Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)



Like dokumenter
1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

HVA ER OMRÅDEUTNYTTELSE

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

REGULERINGSPLAN «HØKNESLIA» i Namsos kommune

Mulighetsstudie Bærheim

Tronnofoten Eiendom AS

Henvendelse om oppstartsmøte med Nannestad kommune Planinitiativ i forbindelse med detaljregulering av boligområdet Ramstadåsen BK3

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FISKUMLIA, VESTFOSSEN

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /10 EKBAS

Tor Harald Tusvik

Beskrivelse av planlagt utbygging

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

Formannskapet

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Generelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR PRESTDALEN, SORTLAND KOMMUNE

Nesodden kommune. Notat. Vår ref: Arkivkode: Dato: 10/ /21764 L

ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE

GARDERMOVEGEN 29b - 33

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Reguleringsplan for Hasselbakken

DRAGET, ØSTRE DEL - KRISTIANSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato:

Mulighetsstudie for eiendom 27_1 og 27_626 i Nannestad

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR KNIPLIA PANORAMA

SOLBERG SKOLE, ÅS KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert : Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer

DETALJREGULERING FURUBRINKEN GNR/BNR 81/41-1.GANGSBEHANDLING

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering i komitéene, mai 2018

MARIÅS FELT B 16, g/bnr. 21/194, Svelvik kommune.

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

Reguleringsbestemmelser for Thomasbakken boligområde, samordna plan.

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Fornebu fra planer til ferdig by

UTNYTTELSE - bakgrunn

Bo landlig på idylliske Jendem

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato:

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Mulighetsstudie for Nordåstunet: Bygningsvolum og veiløsninger

STORFJORD KOMMUNE REGULERINGSPLAN: SKIBOTN KAI

Strategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

PLANBESTEMMELSER For detaljregulering av Mebostad B14, Bjugn kommune

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune

PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52

En bedre start på et godt liv

STORELVTUN BOLIGOMRÅDE

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

DETALJREGULERINGSPLAN «HØKNESLIA» i Namsos kommune REGULERINGSBESTEMMELSER

Innspill til ny langsiktig grønn grense på Krom Gård i kommuneplan i Vestby kommune

Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune

Innspill til kommuneplanens arealdel, Midtstuveien 9, gnr. 98 bnr. 740.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert:

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Detaljreguleringsplan R-313 Kjærnesveien 18 m.fl. Gnr/Bnr 109/60 m.fl. Ås kommune. Bestemmelser

Figur 1. Kartutsnitt over Straumen med planområdet markert med rød sirkel. Kartunderlag fra Norkart.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

Lillesand kommune. Postmottak. Postboks Lillesand. Side 1 av 7

Nesodden kommune. Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig bygg 1 og 2 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser

Utvikling av Sætre sentrum. Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess

Bestemmelser og retningslinjer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

- ET GODT STED Å BO - BYGG 3 4 5

Formålet med planen er å legge til rette for boligbebyggelse med tilhørende anlegg.

REG. ENDRING FOR DEL AV REGULERINGSPLAN FOR NORDRE HOVENGA-LIANE, FELT NB1 (B1 B7), PARSELL AV NY FYLKESVEG H32 MED TILGRENSENDE AREALER

REG. 75E REGULERINGSPLAN FOR DELER AV SVEBERGMARKA BOLIGOMRÅDE

Plan Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Planbestemmelser for Engene boligområde del II

Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

Detaljregulering for Utgård. Planbestemmelser

FRIFOs, Naturvernforbundets og SABIMAs nasjonale konferanse. "Hvordan kombinere natur og boligbygging?" Naturmangfoldloven under lupen,

Transkript:

OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven er å få området innarbeidet i kommuneplanen, ved å vise at dt det er egnet for: bolig med varierende tetthet med tilhørende lokalsenterfunksjoner samtidig som bruken av friområdet for alle befolkningsgrupper nær Jessheim sentrum underbygges d b og forbedres.

