Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv Torunn Hamran og Siri Moe Rapportserie nr 3, 2012 Senter for omsorgsforskning
Studiens bakgrunn Vekst i antall yngre brukere og dobling av tjenester til alle brukere i løpet av 10 år. 1/3 av brukerne er <67 år og mottar 2/3 av de samlede ressursene (Brevik 2010). Sterk vekst i hjemmesykepleievirksomhet til yngre brukere med somatiske sykdommer og psykiske lidelser(oppdragsdokumentet) 2
Studiens bakgrunn - forts Antall årsverk fordelt på ulike tjenesteytere kan tyde på at det fortsatt blir gitt «tradisjonell pleie- og omsorg i stort omfang» også til de nye brukerne (Brevik 2010:209) Hjemmetjenestene synes å ha problemer med å omstille seg faglig, kompetansemessig og organisatorisk til de store endringene i brukergrupper og tjenestebehov (Prop 1 S(2010)). 3
Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Er det forskjellige systemer i kommunene for eldre og yngre brukere av hjemmetjenesten med ulik standard, ulike nivåer på tjenestetilbudet, ulike fagtradisjoner, ulike saksbehandlingsrutiner og ulik organisering. Hva er ev. årsaken til forskjellene? 4
Våre problemstillinger Er det ulikheter i tjenestetilbudet slik våre informanter ser det? Er synet på hva som er nødvendig og hva som er verdig omsorg i endring, og i så fall for hvem? Er det grunnlag for å snakke om ulike praksiser til ulike typer brukere? Er oppfatninger om hva som er nødvendig og verdig omsorg relatert til brukerens alder? 5
Teoretiske perspektiv og begreper Praksis består av ulike utøvere og stiller krav til både en klinisk og organisatorisk kompetanse. Klinisk kompetanse innebærer kunnskap og faglig skjønn dvs et reflektert forhold til de vurderinger som blir gjort, hvilke kategorier som er i bruk og de beslutninger yrkesutøveren tar Organisatorisk kompetanse stiller krav til samarbeid, samhandling og samordning (Orvik 2004). Samarbeid og samhandling med andre yrkesgrupper stiller krav til både å kunne fremme, begrunne og reorganisere sine kliniske vurderinger. 6
Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv? Vårt utgangspunkt er å få vite hvordan utøverne av tjenestene tenker, handler, snakker om og reflekterer over sine handlinger Men i henhold til et interaksjonsteoretisk perspektiv vil vi også undersøke hvordan nettverk eller samfunnsdiskurser materialiserer seg i subjekter og setter rammer for aktørers handlinger 7
Perspektivet kan fremskaffe viten om: Hvordan nye krav til praksisfeltet fortolkes på individnivå Hvilke situasjonsforståelser er i spill Hvilke rammer handler de ulike aktørene innenfor Hvilke ressursmessige og organisatoriske barrierer som finnes Hva skal til for å etablere en felles situasjonsforståelse og nye handlingsfellesskap 8
Tilnærming (Samtaler med enhetsledere og tildelingskontor i ulike kommuner) Fokusgruppeintervju med ansatte i hjemmetjenesten og rehabiliteringstjenesten i tre kommuner i Nord- Norge (utvidelse av feltet i forhold til oppdraget) Til sammen sju intervju (to fem informanter i hver gruppe), totalt 22 informanter (sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere). 9
Hvorfor fokusgruppeintervju? Fokusgrupper er ledete diskusjoner i små grupper, som kan bidra til å forstå og avdekke erfaringer, holdninger, meninger og synspunkter i miljø der mange mennesker samhandler. (Malterud 2002, Flick 2008, Curry 2009) Metoden kan bidra til lære- og refleksjonsprosesser organisasjonslæring gjennom dialog løpende kvalitetsvurdering av tjenestene (Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring, 2010). 10
