner). Dette kombinert med høye gasspriser har satt lønnsomheten til de etablerte aktørene under press. 12
NORDISKE FORVENTNINGER 13
Tilbud og etterspørsel i Norden 14
Forutsetninger i analysen fremover Vi antar normale værforhold i alle årene fremover. Ingen utvikling i kraftforbruk. Forbruksnedgang er mer sannsynlig enn oppgang. Nytt finsk kjernekraftverk (1600 MW) starter i 2016. Ved historisk utnyttelse av kapasiteten representerer dette en produksjonsøkning på nesten 13 TWh. Kjernekraft ellers med små oppjusteringer, dvs ingen avvikling av kjernekraft i Sverige eller Finland. Ny kabel mellom Norge og Tyskland i 2018. Ny kabel mellom Norge og Storbritannia i 2020. 15
Utviklingen i ny-fornybar Danmark og Sverige har en god del ny-fornybar produksjons-kapasitet, mens Norge og Finland henger etter Med det felles norsk svensk elsertifikat systemet er det nå muligheter for at Norge også får en betydelig andel ny-fornybart. Målet er å stimulere til 26 TWh produksjon av ny-fornybar kraft i 2020. 16
Økt produksjonskapasitet fører til lavere priser 17
På lengre sikt er det meste mulig 18
Takk for oppmerksomheten john.brottemsmo@bergen-energi.com 19