REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 31. mai 2016 Fra kl. 1300

Møtested: Karasjok REINDRIFTSSTYRET MØTEPROTOKOLL 31. mai 2016 Fra kl. 1300 Til kl. 1700 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Lodve Solholm Ida Marie Bransfjell Alf Johansen Hege Nordheim-Viken Berit Marie P.E. Eira Gaute Elvesæter Helland Per Mathis Oskal Varamedlemmer Leif Anders Somby Brita Ragnhild Sofia Sparrok Larsen Inge Even Danielsen Andre Jørn Rolfsen Magnar Evertsen Liv Berit Hætta Asbjørn Kulseng Kjetil Linde Holo Trond Aarseth Leder Nestleder meldt forfall Medlem meldt forfall Medlem meldt forfall Medlem Medlem Medlem Vara for Alf Johansen Vara for Hege Nordheim-Viken Meldt forfall vara for Ida Marie Bransfjell Administrerende direktør Direktør Seksjonssjef ressurs reindrift Rådgiver Rådgiver Tilhører Behandlede saker Sak nr./år Sak 33/2016-53/2016 Sak 50/16 ble utsatt Underskrifter Lodve Solholm Ida Marie Bransfjell Leif Anders Somby Berit Marie P.E.Eira Gaute Elvesæter Helland Per Mathis Oskal Brita Ragnhild Sofia Sparrok Larsen

SAKSLISTE Saksnr ST 33/16 ST 34/16 ST 35/16 ST 36/16 ST 37/16 ST 38/16 ST 39/16 Innhold Styresaker til behandling Anders Nils Peder Sokki - sak om etablering av siidaandel med hjemmel i rl. 11 siste ledd Reinbeitedistrikt 24 Helligskogen - godkjenning av bruksregler for reintall Bruksregler for distrikt 30C klage fra Mihkkal Niillasa siida Klage fra Hanski siida på bruksregler distrikt 30C - Kautokeino østre sone Anna Ravna Gaup - klage på Rbd. 16 og Områdestyrets fastsettelse av Mirkocaza vintersiidas beitegrenser Vedtak i klagesak - overføring av siidaandel YE06 Klage - Overføring av siidaandel ZH09 fra Nils Henrik Sara til Per Somby ST 40/16 Anna Ravna Gaup - omgjøring av Områdestyrets vedtak i sak 12/13 ST 41/16 ST 42/16 ST 43/16 ST 44/16 ST 45/16 ST 46/16 Njeáiddan siida - Klage - Vedtak om overføring av ansvaret som leder av siidaandel ZS70 til Anne Louise Næss Gaup RBD 21 Gielas - Klage - Anmodning om megling etter reindriftsloven 73 Nils Henrik Bær - ZS12 - Frafall av tvangsmulkt Mathis M. Somby - ZS05 - Frafall av tvangsmulkt Anders Somby jr. - ZS32 - Frafall av tvangsmulkt Gnr. 90 bnr. 10 i lenvik kommune - sak om stenging av flyttlei etter reinl. 22 - pålegg etter rl. 75 og 76 ST 47/16 Nils Johan A. Mienna - pålegg om riving av gjeterhytte - gnr 42 bnr 1 fnr 48 i Alta kommune ST 48/16 ST 49/16 ST 50/16 ST 51/16 ST 52/16 ST 53/16 Siidaandel YD61 v/nils og Tove Utsi - klage på Fylkesmannens vedtak - pålegg om levering av melding om reindrift Saltfjellet reinbeitedistrikt - Søknad om oppføringstillatelse til gjerdeanlegg etter reindriftslovens 24 ved Sørelvdal i Saltdal kommune Tomas Daniel Børgefjell - Klage på pålegg om fjerning av hytte ved Vestre Tiplingen i Hattfjelldal kommune Nils Samuel Sara, Rbd. 33 Spalcca - Klage på avslag om godkjenning til oppføring av gjeterhytte i Badderen i Kvænangen kommune Erfaringer med endringer i den offentlige forvaltningen av reindrift Eventuelt 2 av 22

RS 2/16 RS 3/16 RS 4/16 RS 5/16 RS 6/16 RS 7/16 RS 8/16 RS 9/16 RS 10/16 Referatsaker: Dom i sak om ansvaret som leder av siidaandel WB26 Dom - Gyldigheten av vedtak om fastsettelse av reintall på siidaandelsnivå Dom fra lagmannsretten - Overføring av ansvaret som leder av siidaandel XK 11 Kopi - klage på avslag på søknad om tillatelse til oppføring av gjeterhytte - Per Anders Nutti Fylkesmannen i Finnmark - Reindriftsstyrets sak 27/16 oppheving av vedtak Kopi av brev - klage på avslag på søknad om tillatelse til oppføring av gjeterhytte - Per Ola Blind Reindriftstyrets sak 22/16 - overføring av gjeterhytte Reingjerde Norge-Finland Orientering om reintallsreduksjoner - oppfølging av sanksjoner 3 av 22

ST 20/16 - Eventuelt: Referatsaker: Referatsakene ble tatt til orientering. 4 av 22

Styresaker til behandling ST 33/16 Anders Nils Peder Sokki - sak om etablering av siidaandel med hjemmel i rl. 11 siste ledd Leif Anders Somby tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da klager Per Ole Hætta, er gift med hans kusine Ellen Marit Somby Hætta. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Leif Anders Somby i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil å behandle saken. Leif Anders Somby fratrådte møtet. Landbruksdirektoratets innstilling: 4 stemmer mot 1. Reindriftsstyret endrer sitt vedtak i sak 21/15, jf. Forvaltningsloven (heretter fvl.) 33 annet ledd, annet pkt. Forvaltningen kan ikke pålegge etablering av en siidaandel med hjemmel i reindriftsloven (heretter rl.) 11 siste ledd nå. Rl. 11 siste ledd gir forvaltningen hjemmel for å pålegge etablering av nye siidaandeler når det er et "påtrengende behov for en vitalisering av reindriften i distriktet", jf. merknadene til rl. 11 siste ledd i ot.prp.nr.25 (2006-2007) Om lov om reindrift (reindriftsloven). Det er ikke et påtrengende behov for en vitalisering av reindriften i rbd. 40 Orda. 11 siste ledd gir dermed ikke forvaltningen hjemmel for å pålegge etablering av en ny siidaandel i distriktet nå. ST 34/16 Reinbeitedistrikt 24 Helligskogen - godkjenning av bruksregler for reintall Forslag til vedtak: Reindriftsstyret godkjenner ikke distriktets vedtak om øvre reintall på 2500 rein i vårflokk. Distriktet har hatt overrapportering av reintall i en rekke år, som ble avdekket ved telling høsten 2014. Dette betyr at distriktet mest sannsynlig har hatt lavere reintall enn det som var oppgitt de siste 5 årene. Det finnes ingen sikre opplysninger som kan danne grunnlag for vurdering om distriktet har hatt måloppnåelse i forhold til vilkårene i «Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall» med reintall over 2000 dyr. Distriktet har hatt svært lav kjøttavkastning de siste 5 årene, og variasjon i kalveprosent som er større enn det som anses som bærekraftig. Distriktet har slaktet for lite kvantum av kalv for å kunne vurdere hvorvidt vektene er innenfor norm. På bakgrunn av en totalvurdering, mener Reindriftsstyret at det i dag ikke er grunnlag for å øke reintallet til 2500 dyr slik distriktet har foreslått. 5 av 22

