GLIS-PROSJEKTET OVERGANGSSAMTALEN

GLIS-PROSJEKTET OVERGANGSSAMTALEN Hovedmål: Bedre overgangen barnehage skole for flerspråklige barn ved å prøve ut en modell hvor foreldre, førskolelærer og førsteklasselærer har felles erfaringsdeling om barnets språklige utvikling. Suksesskriterier Styrerne i barnehagene, rektor og avdelingsleder for førsteklassetrinnet lager framdriftsplan for overgangssamtalen i oktober/november Kommende førsteklasselærere må være klare i løpet av januar måned. Kontakt med barnehagene i januar februar for å avklare behov hos elevene. Dette faktagrunnlaget er viktig for oppsettet av de nye klassene. Klasseinndelingen må være klar i løpet av februar, og det må være bestemt hvem som skal være kontaktlærere og hvilke barn de skal ha ansvaret for. Felles planleggingsdag i mars med pedagogene fra barnehagene og de nye førsteklasselærerne. Dagen legges til hotell med god lunsj. Følgende saker: Hvorfor er det viktig med en god overgang? Hvordan gjennomføre språkkartlegging? Informasjon om Nya Sit Pedagoger fra barnehagene og skolen blir kjent Lage framdriftsplan for samtalene. Bestemme når og hvem som skal snakke sammen. Samtalene skal være gjennomført seinest til 1. mai. Det beste er før påske, men det vil avhenge av når påsken kommer. Pedagogene i barnehagene informerer foreldrene om at det vil bli gjennomført overgangssamtaler. Rektor inviterer foreldrene til samtalene som holdes på skolen. Samtalen har en varighet på 60 minutter. Erfaringer Lærernes oppsummering av GLIS våren 2011 1) Innholdet i samtalen: Fikk du vite det du ønsket? Informasjon om barnet Språkkompetansen 2) Kartlegging for å vite hvem som trenger hva: I hvilken grad tror du foreldrene opplevde samtalen som nyttig? Tror du de fikk formidlet det de ønsket? Hvordan opplevde du som lærer relasjonen til foreldrene? Ble samtalen slik du hadde forventet? Hva gjorde at det ble slik? (rammer, info, brev) 3) Tilrettelegging/tilpasning i skolen: Hvor relevant er dette for ditt videre arbeid med barnet? Vet du det du trenger å vite nå for å gå rett på, vet hvem som er hvor. 1

Oppsummert er svarene slik: 1) Mye viktig informasjon. Trekantsamtalen er veldig bra. Ellers har man frihet til å snakke om mer enn bare punktene dersom det er behov. Man bør i etterkant gis mulighet for å få en prat med førskolelæreren dersom det dukker opp viktige ting man vil vite mer om. 2) De fleste foreldre opplevde nok samtalen som nyttig. Til barnehagen har foreldrene meldt at de opplevde dette som svært positivt, og lurer på hvorfor ikke skolen har gjort dette før. De synes det er godt å få treffe lærer før barnet skal starte. Det trygger veldig, og man har allerede en relasjon når 1. skoledag kommer. Lærerne og førskolelærerne tror nok de fikk sagt det de ønsket. Førskolelærerne opplevde noen foreldre mer reserverte enn vanlig i fht. til det å møte nye mennesker, men de fleste taklet dette svært bra. Rammene var bra, alle visste hvor og når de skulle møte. Greit å finne rom til møtene. Lett å ta kontakt med BH dersom tidspunkter måtte endres. BH må bli flinkere til å få sent/overlevert invitasjon til samtale med en gang de sendes fra skolen. Noen foreldre fikk varsel svært seint. 3) Lærerne vet mye, men likevel er det noe helt annet å se og snakke med barnet. Samtalen alene er ikke nok til at nøyaktig vet hvilke tilpasninger den enkelte trenger. Flere foreldre fikk til slutt følgende spørsmål: Hva synes du om samtalen? I flere tilfeller ble det etterspurt ting som ikke lå inne som tema; SFO, 1. skoledag, klær, møter, morsmål osv. På spørsmål om dette ble det svart at det kommer til tilbake til senere. Mange lærere visste heller ikke svarene på dette. Det er tydelig at det er mange tanker og spørsmål foreldrene sitter med, og de ønsker å få vite dette også for å ha mest mulig kjennskap til det å bli skoleforeldre. Neste år må vi ta dette med i betraktninga når vi planlegger GLIS-samtalene og foreldremøtet for nye 1. klasseforeldre. Oppsummering med styrerne i Fjell og Fjellhagen barnehager 20. mai 2011 Gode erfaringer med at foreldrene hadde med bilder av barna sine. Dette har vi ikke gjort tidligere. Gjorde det lettere for lærerne å knytte informasjonen til personer Tilbakemeldinger fra foreldre og førskolelærere har vært meget positive. Gode erfaringer med at lærerne har besøkt barnehagene GLIS prosjeketet har ført til et tettere formalisert samarbeid mellom styrerne, rektor og avdelingsleder. Skal møtes fast 2 ganger i halvåret. En konsekvens av dette samarbeidet er at 4. klassene har lesestund i barnehagene for 5- åringene. Opplegget fungerer veldig bra. Elevene er flotte forbilder for førskolebarna, og de møter godt forberedt. Barnehagen spanderer lunsj. Flott tiltak for å bygge vertikale relasjoner i bydelen. Prosjektet er vellykket og inngår i driften fra høsten 2011. 2

