NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 2/2009

NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 2/2009 Omsorgsteknologi kan aldri erstatte de varme hendene, men omsorgsteknologien kan bidra til at det blir nok varme hender. Her er det intet enten eller, men et både og. Energieffektivisering vårt viktigste og raskest voksende tiltak s. 2 Den skitne vannkraften s. 4 Passivhus-standard klar til høsten s. 5 Lavt sykefravær som bonus s. 6 Nye St. Olavs Hospital s. 7 Nye energikrav i Teknisk forskrift vil bli en utfordring for byggebransjen s. 8 RENAS jubileumsseminar s. 9 BIM fremmer miljø og effektivitet i byggeprosjekter s. 10 Anmelder PCB-slurv s. 10 Revisjon av 5 sikre s. 11 Viktige møteplasser i høst s. 12 Energieffektivisering i praksis s. 12 Vannkraft er folkets favoritt s. 13 Rekorddeltagelse på NELFOs fagdag s. 14 Integra engasjert i revisjon av standard s. 16

Energieffektivisering har knapt nok vært på dagsordenen i norsk politikk, sa tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga på Lavenergikonferansen i Trondheim. Miljø og energi er ikke to saker, men to sider av samme sak. Vi løser ikke klimautfordringene uten å løse energiutfordringene, og ingen ting er viktigere enn klimakrisen, sa Haga. Lavenergikonferansen ble arrangert i Trondheim den 14. og 15. mai av Norges Naturvernforbund, Norsk Industri, NITO, Norsk Teknologi og Lavenergiprogrammet. Organisasjonene etterlyste mer handling og konkrete mål for energieffektivisering. - Vi trenger ikke flere utredninger og utvalg, men handling. Nå er det på tide å lansere konkrete mål og tiltak for hvordan Norge skal spare energi og bidra til å kutte i utslippene av klimagassene, sa Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Norge ligger etter Blant hovedtalerne på konferansen var Nigel Jollands, leder for energieffektivisering i det internasjonale energibyrået IEA. Han sa at Norge ligger dårlig an med hensyn til å innføre anbefalinger om energieffektiviseringstiltak fra IEA. Norge har et stort urealisert potensial for energieffektivisering. Da Sverige innførte ordningen med skattefritak for rehabilitering av boliger på 1990-tallet, medførte det 3,5 milliarder kroner mindre i skatteinntekter. Men myndighetene fikk igjen det mangedobbelte i form av økt aktivitet Energieffektivisering Energieffektivisering vårt viktigste og raskest virkende tiltak Tidligere Olje- og energiminister Åslaug Haga. i byggebransjen, sa Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Belønningssystemer for privatpersoner som ønsker å rehabilitere boligen bidrar til økt motivasjon for energisparing. Dersom Norge får ned energiforbruket med 20 prosent de neste årene betyr det en nedgang på 16 til 17 terrawattimer (TWh) på landsbasis. Dette er tilstrekkelig kraft til en elektrifisering av hele den norske bilparken eller av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel, sa Strandskog. - Å utarbeide konkrete mål for energisparingen vil også vise at myndighetene mener alvor med klimatiltakene. At det skjer så lite på dette området, kan lett føre til at folk flest tror at klimatrusselen er overdrevet, sa Marit Stykket i NITO. Omsorgsteknol Det er ikke greit å bli gammel, heter det i et gammelt ordtak, og verre kan det lett bli. Eldrebølgen er allerede over oss. Andelen av Norges befolkning over 67 år forventes å øke fra dagens 600.000 til over 1,2 millioner de nærmeste 40 årene. Med dagens omsorgspraksis vil dette utløse et behov for 130.000 nye årsverk innen 2050. Samtidig blir det færre arbeidstakere per pensjonist. I 1950 var det mer enn syv i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 kan forvente oss om lag to yrkesaktive per pensjonist, i følge SSB. Lønnsomt å bo hjemme Som et viktig bakteppe er det også greit å minne om at opphold på institusjon som aldershjem og sykehjem koster ca kr 600.000 per plass i året. Det er selvfølgelig variasjoner mellom kommuner, en sykehjemsplass koster generelt noe mer, og en omsorgsbolig noe mindre. Men, kostnaden viser at det vil lønne seg stort å få de eldre til å bo hjemme lengst mulig. De fleste eldre vil da også bo hjemme, så fremt det er trygt, og at de har tillit til at de får hjelp når det trengs, noe som da også blir bekreftet av undersøkelser foretatt av bl.a. Helsedirektoratet. Moderne teknologi Moderne, men likevel vel utprøvd teknologi, kan og vil være en sterk bidragsyter til å oppnå at flere kan bo hjemme. Allerede i januar i år ga Teknologirådet ut en meget sterk, og meget interessant rapport om Omsorgspolitikk og ny teknologi. Konklusjonene er her entydig: Bruk av såkalt omsorgsteknologi og smarthusløsninger vil øke kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. Behandling og omsorg for mennesker med kroniske sykdommer, demens og andre aldersrelaterte sykdommer kan i større grad løses hjemme ved hjelp av teknologi. Teknologi kan øke tryggheten, sikkerheten og mestringen for beboeren. Funksjoner kan integreres i ett felles system, eksempelvis varsling ved tilstedemarkering, automatiske alarmer for dører, vindu, seng, bad, komfyr og vann. Funksjoner kan legges til og fjernes, basert på det konkrete Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no, Telefon 23 08 79 07/900 62 698 Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: 23 08 77 01 faks: 22 56 82 12 e-post: post@norskteknologi.no internett: www.norskteknologi.no org.nr: 980 213 501 Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

