R a p p o r t Oppdrag: Emne: OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING B1, LANDE I MANDAL PLANPROGRAM Rapport: 1 Oppdragsgiver: Grunneiere ved Magne Bjørnstad Dato: 16.12.2010 Oppdrag / Rapportnr. 3 1 2 3 9 3 / 1 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Rune Moen Nordbø Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Elin Dale Nygård Ansvarlig enhet: Areal og landskap Godkjent av: Bjarne Otterdal Emneord: Planprogram A 2010-12-16 Planprogram B1 16 RMN BjO/EDN BjO Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Kristiansand Rigedalen 15 4626 Kristiansand Tel.: 37 40 20 00 Fax: 37 40 20 99 www.multiconsult.no
INNHOLD 1. SAMMENDRAG 4 2. BAKGRUNN 5 2.1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 5 2.2 OPPSTART 5 2.3 HVA INNEBÆRER OMRÅDEREGULERING 6 3. PLANOMRÅDET 7 4. MÅL FOR UTVIKLING AV OMRÅDET 8 4.1 DELMÅL 8 5. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT 9 5.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET 9 5.2 MEDVIRKNING 9 5.3 FREMDRIFTSPLAN 10 6. OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 11 6.1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 11 6.2 LOVER OG FORSKRIFTER 11 6.3 RUNDSKRIV OG VEILEDERE 11 6.4 OMKRINGLIGGENDE REGULERINGSPLANER 12 7. AKTUELLE KONSEKVENSER UTREDNINGSBEHOV 12 7.1 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 12 7.2 ALTERNATIVER SOM SKAL VURDERES 12 312 393/RMN Side 2 av 16
7.3 METODIKK 12 FORSLAG TIL UTREDNINGSTEMA: 14 7.3.1 LANDSKAPSBILDE 14 7.3.2 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 14 7.3.3 NATURRESSURSER, SKOG OG JORDBRUK 14 7.3.4 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD 14 7.3.5 KULTURMILJØ: FORNMINNER OG NYERE TIDS KULTURMINNER 14 7.3.6 TRAFIKK OG TRAFIKKSIKKERHET 14 7.3.7 UNIVERSELL UTFORMING OG FORHOLD FOR BARN OG UNGE 14 7.3.8 NÆRINGSLIV 14 7.3.9 STØY 15 7.3.10 INFRASTRUKTUR 15 7.3.11 RISIKO OG SÅRBARHET 15 7.3.12 INFLUENSOMRÅDE 15 7.3.13 SAMMENSTILLING 15 8. VIDERE PLANARBEID 15 9. REFERANSER 16 312 393/RMN Side 3 av 16
1. SAMMENDRAG Området Lande i Mandal er i kommuneplanens arealdel avsatt som boligområde (B1). Området skal legges til rette for ca. 150-200 boliger med infrastruktur og grøntområder. De overordnede mål for nye boligområder er fastlagt i kommuneplanen. Hensikten med planarbeidet er å konkretisere og detaljere arealbruken nærmere slik at kommuneplanens mål kan oppnås. Det skal utarbeides en offentlig reguleringsplan for området, hvor kommunen legger føringer for planarbeidet. Planen skal utarbeides som områderegulering etter PBL 12-2. Planprogrammet er første del av planarbeidet, hvor hensikten er å avklare formål, rammer og premisser med videre planarbeid. Planprogrammet skal i tillegg avklare hvilke tema som skal inngå i konsekvensutredningen. Planprogrammet forslår følgende beslutningsrelevante temaer: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser: skog og jordbruk Naturmiljø og biologisk mangfold Kulturmiljø: Fornminner og nyere tids kulturminner Trafikk og trafikksikkerhet Universell utforming Barn og unge Næringsliv Støy Infrastruktur ROS-analyse 312 393/RMN Side 4 av 16
2. BAKGRUNN 2.1 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanen i Mandal legger til rette for boligbebyggelse på Lande (B1). Lande er et av flere nye områder for fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Når Kommunen legger opp til en boligutbygging på Lande sammen med Sandnes, Tregde og Holum i arealdelen, er dette en del av målet om å dekke behovet for minst 1 % befolkningsvekst i inneværende planperiode, som tilsvarer ca. 80 nye boliger per år. Avgrensingen av planområdet, vist med stiplet grense på kartskisse, følger i hovedsak kommuneplanens avgrensning av området som skal reguleres inkludert B1, men eiendommene 78/1 og 78/3 er ikke tatt med da eierne ikke har ønsket å regulere sine eiendommer. 