Forbedringspunkter for skoleåret 2011 2012 Ha en hel felles planleggingsdag på Tollboden for pedagoger i barnehagene og de nye førsteklasselæerne. Dert er viktig at virksomhetsleder for barnehagene, styrere, rektor og avdelingsleder er tilstede. Barnehagen deler ut innbydelsen direkte til foreldre. Erfaringene med å sende brev er ikke gode. Postkassene er dårlig merket. Det fører til at vi får for mange brev i retur. Førskolelæreren og lærerne deler telefon nr og epost-dresser. Det gjør det lettere å ta kontakt når det er behov for endringer. Starte prosessen tidligere: Samarbeidsmøte legges før vinterferiene (i løpet av uke 8) Samtalene gjennomføres før påske (før 1. april) Førskoledagene er gjennomført før 17. mai 2012 Diverse: Lage et støtteskriv som foreldrene kan bruke som argument for å få fri fra arbeidsgiver. (Semra 5. april 2011) Fokus-barn og utvikling FOKUSBARN FØDT 2002 FJELLHAGEN BARNEHAGE. Nr. GNOspindel Resultater fra februar 2010. 1 Lytte (49%) Tale (35%) Lese (11%) Skrive (10%) 2 Lytte (58%) Tale (38%) Lese (23%) Skrive (15%) 3 Lytte (67%) Tale (67%) Lese (32%) Skrive (33%) SEPTEMBER 2010 FJELL SKOLE. Nasjonale kartleggingsprøver, norsk 1. kl.(max.105) 2.kl.(max.117) Kartlegging, morsmål 54 69 Ikke 75 70 Ikke 84 108 Ikke Nasjonal kartlegging, matte 2. klasse (max. 74) 28 60 68 3

4 Lytte (67%) Tale (67%) Lese (32%) Skrive (32%) 5 Lytte (57%) Tale (46%) Lese (22%) Skrive (23%) 91 86 Ikke 82 91 Prøve i 2. klasse. Alle 43 45 6 Lytte (59%) Tale (51%) Lese (22%) 7 Lytte (56%) Tale (41%) Skrive (27%) 8 Lytte (57%) Tale (52%) Lese (28%) Skrive (28%) 9 Lytte (47%) Tale (47%) Lese (25%) Skrive (21%) 10 Lytte (44%) Tale (40%) Lese (19%) 86 92 Prøve i 2. klasse. Alle grense bortsett fra skrive første bokstav. 101 109 Prøve i 2. klasse. Alle grense bortsett fra bilde til ord. 94 99 Prøve i 2. klasse. Alle 68 79 Prøve i 2. klasse. Alle 75 98 Prøve i 2. klasse. Alle 67 72 62 36 65 Rød Under / på kritisk grense og der flertallet av delprøvene er under kritisk 4