Omsorgsteknologi ogi kan gjøre oss klare for eldrebølgen Omsorgsteknologi kan aldri erstatte de varme hendene, men omsorgsteknologien kan bidra til at det blir nok varme hender. Her er det intet enten eller, men et både og. behovet for beboeren. Slike systemer kan også leveres med vandrealarm og funksjoner for samtale mellom pleier og beboer, eksempelvis etter utløst alarm. I tillegg kan energiøkonomisering oppnås gjennom styring av lys, varme, inneklima og andre tekniske funksjoner. Ingen sterke politiske føringer Man kan lett undre seg over at det ikke gjøres mer på dette området enn hva tilfellet er i dag. Det er i dag ingen sterke politiske føringer fra regjeringen på å øke innsatsen i den hjemmebaserte omsorgen gjennom å bruke teknologi. Stortingsmelding 25 (2005-2006) påpeker muligheter ved bruk av omsorgsteknologi for hjemmeboende omsorgstrengende, men dette er imidlertid ikke fulgt opp av Regjeringen. Det finnes ingen støtteordninger eller andre insentiver for å øke bruken av hjemmebasert omsorgsteknologi. Det er kort og godt ingen føringer i denne retningen med en nødvendig modernisering av dagens omsorgstjenester. Manglende kompetanse Men en ting er de statlige føringene en vell så viktig flaskehals er kommunenes manglende kompetanse og kunnskap om omsorgsteknologiske løsninger. Lav kommunal innkjøpskompetanse er en sterk bidragsyter til at utviklingen innen omsorgsteknologi går svært tregt. Leverandørkompetansen er også viktig, og Norsk Teknologi arbeider sammen med flere andre for å utvikle standarder og gode kvalifiseringsordninger for leverandører og installatører av denne type teknologiske tjenester. Fra det offentliges side bør en etablere regionale kompetansesenter for omsorgsteknologi, som kan gi råd og veilede både kommuner, brukere og pårørende, og hvor også demonstrasjonsanlegg kan prøves ut. Det er ingen tvil om at eldrebølgen krever en dramatisk omlegging av dagens omsorgstjenester, og det vil kreve en ny og mer dristig økonomisk satsing fra myndighetenes side. En satsing som på kort sikt kan virke dyr, men som over tid kan lønne seg. Dersom man gjennom bruk av omsorgsteknologi kunne få eldre mennesker i snitt til å bli boende lengre hjemme i to år, vil det bety at det offentlige årlig kan spare mellom 1-1,5 millioner kroner per person som ellers måtte flytte på institusjon. Hvis man fra det offentliges side investerte, gjennom tilskudd, ca 200.000 kroner for å spare 1-1,5 million, ville dette være god helseog samfunnsøkonomi, samtidig Jostein Skree som brukerens livskvalitet og ønsker kunne ivaretas på beste måte. I tillegg får man avlasting for pleiepersonale, som blir en kritisk faktor i årene som kommer. Ikke dyrt Over de neste 40 årene ville en satsing, hvor en tilrettelegger den aldrende befolkningens boliger med tilpassete omsorgsteknologiske løsninger, kunne koste drøye to milliarder i året, med 10.000 tilsagn per år. Er dette dyrt? Jeg vil tro alternativene blir langt dyrere - både for staten og for dagens og morgendagens skattebetalere. Det er nemlig ikke spesielt teknisk komplisert å tilrettelegge for omsorgsteknologiske løsninger. Utfordringen ligger heller i det å kunne tenke nytt, og organisere for nye løsninger. Vi har teknologien, vi kjenner godt til den demografiske utfordringen vi står overfor, men har vi evnen til å handle politisk? For mye dreier seg om vilje til politisk handling, og mye dreier seg om å fjerne teknologiangst. Omsorgsteknologi kan aldri erstatte de varme hendene, men omsorgsteknologien kan bidra til at det blir nok varme hender. Her er det intet enten eller, men et både og. 3

CO 2 -vekting 4 Den skitne vannkraften CO 2 -vekting av elektrisitet seiler nå opp som det store norske klimatiltaket. Vannkraft, vindkraft og solenergi, som er basis for produksjon av elektrisitet, skal nå defineres som kullkraft. I hvert fall hvis elektrisiteten skal brukes til oppvarming. Og vi som i alle år har trodd at Norge var velsignet med ren norsk vannkraft. Vi må nå tydeligvis tro om igjen. I tillegg har vi en energiminister som utvikler depresjoner over alle elkraftprosjektene i Norge. Hans hovedanliggende er tydeligvis bioenergi, og da er det et poeng å fortelle det norske folk at elektrisitet er en klimamessig styggdom. For bio er som kjent en konkurrent til elektrisitet i varmemarkedet. Ren og fornybar Spesielt ironisk blir dette, når den samme elektrisiteten, i politiske festtaler, er en velsignelse når den skal brukes i el-biler, og en velsignelse når man skal elektrifisere sokkelen. Elektrisiteten er ren og fornybar når man eksporterer den ut av landet, men blir plutselig kullkraft når den brukes her hjemme i Norge. Elektrisitet er både djevel og engel på samme tid, men litt avhengig av anvendelsesområde. CO 2 -vekting av elektrisitet, og da helst basert på en europeisk energimiks (i norsk og nordisk energimiks blir den for ren, og det er selvsagt ikke bra), vil nå sannsynligvis fremkomme i et eget oppvarmingsmerke knyttet opp til den kommende energimerkeordningen. Det er i alle fall det OED og NVE legger opp til. I forslag til revidert plan- og bygningslov ble det foreslått å forby bruk av elvarme som erstatning for utfasede oljekjeler. Elektrisitet til oppvarming blir slått i hardtkorn med fossile brensler. Men den samme elektrisiteten, når den blir brukt som spisslast i fjernvarme (ca 24 % av energibruken i fjernvarme + 13 % olje/ gass), er tydeligvis helt akseptabelt. I forslag til ny norsk standard for lavenergi- og passivhus, som nå er ute til høring, ønsker man også å CO 2 -vekte elektrisitet til oppvarming (europeisk energimiks). Formålet er å fjerne bruk av elektrisitet til oppvarming i hus. Energifaglig helt uforståelig, sett i lys av at energifattige hus nesten ikke trenger energi til oppvarming, og alternativer som fjernvarme i denne sammenheng nesten fremstår som energisløsende dinosauruser. Hvorfor dette hatet mot elektrisiteten? Hvorfor denne hangen til å gjøre bevegelig energi fra vann, vind og sol til klimaverstinger? Er det ikke slik at nesten all ny satsing på fornybar energi er rettet inn mot ny produksjon av elektrisitet? Konkurransedyktig Jo, fremtiden er på mange måter elektrisk. Men elektrisitetens problem er at den i dag er svært konkurransedyktig. Den er i norsk sammenheng ren og fornybar, og den mest klimavennlige energibæreren, og den er dessuten som oftest samfunnsøkonomisk og brukerøkonomisk det beste alternativet. Ikke minst til oppvarming. Og det er nettopp i varmemarkedet at vi ser at konkurrentene hvesser sine kniver, godt hjulpet frem av politisk ledelse i OED, i NVE og til tider også i Enova (men her har regimeskiftet hjulpet godt). Det er ikke tilfeldig at energiomlegging er blitt det store energipolitiske mantraet. Det er ikke tilfeldig at det er her ressursene settes inn. Det er derfor heller ikke tilfeldig at energieffektivisering mest blir omtalt i festtaler, men at det er langt fra ord til handling. Frykten for at energieffektivisering, politisk og ressursmessig, skal overskygge energiomlegging, er stor. Dette til tross for at det internasjonale energirådet IEA, og EU, har fremhevet at nettopp energieffektivisering er det raskeste og mest kostnadseffektive klimatiltaket vi har. Klimadebatten og klimakrisen er blitt