VÅRE AMBISJONER Et robust og fleksibelt hovedgrep som tar vare på kvaliteten på stedet, og som tåler en langsiktig og gradvis utbygging. Et konsept som kan tåle å bli stoppet i alle utviklingsfaser uten at kvaliteten på Et konsept som kan tåle å bli stoppet i alle utviklingsfaser, uten at kvaliteten på helheten forringes (med forutsigbarhet og begrenset risiko for utbygger)

AMBISJONER 1. Å bo i skogen, men likevel i et fellesskap, med andre ord i en grend. Definitive grenser mellom hva som er byggbart areal og hva som er utmark.

AMBISJONER 2 Å il l f k b k h i k li å k åd d d 2. Å tilrettelegge for økt bruk og heving av kvaliteten på utmarksområdene, dvs de skal være store nok til å oppfattes som utmark. Man aktiviserer det grønne med ulike programmer etter behov; idrettsplass, ballbane osv.

AMBISJONER 3. en minimal og rasjonell veiutbygging med tilrettelegging for buss. Det etableres enn samlevei med busstrasé som vokser suksessivt med grendenes etablering og når behovet oppstår. Man bygger kun den infrastrukturen som trengs for hver grend for å sikre god økonomi og funksjonalitet i prosjektet ved variasjoner i bflki befolkningsvekst k og eventuell utbyggingsstopp.

AMBISJONER 4. et fleksibelt l tomtesystem der tomtene er på ca 1 mål (1000 m2) og har en form som kan romme ulike boligtyper (skogvilla, rekkehus (lav eller duplex), lavblokk eller tårn). Tomtene er dermed fleksible i forhold til markedet, og kvaliteten i grenda opprettholdes.

Etappene Prosjektet legger, på et overordnet plan, opp til 12 fremtidige grender. Grendeområdene er lokalisert ut i fra de innledende analysene. Grendene etableres gjennom skånsomme inngrep i terreng og natur. Utbygging av grendene skjer etappevis. Grepet sikrer avgrensede prosjekter for økonomistyring og investeringer i infrastruktur, samt kontroll og fleksibilitet i volum i forhold til skolekretser og service: Byggeområder (grender) og infrastruktur: De første sirklene som etableres, får adkomst fra allerede planlagt vei i nord. Videre påbegynnes en samlevei som vokser suksessivt i forhold til grendenes etablering. Hver grend har en samlet inn og utkjøring for bil, og derfor ingen gjennomgangstrafikk. Etablering og trinnvis aktivisering av grøntdraget: Først avsettes areal for grøntdraget som knytter seg på Jessheim (kommuneplanen). Draget fylles med aktiviteter / programmer i forhold til kommende folkemengdes behov (lysløype, ballbane, sykkelbane etc). Finansiering av prosjektene følger utbyggingen. Etablering av sosial infrastruktur (barnehager/skole og nærbutikk): I forhold til folkemengden som kommer vil man få grunnlag for å etablere nærbutikkfunksjoner, barnehage, skoler osv. Eksempelvis kan to grender med middels utnyttelsesgrad (ca 430 boliger) gi grunnlag for å etablere en nærbutikk, mens det trengs tre grender med middels utnyttelsesgrad (ca 650 boliger) for å etablere en to parallell barneskole. Anleggsperiode: en grend med middels utnyttelsesgrad vil ha en begrenset byggeperiode, og dermed slipper man å bli boende på en byggeplass.

min. med. max. 2007 2010 2025 2040 2060 MINIMUM 250 ENHETER 250 ENHETER 650 ENHETER 1000 ENHETER SKOGSVILLA (1 enhet/ daa) 80 enheter gir boliger for 240 msk. 15 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 25 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 1 nærbutikk 75 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 1 nærbutikk 1 skole 100 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 1 nærbutikk 1 skole MEDIUM 645 ENHETER 1100 ENHETER 1750 ENHETER 2500 ENHETER BLANDET TYPOLOGI (2,2 enhet/ daa) 215 enheter gir boliger for 650 msk. 15 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 1 skole 1 nærbutikk 25 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 1 skole 1 nærbutikk 75 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 2 skoler 2 nærbutikker/ handel 100 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 3 skoler 3 nærbutikker/ handel MAXIMUM 1500 ENHETER 2500 ENHETER 4000 ENHETER 6000 ENHETER 15 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 2 skoler 2 nærbutikker/ handel 25 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 3 skoler 2 nærbutikker/ handel 75 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 5 skoler 4 nærbutikker/ handel 100 % utv. aktivitetspogram i grøntdrag 8 skoler 6 nærbutikker/ handel LAVBLOKK (6 enhet/ daa) 4-500 enheter gir boliger for 1500 msk. JESSHEIM VIL I LØPET AV 50 ÅR HA BEHOV FOR 10.000 NY JESSHEIM SØR REPRESENTERER EN MULIGHET TIL Å PLAS