Reindriftsstyret ber reinbeitedistrikt 24 Helligskogen om å ta reintallet opp til ny vurdering, og redegjøre grundig for det foreslåtte reintallet i henhold til veilederens oppsett for reintallsvurdering. Distriktets nye forslag til reintall må begrunnes med utgangspunkt i veilederens reintallsskjema og ut fra samtlige underliggende punkter: Tidligere erfaringer med historiske reintall i forhold til måloppnåelse En redegjørelse som underbygger forventninger til måloppnåelse i forhold til foreslått reintall fremover i tid Mulig gjennomførbar reduksjon innenfor en treårsperiode Hvis distriktet sender inn nytt forslag til reintall, så vil Reindriftsstyret ta stilling til forslaget. Dette begrunnes med Reindriftsstyrets plikt til å gjennomføre en reell etterprøving av reintallet, jf. Ot.prp.nr. 25 (2006-2007), s. 45. Frist for innsending av svar er satt til 15.07.2016. Hvis distriktet ikke sender inn nytt forslag til reintallet, eller fastholder sitt forslag på 2500 dyr i vårflokk, vil Reindriftsstyret fastsette øvre reintall for distriktet basert på «Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall». Leif Anders Somby fremmet følgende forslag til vedtak: Reindriftsstyret godkjenner delvis distriktets vedtak om økning av distriktets høyeste reintall, og vedtar et høyeste reintall på 2250 rein i vårflokk. Distriktet har over lang tid ligget over eller i øvre sjikt av normene som er satt i «veileder for fastsetting av reintall» også i de perioder da distriktet har rapportert reintall på nå foreslåtte øvre reintall. Det at distriktet har ligget innenfor normene i enkelte år, gjør at Reindriftsstyret velger og «avkorte» distriktets vedtak til 2250. Reindriftsstyret velger og ta med i beregningen det faktiske erstattede antall rein med i grunnlaget ved utregning av kjøttavkastning pr. rein i vårflokk. Distriktet kan ikke belastes for at det må avlaste et stort rovdyrpress på sin reinflokk, og av den grunn er fornuftig og ta erstattede rovdyrtap med i beregningen. Ved og gjøre dette så faller argumentet i sak 105/11 om og ikke innvilge et høyere reintall for distriktet. Videre er det ikke tetthetsavhengige faktorer som utgjør variasjonen i kalveprosenten, men tettheten av rovdyr, ved oppslag på kart fra rovbasen om tilfeller av spor/drepte rein/innsamling av DNA ser man at området er svært mer belastet enn de fleste andre områder i Reindrifts- Norge. Av den grunn bør ikke variasjon i kalveprosent vektlegges i vedtaket på lik linje med øvrige normer. I tidligere saker vedrørende reintall har det vært lagt vekt på antall rein pr.km2. For distriktet så vil en økning gi 1,59 rein pr. km2. Dette er under eller på nivå med andre sammenlignbare distrikter/helårsdistrikter i Troms eller Finnmark. Reindriftsstyret har ingen indikasjoner til at dette distriktets beitegrunnlag er vesentlig forskjellige fra andre distrikter og baserer derfor også vedtaket på at det er fornuftig at tettheten av rein i distriktet etter nytt vedtak vurderes dithen at dette ikke er for høyt i forhold til det bærekraftige i distriktet. 6 av 22