et bakteppe for en kommersiell kamp mellom ulike teknologier og løsninger. I utgangspunktet er dette bra. Markedet vil kunne drive frem de beste teknologiske løsningene, og de mest kostnadseffektive løsningene. Det er også bra. Høye ambisjoner Det som ikke er bra, er når man gjennom lover og reguleringer ekskluderer gode klimaløsninger til fordel for andre løsninger. Spesielt vanskelig blir dette når denne politiske forfordelingen ikke kan begrunnes klimamessig, samfunnsøkonomisk eller brukerøkonomisk. Resultatet blir da som oftest, som vi har erfart til nå, at tingene tar tid, er dyre og at gapet mellom ambisjoner og resultater blir for stort. Norge har de høyeste ambisjonene på klimaområdet, og så langt de dårligste resultatene. Kampen mot klimakrisen må ikke gjøres så dyr som mulig. Norsk Teknologis medlemsbedrifter implementerer nesten alle energiteknologiske løsninger i markedet. Vi erfarer alt for ofte at gode klimaløsninger, som også er lønnsomme, blir skviset bort grunnet politiske prioriteringer som er dårlig begrunnet. Teknologi og konkurransenøytralitet eksisterer ikke i dagens marked. Meningsløst En CO 2 -vekting av elektrisitet føyer seg her inn i rekken av politiske reguleringer som ytterligere vil forverre dette bildet. Allerede i dag betaler norske forbrukere 10 15 øre ekstra per kwh grunnet dagens kvoteregime med CO 2. En nasjonal CO-vekting av elektrisitet på toppen av dette, blir meningsløs, og er helt i strid med kvoteregimets logikk og formål: Nemlig internasjonalt samarbeid over landegrensene for å redusere de globale CO 2 -utslippene. I lys av dette vil en CO 2 -vekting av ren norsk vannkraft og vindkraft ikke bety en dugg for CO 2 -utslippene. Dette vet politikerne, men hangen til å promovere vannbårne systemer; herunder bio, blir for stor. Og konkurransen fra elektrisiteten blir en for farlig utfordrer til de politiske ambisjoner på vegne av utvalgte næringsmessige og kommersielle interesser. Tore Strandskog Passivhus Passivhus-standard klar til høsten Norsk standard for lavenergi- og passivhus blir klar i løpet av høsten. Komitéen for energi i bygninger har utarbeidet et forslag til kriterier for lavenergi- og passivhus. Komitéens leder, Mats Eriksson fra VKE, håper alt skal være klart i god tid før årsskiftet etter at komitéen har behandlet utkastet til kriterier på møtet i september. Strenge krav Lavenergi- og passivhus stiller strenge krav til hvor mye energi som kan brukes til oppvarming av boligen. Tidligere ble energigjerrige passivhus bygget på en slik måte at det kunne gå utover bo-komforten. Og dermed ble det ingen suksess i det norske markedet. Kravene for hva som kunne kalles passivhus var også uklare. Ny kunnskap og bedre byggemetoder gjør at du slipper å gå med raggsokker og oppleve dårlig inneklima i et Mats Eriksson passivhus. De nye kravene til lavenergi- og passivhus blir beskrevet i standarden NS 3700. Isolasjonsprodusenten Paroc ligger langt fremme i utviklingen av byggemetoder som bidrar til reduksjon av energibehovet i boliger. Selskapet mener et riktig bygget passivhus skal ha like godt inneklima som et "vanlig" hus har, og kan vise til gode resultater i Sverige. - Det er erfaringer vi har fra en rekke prosjekter i Sverige vi nå gir videre til våre kunder i Norge, sier salgssjef for byggisolasjon i Paroc, Odne Holm. Reduksjon av energibehovet Han mener reduksjonen av energibehovet ved å bygge passivhus er så stort at å ikke bygge etter disse prinsippene er å kaste tusenvis av energikroner ut av vinduet. Hvert eneste år. Utenfor Stockholm er Paroc den sentrale pådriveren i forbindelsen med byggingen av et passivhus. Holm mener erfaringene fra prosjektet er lett overførbart til norske forhold. - Vi har hatt besøk av interesserte mennesker fra en rekke land, inkludert Norge. Interessen for passivhus og Parocs Energiklokt hus-konsept er stort og vi viser med Passivhuset Villa Granbäck utenfor Stockholm at vi kan bygge boliger med et moderne uttrykk også etter passivhusstandard, sier Holm. Nøyaktighet Han forteller at en av nøklene til et godt passivhus er håndverkernes nøyaktighet. Det er mange detaljer som må utføres riktig for at boligen skal bli tett, og feil som bidrar til økt energiforbruk unngås. - Det nytter ikke å feile i forbindelse med oppføringen av en bolig etter passivhusstandarden. Feil i konstruksjonen og feil isolering og tetting gjør at boligen ikke får utnyttet energien maksimalt, sier Holm. Han ser frem til at standarden for passivhus kommer på plass i Norge og tror at alt ligger til rette for at byggemåten vil bli utbredt, også her i Norge. 5

Sykefravær 6 Lavt sykefravær som bonus TEKST: Gerd Vidje/Idebanken Gjennom Trivselsprosjektet (2008-2009) har Profitek i Bergen fått fram et godt underlag for å ivareta og bedre trivselen. Selv om prosjektet primært hadde som mål å utvikle arbeidsmiljøet, falt sykefraværet med 20 prosent i prosjektperioden. Profitek AS ble etablert i 2001 og har i dag prosjekter mange steder i inn- og utland. I 2007 steg sykefraværet og en tendens til gjennomtrekk kom til syne, mest uttalt i seksjon Bygg & Service i Bergen, hvor det er 80 ansatte. Det var en av årsakene til at selskapet satte i gang med trivselsprosjektet. Seksjonen ble valgt ut fordi de ansatte i Bygg & Service er lett tilgjengelige og det ville gi god anledning til løpende oppfølging. At seksjonen har lærlinger og unge ansatte var også avgjørende for valget. Trivsel gir stabilitet Ansatte som trives er en stabil ressurs, de blir værende lenge og tiltrekker seg nye, gode ansatte. De produserer bedre, er engasjerte i arbeidet og har lavere sykefravær. Vi vil gjerne tilbake til gründerånden fra tidligere år og har et sterkt ønske om å ta vare på det gode arbeidsmiljøet som var avgjørende i oppbyggingen av Profitek, sier Kurt Karlsen, administrerende direktør i Profitek. Et godt arbeidsmiljø må skapes av alle, det kan ikke vedtas. Profitek har gjennom hele prosjektet hatt et tett og nært samarbeid med NAV Arbeidslivssenter Hordaland. Arbeidslivssenteret foreslo modellen og har bistått i prosessen. Prosjekteier og prosjektdriver har vært virksomheten selv. Målsettinger for prosjektet Alle skal føle seg verdsatt og trives Vi skal ha gode ledere og motiverte ansatte Lærlinger skal utdannes til å bli gode fagfolk Vi skal gjøre hverandre gode 20 prosent lavere sykefravær i løpet av prosjektet Prosjektet har fokus på nærvær i stedet for fravær og fremtidige muligheter og behov. Langtidsfrisk som metode i kartleggingen Langtidsfriskmetoden ble valgt for at alle i seksjonen skulle få mulighet til å forme og utvikle sitt eget arbeidsmiljø. Fortell oss hvordan det skal være når det er som FOTO: GERD VIDJE best er stikkordet her. (Evt. vis til mer informasjon). At metode og arbeidsprosess ble solid forankret i bedriften har vært helt avgjørende, sier Else-Marie Aarø og Kåre Gjertsen, begge rådgivere ved NAV Arbeidslivssenter i Hordaland. Det gjaldt både partsforankring (ledere, TV, HMS-avdeling) og lederforankring (AMU og administrerende direktør). God informasjon før oppstart og underveis Oppstartmøte med informasjon til ledere og tillitsvalgte. Informasjonsbrev til alle deltakerne i prosjektet før kartleggingen. Brevet tok opp bakgrunnen for prosjektet, hvem som skulle delta og hvordan arbeidsprosessen skulle være. Det ble også holdt lunsjmøter på byggeplassen for å motivere for den kommende prosessen. Ledelsen oppfordret folk til å gripe sjansen og delta aktivt i å utvikle eget arbeidsmiljø. Full oppslutning Kartleggingen foregikk ved samlinger to kvelder med 40 deltakere hver kveld.

