Orkdal kommune. Årsmelding Nye Grøtte skole ble overlevert Orkdal kommune i desember. Årsmelding Orkdal kommune Side 1

Orkdal kommune Årsmelding 2011 Nye Grøtte skole ble overlevert Orkdal kommune i desember Årsmelding 2011 Orkdal kommune Side 1

1 Innledning... 4 1.1 Forord 4 1.2 Sammendrag 4 2 Overordnede mål og verdier... 7 2.1 Kommuneplanens overordnede mål 7 2.2 Overordnede verdier 7 2.3 Balansert målstyring 8 3 Medarbeidere og organisasjon... 9 3.1 Organisering 9 3.2 Medarbeidertilfredshet 11 3.3 Sykefravær 12 3.4 Gjennomsnittlig stillingsprosent 13 3.5 Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA-avtalen) 14 3.6 Seniorpolitikk 14 3.7 Lærlinger 15 4 Samfunn og livskvalitet... 15 4.1 Befolkningsvekst 15 4.2 Likestillingsindeks 16 4.3 Miljørapport 16 4.4 Beredskap 18 5 Årsberetning... 19 5.1 Innledning 19 5.2 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelsene 27 6 Rammeområde 1: Rådmannen... 33 6.1 Arbeidsområder 33 6.2 Status 33 6.3 Drift 2011 35 6.4 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for rådmannens stab 36 Orkdal kommune Side 2

7 Rammeområde 2: Grunnskole og SFO... 37 7.1 Arbeidsområder 37 7.2 Drift 39 7.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for grunnskole og SFO 41 8 Rammeområde 3: Barnehage... 41 8.1 Arbeidsområder 41 8.2 Drift 42 8.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for barnehage 45 9 Rammeområde 4: Pleie og omsorg... 45 9.1 Orkdal Helsetun 45 9.2 Hjemmetjeneste 47 10 Rammeområde 5: Helse, mestring og NAV... 50 10.1 Arbeidsområder 50 10.2 Status 52 10.3 Drift 53 10.4 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver 55 11 Rammeområde 6: Kultur og fritid... 55 11.1 Arbeidsområder 56 11.2 Drift 56 11.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for Kultur og fritid 58 11.4 Annet 58 12 Rammeområde 7 og 8: Avgiftsbelagte tjenester og Tekniske tjenester... 61 12.1 Arbeidsområder 61 12.2 Drift 62 12.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for Avgiftsbelagte tjenester og tekniske tjenester _ 65 Orkdal kommune Side 3

1 Innledning 1.1 Forord Årsmeldinga skal gi en fyldig informasjon om aktivitet og utvikling i 2011 og er i stor grad en videreutvikling av informasjonen som er gitt i kvartalsrapportene gjennom året. Kapittel 2 gir bakgrunnsinformasjon om de overordna mål og verdier som gjelder for kommunen. Her er det verdt å merke seg at kommunen arbeider ut fra prinsippene i balansert målstyring og at en har valgt å ha et spesielt fokus på områdene økonomi, miljø, medarbeiderne, interne prosesser og brukere. I kapittel 3 gis det en overordnet oversikt over organisering og status i forhold til medarbeidere. Kapittel 4 omhandler samfunn og livskvalitet med spesiell fokus på overordna miljøspørsmål samt beredskapsarbeidet i kommunen. Kapittel 5 er kommunens årsberetning som det stilles særlige formkrav til. Hovedinnholdet er en oversikt over økonomisk resultat for 2011 og en vurdering av kommunens økonomiske status. Kapitlene 6 12 omhandler årsresultat for de enkelte rammeområdene. Her rapporteres det på driftsresultat i 2011 ut fra fokus på økonomi, miljø, medarbeidere og brukere. Her er det verdt å merke seg at resultater fra medarbeiderundersøkelser og brukerundersøkelser er omregnet til %-vis score i og med at de standardiserte undersøkelsene som benyttes har ulik skala og at det dermed gir et vanskelig utgangspunkt for sammenligning og vurdering. I tillegg til driftsresultat rapporteres det også på oppfølging av årsbudsjettmål og egne utviklingsmål som de ulike rammeområdene har ansvar for. 1.2 Sammendrag Årsmeldinga dokumenterer at kommunen i tillegg til daglig drift hvert år gjennomfører betydelige utviklingstiltak på alle områder. Det er viktig for at utvikling av kompetanse og tjenestetilbud hele tiden skal være i fokus. Kommunen har en betydelig rolle for lokalsamfunnet og den enkelte, og krav og forventninger øker i takt med generell samfunnsutvikling og velstandsutvikling. 1.2.1 Økonomi Årsresultatet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 13,5 mill og er på omlag samme nivå som foregående år. For driftsenhetene viser resultatet at det fortsatt er gjennomgående god økonomistyring. For enkelte tjenesteområder har det vært et stort press på tjenestene, og det har derfor vært nødvendig med budsjettjusteringer og bruk av driftsfond i løpet av året. Rådmannen varslet en anstrengt situasjon allerede i første kvartalsrapport, og det har vært stort fokus på økonomistyring og konkrete tiltak for å redusere driftskostnader gjennom året. For enkelte områder er det også foretatt budsjettreguleringer med bruk av overskuddsfond og redusert avsetning. Dette ble gjort med bakgrunn i usikkerhet bl.a. når det gjelder refusjoner. Orkdal kommune Side 4