Videre er det i distriktet 9 aktive siidaandeler. Ved en økning av reintallet til 2250 så vil reintallet pr. siidaandel bli gjennomsnittlig 250, noe som også anslås som bærekraftig for reinbeiteområdet, og som vil bedre lønnsomheten i distriktet og bidra til at distriktet har en høyere måloppnåelse i henhold til både økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft i distriktet. I Tidligere lignende saker hvor reintallet er bestemt veldig lavt i forhold til distriktenes egne vurderinger har bragt store utfordringer i.f.m tilpasning, rettsaker med annet. Av den grunn ønsker nå Reindriftsstyret og så langt som det lar seg være mulig følge distriktets vedtak, og legger heller inn en betingelse om at reintallsutviklingen i distriktet skal følges tett, og en evaluering skal foretas etter 5 år, og hvor man kan komme i den situasjonen at øvre reintall i distriktet må reduseres da måloppnåelse i henhold til normene ikke er oppnådd. Dette vil også være et incentiv for distriktet og tilrettelegge for at best mulig resultater oppnås i denne fem-års perioden. Lodve Solholm fremmet følgende forslag til vedtak: Reindriftsstyret godkjenner ikke distriktets vedtak om øvre reintall på 2500 rein i vårflokk nå. Reindriftsstyret ber reinbeitedistrikt 24 Helligskogen om å ta reintallet opp til ny vurdering, og redegjøre grundig for det foreslåtte reintallet i henhold til veilederens oppsett for reintallsvurderingen. Leif Anders Somby sitt forslag: 4 mot 2 stemmer Reindriftsstyret godkjenner delvis distriktets vedtak om økning av distriktets høyeste reintall, og vedtar et høyeste reintall på 2250 rein i vårflokk. Distriktet har over lang tid ligget over eller i øvre sjikt av normene som er satt i «veileder for fastsetting av reintall» også i de perioder da distriktet har rapportert reintall på nå foreslåtte øvre reintall. Det at distriktet har ligget innenfor normene i enkelte år, gjør at Reindriftsstyret velger og «avkorte» distriktets vedtak til 2250. Reindriftsstyret velger og ta med i beregningen det faktiske erstattede antall rein med i grunnlaget ved utregning av kjøttavkastning pr. rein i vårflokk. Distriktet kan ikke belastes for at det må avlaste et stort rovdyrpress på sin reinflokk, og av den grunn er fornuftig og ta erstattede rovdyrtap med i beregningen. Ved og gjøre dette så faller argumentet i sak 105/11 om og ikke innvilge et høyere reintall for distriktet. Videre er det ikke tetthetsavhengige faktorer som utgjør variasjonen i kalveprosenten, men tettheten av rovdyr, ved oppslag på kart fra rovbasen om tilfeller av spor/drepte rein/innsamling av DNA ser man at området er svært mer belastet enn de fleste andre områder i Reindrifts- Norge. Av den grunn bør ikke variasjon i kalveprosent vektlegges i vedtaket på lik linje med øvrige normer. I tidligere saker vedrørende reintall har det vært lagt vekt på antall rein pr.km2. For distriktet så vil en økning gi 1,59 rein pr. km2. Dette er under eller på nivå med andre sammenlignbare distrikter/helårsdistrikter i Troms eller Finnmark. Reindriftsstyret har ingen indikasjoner til at dette distriktets beitegrunnlag er vesentlig forskjellige fra andre distrikter og baserer derfor også vedtaket på at det er fornuftig at tettheten av rein i distriktet etter nytt vedtak vurderes dithen at dette ikke er for høyt i forhold til det bærekraftige i distriktet. 7 av 22

Videre er det i distriktet 9 aktive siidaandeler. Ved en økning av reintallet til 2250 så vil reintallet pr. siidaandel bli gjennomsnittlig 250, noe som også anslås som bærekraftig for reinbeiteområdet, og som vil bedre lønnsomheten i distriktet og bidra til at distriktet har en høyere måloppnåelse i henhold til både økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft i distriktet. I Tidligere lignende saker hvor reintallet er bestemt veldig lavt i forhold til distriktenes egne vurderinger har bragt store utfordringer i.f.m tilpasning, rettsaker med annet. Av den grunn ønsker nå Reindriftsstyret og så langt som det lar seg være mulig følge distriktets vedtak, og legger heller inn en betingelse om at reintallsutviklingen i distriktet skal følges tett, og en evaluering skal foretas etter 5 år, og hvor man kan komme i den situasjonen at øvre reintall i distriktet må reduseres da måloppnåelse i henhold til normene ikke er oppnådd. Dette vil også være et incentiv for distriktet og tilrettelegge for at best mulig resultater oppnås i denne fem-års perioden. ST 35/16 Bruksregler for distrikt 30C klage fra Mihkkal Niillasa siida Forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Reindriftsstyret stadfester Fylkesmannen sitt vedtak om bruksregler for distrikt 30C. Reindriftsstyret mener det ikke var feil av Fylkesmannen å ikke fastsette egne beitegrenser for Mihkkal Niillasa siida. Reindriftsstyret mener det i stor grad er overlatt til Fylkesmannen sitt skjønn å fastsette beitegrenser i området hvor rettighetsforholdene ikke er avklart. Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i hovedmønsteret for hvordan siidaene/distriktene har plassert seg i de siste årene ved fastsettelsen av beitegrensene. Reindriftsstyret mener dermed at Fylkesmannen har "bygget på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene" ved vedtakelsen av bruksreglene, jf. rl. 59 annet ledd. Fylkesmannen har vist til at vedtaket om bruksregler bygger på reglene i rl. 59, jf. kravet til begrunnelse i fvl. 25 første ledd. I bruksreglene skriver Fylkesmannen at de vedtatte distriktsgrensene, fastsatt reintall for sommerbeitedistriktene og vedtatte beitetider er lagt til grunn for beitebruksreglene. I tillegg er det tatt hensyn til eventuelle premisser fastsatt ved dom. Reindriftsstyret mener dette innebærer at Fylkesmannen har "nevnt de faktiske forhold som vedtaket bygger på", jf. fvl. 25 annet ledd. Fylkesmannen har nevnt hensynet til reintallet på sommerbeitet og beitebruken de siste årene som avgjørende for skjønnsutøvelsen, jf. 25 tredje ledd. Reindriftsstyret mener Fylkesmannen i større grad kunne nevnt helt konkret hvilke hensyn som er vektlagt ved fastsettelsen av beitegrensene mellom de ulike siidaene. Reindriftsstyret kan imidlertid ikke se at unnlatelsen av å gjøre det er en feil som kan føre til at bruksreglene blir ugyldige. Reindriftsstyret mener at Fylkesmannen sin begrunnelse tilfredsstiller kravene til begrunnelse i fvl. 25. Reindriftsstyret mener bruksreglene ikke strider mot folkeretten, og viser til Fylkesmannen sin begrunnelse for dette i brevet til Landbruksdirektoratet av 28.10.2015. Reindriftsstyret mener Fylkesmannen ikke har kompetanse til å avgjøre spørsmål om rettigheter ervervet ved alders tids bruk. Spørsmål om dette må avgjøres av domstolene. 8 av 22