St. Olavs Hospital Poenget var å involvere alle de ansatte i seksjonen, at alle fikk mulighet til å bli hørt, sier Stein Olsaker, styreleder i Profitek Holding AS. Opplegget for kartleggingen var som følger: Grupper med 6-8 personer var i løpet av kvelden innom fire tematiserte arbeidsstasjoner: ledelse, kommunikasjon, nytenkning og arbeidssituasjonen min. Gruppene fikk om lag 30 minutter på å skrive ned hvordan de opplevde nå situasjonen og hvordan det er når jeg har det som best. Full åpenhet, alle så hva de andre hadde skrevet. Prosessveiledere fra arbeidslivssenteret ga veiledning underveis. Opptatt av løsninger Kartleggingen ble fulgt opp av en prosjektgruppe med medlemmer fra alle nivåer i bedriften: lærling, tillitsvalgte, montør, saksbehandler, divisjonsdirektør, administrerende direktør, HMS, personal og NAV Arbeidslivssenter. Prosjektgruppen har oppsummert alle innkomne forslag til forbedringer, helt usensurert, og sendt dem ut til alle deltakerne. Ut fra råmaterialet etablerte prosjektgruppen fire arbeidsgrupper (lærlinger, arbeidsklær, verktøy og kommunikasjon/ledelse) som skulle jobbe videre med de framkomne forslagene. Gruppene la fram forslag til prosjektgruppen som utarbeidet tiltak som skal gjennomføres på kort og lang sikt. Tiltak Testing og innkjøp av ny arbeidsbukse, ny leverandør av verktøykoffert, vurdering av ny skrumaskin, system for logg og kontroll av fellesverktøy (kortsiktig tiltak) Tiltak for lærlinger: eget opplæringsrom, økt jobbrotasjon og flere utviklingssamtaler (kortsiktig tiltak) Etablering av Profitekskolen for formenn/ bas med vekt på rolleforståelse, kommunikasjon og ledelse. Skolen løper over to år. Videre er det laget et generelt lederutviklingsprogram. Prosjektet kom også opp med konkrete forslag innen prosjektoppfølging/evaluering (langsiktig tiltak). Grunnlaget er lagt Effekten av tiltakene er under evaluering, så de endelige konklusjonene er ennå ikke trukket. Så langt er det nedsatt grupper som kontinuerlig jobber med å forbedre områdene fra nå situasjonen til hvordan vi har det som best situasjonen. Lederne er blitt mer bevisste på sin rolle som leder. Gjennom Profitekskolen vil kvaliteten på ledelse og kommunikasjon øke. Tiltakene for lærlinger er allerede gjennomført. Det er et godt grunnlag for å bli gode fagfolk, sier Olsaker. Les mer om sykefravær på www.idebanken.org St.Olavs Hospital ny byggemodell Egen byggemodell, såkalt trimmet bygging, har medført flere hundre millioner i sparte kostnader. Byggenæringen er altfor konservativ. Det er store motkrefter i bransjen mot å innføre endringer. Altfor mange entreprenører kopierer gamle løsninger, sier sjefen for byggingen av Norges største landfaste byggeprosjekt som nå er i ferd med å bli ferdigstilt, Johan Arnt Vatnan til Dagens Næringsliv. Et av grepene var å bryte med tradisjonell oppgjørstenkning og innføre betaling ut fra prestasjon, ikke tidsbruk. Bøter for forsinkelse ble erstattet av bonuser. Utbetaling av disse er betinget av at alle som er involvert i byggingen, er ferdig innen fristen. Bonusordningen er solidarisk og alle har dermed egeninteresse i å jobbe sammen og pushe hverandre. Det har gitt resultater og vi er i rute i forhold til tidsplanen, forteller Vatnan. Totalt kostnadsramme vil ligge på ca 12, 6 milliarder kroner som er en halv milliard lavere enn budsjettert. Adm.direktør i Siemens Installation Ove Guttormsen, mener at kontrollen og gjennomføringsevnen i prosjektet har vært mye bedre enn man er vant til. Det har vært samarbeid, ikke bare kontakt, mellom alle involverte parter hele veien. Alle har fått et eierskap til sluttresultatet, ikke bare de ulike Ove Guttormsen, adm. direktør i Siemens Installation AS fragmentene. Dette har vært et vellykket prosjekt, sier Ove Guttormsen til avisen. Siemens Installation dannet et eget firma sammen med den lokale elektroentreprenøren Vintervoll, kun for sykehusutbyggingen. Dette har vært lønnsomt for begge parter, sier Guttormsen som kan melde om stor interesse i bransjen for byggemodellen. Byggherren, Helsebygg Midt-Norge, stilte også strenge krav til at alt planverk måtte være klart og avstemt med alle involverte parter i god tid før bygging. Dermed blir det god nok tid til testing og kvalitetssikring. Arkitekter og rådgivere er også ansvarliggjort i større grad enn det som er vanlig. 7

8 Nye energikrav Nye energikrav i Teknisk forskrift vil bli en utfordring for byggebransjen I 2007 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. De mest omfattende endringene gjelder energikravene som ble vedtatt i februar samme år. Formålet med denne endringen er å redusere energiforbruket i nye og ombygde boliger, noe som vil få store konsekvenser for de tekniske entreprenørene. Målet på sikt er å få til en 25 % reduksjon av energibehovet for boliger. Forskriften trådte i kraft i fjor, men det ble samtidig gitt en overgangsordning frem til 1. august i år. Denne datoen er i skrivende stund nå bare halvannen måned unna, og endringene vil som sagt få store konsekvenser med hensyn til utførelse, og det materiell som må benyttes. De tekniske entreprenørene er avhengige av føringsveier for installasjonene inne i bygningskroppen, men det vil stilles høye krav til reduksjon av antall føringsveier, og ikke minst gode tetteløsninger. Kompetanse NELFO har avholdt en rekke kurs for sine medlemmer om hvordan installasjonen skal utføres i praksis for å tilfredsstille de nye energikravene. Det tekniske materiellet som skal benyttes, vil neppe skape noen problemer. Nye produkter er utviklet med tanke på å gjøre bygget tilstrekkelig tett, og for bygningsentreprenørene vil utfordringen bli å tilpasse bygningskroppen til nødvendige tekniske installasjoner som elektro, ventilasjon og VVS. Mer planlegging og samarbeid Dette vil kreve en større grad av planlegging enn tidligere før byggearbeidene starter, og koordinering av fremdrift mellom de tekniske entreprenørene vil kunne bli viktigere. Byggherrene bør også trekkes mer aktivt inn i byggeprosessen med tanke på at utvidelser eller endringer underveis, og etter ferdigstillelse, nå vil kunne bli vesentlig dyrere som følge av de tetthetskrav som stilles til bygget. De tekniske entreprenørene vil på sin side måtte samarbeide bedre om grensesnitt mellom de ulike fag, slik at føringsveier ikke forårsaker utettheter i bygget. Det vil i mange tilfeller kunne bli vanskelig å finne frem til hvilke entreprenører som konkret har forårsaket luftlekkasjer med derav følgende energitap, sammenlign problemstilling med varmekabler i støp, noe som vil kunne øke konfliktnivået mellom de utførende. Det er derfor viktig at alle parter setter seg inn i hvilke krav som må stilles til utførelsen i de respektive fag. Jeg vil anta at feil eller mangler som medfører at energikravene ikke tilfredsstilles, lett vil kunne få større økonomiske konsekvenser for de utførende med det nye regelverket i forhold til tidligere. Kontraktsform Dette vil igjen kunne få betydning for hvilken kontraktsform som velges, og en skjerpelse av ansvarsforholdene i den enkelte kontrakt. I utgangspunktet er det jo den eller de utførende som har forårsaket skaden, som skal betale for denne. I mange sammenhenger vil det være vanskelig å finne ut av dette, og derfor kan man tenke seg at solidaransvar mellom de tekniske entreprenørene vil bli mer vanlig. Brudd på bestemmelsene i planog bygningsloven med forskrifter er bøter, krav om retting, og forbud mot fortsatt virksomhet. De privatrettslige konsekvensene vil bli krav om utbedring eller retting, prisavslag eller erstatning. Kommunalt tilsyn Når det gjelder kommunalt tilsyn med at kravene i plan- og bygningsloven følges, har dette hittil ikke vært en prioritert oppgave. I perioden 2007 til 2008 har kommunene oppgitt at det føres tilsyn i ca 5 % av byggesakene. Hvordan tilsynet utføres, og på hvilket stadium i byggeprosessen, er også gjenstand for store forskjeller fra kommune til kommune. Ut fra et bransjemessig synspunkt, tror jeg det vil være helt avgjørende hvis energikravene skal følges, at tilsynet med aktørene øker betydelig, og på flere trinn i byggeprosessen. Lars Erik Lundgaard