Det har vært et økt investeringsnivå i året, men kommunens lånegjeld ligger fortsatt på et akseptabelt nivå. De største investeringene i 2011 har vært Grøtte barneskole, omsorgsboligene ved Elvestien samt brakkeriggen ved Evjen barnehage. Kommunens fondsmidler er noe redusert, og det er verdt å merke seg at de midlene som er avsatt i fond, i stor grad er disponert gjennom vedtak i Handlingsprogrammet. Det er videre en viss bekymring knyttet til veksten i pensjonsutgifter, og det er viktig at det avsattes tilstrekkelig midler til dette de kommende årene. Ellers er det generelt et stort press på kommunenes tjenestetilbud både i forhold til befolkningsvekst og økte kvalitetskrav uten at det etter sektorens vurdering gis tilstrekkelig økonomisk kompensasjon. Dette tvinger fram et kontinuerlig fokus på effektiv ressursbruk på alle områder. 1.2.2 Medarbeidere/Organisasjon Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen høsten 2011 viser at det gjennomsnittlig er samme nivå som 2009 da undersøkelsen ble gjennomført siste gang, men at resultatene for den enkelte enhet varierer. Sykefraværet har hatt en positiv utvikling de siste par årene og ligger på 7,5 % for 2011. Når det gjelder gjennomsnittlig stillingsstørrelse, ser vi at det er lavest innen pleie og omsorg og spesielt innen institusjonsdrift/orkdal helsetun. Til tross for at det har vært arbeidet med deltidsproblematikk innen disse tjenesteområdene de siste årene, er det liten økning fra 2010 til 2011. Dette vurderes som en av de største utfordringene på personalområdet framover. Når det gjelder rekruttering, er det stor variasjon mellom ulike typer stillinger, og det ser ut til å være mest krevende å rekruttere til en del lederstillinger samt til teknisk sektor. Med den demografiske utviklinga vi ser i årene framover forventes det at rekruttering blir en generell utfordring. 1.2.3 Miljø For driftsenhetene styres miljøarbeidet gjennom sertifiseringsordningen «Miljøfyrtårn». Dette er fulgt opp i 2011, og alle enheter resertifiseres hvert 3. år. Dette betyr at alle enheter dokumenterer at de oppfyller de kravene som stilles til sin «bransje» eller type tjeneste. På et overordnet nivå har kommunen hatt et stort fokus på fjernvarmesatsing i 2011, noe som er et betydelig bidrag til visjonene i 2040-prosjektet 1.2.4 Brukere Brukerundersøkelsene viser jevnt over gode resultat, og på flere områder er det en betydelig bedring både i forhold til fjoråret og i forhold til mål for året. Det vises her til rapportering på de enkelte rammeområdene. Også når det gjelder faglig kvalitet, er det jevnt over gode resultat. På grunnskole er det imidlertid ikke den utviklingen er har ønsket, men det er store variasjoner både mellom skoler og mellom klassetrinn og fag på den enkelte skole. Det vises også her til omtalen under hvert rammeområde. Det er imidlertid verdt å merke seg de svært gode resultatene på kulturområdet. Orkdal kommune Side 5

1.2.5 Andre forhold Kommunens rolle i forhold til krise og beredskap er viktig, og 2011 har vært et krevende år i så måte. Tragedien som skjedde 22.juli har preget året og krevd betydelig innsats og samarbeid. Kommunens kriseteam har også bistått ved andre hendelser. Teknisk sektor har også hatt store oppgaver i perioder med store nedbørsmengder. Det har vært viktig å bistå innbyggere og grunneiere og bidra med skadebegrensende tiltak. Det ser ut til at kommunens rolle i forhold til kriseberedskap blir viktigere i årene som kommer, ikke minst med tanke på klimaendringer. Grethe Metliaas rådmann Orkdal kommune Side 6

