FIRST LEGO League Lillestrøm 2012 Presentasjon av laget GeekinAround Vi kommer fra Drøbak Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 1 jente og 4 gutter. Vi representerer Seiersten Ungdomsskole og Heer Barneskole Type lag: Hobbyprosjekt Lag nr: 9 Lagdeltakere: Axel Myrland Gutt 10 år 0 Sindre Øien Gutt 14 år 1 Callum Gran Gutt 10 år 0 Sophie Gran Jente 14 år 1 Simon Sandvik Gutt 14 år 1
1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Morgendagens Eldrehjelp! Dagens eldre er vise, og rike på livserfaring. Likevel møter de ofte store vanskeligheter i hverdagen. Det finnes mange måter å hjelpe eldre på, men de vil være så selvstendige som mulig. Hvordan kan vi hjelpe eldre uten at de føler at det blir påtrengende? Vår første tanke var roboter. Morgendagens teknologi er løsningen på mange av dagens problemer, og vi har desginet roboter som kan hjelpe eldre, uten at det føles påtrengende. Robotene er desginet slik at de skal kunne hjelpe til med de mer fysiske oppgavene man møter i hverdagen. Vi tenkte på to grunnmodeller, en utemodell og en innemodell, begge med flere avanserte funksjoner. Utemodellen er mer robust enn innemodellen, og har belter framfor hjul, slik at den kan navigere opp og ned trapper, og i krevende terreng. Den har flere punkter der forskjellig typer verktøy kan fikseres, etter dine behov. I tillegg er den vind- og værtett, og kan være ute i all slags vær. Roboten kan blant annet plukke epler, klippe gress, rake løv og måke snø. Innemodellen er mindre og bedre tilpasset inneklimaet. Den er smidig og kan nå inn i trange hjørner. Roboten har anti-skli gummihjul, som ikke bråker eller sverter av. Den har, som utemodellen, flere fikseringspunkter for diverse verktøy, som kan kjøpes inn som ekstradeler. Inneroboten kan blant annet støvsuge, vaske vinduer, og re opp senger. Begge robotene lader seg selv på en egen ladestasjon. Vår idé kom fra et intervju med bestemoren til en på laget. Hun fortalte om hva hun syntes var vanskelig i hverdagen, og ut ifra det kom vi fram til idéen vår om robotens design og oppgaver. Hun fortalte også at hun trodde flere eldre var veldig åpne til idéer som kunne forbedre livskvaliteten, så lenge det ikke ble for dyrt. Selve idéen om å bruke roboter som hjelpemiddel har vi hatt siden vi fikk oppgaven, og vi har også sett liknende roboter i vitenskapelige magasiner som Illustrert Vitenskap og National Geographic.
2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Vår robot ser likedan ut som i fjor, da vi synes fjorårets design fungerte utmerket. Den er med andre ord ganske enkel, men vi supplerer med avanserte kjøreutstyr. Vi har testet ut mange forskjellige typer hjul, og kom fram til at den største hjulmodellen er den som fungerer best, da de gir størst radius og ok friksjon. De var også forholdsvis stive i forhold til de andre hjulene, som til sammenligning minnet mer om ballonger. Vi har programmert relativt likt slik vi gjorde i fjor, med blokker etter hverandre, da dette var enklere for oss å holde styr på enn at programmet gjorde flere ting samtidig. I år har vi også tatt med et program som inneholder fargesensor, noe vi er veldig stolt av å mestre. Som sagt er vår robot ganske enkel i oppbyggingen, men våre redskaper er dertil mer avansert. Vi har utviklet en kraftoverføringsarm til styrkeprøven som løfter bommen med relativt liten skyvekraft. Dette er et eksempel på et av våre enkle, men samtidig avanserte og effektive løsninger. Vår strategi når det gjaldt å gå løs på banen, var å dele opp i flere "runder". Vi har delt banen inn i sektorer der vi bruker samme vektøy til å løse flere oppgaver. Dette føler vi er en effektiv og enkel løsning, noe som vi prøver å gjennomføre i det meste av det vi gjør. Som i fjor har vi vært ganske få, og denne baneoppdelingen var en bra måte å få fordelt programmeringen på. Sensorprogrammingen ble for eksempel utført av Axel og Callum, sammen med vår andre trener Tommie. De eksperimenterte en god del med sensorer og løsninger, før de kom fram til den løsningen vi kommer til å kjøre med på dagen. Vi har hatt en del vanskeligheter i forhold til tid og programmering, men vi har løst det fint føler vi. Når det gjelder sensorprogrammet slet vi litt med å få det til å stoppe når det skulle, men Axel og Callum løste det med litt hjelp fra Tommie. I tillegg slet vi litt med avstanden fra sensoren og flasken den skulle lese av, men vi løste det ved å sette roboten litt på skrå når den skulle kjøres ut av basen. Presisjon når roboten skulle kjøre lengre distanser var også veldig viktig for å treffe målet, noe vi løste ved å øve på oppsettingen i basen. Vi satt på to støttearmer bak slik at vi fikk rettet opp roboten mot veggen.