RENAS Nærmere 200 personer deltok i RENAS jubileumsseminar i GamleLogen, deriblant H. K. M. Kronprins Haakon. Til høyre adm. direktør Gunnar Murvold i RENAS RENAS jubileumsseminar -Vi er svært glade for at Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon ville være tilstede på vårt jubileumsseminar, sa Gunnar Murvold, adm.direktør i RENAS. Det er en inspirasjon i hverdagen for alle oss som jobber med å ta hånd om miljøgifter å vite at Kronprinsen følger vårt arbeid med stor interesse, sa Murvold. Returordningen for EE-avfall i Norge har fungert utmerket. Vi oppnådde en innsamlingsgrad på 98 % innen næringselektro i 2008. Kravet er fortsatt 80 %, men vi vil fortsette å overoppfylle. Mer enn 2200 bedrifter er med og vi samler inn over 50 000 tonn hvert år, sa Murvold. I 1999 avtalte RENAS og Staten en frivillig ordning uten avgift. Kravet var at innen 2004 skulle 80 % av avfallet samles inn. For klimagassen SF6 var kravet 30 % reduksjon innen 2010. Allerede i fjor klarte bransjen å kutte utslippene med 55 %. I løpet av de ti første årene har RENAS tatt hånd om ikke mindre enn 20 tonn kvikksølv, 200 tonn PCB, 120 tonn bromerte flammehemmere og 20 tonn kadmium. I fjor ble det samlet inn 53 000 tonn elektrisk søppel i 849 produktkategorier, sa Murvold. RENAS innsats de siste ti årene har vært viktig for miljøet, sa direktør i Statens forurensningstilsyn Ellen Hambro. Hun var en av foredragsholderne under miljøseminaret som også markerte RENAS 10-årsjubileum. I 1999 fikk Norge, som første land i verden, et regelverk som påla alle importører og produsenter av elektriske produkter et ansvar for å samle inn og behandle kasserte produkter. Elektrobransjen etablerte RENAS for å ivareta dette ansvaret. Mer enn 400 000 tonn elektrisk avfall har blitt samlet inn og behandlet på en miljøriktig måte i løpet av disse årene. Gjennom denne ordningen har store mengder miljøgifter blitt plukket ut og tatt hånd om. Hadde noen fortalt meg at jeg skulle stå her i dag som direktør i SFT, og feire 10-årsjubileet for EE-regelverket og RENAS, med så gode resultater og med Kronprinsen i salen, så hadde jeg aldri trodd det, sa Ellen Hambro. Hun kunne presentere tallene som viser at målsettingene som ble satt i 1999 for lengst er nådd, og det med god margin. Dette gjør Norge til verdens fremste land når det gjelder innsamling og behandling av elektrisk avfall, sa Ellen Hambro. 9

BIM BIM fremmer miljø og effektivitet i byggeprosjek Når det nye Nasjonalmuseet nå prosjekteres, er det første gang Statsbygg utlyser en arkitektkonkurranse hvor bidragene skal leveres som digitale modeller (BIM) basert på åpne standarder. Gevinsten er bedret effektivitet og miljøvurdering i prosjekteringsfasen. - I arkitektkonkurransen er det et krav at innlevering av modeller skal være elektronisk og basert på åpne standarder. Bruk av åpne standarder vil gi juryen bedre sammenlignings- og beslutningsgrunnlag ikke minst knyttet til vurdering av energibruken i byggene, sier fornyingsog administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Statsbygg vil i overskuelig fremtid kreve at BIM skal brukes gjennom hele byggeprosjektet. Det samme kommer Forsvarsbygg til å gjøre. - Dette er et viktig signal til byggebransjen både i Norge og internasjonalt. Åpne standarder, større effektivitet og miljøbevissthet er viktige elementer i utviklinga av teknologi, sier Heidi Grande Røys. Statsråden mener at teknologien er et resultat av det sterke internasjonale engasjementet som norsk byggenæring har vist på dette området, og at det er et godt eksempel på nytenking og innovasjon i norsk næringsliv i dag. Effektiv samhandling BIM-teknologien skaper muligheter for mer effektiv samhandling mellom ulike aktører i byggeprosjektene. Enkelt sagt blir tegninger erstattet av objektbaserte 3D-modeller. Ulike forutsetninger (energikrav, materialvalg, etc) i alle fasene i prosjektet kan legges inn. Hvordan dette påvirker hele eller deler av bygget blir synliggjort i 3D-modellen. Rask utvikling Det er viktig at våre medlemsbedrifter er klar over at digitale bygningsmodeller nå er i ferd med å bli en naturlig del av byggeprosessen, sier Agnar Holen, seksjonssjef i Norsk Teknologi. Utviklingen går veldig raskt og det blir dermed en forutsetning for aktørene både i store og små byggeprosjekter å beherske disse modellene. NELFO-skolen intensiverer derfor kursvirksomheten på dette området i tiden fremover. buildingsmart - hovedtema på Datakonferansen 2009 Statsbygg var en av bidragsyterne på konferansen og fagansvarlig Frode Mohus holdt et innlegg om bruk av BIM i prosjekteringen av det nye Nasjonalmuseet. De mottok hele 1278 registreringer og ved fristens utløp hadde det kommet inn 10 Anmelder PCB-slurv Byggeiere som ikke har fjernet PCBholdige kondensatorer i lysarmaturer, risikerer tvangsmulkt og anmeldelse. Slike kondensatorer har vært forbudt lenge, men fortsatt finnes det byggeiere som ikke har skiftet dem ut. PCB-kondensatorer er forbudt: Over 80 kommuner og virksomheter er varslet om tvangsmulkt for manglende fjerning av farlige kondensatorer i lysrørarmaturer og damplamper. Det ble resultatet av fjorårets kontroller i regi av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Fylkesmannen. Vi er svært skuffet over at hver tredje virksomhet som vi kontrollerte i fjor, ikke hadde fjernet kondensatorer med PCB. På vegne av miljøet har vi ikke lenger tålmodighet med de som somler. De som nå ikke fjerner disse kondensatorene, gir vi tvangsmulkt. Vi vurderer også å anmelde dem til politiet, sier SFTdirektør Ellen Hambro. Forbudet kom i 2000 PCB (polyklorerte bifenyler) ble brukt blant annet i kondensatorer i lysarmaturer fra 1960 og fram til produksjonen ble forbudt i 1980. Kravet om utfasing av PCB-kondensatorene kom i 2000. Den endelige fristen for å Qno Lundkvist, SFT fjerne slike kondensatorer fra innendørs lysrørarmaturer og damplampearmaturer (ute og inne) utløp 1. januar 2008. Likevel er det fortsatt en del bygg som har PCB-holdige kondensatorer i bruk. SFT har jevnlig informert om forbudet og hatt årlige kontrollaksjoner sammen med fylkesmennene siden 2005. De landsomfattende kontrollene videreføres i 2009 av SFT og Fylkesmannen. Det lokale el-tilsynet sjekker også ved sine kontroller om ulovlige kondensatorer fortsatt er i bruk. Aksjonen nå i juni omfatter bygg og anlegg. Kontrollørene vil blant annet sjekke at kravene til utfasing av PCB-holdige kondensatorer i