Berit Marie P. Eira fremmet følgende forslag til vedtak: Klagen tas til følge. Begrunnelse Jf. begrunnelse fra klager. Landbruksdirektoratets innstilling: 5 stemmer mot 1. Klagen tas ikke til følge. Reindriftsstyret stadfester Fylkesmannen sitt vedtak om bruksregler for distrikt 30C. Reindriftsstyret mener det ikke var feil av Fylkesmannen å ikke fastsette egne beitegrenser for Mihkkal Niillasa siida. Reindriftsstyret mener det i stor grad er overlatt til Fylkesmannen sitt skjønn å fastsette beitegrenser i området hvor rettighetsforholdene ikke er avklart. Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i hovedmønsteret for hvordan siidaene/distriktene har plassert seg i de siste årene ved fastsettelsen av beitegrensene. Reindriftsstyret mener dermed at Fylkesmannen har "bygget på den tradisjonelle utøvelse av reindrift på arealene" ved vedtakelsen av bruksreglene, jf. rl. 59 annet ledd. Fylkesmannen har vist til at vedtaket om bruksregler bygger på reglene i rl. 59, jf. kravet til begrunnelse i fvl. 25 første ledd. I bruksreglene skriver Fylkesmannen at de vedtatte distriktsgrensene, fastsatt reintall for sommerbeitedistriktene og vedtatte beitetider er lagt til grunn for beitebruksreglene. I tillegg er det tatt hensyn til eventuelle premisser fastsatt ved dom. Reindriftsstyret mener dette innebærer at Fylkesmannen har "nevnt de faktiske forhold som vedtaket bygger på", jf. fvl. 25 annet ledd. Fylkesmannen har nevnt hensynet til reintallet på sommerbeitet og beitebruken de siste årene som avgjørende for skjønnsutøvelsen, jf. 25 tredje ledd. Reindriftsstyret mener Fylkesmannen i større grad kunne nevnt helt konkret hvilke hensyn som er vektlagt ved fastsettelsen av beitegrensene mellom de ulike siidaene. Reindriftsstyret kan imidlertid ikke se at unnlatelsen av å gjøre det er en feil som kan føre til at bruksreglene blir ugyldige. Reindriftsstyret mener at Fylkesmannen sin begrunnelse tilfredsstiller kravene til begrunnelse i fvl. 25. Reindriftsstyret mener bruksreglene ikke strider mot folkeretten, og viser til Fylkesmannen sin begrunnelse for dette i brevet til Landbruksdirektoratet av 28.10.2015. Reindriftsstyret mener Fylkesmannen ikke har kompetanse til å avgjøre spørsmål om rettigheter ervervet ved alders tids bruk. Spørsmål om dette må avgjøres av domstolene. ST 36/16 Klage fra Hanski siida på bruksregler distrikt 30C - Kautokeino østre sone 9 av 22

Berit Marie P. Eira fremmet følgende forslag til vedtak: Klagen tas til følge. Begrunnelse Jf. begrunnelse fra klager. Landbruksdirektoratets innstilling: 5 stemmer mot 1. Klage fra Hanski siida av 25.11.2014 over Fylkesmannen i Finnmarks vedtak av 24.10.2014 om fastsettelse av bruksregler for reinbeitedistrikt 30C Kautokeino østre sone, tas ikke til følge. Reindriftsstyret legger til grunn at Fylkesmannen ikke har kompetanse til å avgjøre hvorvidt siidaen har etablert rettigheter på særskilt rettsgrunnlag til Anttamaras- området. I bruksreglene er det det fastsatt administrative grenser for siidaene. Det er her også gjort klart at man ut over dette ikke tar stilling til rettighetsforhold. Dette må avgjøres av domstolene. Fylkesmannen har undersøkt rettighetsforholdene og slår i bruksreglene fast at de er uavklarte. Bruksreglene er dermed ikke ugyldige fordi de er i strid med påståtte rettigheter. Ved å slå fast at rettighetene er uavklarte, har Fylkesmannen også oppfylt sin plikt til å opplyse saken etter fvl. 17. Bruksreglene er derfor heller ikke ugyldige på dette grunnlag. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd, første setning. ST 37/16 Anna Ravna Gaup - klage på Rbd. 16 og Områdestyrets fastsettelse av Mirkocaza vintersiidas beitegrenser Leif Anders Somby tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da han har styreverv i distrikt 16. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Leif Anders Somby i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil til å behandle saken. Leif Anders Somby fratrådte møtet. Per Mathis Oskal tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da han har familie i nabosiida til klager. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Per Mathis Oskal i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil å behandle saken. Per Mathis Oskal fratrådte møtet. Landbruksdirektoratets innstilling: 3 stemmer mot 1. Mirkocaza siida v/anna Ravna Gaup sin klage på godkjenning av bruksregler for reinbeitedistrikt 16, tas ikke til følge. Områdestyrets vedtak i sak 40/13, opprettholdes. 10 av 22

Reindriftsstyret legger til grunn at Fylkesmannen ikke har kompetanse til å avgjøre hvorvidt siidaen har etablert beiterettigheter på særskilt rettsgrunnlag. Fylkesmannen har i henhold til 58 kun kompetanse til å kontrollere at reindriftslovens saksbehandlingsregler ved utarbeidelsen av bruksreglene er fulgt, og undersøke hvorvidt det finnes uavklarte beiterettigheter i distriktet. Distriktsstyret har fattet vedtak om at beitegrensene i distriktets bruksregler er midlertidige, og at det finnes uavklarte rettighetsspørsmål om beite. I henhold til uttalelser i forarbeidene, er dette nok til at distriktet skal kunne utarbeide bruksregler, og at disse skal kunne godkjennes av Fylkesmannen. Distriktsstyret i reinbeitedistrikt 16 er heller ikke bundet av forvaltningslovens regler om saksbehandling, deriblant 17 om opplysningsplikt, da styret ikke er offentligrettslig organ og omfattes ikke av forvaltningsloven. Distriktet har ellers fulgt de særegne saksbehandlingsreglene i reindriftsloven 58. ST 38/16 Vedtak i klagesak - overføring av siidaandel YE06 Reindriftsstyret tok opp spørsmålet om Berit Marie P. Eira sin habilitet, da hun har vært megler i saken tidligere. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Berit Marie P. Eira i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at hun var habil å behandle saken. Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. Fylkesmannen i Finnmark sitt vedtak av 25. mars 2015 om at siidaandel YE06 tilhører reinbeitedistrikt 23D Ealenjárga oppheves etter forvaltningsloven 34. Forvaltningen har ikke hjemmel i reindriftsloven til å treffe vedtak om hvor en siidaandel har sine beiterettigheter. Reindriftsstyret viser til forarbeidene til reinl. Ot.prp.nr.25 (2006-2007) på s.34 og 35, der det kommer til utrykk at loven er tilrettelagt for å regulere å styre rettighetene i reindriften, ikke avklare disse. Reindriftsstyret mener derfor Fylkesmannen ikke kan treffe vedtak om tilhørigheten til siidaandel YE06. Er det usikkerhet om rettighetene må dette avgjøres av domstolene. ST 39/16 Klage - Overføring av siidaandel ZH09 fra Nils Henrik Sara til Per Somby Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. Klagen avvises etter fvl. 34 første ledd, da vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. 11 av 22