2 Overordnede mål og verdier 2.1 Kommuneplanens overordnede mål De overordnede målene er ikke prioritert innbyrdes. Fagområdene/enheten har ut fra de overordnede målene utviklet egne hovedmål. På denne måten etableres en felles strategi gjennom hele organisasjonen. De overordnede målene er faner for å samle hele organisasjonen for løsning av de viktigste utfordringene. De overordnede målene vedtas som retningslinjer for kommunens arbeid. Miljø Vekst Folkehelse Kvalitet Orkdal kommune tar klima/miljøutfordringene på alvor og har miljøhensyn som bærende prinsipp i kommunal virksomhet. Orkdal kommune skal ha balansert vekst. Orkdal kommune skal bidra til god folkehelse. Orkdal kommune skal ha tjenester med høy kvalitet innenfor alle områder. 2.2 Overordnede verdier Nøkkelverdiene er kommunens verdigrunnlag og er nedfelt i rådmannens lederavtale. Lokaldemokrati Effektivitet Respekt Kommunen er til for å sikre lokal folkevalgt styring med nærings- og stedsutvikling, offentlig myndighetsutøvelse samt de velferdstjenester kommunen har ansvaret for. Alle ansatte i Orkdal kommune ser lokal folkevalgt styring og drift av lokalsamfunnet som en grunnleggende verdi. Vi respekterer den rollefordeling mellom politikk, administrativ ledelse og fag som kommunestyret til enhver tid fastsetter. Som ansatte i Orkdal kommune forvalter vi fellesskapets midler. I det ligger et spesielt moralsk ansvar for god ressursutnyttelse. Samtidig innser vi at det i vår virksomhet alltid vil være slik at det er knapphet på ressurser i forhold til de oppgaver som skal løses. Vår forpliktelse er å sørge for at det er innbyggerne i Orkdal som får mest og best tjenester i forhold til de ressursene som stilles til disposisjon på alle områder. Vi arbeider med og for mennesker. Aktiv lytting er en forutsetning for å se andres behov og synspunkter. Klar og god informasjon er en forutsetning for at andre skal forstå oss. Det å se og å verdsette enkeltmenneskene er en grunnleggende verdi. Klar kommunikasjon og oppriktig interesse for andres synspunkter skaper både motivasjon, arbeidsglede og bedre løsninger. Orkdal kommune Side 7

2.3 Balansert målstyring Orkdal kommune har innført balansert målstyring som et felles ledelsessystem som gir oppdatert og balansert styringsinformasjon både til enhetsleder og rådmannsnivå. Det er felles for hele kommunen og skal gi tilbakemelding på hvor godt vi oppfyller våre felles mål både på enhetsnivå og på kommunen som helhet. Balansert målstyring er et strategisk verktøy som vil hjelpe oss til å se sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater og som vil gjøre oss bedre i stand til å dokumentere måloppnåelse og resultater overfor politisk nivå. Vårt balanserte målstyringssystem har felles fokusområder og suksesskriterier: Fokusområder Suksesskriterier Overordna mål Miljø Miljøriktig drift Orkdal skal være en foregangskommune for miljø Økonomi Brukere Økonomistyring Økonomisk effektivitet Brukertilfredshet Faglig kvalitet Det skal være god økonomistyring innen alle driftsområder. Tjenestene våre skal produseres på en kostnadseffektiv måte. Brukerne skal oppleve oss som en serviceorientert og profesjonell serviceyter Tjenestene våre skal oppfylle kvalitetskravene i lov og forskrift Interne prosesser Ansatte Ledelsesprosesser Arbeidsprosesser Kompetanse Motivasjon Ved alle enheter skal det være gode ledelsesprosesser som involverer ansatte og skaper felles forståelse for utfordringer og tiltak Arbeidsprosessene våre skal være preget av effektivitet, kvalitetssikring og tett dialog med bruker. Det skal tilstrebes at ansatte til enhver tid skal ha riktig kompetanse i forhold til oppgavene. Det skal arbeides for å skape og vedlikeholde motivasjon for alle ansatte. Det er utviklet resultatindikatorer for å følge utviklingen på disse områdene, og på grunnlag av denne målingen får vi et bilde av kvaliteten i tjenestene. Orkdal kommune Side 8