Fleksibilitet Grenden kan romme få eller mange enheter. Dette gjørat veksten kan tas opp etter behov, og gir fleksibilitet i forhold til: Infrastruktur og organisering av uterom Tetthet i grenden (A. 1): Mini: en minimumsutbygging g med skogvilla (1 enhet /daa)gir 80 enheter og 240 mennesker (gjennomsnittlig 3 personer i hver enhet*) Medium: en mediumsutbygging med blandet bebyggelse (2,2 enheter/daa) gir 240 enheter og 650 mennesker (gjennomsnittlig 3 personer i hver enhet) Maks: en maksimumsutbygging med for eksempel lavblokker (6 enheter/daa) gir 450 enheter og 1350 mennesker (gjennomsnittlig 3 personer i hver enhet) *På landsbasis ligger antall personer pr husstand på: ca 2,5. Vi antar at dette tallet på Jessheim ligger noe høyere, dvs 3 personer pr husstand.

Utbyggingsplanen (2500 enheter, 7500 mnsk)

Planen viser ulik løsninger med middels tetthet (138 270 enheter (415 810 mnsk))

Grendene Grendene oppbygging og plassering

sirkulær grunnflate med en klar avgrensning mot skogen/utmarka. formes ut ifra de naturgitte forutsetningene og hvilket organiseringssystem man velger. rydningen og grendas utstrekning defineres av en radius på maks. 200 meter: Radiusen blir betegnende på gangavstander i grendene, fra inngangsdør til fellesområder, til utmarksområder og til bussen. I tillegg sikres en sammenhengende grønnstruktur.

Boligtypene

TYPE 1 SKOGSVILLA Type: Enebolig Fotavtrykk: 144 kvm Antall etasjer: 2 Antall boenheter: 1 Ca str. boenhet: 240-300 kvm. Parkering: Integrert garasje (2 av 18 kvm) BYA: 144 kvm TYPE 2 REKKEHUS - ENKLE Type: Rekkehus Fotavtrykk: 72 kvm Antall etasjer: 1,5 Antall boenheter: 1 Ca str. boenhet: 132 kvm.(120-150 kvm.) Parkering: Garasje på bakkeplan (2 av 18 kvm) BYA: 108 kvm TYPE 3 REKKEHUS -DUPLEX Type: Rekkehus Fotavtrykk: 50 kvm Antall etasjer: 2,5 Antall boenheter: 2 Ca str. boenhet: 60 kvm + 75 kvm Parkering: garasje på bakkeplan (1,5 plass per enhet av 18 kvm) BYA: 104 kvm

TYPE 4 SERVICEBOLIG Type: BLOKK + TÅRN Fotavtrykk: 525 kvm Antall etasjer: 8 Antall boenheter: 17 Ca str. boenhet: 9 av 100 kvm + 8 av 115 kvm Parkering: overflateparkering (1,5 plass per enhet av 18 kvm) MRK: heis BYA: 984 kvm TYPE 5 LAVBLOKK Type: BLOKK Fotavtrykk: 450 KVM Antall etasjer: 3 Antall boenheter: 12 Ca str. boenhet: 6 av 75 kvm + 3 av 115 kvm + 3 av 100 kvm Parkering: overflateparkering (1,5 plass per enhet av 18 kvm) MRK: Evt. heis BYA: 774 kvm typologier

Naturgitte forutsetninger