Klager har oversittet tilleggsfrist etter fvl. 32 siste ledd. Vilkårene for å ta klagen under behandling etter fvl. 31 er ikke oppfylt. ST 40/16 Anna Ravna Gaup - omgjøring av Områdestyrets vedtak i sak 12/13 Leif Anders Somby tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, han har styreverv i distrikt 16. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Leif Anders Somby i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil til å behandle saken. Leif Anders Somby fratrådte møtet. Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. Med hjemmel i forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c, oppheves vedtaket fattet av Områdestyret for Øst-Finnmark i sak 12/13 for den delen som gjelder ileggelse av tvangsmulkt med hjemmel i reindriftsloven 76. Saken sendes tilbake til Fylkesmannen for ny behandling. Eventuell tvangsmulkt som er blitt betalt av ZS58 til reindriftsmyndighetene, tilbakebetales. Områdestyret foretok ingen vurdering av momenter som er listet opp i forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt etter reindriftsloven 2, og ikke begrunnet tvangsmulktens størrelse. En tvangsmulkt på kr. 4000,- per dag rettet mot en siidaandelsleder fremstår dessuten som uforholdsmessig høy. Dette er en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, slik at vedtaket i sak 12/13 er ugyldig for den delen av vedtaket, som gjelder tvangsmulkt. Forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c gir Reindriftsstyret kompetanse til å omgjøre ugyldige vedtak som er fattet av Områdestyret/Fylkesmannen. Da Reindriftsstyret ikke har tilstrekkelig informasjon i saken for å kunne fastsette tvangsmulkt selv i henhold til forskriftens 2, sendes saken tilbake til Fylkesmannen for ny vurdering. ST 41/16 Njeáiddan siida - Klage - Vedtak om overføring av ansvaret som leder av siidaandel ZS70 til Anne Louise Næss Gaup Leif Anders Somby tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da han har styreverv i distrikt 16. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Leif Anders Somby i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil til å behandle saken. Leif Anders Somby fratrådte møtet. 12 av 22

Reindriftsstyret tok opp spørsmålet om Berit Marie P. Eira sin habilitet, da hun har familiær tilknytning til en av partene i saken. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Berit Marie P. Eira i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at hun ikke var habil til å behandle saken. Berit Marie P. Eira fratrådte møtet. Protokolltilførsel fra Berit Marie P. Eira: Jeg er uenig i begrunnelsen. Vedtaket om habilitet ble basert på rykter. I tillegg fikk ikke jeg beskjed om at jeg ble erklært inhabil før selve saken var vedtatt. Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. Klagen tas til følge. Overføringen av siidaandel ZS70 i Njeáiddan siida fra Karen- Marie Guttorm til Anne Louise Næss Gaup godkjennes ikke, jf. reinl. 15 siste ledd. Dette vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. I reindriftsloven 15 annet ledd står det at det er et vilkår for overføring av en siidaandel at "Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år". Reindriftsstyret legger til grunn at Anne Louise Næss Gaup ikke har deltatt i alle sider av driften i Njeáiddan siida. Vilkåret er dermed ikke oppfylt. ST 42/16 RBD 21 Gielas - Klage - Anmodning om megling etter reindriftsloven 73 Per Mathis Oskal tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da han har en søster i distriktet. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Per Mathis Oskal i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil til å behandle saken. Per Mathis Oskal fratrådte møtet. Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. Klagen avvises etter fvl. 34 første ledd, da vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. En beslutning fra fylkesmannen om å ikke gjennomføre megling etter reindriftsloven 73 er ikke et enkeltvedtak jf. forvaltningsloven 2. Beslutningen kan derfor ikke påklages etter forvaltningsloven 28. 13 av 22

ST 43/16 Nils Henrik Bær - ZS12 - Frafall av tvangsmulkt Leif Anders Somby tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da han tilhører samme vintersiida som parten. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Leif Anders Somby i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil til å behandle saken. Leif Anders Somby fratrådte møtet. Berit Marie P. Eira fremmet forslag til vedtak: Reindriftsstyret frafaller tvangsmulkt i saken. Begrunnelse Jf, begrunnelse fra parten. Landbruksdirektoratets innstilling: 4 mot 1 stemmer. Reindriftsstyret frafaller ikke den påløpte tvangsmulkten i saken, jf. reindriftsloven 76 annet ledd. Reindriftsstyret mener det ikke foreligger "sterke grunner" i saken, jf. reindriftsloven 76 annet ledd. ST 44/16 Mathis M. Somby - ZS05 - Frafall av tvangsmulkt Leif Anders Somby tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da han tilhører samme vintersiida som parten. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Leif Anders Somby i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil til å behandle saken. Leif Anders Somby fratrådte møtet. Berit Marie P. Eira fremmet forslag til vedtak: Reindriftsstyret frafaller tvangsmulkt i saken. Begrunnelse Jf, begrunnelse fra parten. 14 av 22

Landbruksdirektoratets innstilling: 4 mot 1 stemmer. Reindriftsstyret frafaller ikke den påløpte tvangsmulkten i saken, jf. reindriftsloven 76 annet ledd. Reindriftsstyret mener det ikke foreligger "sterke grunner" i saken, jf. reindriftsloven 76 annet ledd. ST 45/16 Anders Somby jr. - ZS32 - Frafall av tvangsmulkt Leif Anders Somby tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da han tilhører samme vintersiida som parten. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Leif Anders Somby i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at han ikke var habil til å behandle saken. Leif Anders Somby fratrådte møtet. Berit Marie P. Eira fremmet forslag til vedtak: Reindriftsstyret frafaller tvangsmulkt i saken. Jf, begrunnelse fra parten. Landbruksdirektoratets innstilling: 4 mot 1 stemmer. Reindriftsstyret frafaller ikke den påløpte tvangsmulkten i saken, jf. reindriftsloven 76 annet ledd. Reindriftsstyret tar ikke begjæring om omgjøring av sitt vedtak i sak 44/15 til følge. Reindriftsstyret mener det ikke foreligger "sterke grunner" i saken, jf. reindriftsloven 76 annet ledd. Reindriftsstyret kan ikke se at det foreligger grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering etter bestemmelsene i forvaltningsloven 35. 15 av 22