ter 230 forslag. Hvis modellene hadde vært levert i papp, hadde det vært nødvendig å leie hele Telenor Arena på Fornebu for å få plass. Dette illustrerer noe av fordelene ved å bruke BIM, sa Mohus. Det er også enkelt å sjekke at de innkomne forslagene er i henhold til spesifikasjonene. Leverandøren på sin side kan være sikker på at alle elementer er på plass i henhold til spesifikasjonen. Systemet gir tilbakemelding om avvik. Data fra BIM kan også brukes til arealberegning og energibruk. Bygget kan settes på plass i terrenget og man kan snu og vende på modellen. Datakonferansen 2009 Årets datakonferanse ble arrangert i tidsrommet 26. til 28. mai på Københavnbåten. lysarmaturer er overholdt. Vi vil spesielt kontrollere at bygg- og anleggsbransjen håndterer farlig avfall med miljøgiftene PCB og bromerte flammehemmere på en god måte, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i SFT. Bransjen har plikt til å vurdere om de kan bytte ut farlige kjemikalier med mindre farlige stoffer. Må følge godkjente avfallsplaner Alle bygge- og anleggsprosjekter skal følge godkjente avfallsplaner. Kravene i avfallsforskriften (kapittel 15 om byggavfall) innebærer at bygg og anlegg over en viss størrelse som rives eller rehabiliteres skal miljøkartlegges og miljøsaneres. Dette er i Agnar Holen Blant de 110 deltagerne var det representanter for store og små tekniske entreprenører, med overvekt fra elektro. Rør og ventilasjon var også representert. Det var rekordoppslutning blant utstillere som denne gang talte 21. Prosjekt BIM fyrtårn hadde sitt første møte på konferansen. Prosjektet er et samarbeid mellom Forsvarsbygg, GK, YIT og Norsk Teknologi. Hensikten er å utveksle erfaring når det gjelder Forsvarsbyggs prosjekter, de to fyrtårnene Sessvoll og Haakonsvern. 10 mindre bedrifter er også med som alle skal teste ut hvert sitt prosjekt for å vurdere om BIM er egnet. Det er søkt om støtte til prosjektet hos Innovasjon Norge. dag kommunens myndighetsområde. Fylkesmennene er derfor oppfordret til et samarbeid med kommunen i aksjonen. Forventer bedre oppfølging Det er viktig at hele bygge- og anleggsbransjen følger miljøregelverket. Vi har fått til en god dialog med bransjeforeningene. Vi forventer at hele bransjen nå har skjerpet seg, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i SFT. SFT og Fylkesmannen vil følge opp alle alvorlige brudd på regelverket som blir avdekket i den landsomfattende kontrollaksjonen. Revisjon av 5 sikre Revisjonen av 5 sikre er nå klar (versjon 3.0) og er lagt ut på NELFOs elsikkerhetssider. 5 sikre i nøytral versjon er oversendt DSB, som har lagt dette ut på sine nettsider. XML-formater er oversendt DSB og dataleverandører Det er foretatt følgende endringer forteller Bjørn Sørensen, fagsjef elsikkerhet i NELFO. Det er gjort en god del språklige endringer i alle dokumenter. Følgende endringer er foretatt i dokumentasjonsskjemaene: RAPPORT FRA RISIKOVURDERING Det er kommet inn 2 nye punkter i rapport om risikovurdering, et punkt om TEK og et punkt om jordingsanlegg. Punktet Kan oppdraget gjennomføres spenningsløst er fjernet fra rapporten. Dette punktet er nå kun på bedriftsintern sjekkliste. Teksten Hele anlegget og Anleggsdel er nå satt inn på side 1 og 2. OK-kolonnen er fjernet og noen punkter har skiftet plass. SJEKKLISTE FOR RISIKOVURDERING (BEDRIFTSINTERN) Denne sjekklisten er mer strukturert mot personsikkerhet. Her er det tatt høyde for sjekkliste for risikovurdering før prosjektering og sjekkliste før utførelse i forrige versjon og det er laget en felles bedriftsintern sjekkliste KURSFORTEGNELSE Et nytt felt i headingen med dato nyinstallasjon / sist endret. Under fordeling har vi fått inn et felt med Forsynt fra. Nytt felt med Ij Min. Ved siden av systemspenning har vi fått inn Frekvens og Tilkoblingssted jordelektrode. Det har kommet inn en ny kolonne med tekst Rekkeklemme nr. RAPPORT FRA SLUTTKONTROLL Teksten Hele anlegget og Anleggsdel er nå satt inn både på side 1 og 2. Ok-kolonnen er fjernet og noen punkter har byttet plass. SAMSVARSERKLÆRING Byggeår og Senere utbedret2 er fjernet. /bemyndiget person er satt inn i tillegg til installatør. Bjørn Sørensen 5 sikre 11

