Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Like dokumenter
Program samarbeidsdager V3

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Egenledelse Tiltak V2 uke

Egenledelse Tiltak U2 uke

Egenledelse Tiltak S2 uke

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Program undervisning K 2

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Videokonferanse

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

PIH Gruppe O

Program undervisning L

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

ICF anvendt i forskning

Program undervisning N

Program undervisning gruppe vår samling

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand

Rehabilitering i sykehjem

Program undervisning N

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Oppstartsmøter gruppe S

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

GMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Å bli voksen med en «barnesykdom»

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Aktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Veien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt

Velocardiofacialt syndrom

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Voksnes læring motivasjon og motstand

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Oppstartsmøter gruppe R

Rehabilitering av voksne med CP

Verktøy i kartlegging, valg av mål for barnet og evaluering av fremgang.

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!!

Ergoterapi og demensutredning

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Mestring aktiv deltakelse

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Prinsipprogram. Behandling

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Fysisk aktivitet og fysioterapi

De yngste barna i barnehagen

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Progresjonsplan Stordalen friluftsbarnehage:

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Buskerud Intensive Program (BIP)

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Transkript:

Målsettinger i et langsiktig perspektiv

Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da?

ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

ICF- definisjoner Kroppsfunksjoner er organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner. Kroppsstrukturer er anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler. Aktiviteter er et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger. Deltagelse er å engasjere seg i en livssituasjon. Miljøfaktorer utgjør til sammen de fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv. Personlige faktorer er kjønn, rase, fysisk form, vaner, mestringsmåter

Vet vi noe om fremtiden for barn med CP Grossmotor Function Classification System Extended and reviced(gmfcs-er) Et grovmotorisk klassifikasjonssystem for barn Cerebral parese 0-18 år.

GMFCS- Extended and reviced 2007 Alderspenn 0-18 år Skiller på kapasitet og utførelse Vektlegger WHOs helsebegreper som beskrevet i ICF Vektlegger miljø- og personlige faktorers innvirkning på hva barn gjør definisjoner

GMFCS-ER er utviklet for å kunne Beskrive grovmotorisk funksjon hos barn med CP Gi informasjon mht prognose Oppnå felles forståelse av barnets grovmotoriske forutsetninger Skape realistiske forventninger i forhold til utvikling Introdusere tiltak med oppnåelige mål.

GMFCS-nivå I-III Nivå I Barna kan hoppe og løpe og har kun begrensninger hvor det er store krav til fart, presisjon og koordinasjon Nivå II Barna har begrensinger i forhold til å kunne hoppe og løpe Nivå III Bruker ganghjelpemidler i forflytning utendørs

Vet vi noe om fremtiden for barn med CP forts Manual Ability Classification System(MACS) Et finmotorisk klassifikasjons system for barn med cerebral parese 4-18 år.

MACS er utviklet for å kunne Beskrive hvordan barn med CP vanligvis bruker hendene til å håndtere gjenstander i daglige aktiviteter Oppnå felles forståelse av barnets finmotoriske forutsetninger og behov for tilrettelegging av aktiviteter

MACS er utviklet for å kunne Skape realistiske forventninger i forhold til barnets utvikling Sette oppnåelige mål for barnet i hverdags aktiviteter

MACS nivåer I. Håndterer gjenstander lett og med godt resultat II. Håndterer de fleste gjenstander, men med noe begrenset kvalitet og/eller hurtighet III. Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter

Klassifisering av barnet i GMFCS og MACS kan si noe om barnets muligheter innen deltagelse og hva slags hjelpemidler og tilrettelegging som er nødvendig for å optimalisere dette aspektet ved barnas helse i et langsiktig perspektiv.

Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Planlegging Organisering Arbeidshukommelse Hvordan vi er sammen med andre Igangsetting Fleksibilitet Selvregulering Selvmonitorering

Langsiktig mål ift egenledelse Ha et godt liv - fungere med familie, venner, i fritiden, etter hvert i jobb Mestringsfokus Fremheve det positive og sterke Mindre fokus på vansker Oppnå størst mulig grad av medbestemmelse og selvstendighet Krav Forventninger Unngå overbeskyttelse

Tilrettelegging for god videre- utvikling av egenledelse Kartlegging av kognitive forutsetninger for å stille riktige krav og gi best mulig tilrettelegging Vår holdning og tilrettelegging er vesentlig DET NYTTER Vær bevisst på å: Sett barnet i situasjoner der det er naturlig å bruke egne gode ferdigheter Gi tilpasset hjelp Gi mange muligheter til sosiale erfaringer Mestring : Styrke barnets kompetanse Øke selvfølelsen Bygge opp motstandskraft

Stillasprinsippet Tenke igjennom hva slags hjelp som er mest hensiktsmessig for barnet: voksenstøtte? Symboler og rekvisitter? Skjerming? Tid? Mye hjelp i begynnelsen av en ny aktivitet slik at det er sikkert at barnet mestrer aktiviteten. Godta forslag barnet kommer med diskuter med barnet om løsningen er god. Trappe ned hjelpen gradvis. Det er ikke enkelt å treffe den riktige mengden eller typen hjelp hver gang. Dette er ikke så vesentlig; det er den voksnes bevissthet, holdning og tilpassede hjelp over tid som er avgjørende.

Det voksne stillaset Gir bevisst tilpasset hjelp Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange varierte gjentakelser av situasjoner barnet mestrer

Langsiktig perspektiv ift. kommunikasjon Kommunikasjon kan utvikles gjennom hele livet (ICF: aktivitet og deltakelse) Men mest utvikling i tidlig barndom Kognitive forutsetninger setter begrensninger, kroppslige forhold avgjør form (ICF: kroppsfunksjoner og -strukturer)

God språklig stimulering - nå og fremover Tilrettelegge for mye kommunikasjon Lese mye for barnet, ev. synge med barnet Hjelpe til videreutvikling ved å utfylle og utvide det barnet sier Snakke om sammenhenger (mellom ting, personer, aktiviteter og funksjoner = scaffolding )

Utnytte språklige ferdigheter i forhold til egenledelse F.eks. snakke høyt (senere inni seg) som støtte til bl.a. Planlegging/problemløsning Arbeidshukommelse Selvregulering: hemme impulser Uttrykke egne tanker/følelser selvregulering Utnytte språket i sosialt samspill/lek Kunne sette ord på hva en oppfatter av hva andre gjør og hvorfor de gjør det selvmonitorering