3 Medarbeidere og organisasjon 3.1 Organisering 3.1.1 Politisk organisering i 2011 Kommunestyre Kontrollutvalg Formannskapet Hovedutvalg drift Hovedutvalg forvaltning Antall medlemmer i kommunestyret er 35, formannskapet har 11 medlemmer og forvaltningsutvalget og driftsutvalget har 13 medlemmer hver. Oppgavefordelingen mellom formannskap, driftsutvalg og forvaltningsutvalg er slik: Formannskapets oppgaver: Finansutvalg budsjett, regnskap, skatt økonomi Kultur Næringsutvikling, inkludert støtteordninger i landbruket Kommuneplan overordnet styring Miljøutvalg Lederavtale med rådmannen Arbeidsgiverspørsmål partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalg) for kommunen Trafikksikkerhet Driftsutvalgets oppgaver: Alle driftsspørsmål innenfor enhetenes rammer Alle kommunale bygg, veier, vann, avløp, renovasjon, feiing og brannberedskap Forvaltningsutvalgets oppgaver: Alle saker der kommunen gir tillatelser/avslag, gjennomfører kontroll eller gir pålegg Plan og bygningslov Miljø/forurensning Veilov, jordlov, skoglov, forpaktningslov Konsesjonslov Alkohollov Brannlovgivning (forebyggende arbeid med mer) Orkdal kommune Side 9

Etter valget i september 2011 ble politisk organisering endret, slik at det nå er 3 hovedutvalg. Hovedutvalg forvaltning 11 medlemmer o Har de samme oppgaver som tidligere Hovedutvalg oppvekst og omsorg 8 medlemmer o Alle driftsspørsmål innenfor oppvekst og omsorg Hovedutvalg teknisk 7 medlemmer o Alle driftsspørsmål innenfor tekniske tjenester o Alle kommunale bygg, veier, vann, avløp, renovasjon, feiing og brannberedskap 3.1.2 Administrativ organisering i 2011 Orkdal kommune har siden 1.1.04 vært organisert som en to-nivå kommune. Modellen gir økt delegering av driftsmyndighet til de tjenesteytende enhetene. Kommunens 16 resultatenheter rapporterer direkte til rådmannsnivået. Det har vært 2 sentrale ledergrupper i kommunen. Overordnet ledergruppe har bestått av rådmannen, to assisterende rådmenn og plan- og forvaltningssjef. Driftsledergruppen har bestått av overordnet ledergruppe og enhetslederne. I tillegg er det opprettet fagnettverk for områdene Skole Barnehage Helse og omsorg Kultur, næring og tekniske tjenester Disse har bl.a. et spesielt ansvar for samordning innenfor sine sektorer. I strategiske saker suppleres overordnet ledergruppe med driftsledergruppen ved behov. Orkdal kommune Side 10

Ledelse og styring i Orkdal kommune tar utgangspunkt i at myndighet plasseres så nær brukerne som mulig. Enhetslederne har derfor et fullstendig og helhetlig lederansvar for personalspørsmål, økonomi, resultatoppnåelse og drift innenfor sine ansvarsområder. Ledelse er avtalebasert ved at formannskapet årlig inngår lederavtaler med rådmannen, og at rådmannen årlig inngår lederavtale med alle stabs- og enhetsledere i organisasjonen. Balansert målstyring er et sentralt element i alle lederavtaler. 3.2 Medarbeidertilfredshet 2009 2011 Svar % 2011 Orkdal kommune samlet 75,0 % 76,6 % 63 Administrasjon 78,3 % 76,6 % 77 Barnehage 80,0 % 80,0 % 91 Helse og mestring 76,6 % 76,6 % 80 Kommunehelse -- -- 0 Kultur 78,3 % -- 0 PLO Hjemmetjeneste 70,0 % 71,6 % 45 PLO Institusjon 76,6 % 76,6 % 51 Skole, barnetrinn 75,0 % 75,0 % 73 Skole, ungdomstrinn 73,3 % 73,3 % 61 Teknisk virksomhet 73,3 % 73,3 % 59 Orkdal kommune samlet har et resultat som ligger 1,6 % over landsgjennomsnitt, og der det positive avviket er størst for overordnet ledelse, med 5 %. Ingen score ligger samlet under landsgjennomsnittet. For administrasjon er score for «fysiske arbeidsforhold, faglig og personlig utvikling, samt overordnet ledelse» henholdsvis 8,3 %, 8,3 % og 6,6 % over landsgjennomsnitt, mens «avvikshåndtering» har en score 6,6 % under landsgjennomsnitt. Barnehage scorer 9,9 % over snitt på «stolthet over egen arbeidsplass», 8,3 % over snitt på «overordnet ledelse og avvikshåndtering» og 6,6 % over snitt på «faglig og personlig utvikling og organisering av arbeidet» Også de andre områdene for barnehage ligger over snittet. Barnehagene hadde også den høyeste svarprosenten. For barnevern er ikke tallene positive. Her ligger resultatene under landsgjennomsnittet for alle svargruppene, fra 1,7 % til 34,6 %. Svarprosenten er meget lav, kun 33 %. Helse og mestring ligger bra an i forhold tilsnittet. For områdene «Faglig og personlig utvikling, stolthet over egen arbeidsplass og systemer for lønns- og arbeidstidsordninger» ligger svarene 5 % over gjennomsnittet. For kommunehelse og Kultur og fritid ble det ikke levert svar. Hjemmetjenesten har også et noe svakt resultat i forhold til landsgjennomsnitt. Enheten ligger ikke over snittet på noen områder. Svakest resultat ser vi for «systemer for lønns- og arbeidstidsordninger» der enheten ligger 6,6 % under snittet. Orkdal kommune Side 11