2.2 Oppstart Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen 20.10.2010 hvor det ble bestemt at området skal reguleres som områderegulering. Det ble også avklart at antallet boliger i området kunne fravikes fra kommuneplan, og at antallet i kommuneplan på 100 var veiledende. Bilde 1 Plangrense og kommuneplan. Bilde 2 Området B1 ligger på Lande, sørvest for Mandal sentrum. 312 393/RMN Side 5 av 16
2.3 Hva innebærer områderegulering PBL 12-2 har denne formuleringen: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering er på mange måter den samme plantypen som etter tidligere PBL var betegnet Flateregulering. Det viktige er å få fastlagt den overordnede strukturen i planområdet med byggeområder, grønnstruktur, infrastruktur m.m. Som grunnlag for områderegulering blir det normalt også stilt krav om at det utarbeides konsekvensutredning. Dette planprogrammet avklarer hvordan konsekvensutredningen skal utarbeides. For byggeområdene blir det stilt krav om detaljregulering. Detaljregulering av byggeområder kan dermed gis et omfang som samsvarer med fremdrift og tidsplan for utbyggingen av området, bl.a. for å ivareta 5-års fristen for bygging i PBL 12-4. Områderegulering er i utgangspunktet en kommunal plan, men etter PBL 12-2 kan kommunen overlate til private å utarbeide planforslag. For B1 har kommunen gitt utbyggerne v/multiconsult ansvar for det praktiske reguleringsarbeidet i brev datert 6.12.2010. 312 393/RMN Side 6 av 16
3. PLANOMRÅDET Bilde 3 Ortofoto av området. Planområdet er i stor grad dekket av skog. Hvit stiplet linje indikerer forslag til planavgrensning. Gul linje viser B1 i kommuneplan. Hentet fra kommunens kartportal 12.11.2010. Planområdet ligger 4 km sørvest for Mandal sentrum og er omtrent 650 dekar stort. Planområdet går ned til sjøen ved Landekilen og inkluderer også sjøområdet der det er vist småbåthavn SB1 i kommuneplanen I dag er planområdet i hovedsak dekket av skog. Syd i området er det jordbruks kulturlandskap med jorder og dyrking. Det er spredt bebyggelse langs Landeveien, og noen båthus ved sjøen. Planområdet er noe kupert, og stiger fra sjøen i øst opp til ca. kote 100 i vestre del av planområdet. Adkomsten er via fylkesveien fra Mandal, og videre på kommunal vei Landeveien som går i østre del av planområdet, delvis langs sjøen. 312 393/RMN Side 7 av 16
4. MÅL FOR UTVIKLING AV OMRÅDET B1 Lande skal utvikles som et attraktivt boligområde for alle befolkningsgrupper i kommunen. Det skal tilrettelegges for romslige tomter, sammenhengende grøntområder og gode møteplasser. 4.1 Delmål Planen skal legge til rette for etappevis utbygging av området, med vektlegging på realistiske og gjennomførbare løsninger. Det skal sikres sammenhengende grønnstruktur i området Viktig topografi og landskap skal beholdes. Adkomst- og samleveger og parkering skal så langt det er mulig, tilpasses eksisterende terreng. Teknisk forskrift skal legges til grunn for en andel av boligene med tanke på tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Gode bokvaliteter mht. uteareal, utsikt og solforhold. Løsninger for myke trafikkanter skal innarbeides. 312 393/RMN Side 8 av 16
5. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT 5.1 Organisering av planarbeidet Det skal tilrettelegges for nær dialog mellom kommune, grunneiere i området og prosjekterende konsulent. Det ble holdt oppstartmøte med kommunen 20.10.2010. Kommunen har i brev datert 06.12.2010 overlatt det praktiske planarbeidet til grunneierne v/multiconsult. I tillegg har kommunen lagt føringer for planarbeidet, bl.a. hvor mye kommunen skal involveres underveis. Dette skal avtales løpende i planprosessen, men følgende opplegg antas å være et minimum av samhandling: Kommunen går gjennom planprogrammet før Multiconsult sender det på høring Kommunen behandler og godkjenner planprogrammet etter høring, og etter at Multiconsult har gjennomgått innspill og evt. justert planprogrammet. Det holdes et midtveismøte med kommunen når utredningene i konsekvensutredningen har kommet så langt at verdiene er kjent, og hovedstrukturen i planen (byggeområder, teknisk infrastruktur, grønnstruktur m.m.) er på plass. Det holdes et møte med kommunen før planen oversendes til 1. gangs behandling. 5.2 Medvirkning Planen utarbeides i samråd med kommunen. Kommunale etater og regionale myndigheter kontaktes ved behov. Det skal for øvrig være en åpen prosess rundt gjennomføring av planarbeidet, der det tilrettelegges for medvirkning. Velforeningen på Sånum orienteres ved oppstart av planarbeidet, og om velforeningen ønsker det, avholdes orienteringsmøte når det foreligger planutkast. På samme måte orienteres kommunens talsperson for barn-og unge ved oppstartvarsel. Kommunens nettside brukes for øvrig til informasjon både ved høring av planprogram og når selve planen sendes på høring. 312 393/RMN Side 9 av 16
5.3 Fremdriftsplan Tidsrom Desember 2010-januar 2011 Februar 2011 Mars / april 2011 April 2011 Mai/juni 2011 August 2011 September 2011 Innledende arbeid Planprogram Delfaser Oppstartvarsel områdeplan og utsending av høringsutkast planprogram Høring Fastsettelse planprogram Utarbeidelse konsekvensutredning Utarbeidelse planforslag Planforslag og konsekvensutredning til høring Politisk behandling av plan og K.U. Endelig vedtak bystyret 312 393/RMN Side 10 av 16
6. OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 6.1 Kommuneplanens arealdel Plangrunnlaget består hovedsakelig av kommuneplan vedtatt 11.1.2007. Lande er et sjønært område som skal legge opp til store og attraktive tomter, anslagsvis 150-200 bolighus. I området SB1 er det forbeholdt 75 båtplasser for B1. I kommuneplanen er det krav om livsløpsstandard i 40 % av nye boliger. Estetiske kvaliteter skal prioriteres. Nye byggeområder skal lokaliseres og utformes slik at de i stor grad som mulig kan brukes av alle. Det skal stilles krav i planen slik at intensjonen om universell utforming blir ivaretatt. Det samme gjelder gode anlegg og tiltak for barn og unge. 6.2 Lover og forskrifter Ny plan og bygningslov av 2008 beskriver i 12-9 planprogram og behandling. Hvordan reguleringsplanforslag skal behandles og vedtas er beskrevet i samme lov 12-10 12-12. Loven legger opp til generelt byggeforbud i 100-metersbeltet mot sjøen, med mindre området er lagt ut som byggeområde i vedtatt kommune- eller reguleringsplan. Forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 26.6.2009 beskriver innhold og saksgang for konsekvensutredninger. Utredningene skal så langt det er behov også vurderes og utarbeides etter annet relevant lovverk for å oppfylle forskriftens krav til utredningene. 6.3 Rundskriv og veiledere Rundskriv T5/99B om tilgjengelighet for alle har blant annet som mål å sikre at funksjonshemmedes interesser blir synliggjort også i de plan- og byggesaker som ikke tar utgangspunkt i funksjonshemmedes behov. Hovedformålet er således at funksjonshemmedes interesser skal integreres i all kommunal planlegging. Om reguleringsplan nevnes blant annet at skal vurderes: Tilstrekkelig bredde på gangareal, gangareal uten trinn, tilfredsstillende stigningsforhold, jevnt og sklisikkert dekke, rampe i stedet for trapp, sammenhengende ledelinjer, visuell informasjon og 5-10% parkeringsplasser anlegges og merkes for bevegelseshemmede. Områderegulering viser normalt ikke mange detaljer, og disse hensynene ivaretas i hovedsak i planen ved krav til detaljregulering av byggeområdene. Stortingsmelding 26: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, har blant annet som mål for naturens mangfold og friluftsliv at 1) friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen, 2) områder av verdi for friluftslivet skal sikres at miljøvennlig 312 393/RMN Side 11 av 16