3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Etter fjorårets turnering, sendte vi inn en artikkel til lokalavisen Amta, om turneringen, laget vårt og resultatet vi endte med. I år har vi lagd en brosjyre for å få med flere deltakere i gruppen vår. I tillegg har vi lagd en blogg, en Youtube video og vi har sendt en artikkel til lokalavisen Amta. For å profilere oss på turneringsdagen har vi har lagd en plakat som vi tegnet for hånd, scannet og redigerte i Photoshop. Vi tilbyr også en 3Dvisning av robotmodellen som vi modelerte i SolidWorks. Vi fikk litt hjelp til å komme i gang med SolidWorks, men resten tegnet vi selv. SolidWorks er et 3D CAD (Computer Aided Design) program. På pit'en skal vi ha med en pc med en 27" skjerm der vi skal vise matriellet vi har brukt i profileringen vår. Videoen vår. 3D modellen av roboten. Bloggen. En presentasjon av laget vårt. Fjorårets avisinlegg i Akershus Amtidene. Avisartikkelen for i år. Ellers skal vi ha brosjyrene våre, avisinnlegg og diverse legofigurer utstilt på pit'en vår. Og så håper vi at vi neste år har en legopokal til pit'en vår.
4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? I fjor hadde vi fem deltakere, og mistet to i år. Da satt vi igjen med kun tre, og innså at vi måtte verve flere deltakere.vi fikk med to femteklassinger som vi tenkte kunne være med og danne grunnlaget for senere års deltakelse også. I tillegg lagde vi en brosjyre med tanke på verving av flere. Men dessverre klarte vi ikke å få med flere og vi endte opp med kun fem deltakere igjen. Ettersom vi var så få, tenkte vi det kunne være en fordel å samarbeide med et lag fra et annet land. For å kunne samarbeide med noen andre, tok vi kontakt med FLL i Great Britain (GB). Grunnen til at vi valgte GB er at to av deltakerne våre er fra England. Gjennom FLL GB kom vi i kontakt med et lag, men de hadde øvinger på andre dager enn oss, og da var det ikke praktisk mulig å gjennomføre samarbeidet lenger. Lagets oppgavefordeling er ganske lik som i fjor. Til å kjøre robot videreførte vi Sophie som programmerer, mens den andre som var med i fjor hadde sluttet. Dermed ble Sindre tatt inn i denne posisjonen. Simon ble hovedansvarlig for presentasjonen av forskningsdelen. Forskingsoppgaven ble skrevet i fellesskap. De to nye rekruttene ble satt sammen med vår andre veileder, og de tok på seg å programmere den vanskelige oppgaven om Medisinene. Dette har de gjennomført med stor suksess. Pit'en ble et samarbeid mellom alle. Vi valgte å bruke en del av promoteringsmateriellet vårt i pit'en. Under øvingene filmet vi en del fordi vi hadde tenkt å bruke dette i pit-presentasjonen og for å vise hva vi hadde gjort og arbeidet. Videoen ble i hovedsak tatt opp og redigert av Sindre og Simon. Den endte med å bli publisert på Youtube. Våre erfaringer er at det kan være en fordel med litt flere enn fem deltakere. Aldersfordelingen har ikke vært noe problem synes vi. Som i fjor har vi erfart at de åtte ukene går ganske fort, og det gjelder å jobbe effektivt. Samværet i laget har alltid vært på topp. Dette synes vi har vært veldig positivt. Noen ganger har det vært litt vanskelig å konsentrere seg, men vi synes det var litt mange oppgaver til så få personer. På forskningsdelen bestemte vi oss for å intervjue bestemoren til Sophie og Callum. Vi la frem noen ideer som hun var enig i, og sammen utviklet vi et forslag til en robotmodell som kan hjelpe til med fysiske oppgaver i hjemmet og i hagen. Den tekniske delen er løst i fellesskap, men gjennomført/ programmert av Sophie. Profileringen vår har bestått i å lage brosjyre, blogg (geekinaround.blogg.no), kontakt med lokalavisen Amta (amta.no) og publisert lagvideoen vår på Youtube. Vi har som i fjor kun hatt en sponsor (L Hansen Engineering) og det har gått greit. Vi har erfart at alle må ta ansvar dersom vi skal komme i mål med oppgavene.
1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Vår hovedkilde var bestemoren til Sophie og Callum. Mens under oppgaven vår, fant vi artikler i magasinet Illustrert Vitenskap og National Geographic Channel på TV.