FOKUSBARN FØDT 2002 FJELL BARNEHAGE. SEPTEMBER 2010 FJELL SKOLE. Nr. GNOspindel Resultater fra februar 2010. 1 Lytte (56%) Tale (49%) Lese (20%) 2 Lytte (35%) Tale (35%) Lese (20%) Skrive (16%) 3 Lytte (48%) Tale (28%) Skrive (22%) 4 Lytte (55%) Tale (51%) Lese (28%) Skrive (22%) 5 Lytte (62%) Tale (61%) Skrive (26%) 6 Lytte (62%) Tale (62%) Lese (29%) Skrive (27%) 7 Lytte (62%) Tale (44%) 8 Lytte (37%) Tale (30%) Lese (7%) Skrive (6%) Nasjonale kartleggingsprøver, norsk 1. kl.(max.105) 2.kl.(max.117) Kartlegging, morsmål 71 87 Ikke 70 75 Ikke 98 108 Prøve i 2. klasse. Alle 88 106 Prøve i 2. klasse. Alle 88 97 Prøve i 2. klasse. Alle 85 93 Prøve i 2. klasse. Alle 96 90 Prøve i 2. klasse. Alle 43 77 Bosnisk, har ikke hatt kartleggingsprøve. Nasjonal kartlegging, matte 2. klasse (max. 74) 49 9 Lytte (64%) 93 94 Prøve i 2. klasse. Alle 63 48 71 63 71 57 61 61 5

Tale (63%) Lese (30%) Skrive (31%) 10 Lytte (39%) Tale (27%) Lese (15%) Skrive (15%) 48 69 Prøve i 2. klasse. Alle grense, bortsett fra skrive første bokstav. 48 Rød Under / på kritisk grense og der flertallet av delprøvene er under kritisk Omlag halvparten av de elevene som skårer under kritisk grense har ikke hatt. Ser vi bare på lesing gjelder det 4 av 7 elever. OPPSUMMERING FRA PROSJEKTET ELEVENE SOM FORSKERE Endret undervisningsmetodikk Elevene har vært veldig motiverte til å delta i prosjektet selv om dette skjedde utenfor elevenes skoledag. Dette skyldes trolig. De var på en liten gruppe De følte seg verdifulle fordi de var forskere som skulle hjelpe læreren til å bedre sin praksis. Lærer og elever var likeverdige i forhold til å utforske elevenes førforståelse De opplevde at deres ståsted i deres forkunnskaper ble respektert og verdsatt Forskergruppa hadde status i forhold til de andre elevene Godt samspill mellom elevene. Forskertimene var i forkant av timene hvor temaet ble behandlet i klassen. Forskerelevene var mye mer aktive i de påfølgende timene enn det som var vanlig. Det gjaldt naturfag, samfunnsfag og matematikk. Læreren brukte disse elevene som medspillere ved behandlingen av temaet i klassen. De viste god førforståelse, og fikk økt faglig status i klassen. Læreren viste til at arbeidet i forskergruppa hadde ført til at hun hadde endret opplegget, og at klassen på denne måten fikk bedre undervisning. For elevene var det veldig viktig at de ble sett og fikk respons på egne refleksjoner og spørsmål. De opplevde respekt for sin rolle som lærende elever. For læreren ble det mye lettere å planlegge undervisningen slik at den ble mer treffsikker. Skoleprestasjoner på mellomtrinnet 6

I starten av prosjektet økte elevene sin bevissthet om ord og begreper de ikke kunne. Siden dette var fagtekster var det tidvis mange ord/begreper de ikke forsto. Denne måten å jobbe på førte til at den røde tråden i fagstoffet ble borte. Detaljene overskygget helheten. Etter hvert flyttet man fokuset fra detaljer til helhet. Dette førte til å vekten ble lagt på strategitenkning som viste seg ved at elevene ble mye flinkere til å reflektere over stoffet. De flyttet oppmerksomheten fra enkeltord til helheten i det stoffet som skulle tas opp i klassen. Dette skyldes også at elevene i løpet av prosjektperioden ble eldre, og dermed hadde større forutsetninger for å abstrahere. Eks: Hva tror du skjer i fortsettelsen? Funksjonalitet på elektronisk registrering av kartleggingen i grunnleggende norsk er forbedret Samarbeidet mellom skoler i Drammen og Conexus har ført til at kartleggingen nå fungerer godt. 7