Hva vi finner: Iflg informantene tildeles bistand utfra behov eller funksjon ikke alder. Underveis kom det likevel frem at standardene for vanlig pleie og praktisk hjelp til yngre og eldre brukere er forskjellig. Krav og forventninger fra brukere og pårørende, eldre innordner seg mer enn yngre, yngre er rettighetsorientert. De som har sterke (= yngre) pårørende får mest. Noen eldre får «for mye hjelp» (pga sterke pårørende). 11
Hva er verdig og nødvendig omsorg Hjemmet som institusjon eller hjemmet som hjem vektlegges ulikt i forhold til eldre og yngre brukere. Behovet for husvask, bading og tilpasset leggetid vektlegges ulikt til yngre og eldre brukere. Eldre vurderes til å ha mer begrensede sosiale behov, for eksempel behov for å gå ut av boligen, samtidig er de mye alene og beskrives som ensomme. Tilbud om dagsenterplass varierer. Aldring med passivitet og tilbaketrekking aksepteres som livets gang. 12
Hva er verdig og nødvendig omsorg? Yngre brukere har behov for et selvstendig og aktivt liv og trenger derfor mye bistand, eks. støttekontakt, personlig assistent for å leve og delta i aktiviteter på samme måte som friske på samme alder. Når yngre personer med kreft kommer hjem, særlig i terminal fase, iverksettes omfattende tjenestetilbud. 13
Analyse og fortolkning av materialet Yngre og eldre oppfattes ikke som sammenlignbare grupper, de vurderes ikke i forhold til hverandre, men ut fra ulike normer. Yngre brukere sammenlignes med funksjonsfriske unge, og skal så langt det er mulig leve mest mulig som andre unge. MEN Eldre sammenlignes ikke med funksjonsfriske eldre, eller de skal leve mest mulig som dem. Behovene eksisterer, de oppfattes, men fortolkes som «livets gang» og en uløselig del av livet selv. Ulikheter i tjenestetilbud ble i første omgang omtalt som «naturlig» og forskjellsbehandling ble oppfattet som legitimt. Det er ikke sammenlignbare grupper. 14
Oppfatninger av aldring og alderdom Alderdom settes lik med sykdom og svekkelse - oppfattet som «livets gang» Alderen i seg selv forklarer det problem eller behov som vurderes i tilknytning til «eldre». Tildelingene som ble omtalt som «naturlig» og «normal» ble gjort med henvisning til skjønn. 15
Skjønn krever også begrunnelse Skjønn kan begrunnes ut fra likebehandling eller gis en faglig (klinisk) begrunnelse. Å sette alderdom lik med sykdom og svekkelse - oppfattet som «livets gang» eller å la alder i seg selv forklare det problem eller behov som vurderes i tilknytning til «eldre» 16 er ikke i samsvar med ny kunnskap på området og kvalifiserer ikke som faglig begrunnelse..
Skjønn gis ikke alltid en faglig begrunnelse Henvisning til skjønn har ikke alltid en faglig begrunnelse. Det kan være kan være uttrykk for det vi i rapporten har omtalt som alderisme eller aldersmessig overskygging. 17
alderisme Ulikheter er uttrykk for informantenes verdioppfatninger og holdninger, men reflekterer også samfunnets syn. Derfor oppfattes ulikheter som selvsagt og er vanskelig å se. Synet på alderdom i vestlige verden er forbundet med en rekke stereotype oppfatninger, Ref: Blaakilde 1998, Levy og Banaji 2002, Daatland & Solem 2011 18
Faglig utveksling og felles møteplasser bidro til at mål og innhold i tjenesten ble diskutert, skjønnsutøvelsen ble faglig begrunnet gir en utøvelse som er nærmere helsepolitiske intensjoner om et forsvarlig tjenestetilbud til de som trenger det mest, og at tjenestetilbudet skal være likeverdig og uavhengig av alder. 19
Takk til informanter og ledere Å forske på en sosial praksis krever møte mellom ulike ståsteder i dette tilfelle mellom forskere og informanter. Data fremkommer gjennom dialog. Kontrasten bevisstgjør gjensidig derfor er møtene mellom informanter og forskere viktig. Rapporten står forskerne ansvarlig for, og håpet er at den kan bidra til ytterligere dialog og refleksjon over egen praksis. 20