Hvordan samhandle for et bedre arbeidsmiljø? Tirsdag 1 desember 2009 Katarina Langaard, bedriftsfysioterapeut

Hvordan samhandle for et bedre arbeidsmiljø? Tirsdag 1 desember 2009 Katarina Langaard, bedriftsfysioterapeut

Definisjon: Bedriftskultur når medlemmer i en organisasjon over tid og gjennom gjentatte samhandlinger skaper seg en virkelighet og et sett med normer og verdier som er spesifikke for akkurat den organisasjonen. Henning Bang

Miljø Samarbeid Kommunikasjon Trivsel Fagkunnskap Teknikker Metoder Prosedyrer Visjon Mål Oppgaver Sak

Bedriftskultur som tillater Bred medvirkning Fullt forsvarlig arbeidsmiljø Lokal handling

Arbeide for å skape et helsefremmende og godt arbeidsmiljø - tilpasse arbeidsmiljøet til de som jobber der 1 Organisering av arbeidet og tilrettelegging 2 Utforming av arbeidsplass, utstyr og maskiner 3 Arbeidsteknikk og rutiner 4 Ansvar for egen helse Hva betyr dette egentlig?

Arbeidsplassen og individet Meg selv Egen tilrettelegging Bruk av utstyr God arbeidsteknikk Pauser og variasjon Stressmestring Mosjon, kosthold, søvn, Bevisste valg og prioriteringer i forhold til å ivareta egen helse Arbeidsplassen Utstyr, metode, organisering og tilrettelegging Bemanning Tydelig lederskap Realistiske tidsrammer Opplæring og fagutvikling Sosial støtte Møteplasser og medvirkning HMS-system Trivsel

Oppgave: Roller i HMS-arbeidet Arbeidsgiver/leder Arbeidstaker (Hoved)Verneombud Tillitsvalgt Arbeidsmiljøutvalget, AMU? Bedriftshelsetjenesten,BHT? Hvilket ansvar og oppgaver har disse? Hvilke regulerer dette?

Oppgave, Saksgang Gruppeoppgave, to praktisk eksempler: Hvilken saksgang bør man følge for å få løst saken?

Arbeidstaker tar opp saken med arbeidsleder Arbeidstaker kontakter verneombud som tar saken opp med arbeidsleder og arbeidstaker Arbeidsleder/verneombud tar opp saken i avdelingsmøte Verneombud kontakter HVO som i samarbeid med VO kan ta opp saken med - arbeidsleder og/eller overordnet ledelse -i AMU - med faginstanser, f.eks BHT - med fagforeninger og tillitsvalgte Saken klages til Arbeidstilsynet, ev. videre til Arbeidsdirektoratet og departementet Saken løses Saken løses Saken løses Saken løses Saken løses

Grunnloven Særlover - AML Juridisk bindende Forskrifter Veiledninger og Retningslinjer Egne interne instrukser, Prosedyrer og retningslinjer Rådgivende Internt bindende

AML, kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet 3-1.2 c virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.

Hvordan gå frem? 3. Risikovurder 4. Prioriter 2. Kartlegg 5. Handlingsplan med tiltaksforslag 1. Planlegg 6. Gjennomfør 7. Følg opp 8. Evaluer

Kartleggingsmetoder Hvilke metoder har vi?

Hvilken risiko har vi i jobben?

Ulykkes-isfjellet Alvorlig personskade Mindre personskade 1 10 30 Materielle skader 600 Tilløp til hendelse, nesten ulykke

Skade, nestenulykke og avvik Hva er hva? En person kommer inn i et rom hvor det er sølt ut mye vann på gulvet. Han faller og brekker beinet. En annen person kommer inn og sklir i vann, men klarer å holde seg på beina. En tredje person kommer inn, han ser vanndammen på gulvet, og sier slik skal det ikke være.

Avvikshåndtering Avvik er en aktivitet, eller mangel på aktivitet, som bryter mot vedtatte lover, forskrifter, reglement, prosedyrer, instrukser og inngåtte avtaler med mer. I følge IK forskriften 5.7 og AML Kap 3-1.2e bør virksomheten ha et system som dokumenterer arbeid for å avdekke avvik. Hvordan gjør dere det på deres arbeidsplass?

Risiko er Hva er risiko? sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvens av hendelsen hvis den inntreffer Risiko = sannsynlighet x konsekvens

Kategorier for sannsynlighet 1.Tenkelig 2.Har skjedd 3.Har skjedd flere ganger

Kategorier for konsekvenser 1.Mindre forbigående 2.Kritisk/varig 3.Katastrofe/død

Risiko Sann-synlighet Konse-kvens RISIKOMATRISE Kan skje Kan føre til Område eller Prosess som vurderes: Utregnet SUM gir følgende risiko Konklusjon Dato: 3 6 9 HØY risiko Tiltak skal iverksettes Utført av: Skriv opp faren/problemet. Sett ett kryss i hvert fargefelt for hver horisontale linje. Multipliser (gang) tallene over kryssene og før resultatet opp under Sum, Risiko og Tiltak i henhold til Risikomatrisen. Har skjedd flere ganger Har skjedd Tenkelig Katastrofal/Død Kritisk/Varig skade Mindre/Forbigående skade 2 4 6 MIDDELS Tiltak skal vurderes 1 2 3 LAV risiko Tiltak kan vurderes 3 2 1 3 2 1 SUM RISIKO Hvilk e tiltak gjøre s Ansvar Frist