Elsikkerhetskonferansen For femte gang arrangerer NELFO den nasjonale Elsikkerhetskonferansen. Årets arrangement går av stabelen i tidsrommet 13. -15. oktober på Kiel-fergen Color Fantasy. Som alltid blir det et aktuelt program med sentrale myndigheter og fag- og bransjepersoner som forelesere. Kjente leverandører deltar i utstillingen. Myndighetene har i lang tid arbeidet med revisjon av forskriftene som stiller krav til kompetanse og organisering av installasjonsbedriftene. Hvilke konsekvenser får dette? Norsk økonomi og elektrobransjen er inne i en utfordrende tid. Hvilke muligheter ser bransjen i tiden som kommer? Samtlige aktører i verdikjeden har et felles ansvar for å levere elsikre anlegg og ivareta de ansattes sikkerhet. Hvordan samarbeider aktørene om person- og elsikkerhet? Forelesere belyser de endrede rammebetingelsene som følge av nye og reviderte direktiver, forskrifter og normer. Ny statistikk legges frem og diskuteres. Hvilke konsekvenser har endringene for vår bransje? Elsikkerhet hører også hjemme i ny teknologi. NELFO har fokus på nye muligheter og her er smarthusteknologi, tette bygg og energieffektivisering viktig. Nye krav til teknisk dokumentasjon blir også behørig belyst. Kameraovervåkingskonferansen Installasjon av overvåkingsanlegg er forventet å øke drastisk i årene som kommer. Skaff deg kompetanse for å ta del i dette markedet som seriøs aktør! Hvem, hva og hvor skal det Møteplasser Viktige møteplasser i høst overvåkes? Mange spørsmål blir ikke tatt opp i den offentlige debatten. På årets kamerakonferanse som arrangeres den 1. september i Oslo blir en diskusjon rundt disse forholdene et av høydepunktene. En arbeidsgruppe som ble nedsatt etter konferansen i fjor har utarbeidet bransjens egen standard for installasjon av slike anlegg. Spørsmål rundt den teknologiske utviklingen, for eksempel intelligente kameraer, vil bli berørt, samt personopplysningsreglene og konsesjonsbestemmelsene i forbindelse med ulovlige installasjoner. Mer info og påmelding til konferansene på www.nelfo.no Automatiseringsarenaen 2009 Elektroforum, som er en stiftelse eid av Norsk Industri, Ifea, Rif, EFO, EBL og NELFO, inviterer til konferanse om lønnsomme og bærekraftige løsninger i næringsbygg og industri med fokus på innovasjon, energieffektivisering og lønnsomhet. Konferansen tar utgangspunkt i ulike perspektiver som med de rette grepene kan gi god utvikling for miljø, energiforvaltning, sikkerhet og lønnsomhet. Med høy kompetanse og økt investeringsvilje kan mange av utfordringene løses ved hjelp av mer teknologi. Automatiseringsteknikk står her sentralt. Målgruppene for arrangementet er eiere, beslutningstagere, leverandører, operatører, tekniske entreprenører, arkitekter, myndigheter, finansmiljøer samt fagpersonell og brukere innen områdene industri og næringsbygg. Mer info og påmelding på www.ifea.no FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN For femte gang arrangerer NELFO den nasjonale Elsikkerhetskonferansen. Dette bildet er fra konferansen i 2005. 12 Konferanse om energieffektivisering i Oslo Energieffektivisering i praksis Klimakrisen krever raske og kostnadseffektive tiltak. EU, men også det internasjonale energibyrået IEA, har klart påpekt at det enkelttiltaket som raskest bringer oss til en løsning av klimakrisen, og som i tillegg er mest kostnadseffektivt, er energieffektivisering. Energieffektivisering har vært et forsømt tiltak i Norge. Men dette er nå i ferd med å snu. Flere sentrale aktører som OED og Enova gir nå uttrykk for å prioritere energieffektivisering. Energieffektivisering i praksis arrangeres den 5. november i Oslo. Konferansen setter i første rekke søkelyset på gode eksempler innen energieffektivisering. Målgruppene er ingeniører og beslutningstagere i kommuner og fylkeskommuner og medlemmene i NITO og medlemsbedriftene i Norsk Teknologi. Arbeidet med å sette sammen et spennende program er godt i gang og vil bli klart i august. BLANT TEMAENE PÅ KONFERANSEN; Ny teknologi innen byggautomatisering Lønnsomhet knyttet til energieffektive tiltak; Lys (led) Varmepumper Styringssystemer Bygningsenergidirektivet Energimerkeordningen Gode eksempler på energieffektivisering fra kommunene

Vannkraft Vannkraft er folkets favoritt Nesten ni av ti nordmenn har et positivt inntrykk av vannkraft som energikilde. Vannkraften oppfattes som både rimelig, klimavennlig og lokalt akseptabel, viser ferske tall fra TNS Gallups undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner til ulike energikilder. Undersøkelsen viser at hele 73 prosent av befolkningen mener at vannkraften bidrar til å begrense klimaendringer, og 69 prosent oppgir at de kan akseptere vannkraft i sitt nærmiljø. De positive holdningene til vannkraften er samtidig uavhengig av hvor man bor, og hvilken holdning man har til klimaspørsmål generelt. I alt 1031 personer har svart på undersøkelsen. Utvalget er landsrepresentativt og vektet for å gjenspeile befolkningen i forhold til kjønn, alder, geografi og utdanning. Det svært positive inntrykket som kommer frem i undersøkelsen kan tyde på at befolkningen vil støtte økt utbygging av vannkraft for å nå nasjonale klimamål, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. Fremtidsrettet og klimavennlig Tallene understreker vannkraftens overlegne egenskaper som en fremtidsrettet og klimavennlig energikilde, som kan bygges ut ytterligere, sier Bård Mikkelsen i Statkraft. Det er ingen tvil om at det fortsatt er et stort potensial for vannkraft i Norge. Selv uten å røre vernede vassdrag, kan vannkraft fortsatt gi et solid bidrag til den fornybare produksjonen, ikke minst gjennom opprusting og utvidelser av eksisterende anlegg, mener adm. direktør Steinar Bysveen i EBL. Også vannkraft i form av Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen småkraftverk scorer høyt i undersøkelsen, med et positivt inntrykk blant 78 prosent av befolkningen. Fornybare energiformer som vann- og vindkraft står langt høyere i kurs hos det norske folk enn fossil energiproduksjon, selv om den renses for CO 2. Grønne sertifikater Seks av ti nordmenn er villige til å betale minst 500 kroner i året for grønne sertifikater dersom pengene går til å bygge ut mer fornybar energi. Dette viser at befolkningen er mer villig til å betale for klimatiltak enn det politikerne tror. For en gjennomsnittshusholdning utgjør 500 kr per år ca 2,5 øre per kwh som er omtrent like mye som svenske husholdninger i dag betaler for sine grønne sertifikater. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sa under presentasjonen av undersøkelsen at han forventer en avtale med svenskene om det grønne sertifikatmarkedet i løpet av høsten. Han uttrykte tre hovedprioriteringer mot klimautfordringen: Energieffektivisering, ny fornybar energi og CO 2 -fangst. 13