ST 46/16 GNR. 90 BNR. 10 I LENVIK KOMMUNE - SAK OM STENGING AV FLYTTLEI ETTER REINL. 22 - PÅLEGG ETTER RL. 75 og 76 Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. Reindriftsstyret opphever sitt vedtak i sak 82/14, jf. fvl. 35 første ledd bokstav c. Reindriftsstyret stadfester Områdestyret sitt vedtak i sak 23/13 om pålegg om stans i byggingen av hytta og tvangsmulkt, jf. rl. 75 og 76. Pålegget om riving i sak 82/14 er en "endring til skade" i strid med forvaltningsloven 34 tredje ledd. Pålegget er dermed ugyldig, og kan omgjøres etter fvl. 35 første ledd bokstav c. Når pålegget om riving er ugyldig, er det ikke grunnlag for å pålegge tvangsmulkt for at riving skal skje. Når vedtaket i sak 82/14 er opphevet, må Reindriftsstyret behandle klagen av 27.11.2013 og 28.5.2015 på nytt. Klagen gjelder Områdestyret sitt vedtak i sak 23/13 om å pålegge stans i byggingen av hytta etter rl. 75, og ileggelse av tvangsmulkt etter 76. Reindriftsstyret mener at aktiviteten som vil følge av bruken av hytta vil medføre at flyttleia over Lyselva blir stengt. Reindriftsstyret mener derfor at oppføring av hytta er i strid med rl. 22 annet ledd. I rl. 75 står det at: "Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser, skal reindriftsstyret eller fylkesmannen, når offentlige interesser tilsier det, gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør, herunder pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg mv ". Oppføring av hytta vil stenge en flyttleia over Lyselva. Vilkåret om "virksomhet i strid med vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser" er oppfylt. Flyttleia over Lyselva er viktig for flyttingen mellom lavbeitene på østsiden og kalvingslandet og sommerbeitene på nord- og vestsiden av elva. Reindriftsstyret mener derfor "offentlige interesser" tilsier at det gis nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør. Når hytta vil stenge flyttleien, må byggingen stanses. Pålegget om stansing er dermed "nødvendig for å bringe det ulovlige forholdet til opphør". Reindriftsstyret mener vilkårene for å gi pålegg etter rl. 75 er oppfylt. Områdestyret traff også vedtak om tvangsmulkt dersom byggingen ikke stanset, jf. rl. 76. I 76 står det at forvaltningen "kan" fastsette tvangsmulkt i pålegg etter 75. Reindriftsstyret mener Områdestyret hadde hjemmel for å fastsette tvangsmulkt i saken. ST 47/16 Nils Johan A. Mienna - pålegg om riving av gjeterhytte - gnr 42 bnr 1 fnr 48 i Alta kommune Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. 16 av 22

Med hjemmel i reindriftsloven 75, jf. 22, pålegges Nils Johan A. Mienna å rive bygningsmassen på gnr 42 bnr 1 fnr 48 i Alta kommune, innen 01.08.2016. Med hjemmel i reindriftsloven 76, ilegges Nils Johan A. Mienna tvangsmulkt på kr. 500,- per dag hvis pålegg om riving ikke er oppfylt innen fristen 01.08.2016. Mulkten løper fra og med 02.08.2016 frem til pålegget er oppfylt, men likevel ikke lenger enn 4 måneder fra oppfyllelsesfristen. I henhold til opplysninger som foreligger i saken, er hytta på gnr 42 bnr 1 fnr 48 plassert på Ealenjarga siidas flytt- og trekklei. Reindriftsagronomen i Vest-Finnmark har allerede i 1996 vurdert det slik at bruk av hytta til fritid vil være til fortrengsel for reindriften i området. Landbruksdirektoratet er ikke kjent med at det er kommet flere opplysninger i saken etter dette vedtaket, som gjør at vurderingen i dag må være annerledes. Reindriftens flyttleier er vernet etter reindriftsloven 22, som oppstiller forbud mot å stenge disse. Forholdet vurderes å være i strid med reindriftsloven 22. Vilkårene i reindriftsloven 75 for å gi pålegg om riving av hytta anses å foreligge. Forholdet er i strid med reindriftsloven 22, det foreligger offentlige interesser i saken basert på offentligrettslig vedtak av 18.01.1996 og flyttleienes spesielle stilling i reindriften, og pålegget om riving anses for å være nødvendig for å bringe det ulovlige forholdet til opphør. Fristen til 01.08.2016 anses for å være rimelig og mulig for Mienna å etterleve. Tvangsmulkten etter 76 er ansett for å være egnet middel til å fremtvinge oppfyllelse av pålegget med hjemmel i 75. Tatt i betraktning forhold som er nevnt i forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt etter reindriftsloven 2, fastsettes tvangsmulkten skjønnsmessig til kr. 500,- per dag, fra og med 02.08.2016 og til pålegget er oppfylt, men likevel ikke lenger enn 4 måneder. Slik utmåling er vurdert til å være tilstrekkelig pressmiddel for oppfyllelse av pålegget om riving, samtidig som den ikke fremstår som uforholdsmessig og urimelig høy. ST 48/16 Siidaandel YD61 v/nils og Tove Utsi - klage på Fylkesmannens vedtak - pålegg om levering av melding om reindrift Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. 1. Klage over vedtak om pålegg med hjemmel i reindriftsloven 75 - klage fra Nils og Tove Utsi av 03.01.2016 tas ikke til følge. Fylkesmannens vedtak av 15.12.2015 opprettholdes. Ledere for siidaandel YD61 hadde ikke adgang til å stryke Mickel Iver Sara og hans rein fra melding om reindrift for YD61 for driftsårene 2013/2014 og 2014/2015 før han enten slaktet sine rein eller fant en annen siidaandel å være i. Ovennevnte forhold strider mot forskrift om melding om reindrift 3 siste ledd, jf. Reindriftsloven 18, og defineres dermed som «ulovlig forhold». Det foreligger offentlig interesse i saken, da vedtaket om pålegg om levering av melding om reindrift er et offentligrettslig vedtak. Det er dessuten svært viktig at plikten til å levere melding overholdes av samtlige siidaandelsledere. Pålegg om opphør av det ulovlige forholdet anses som 17 av 22