RISIKOMATRISE Utregnet SUM gir følgende risiko Konklusjon 3 6 9 HØY risiko Tiltak skal iverksettes 2 4 6 MIDDELS risiko Tiltak skal vurderes 1 2 3 LAV risiko Tiltak kan vurderes

Forebyggende tiltak Tiltak for å redusere risiko/farer er av to typer: Årsaksreduserende tiltak Konsekvensreduserende tiltak

HANDLINGSPLAN FOR HMS-ARBEID. PROBLEMSTILLING FORSLAG PÅ TILTAK ANSVAR TIDS FRIST TOTALVURDERING OG PRIORITET UTFØRT

Metoden Kartlegg farene Beskrivelse av risiko og sammenligning av akseptkriterier Prioriter Gi forslag på tiltak og lag plan for videre arbeid

Eksempel A. Glatt parkeringsplass B. Mobbing C. Ruset inntrenger D. Brann i kaffetrakter E. Fallende gjenstand F. Sårskade med blødning Gjør en risikovurdering av disse tenkte hendelsene!

Akseptkriterier Akseptkriteriene brukes for å vurdere resultatene av risikoanalysen. Akseptkriteriene sier noe om når vi må treffe forebyggende tiltak.

Akseptkriterier Høy risiko Uakseptabel Risikoreduserende tiltak må iverksettes Middels risiko Risikoreduserende tiltak bør vurderes, Lav risiko ev. nærmere analyse (kostnytte) Akseptabel risiko, tiltak vanligvis ikke nødvendig

Akseptabel risiko Risiko for ulykker Høy Medium Akseptabel risiko Risikonivået er redusert så langt som praktisk mulig Lav

Gruppeoppgave Bruk kartleggings og risikovurderingsskjemaet. 1. Kartlegg ditt eget arbeidsmiljø og gjør deretter en risikovurdering. 2. Diskutere resultatene i gruppen og gi forslag på tiltak for å redusere risikoen. 3. Lag et utkast til handlingsplan for din arbeidsplass.

Muskel- og skjelettlidelser Oppstår når muskler, sener og/eller ledd utsettes for en påkjenning eller belastning som over tid, intensitet eller type overskrider vevets tåleevne. Det er ikke en enkeltårsak til lidelsene, men et samspill av flere.

Hvilke årsaker til belastningsplager kan det være i deres jobb? Nevn noen årsaker for de punktene nedenfor. Individuelle faktorer Fysiske faktorer Psykiske faktorer Organisatoriske faktorer

Hvordan forebygge? 1. Organisering og tilrettelegging 2. Utforming av arbeidsplass, utstyr og maskiner 3. Arbeidsteknikk 4. Ansvar for egen helse

Skjelettet

Leddets oppbygning

Ryggsøylen

Virvler med mellomskive

Sene og muskel

Muskulaturen, innerste lag

Muskulatur, midtre lag

Muskulatur, ytre lag

Ergonomiske grunnprinsipper

1. Arbeid med understøtte og i god balanse.

2. Belast ledd i mellomstilling. Unngå ytterstilling.

3. Arbeid med kortest mulig vektarm.

4. Bruk store muskelgrupper ved tungt arbeid.

5. Unngå ensidig belastning i arbeidet.

6. Unngå statisk muskelarbeid.

7. Varier arbeidet, Bruk kroppen aktivt og hold deg i fysisk form!

Ergonomiske grunnprinsipper 1. Arbeid med god understøtte og i god balanse. 2. Belaste ledd i mellomstilling og unngå ytterstilling. 3. Arbeid med kortest mulig vektarm. 4. Bruk store muskelgrupper ved tungt arbeid. 5. Unngå ensidig belastning. 6. Unngå statisk muskelarbeid. 7. Varier arbeidet, bruk kroppen aktivt. Hold deg i form!

Risikovurdering, belastning 1. Tyngde, arbeidsbelastning 2. Frekvens, dvs. antall repetisjoner 3. Tidsfaktor, dvs. lengde og varighet

Stående arbeidshøyde AML forskrift 531

Rekkevidde AML forskrift 531

Synsvinkel

Risikostillinger Bøyde og vridde stillinger Løftede armer over skulderhøyde Huksittende/knestående stillinger Mangelfull støtte under føttene Stående løft > 25 kg, sittende løft Liggende stillinger Løft >10 kg, 45 cm fremfor kroppen Gjentakelse arbeid, stor hyppighet over tid Skyve og trekke > 200-300 N

Oppgave, bilder 1. Arbeidsteknikk Hvordan kan man bruke de ergonomiske prinsippene ved de arbeidsoppgavene som bildene viser? 2. Organisering, tilrettelegging, utforming, utstyr, maskiner, ansvar for egen helse Er det andre tiltak som kan/må gjøres når de gjelder forhold i pkt. 2?

Vurder oppgavene og gjør en risikovurdering

Veien videre Hva skal jeg/vi gjøre når vi kommer tilbake på jobben?

Hva sier lovverket? Arbeidsmiljøloven kap 4. Krav til arbeidsmiljøet Forskrift og veiledning til Arbeidsmiljøloven: Tungt og ensformig arbeid nr 531 Forskrift til Arbeidsmiljøloven: Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, nr 544