ferdsel og opphold fremmes. Regjeringen prioriterer videre å sikre det juridiske grunnlaget for friluftslivets aktiviter, herunder allemannsretten. Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging, presiserer ansvaret for at all plan- og byggesaksbehandling ivaretar hensynet til barn og unges behov for gode oppvekstvilkår og nærmiljø. T-1179 Estetikk i Plan- og byggesaker fra 1997 beskriver forslag til god utforming av områder, men påpeker blant annet at det sjelden finnes fasitsvar og at løsninger må utvikles ut fra lokale forhold. 6.4 Omkringliggende reguleringsplaner Kommunen har startet arbeid med reguleringsplan for kommunal vei, Landeveien. Dette vil være adkomsten fra fylkesveien (Hogganvikveien) til planområdet, og hensikten med kommunens planarbeid er å øke standarden på Landeveien med bl.a. gang/sykkelveg. 7. AKTUELLE KONSEKVENSER UTREDNINGSBEHOV 7.1 Krav om konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal beskrive konsekvensene av tiltaket på natur, miljø og samfunn og sammenligne med dagens situasjon (0-alternativet) før planvedtak kan fattes. Formålet med planprogrammet er å avklare beslutningsrelevante utredningstema som skal inngå i konsekvensutredningen. Temaene vil ha ulik tyngde, og det vil bli lagt mest vekt på de temaene som har størst betydning for utforming av planen. 7.2 Alternativer som skal vurderes Det vil fremmes ett planforslag i tråd med føringer gitt i kommuneplan: Boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Det er konsekvensene av dette planforslaget som vil bli utredet. 7.3 Metodikk Metodikken i håndbok 140 vil bli benyttet i konsekvensutredningen. Metodikken innebærer at utredningstemaene vurderes først m.h.t. verdi. Verdi vurderes på en 3-delt skala (liten-middels-stor). Deretter vurderes omfang innenfor planen. Omfang vurderes på en 7-delt skala fra stort positiv til stort negativ i forhold til 0-alterantivet (dagens situasjon). Basert på verdi/omfang vurderes så konsekvensene av planforslaget for de ulike temaene. Konsekvens vurderes på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens i forhold til 0- alternativet (dagens situasjon). 312 393/RMN Side 12 av 16
Konsekvensvifta fra håndbok 140 Utredningene og planarbeidet gjøres i en integrert prosess der planforslaget tilpasses så langt mulig for å øke de positive konsekvensene og minske de negative konsekvensene. Ved fortsatt negative konsekvenser, skal det vurderes oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak i planen, for eksempel ved rekkefølgekrav i planbestemmelsene. 312 393/RMN Side 13 av 16