nødvendig. Vilkårene for å utstede pålegg med hjemmel i 75 om å levere riktig utfylt melding om reindrift, er dermed oppfylt. Fylkesmannens vurdering av forholdet er knyttet til en annen hjemmel, forskrift om melding om reindrift 2 og reindriftsloven 18. Dette er bruk av feil lovhjemmel. Feilen har imidlertid ingen betydning for påleggets ordlyd, innhold eller bruk av bestemmelse som pålegget er truffet med hjemmel i. 2. Vedtak om pålegg om tvangsmulkt med hjemmel i reindriftsloven 76 klage fra Nils og Tove Utsi av 03.01.2016 tas delvis til følge. Tvangsmulkten opprettholdes, men fastsettes fra og med 19.01.2016 og reduseres til kr. 500,- per dag. Tvangsmulkt er et økonomisk virkemiddel som kan brukes for å gjennomtvinge et pålegg. Siidaandelsledere har tidligere ikke etterkommet gjentatte anmodninger om å levere slik melding. Sanksjonsformen anses for å være egnet til å bidra til oppfyllelse av pålegget. Når det gjelder mulktens størrelse, skal det ved fastsettelsen foretas avveining mellom hensynet til økonomisk motivasjon for å etterkomme pålegget, og at den ikke skal settes urimelig høyt. Klagende part har fremhevet at den ene siidaandelslederen, Nils M. Utsi, ikke har hatt lønnsmidler siden 12.10.2015. Dette er blitt tilstrekkelig dokumentert for Reindriftsstyret. Den andre siidaandelsleder, Tove Aagnes Utsi, har en inntekt på ca. kr. 500 000,- fra annet lønnet arbeid i tillegg til reindriften. Ut fra statistiske beregninger vil avkastningen fra reindriften brutto utgjøre kr. 156 343,-, slik at siidaandelens samlede bruttoinntekt vil utgjøre kr. 656 343,- per år. Siidaandelsledere har omsorg for 2 barn under 18 år, som også har rein i siidaandelen. Samlet sett er ikke inntektene til siidaandelen tilstrekkelige til å oppebære en tvangsmulkt på kr. 1000,- per dag, som maksimalt vil påløpe til kr. 90 000,-. Tvangsmulkt på 1000,- per dag vil under disse forhold bli ansett som urimelig tyngende, og miste sin virkning som motivasjon for oppfyllelse på grunn av mulige vanskeligheter ved innkreving. Reindriftsstyret mener derfor at mulktbeløpet bør halveres til kr. 500,- per dag for å kunne både være rimelig og virke som motivasjon til å oppfylle pålegget. Mulkten fastsettes fra og med 19.01.2016, da det er denne dato man tidligst kan fastsette tvangsmulkt i denne saken ST 49/16 Saltfjellet reinbeitedistrikt - Søknad om oppføringstillatelse til gjerdeanlegg etter reindriftslovens 24 ved Sørelvdal i Saltdal kommune Landbruksdirektoratets innstilling: Enstemmig vedtatt. Reindriftsstyret tilråder at Landbruks- og matdepartementet med hjemmel i reindriftslovens 24 gir Saltfjellet reinbeitedistrikt tillatelse til å utvide eksisterende gjerdeanlegg ved Sørelva i Saltdal kommune. Reindriftsstyret har vurdert at det foreligger et reindriftsfaglig nødvendighetsbehov for utvidelse av eksiterende gjerdeanlegg. Formålet med utvidelsen er å oppføre en større beitehage som gir muligheter for å ta inn flere dyr samtidig i forbindelse med skilling, merking og slakting. Distriktet er avhengig av få på plass nødvendige rammebetingelser som er nødvendige får driften. 18 av 22

Tillatelsen tilrås under følgende vilkår: 1. At det settes opp tilstrekkelig antall grinder eller overganger ved stier/ferdselsårer i samråd med Saltdal kommune slik at det ikke sperrer ferdselen til allmennheten. 2. I samråd med viltmyndighetene skal det ved behov tilrettelegges for viltporter ved trekkruter for viltet. 3. Porter i gjerdet skal stå åpen når sesongbeiteområdet forlates. 4. Om det under arbeid i marken kommer fram levninger og spor etter eldre menneskelige, aktivitet på stedet stanses arbeidet. Kulturminnemyndighetene varsles umiddelbart Jf. kulturminnelovens 8. 5. Barduner merkes slik at de er godt synlige. 6. Gjerdet skal holdes vedlike. Skader og lignende utbedres straks. 7. Hvis behovet for gjerdeanlegget bortfaller skal gjerdet fjernes og gjerdematerialet leveres til godkjent avfallsmottak og området ryddes. Om ikke dette blir gjort etter de frister som blir satt, vil gjerdet bli fjernet på eiers regning. 8. Reindriftsmyndighetene kan kreve at gjerdet fjernes og området ryddes dersom vilkårene ovenfor ikke følges. ST 50/16 Tomas Daniel Børgefjell - Klage på pålegg om fjerning av hytte ved Vestre Tiplingen i Hattfjelldal kommune Ragnhild Sparrok Larsen tok opp spørsmålet om sin habilitet med Reindriftsstyret, da hun tilhører distriktet der hytta står. Reindriftsstyret vurderte habiliteten til Ragnhild Sparrok Larsen i henhold til forvaltningsloven 6 andre ledd og kom til at hun ikke var habil til å behandle saken. Ragnhild Sparrok Larsen fratrådte møtet. Enstemmig vedtatt. Saken utsettes. Reindriftsstyret ber om at distriktet får uttale seg i saken. ST 51/16 Nils Samuel Sara, Rbd. 33 Spalcca - Klage på avslag om godkjenning til oppføring av gjeterhytte i Badderen i Kvænangen kommune Forslag til vedtak: Med hjemmel i reindriftslovens 21 tar Reindriftsstyret klagen av 17.07.2012 fra Nils Samuel Sara til følge. 19 av 22