NELFOs fagdag Markedet har aldri vært så klar for energisparing, var budskapet til partner Jørgen Festervoll i Adapt Consulting - Kompetanse heving er nødvendig for å være konkurransedyktig i dagens tøffe marked, sa Jostein Skree, adm. direktør i NELFO - Med et stadig mer komplisert samfunn blir kompetansekravene til de faglige ansvarlige omfattende, sa avdelingssjef Torbjørn Hoffstad i DSB - Det som går ned skal opp, sa Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret 14 Rekorddeltagelse på NELFOs fagdag NELFOs fagdag samlet 8. mai hele 275 deltagere på Radisson SAS Plaza Hotel. Årets tema var Elektrobransjens kompetansebehov i et marked i sterk endring. Vi er nå inne i en periode hvor både markedet og rammebetingelsene er i sterk endring, og det skjer fort. For å møte disse nye utfordringene, må det være med basis i økt markedsorientering og solid kompetanse. Dagens markedsutvikling krever mer enn teknisk kompetanse, sa adm. direktør Jostein Skree i NELFO i sin åpningstale. Fokus på kompetanse Det å ha fokus på kompetanse synes kanskje å være en selvfølge, men det er ikke nødvendigvis det. Vi må hver dag minne oss selv om behovet for kompetanse. Det er kompetansen vi skal leve av, som vi også har gjort i nærmere 100 år. Styrke vil alltid bygges gjennom kompetanse, sa Skree. Til tross for at bygg- og anleggsbransjen allerede har opplevd nedgang i byggeaktiviteten innen flere sektorer, synes det fremdeles å være nok oppdrag for vår bransje i de fleste av landets regioner. Dette kan skyldes at vi ligger forsinket i verdikjeden i byggebransjen, og at den stoppen man har fått i byggeaktiviteten ikke har nådd oss ennå. Det kan også skyldes at vi til tross for krisetider har flere ben å stå på enn de andre aktørene i byggebransjen, sa Skree. Grip mulighetene Dere har løsningene som kan spare samfunnet for milliarder av kroner og verden for klimautslipp. I tillegg har vi virkemidler som nye avskrivningsregler, TEK07 og energimerkeordningen. Markedet er modent for energieffektivisering. Nå må dere ta rollen som rådgivere og gripe mulighetene, sa Jørgen Festervoll i Adapt Consulting. Vi er vitne til den hardeste nedturen i global økonomi siden 1945 og den største nedturen på aksje- og kredittmarkedet siden 30-tallet, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities. Rentene vil fortsette å falle og inflasjonen vil ikke bli noe problem nå. Staten kan bruke stadig mer penger. Nedturer pleier ikke å vare evig, heller ikke i byggebransjen og eiendomsmarkedet, var trøsten fra Andreassen. Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret forventer at markedet vil snu oppover igjen i 2011. Da vil byggmarkedet øke med fire prosent og elektromarkedet med en prosent. Nedgangen i 2008 var 10 % i bygg og 8 % for elektro. Prognosene for 2009 sier henholdsvis 11 % og 9 %, sa Øye. Godt samarbeid Manglende gradering av feil i elektriske anlegg har lenge vært et problem. Vi jobber for å finne en løsning på dette og samarbeider godt med NELFO på dette og andre områder, sa sjefsingeniør Ørjan Steen fra DSB. Det er nødvendig med mer opplæring og kontroll. Samarbeidet om 5 sikre er et godt eksempel på dette, sa Steen. Høyere pris på kompetanse Bransjen må fokusere på kompetanseutvikling spesielt innen kvalitet og elsikkerhet, automasjon og energieffektivisering, sa adm.dirketør i YIT, Arne Malonæs i sitt innlegg. Det må fokuseres på å øke prisen og fortjenesten på kompetansen, ikke på materiellet. Dette vil føre til økt lønnsomhet, økt status og posisjon i verdikjeden og bedre rekruttering til bransjen. Vi må ansette flere ingeniører og ha et kontinuerlig fokus på lærlingesiden også i vanskelige tider, sa Malonæs. Bedriftene må tilrettelegge for en opplæringskultur, stille krav til ansatte som vil ta relevant opplæring og belønne dem, sa adm. direktør i Siemens Installation AS, Ove Guttormsen. Kompetansehevingen skal medføre færre feil, bedre service og bedre økonomiske resultater. Alle våre ansatte skal som hovedregel innplasseres på karrierestigen basert på kompetanse, erfaring og personlige egenskaper. Vi vil gjøre det attraktivt for våre medarbeidere å videreutvikle seg innenfor sitt fagfelt, sa Guttormsen. Kampen om talenter og teknologi Kompetanseutviklingen vil utgjøre forskjellen på de som lykkes og de som kommer til å slite. Resultatet kan fort bli stagnasjon i stedet for oppgang når forholdene bedrer seg. Selv i nedgangstider er det kampen om talenter og teknologi som gjelder. Bedriftene må skape kultur og arenaer for opplæring, sa styreleder i NELFO, Gunnar Gran i sin oppsummering av konferansen. Vi har slått fast at mangel på kompetanse er et hinder for energieffektivisering. Det er nødvendig med en betydelig større satsing på å utløse det potensialet som ligger i energieffektivisering av bygninger og husholdninger. Teknologien finnes, men vi må evne å ta den i bruk. Utdanningsinstitusjonene spiller en sentral rolle i produksjon av kompetanse, men vi ser at kompetanseoppbyggingen i bedriftene blir viktigere og viktigere, avsluttet Gunnar Gran.

Adm. direktør Arne Malonæs i YIT oppfordrer elinstallatørene til å ansette flere ingeniører og sivilingeniører Det er for mye feil i nye elektriske installasjoner, sa sjefsingeniør Ørjan Steen i DSB - Vårt kompe tanse hevingskonsept skal gi bedre service, mindre feil og bedre økonomiske resultater, sa Ove Guttormsen, adm. direktør i Siemens Installation Vi er vitne til den største nedturen i aksjeog kreditmarkedet siden 30-tallet, rentene vil fortsette å falle og inflasjonen blir neppe noe problem med det første, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities. ALLE FOTO: FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN 15

Integra Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner -Integra engasjert i revisjon av standard Hvilke interesser deler Arne Devold i Cowi - Arne Eggen i Integra - Arne Hammersland i Norconsult - Brynjulf Skjulsvik i Proteknologi- Fred Øyvind Berglyd i Multiconsult - Ole-Christian Arnesen i TAC - Rune Fjone Dalen i Statsbygg - Ståle Killie i Cowi - Tom Christiansen i Siemens - Trond Lindhagen i Rom Eiendom - Andreas Erichsen i Cowi - Hans Petter Kaardal i Multiconsult - Jan Ingar Arne Eggen, Integra Wollebek i GK - Knut Svendsen i Norconsult og Stian Kristiansen i Sweco? Større automatiseringsgrad De er alle opptatt av nytteverdien av å integrere tekniske bygningsinstallasjoner. De tror på at ved å øke automatiseringsgraden i næringsbygg så vil tiltakshavere og leietagere oppnå økonomiske og bruksmessige fordeler. Interessen for storsatsing på høy automatiseringsgrad i norske næringsbygg er meget variabel. Dette skyldes ulike forhold som manglende kunnskap om hva og hvordan og liten åpenhet blant aktørene. Dette blandet med entrepriseformer som ikke stimulerer til totaltenkning hvor for eksempel driftskostnader også blir betraktet. Mange tiltak iverksettes for å bøte på dette for tiden, eksempelvis har vi fått nye tekniske byggeforskrifter, krav om energimerking av bygg, og i hele samfunnet øker kravene om mer energieffektive løsninger. Kost/nytte og livsløpsvurderinger Standard Norge har som sitt bidrag etablert en egen komité SN/K 025 Automasjon. Komiteen har igjen etablert en arbeidsgruppe for å revidere NS 3935 ITB - Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner Prosjektering, utførelse og idriftsettelse. Denne standarden ble etablert for ca fem år siden med det for øye å beskrive en hensiktsmessig metode for å levere vellykkede ITBprosjekter, prosjekter med høy automatiseringsgrad. Standarden har i for liten grad kommet til anvendelse og den vil nå bli revidert. Den reviderte standarden skal i større grad sikre kost/nytte og livsløpsvurderinger. Standarden vil også legge stor vekt på overleveringstester slik at kundene kan sikres at de får hva de forventer. På den måten vil trolig også etterspørselen etter gode tekniske løsninger øke. Arne Eggen i Integra, foreningen for tekniske systemintegratorer, er valgt som komitéleder av SN/K 025 Automasjon. Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca 32 800 ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De 1 380 medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca 23 500 ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. RF, Rørentreprenørenes forening, arbeider i nært samarbeid med Norsk Teknologi for å oppnå god lønnsomhet og konkurransekraft for medlemsbedriftene innen rørfaget. VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. integra Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 HLF - Heisleverandørenes Landsforening Svein Kjærnet, daglig leder Epost: svein.kjarnet@norskteknologi.no Telefon: 23 08 49 77 INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23 VKE Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi Per Vemork, daglig leder Epost: per.vemork@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 54 Mats Eriksson, daglig leder Epost: mats.eriksson@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 51 NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 RF - Rørentreprenørenes forening Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23