Forslag til utredningstema: 7.3.1 Landskapsbilde Viktige trekk i landskapet (geologi, landskapsformer/karakter, vegetasjon, kulturlandskap) skal kort beskrives og verdisettes. Deretter beskrives virkningene av tiltaket, og det vurderes og tilpasses stedets landskapspreg. Nær og fjernvirkning bør vises med enkle illustrasjoner. 7.3.5 Kulturmiljø: Fornminner og nyere tids kulturminner Kulturminner fra kjente databaser kartlegges for landområdene. Nyere tids kulturminner vurderes. Der tiltaket går ut i sjøen, vil det være aktuelt å stille krav om oppfølgende undersøkelser før det gis byggetillatelse for småbåthavner. Det forutsettes at fylkesarkeolog gjennomfører befaring (spesielt med tanke på fornminner) i forbindelse med planarbeidet. 7.3.2 Nærmiljø og friluftsliv Områder benyttet til friluftsliv skal kartlegges. Særlig skal virkninger for stinett, badeplasser, ilandstigningssteder for fritidsbåter og ferdselsområder i sjø belyses. 7.3.3 Naturressurser, skog og jordbruk Naturressurser innenfor B1 skal kartlegges. I sjøområdet vurderes dagens verdier, og virkninger av å etablere båtplasser beskrives. 7.3.4 Naturmiljø og biologisk mangfold I tillegg til opplysninger i Naturbasen, gjennomføres ny naturkartlegging (planteog dyreliv). Naturkartleggingen legges til grunn for vurdering av dagens situasjon. Særlig skal naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyre- og plantelivet beskrives som grunnlag for utredning. Virkningene av tiltaket skal beskrives. 7.3.6 Trafikk og trafikksikkerhet Planlagt boligbygging og båthavn vil øke trafikken frem til planområdet. Temaet omfatter trafikksikkerhet, parkering, kjøreveger og kollektivtransport. Særlig skal behov for gangveg og egne sykkelveger langs atkomstveger og samleveger vurderes. Omlegging av vegen gjennom Landegården inngår som del av planarbeidet. Det skal vurderes å legge veien utenom gården, for eksempel slik at vegen videre mot Landehobde inngår som en del av det nye vegnettet i utkanten av boligområdet. 7.3.7 Universell utforming og forhold for barn og unge Forholdene beskrives. 7.3.8 Næringsliv Betydning for næringslivet beskrives, først og fremst med tanke på virkninger i anleggsfasen. 312 393/RMN Side 14 av 16
7.3.9 Støy Utbygging av boligfeltet vil medføre støy i anleggsfasen, samt at den trafikken som boligene genererer vil øke støyen på tilførselsvegene. Støy utredes knyttet til virkningene på Landeveien og det interne (nye) vegnettet. 7.3.10 Infrastruktur Hovedstrukturen når det gjelder vei, vann og avløp utredes på et overordnet nivå. Behovet for barnehage vurderes. Tiltaket forutsettes ikke å utløse krav om ny skole. 7.3.11 Risiko og sårbarhet En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser med en tilhørende vurdering av sannsynlighet og konsekvens (risiko) for disse hendelsene. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer må anslås, på dette plannivået på en skala lav-middels-høy, og konsekvens likeså. 7.3.12 Influensområde Planområdet inkl. tilknytning til overordnet vegnett. 7.3.13 Sammenstilling Det gjøres en sammenstilling av verdiene slik de fremkommer i temautredningene. Videre sammenstilles omfang og de samlede konsekvensene av tiltaket. Se pkt. 6.3. med konsekvensvifta. Som del av konklusjonen vurderes også behovet for avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser (for eksempel som krav i reguleringsbestemmelsene). 8. VIDERE PLANARBEID Planprogrammet er grunnlaget for konsekvensutredningen, og vil legge føringer for utforming av planen (plankart og planbestemmelser) 312 393/RMN Side 15 av 16
9. REFERANSER Mandal kommune: Kommuneplan 2007 2017. Vedtatt i bystyret 11.01.07. Miljøverndepartementet 2009: Forskrift om konsekvensutredninger Statens vegvesen 2006: Håndbok 140 om konsekvensutredninger Miljøverndepartementet, 2009: Forskrift om konsekvensutredninger. Forskrift nr. 855, 26.06.2009. Direktoratet for naturforvaltning 2008a: Naturbase: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/. Direktoratet for naturforvaltning 2008b: Artsdatabankens kartdatabase. http://artskart.artsdatabanken.no/. Flødevigen 2009: Naturkartlegging i sjøen Riksantikvaren, 2008: Askeladden. http://askeladden.ra.no. 312 393/RMN Side 16 av 16