På bakgrunn av søkerens argumenter i klagen ved at søkeren ikke har tilgang eller partsinteresser til foreldrenes gjeterhytte gjør at han har et behov for å oppføre egen gjeterhytte i sommerbeiteområdet. Reindriftsstyret har vurdert at søkers reintall tilsier at søkeren har et reindriftsmessig behov for gjeterhytte i området i forbindelse med sin næringsutøvelse. Søker har tilsyns og gjeteplikt slik at søkers tilstedeværelse er uunnværlig. Sara har fast bopel i Kautokeino som er ca. 250 km fra omsøkte gjeterhytte slik at pendling ikke vurderes til å være et alternativ. Tillatelsen gis under følgende vilkår: 1. Jf. Plan og bygningslovens 20-2 må tiltaket byggesøkes til Kvænangen kommune som ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven. 2. Tillatelsen bortfaller dersom tiltaket ikke er ferdigstilt innen 3 år (april 2019). 3. Overdragelse til andre reindriftsutøvere må forhåndsgodkjennes av styret for rbd. 33, før søknaden sendes til videre behandling til Reindriftsstyret. 4. Overdragelse til andre enn reindriftsutøvere krever forhåndsgodkjenning fra Fylkesmannen, grunneieren og Kvænangen kommune før søknaden sendes til videre behandling til Reindriftsstyret. 5. Hvis siidaandelen avvikler sin drift må også siidaandelen avvikle sine gjeterhytter, eventuelt overføre/selge disse til andre i distriktet/siidaen. Om ikke det er mulig skal gjeterhytta rives/fjernes og området ryddes. Om ikke dette blir gjort etter de frister som blir satt, vil gjeterhytta bli fjernet på eiers regning. 6. Reindriftsmyndighetene kan kreve at gjeterhytta fjernes og området ryddes dersom vilkårene ovenfor ikke oppfylles. Sekretariatet fremmet nytt forslag til vedtak: Med hjemmel i reindriftslovens 21 tar Reindriftsstyret klagen av 17.07.2012 fra Nils Samuel Sara til følge. Reindriftsstyret godkjenner søknaden om oppføring av gjeterhytte i Badderen i Kvænangen kommune. På bakgrunn av søkerens argumenter i klagen ved at søkeren ikke har tilgang eller partsinteresser til foreldrenes gjeterhytte gjør at han har et behov for å oppføre egen gjeterhytte i sommerbeiteområdet. Reindriftsstyret har vurdert at søkers reintall tilsier at søkeren har et reindriftsmessig behov for gjeterhytte i området i forbindelse med sin næringsutøvelse. Søker har tilsyns og gjeteplikt slik at søkers tilstedeværelse er uunnværlig. Sara har fast bopel i Kautokeino som er ca. 250 km fra omsøkte gjeterhytte slik at pendling ikke vurderes til å være et alternativ. Tillatelsen gis under følgende vilkår: 1. Jf. Plan og bygningslovens 20-2 må tiltaket byggesøkes til Kvænangen kommune som ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven. 2. Tillatelsen bortfaller dersom tiltaket ikke er ferdigstilt innen 3 år (april 2019). 20 av 22

3. Overdragelse til andre reindriftsutøvere må forhåndsgodkjennes av styret for rbd. 33, før søknaden sendes til videre behandling til Reindriftsstyret. 4. Overdragelse til andre enn reindriftsutøvere krever forhåndsgodkjenning fra Fylkesmannen, grunneieren og Kvænangen kommune før søknaden sendes til videre behandling til Reindriftsstyret. 5. Hvis siidaandelen avvikler sin drift må også siidaandelen avvikle sine gjeterhytter, eventuelt overføre/selge disse til andre i distriktet/siidaen. Om ikke det er mulig skal gjeterhytta rives/fjernes og området ryddes. Om ikke dette blir gjort etter de frister som blir satt, vil gjeterhytta bli fjernet på eiers regning. 6. Reindriftsmyndighetene kan kreve at gjeterhytta fjernes og området ryddes dersom vilkårene ovenfor ikke oppfylles. Sekretariatets forslag: Enstemmig vedtatt. Med hjemmel i reindriftslovens 21 tar Reindriftsstyret klagen av 17.07.2012 fra Nils Samuel Sara til følge. Reindriftsstyret godkjenner søknaden om oppføring av gjeterhytte i Badderen i Kvænangen kommune. På bakgrunn av søkerens argumenter i klagen ved at søkeren ikke har tilgang eller partsinteresser til foreldrenes gjeterhytte gjør at han har et behov for å oppføre egen gjeterhytte i sommerbeiteområdet. Reindriftsstyret har vurdert at søkers reintall tilsier at søkeren har et reindriftsmessig behov for gjeterhytte i området i forbindelse med sin næringsutøvelse. Søker har tilsyns og gjeteplikt slik at søkers tilstedeværelse er uunnværlig. Sara har fast bopel i Kautokeino som er ca. 250 km fra omsøkte gjeterhytte slik at pendling ikke vurderes til å være et alternativ. Tillatelsen gis under følgende vilkår: 1. Jf. Plan og bygningslovens 20-2 må tiltaket byggesøkes til Kvænangen kommune som ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven. 2. Tillatelsen bortfaller dersom tiltaket ikke er ferdigstilt innen 3 år (april 2019). 3. Overdragelse til andre reindriftsutøvere må forhåndsgodkjennes av styret for rbd. 33, før søknaden sendes til videre behandling til Reindriftsstyret. 4. Overdragelse til andre enn reindriftsutøvere krever forhåndsgodkjenning fra Fylkesmannen, grunneieren og Kvænangen kommune før søknaden sendes til videre behandling til Reindriftsstyret. 5. Hvis siidaandelen avvikler sin drift må også siidaandelen avvikle sine gjeterhytter, eventuelt overføre/selge disse til andre i distriktet/siidaen. Om ikke det er mulig skal gjeterhytta rives/fjernes og området ryddes. Om ikke dette blir gjort etter de frister som blir satt, vil gjeterhytta bli fjernet på eiers regning. 6. Reindriftsmyndighetene kan kreve at gjeterhytta fjernes og området ryddes dersom vilkårene ovenfor ikke oppfylles. 21 av 22

ST 52/16 Erfaringer med endringer i den offentlige forvaltningen av reindrift Innspill rettes til Landbruksdirektoratet innen 15. juni. Saken diskuteres videre på møtet i september. ST 53/16 Eventuelt Neste Reindriftsstyremøte avholdes i alta, 12 og 13 september. Vararepresentanter møter den ene dagen. 22 av 22