For helsetunet er besvarelsen mer positiv. Høyest score her gir området «overordnet ledelse» det resultatet er 5 % over landsgjennomsnittet. For grunnskole barnetrinn ligger resultatet omtrent som landssnittet, med unntak av «fysiske arbeidsforhold», der resultatet er 8,3 % under landsgjennomsnitt. Det samme er tilfellet for grunnskole ungdomstrinn. Men her har også tema «nærmeste leder» 9,9 % under landsgjennomsnittet. For tekniske tjenester er bildet sammensatt. For noen tema er scoren så vidt høyere enn landssnittet. Dette gjelder bl.a. overordnet ledelse. Men for «mobbing, diskriminering og varsling, samt for nærmeste leder ligger svarene 6,6 % under landssnittet. Også «samarbeid og trivsel med kollegene» ligger 5 % under snittet. 3.3 Sykefravær 3.3.1 Utviklingen i Orkdal kommune Tabellen viser utviklingen i sykefravær fra 2007 til 2011. Da Orkdal kommune signerte avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) i 2002, var målsettinga å redusere sykefraværet med 20 % fra daværende nivå som var 9,1 %. Målet var at Orkdal kommune skal komme ned på et sykefravær på under 7,3 %. Sykefraværet i 2011 blant ansatte i Orkdal kommune var på 7,5 %. Dette er en nedgang på 0,6 % fra året før, mot 0,2 % fra 2009 til 2010. 3.3.2 Sykefraværet fordelt på enhetene og etter kategori Orkdal kommune Side 12

Tabellen viser sykefraværet for de enkelte enheter og fordelt på henholdsvis egenmeldt og l egenmeldt sykefravær. Sykefraværet er høyest innenfor barnehagesektoren og helsesektoren. Både Orkanger barnehage og Orkdal helsetun hadde 12 % sykefravær. Det er lavest sykefravær innenfor administrasjon, plan og forvaltning og delvis i skolesektoren. 3.4 Gjennomsnittlig stillingsprosent Orkdal kommune Side 13

Den grafiske framstillinga viser gjennomsnittlig stillingsprosent for de enkelte enhetene i Orkdal kommune for året 2010 og 2011. Den viser ikke forholdet mellom uønsket og ønsket deltid. 3.5 Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA-avtalen) Orkdal kommune inngikk den 7.12.2010 samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA) for perioden 2010 2013. Avtalen bygger på «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1.mars 2010 31.desember 2013» IA-avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Orkdal kommunes handlingsplan har 3 hovedmål: 1. Sykefraværsreduksjon 2. Tilsette flere med redusert funksjonsevne 3. Øke gjennomsnittlig avgangsalder Det er utarbeidet en handlingsplan som beskriver kommunens ulike tiltak/aktiviteter innenfor hvert enkelt hovedmål. Som IA-bedrift får vi i tillegg til intensjonsavtalen en del særskilte rettigheter: 1. Egen fast kontaktperson i NAV til hjelp til oppfølging av sykemeldte. 2. Bedriftshelsetjenester i IA-bedrifter får egen refusjonstakst i folketrygden for å arbeide med å tilbakeføre langtidssykemeldte /uførepensjonister. 3. Utvide arbeidstakers mulighet til å bruke egenmelding i 8 kalenderdager per sykefraværstilfelle med et samlet tak på 24 dager. Det forutsettes en utvidet egenerklæring hvor det legges vekt på funksjonsevne. Denne egenerklæringen skal brukes som grunnlag for tett dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ved mislighold kan arbeidsgiver kreve sykemelding fra første fraværsdag. 4. Tilretteleggingstilskudd fra NAV. 3.6 Seniorpolitikk Orkdal kommune ønsker å honorere arbeidstakere som velger å fortsette i arbeid etter fylte 62 år. Seniorordningen for Orkdal kommune ble revidert 1.7.2011 og ansatte som passerer 62 år kan velge mellom følgende seniorordninger: 1. Stillingsreduksjon med inntil 20 % av stillingens opprinnelige størrelse, men utbetaling av full lønn. Reduksjonen må fordeles ukentlig eller månedlig etter en fastsatt plan. 2. Årlig tillegg med 40 000 kroner som utbetales forholdsmessig etter stillingsstørrelse. F. eks. ved 50 % stilling utbetales 20 000 kroner. Beløpet er en bonusordning som ikke er pensjonsgivende. Beløpet utbetales månedlig. Orkdal kommune Side 14

3.7 Lærlinger Per 31.12.2011 var det 27 lærlinger i Orkdal kommune. Disse er fordelt på følgende områder: Helsearbeiderfag: 13 lærlinger Barne- og ungdomsarbeiderfaget: 7 lærlinger Feierfag: 2 lærlinger Administrasjons- og kontorfag: 1 lærling Anleggsmaskinfører: 1 lærling IKT, dataelektronikk: 1 lærling Kokk, institusjon: 1 lærling Tømrerfag: 1 lærling I løpet av 2011 fullførte 4 lærlinger læretida. Disse fordelte seg på: 2 i helsearbeiderfag, 1 barne- og ungdomsarbeider, 1 feierlærling. 4 Samfunn og livskvalitet 4.1 Befolkningsvekst Hovedmålsettingen i kommuneplanen er vekst i innbyggertall og næringsvirksomhet. I 2007 passerte Orkdal kommune 11 000 innbyggere, og ved årsskiftet 2011-2012 var det 11 429 personer bosatt i kommunen. Et godt arbeidsmarked og åpning av ny E39 til Trondheim i 2005 førte til en stor befolkningsvekst i perioden 2005 2007 og lå langt over landsgjennomsnittet. Fra og med 2008 er befolkningsveksten under landsgjennomsnittet. Orkdal er den ledende industrikommunen i Sør-Trøndelag, og fungerer som regionsenter i forhold til handel. Kommunen har også eget sykehus og videregående skole. Orkdal kommune Side 15

Innbyggerne kan få dekket de viktigste behov innenfor kommunen: arbeid, helse, utdanning til og med videregående skole, handel, friluftsliv, og kultur. Nærheten til Trondheim gjør at det en mangler på kulturfronten likevel er godt innenfor rekkevidde. 4.2 Likestillingsindeks Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter, og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Med likestillingsindeksen forsøker SSB å sammenfatte ulike mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Denne sammensetningen av indikatorer er kun én av flere måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. De ulike indikatorene som er med i indeksen er: 1. Andel barn 1-5 år i barnehage. 2. Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. 3. Andel kvinner og menn med høyere utdanning, 16 år og over. 4. Andel kvinner og menn i arbeidsstyrken, 20-66 år. 5. Gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt, kvinner og menn. 6. Andel kvinnelige og mannlige sysselsatte i deltid, 20-66 år 7. Fedrekvote. Andel fedre som tar ut fedrekvote eller mer i løpet av en treårsperiode. 8. Kjønnsbalansert næringsstruktur. 9. Andel kvinner i offentlig forvaltning. 10. Andel kvinner i privat sektor. 11. Andel kvinner blant ledere. 12. Grad av kjønnsbalanse i valg av utdanningsprogram i videregående skole. I indeksen for 2010 ligger Orkdal som nr. 298 av 430 kommuner med en indeks på 0,652. Orkdal havner da i gruppa Middels lav likestilling. Kommunene fordeler seg slik: Gruppe Totalt Mest likestilte kommuner (0,700-0,793) 106 Middels høy likestilling (0,676-0,699) 107 Middels lav likestilling (0,647-0,675) 106 Orkdal nr. 85 i gruppa med 0,652 Minst likestilte kommuner (0,534-0,646) 111 Totalt 430 4.3 Miljørapport I samfunnsdelen av kommuneplanen er det overordnede målet for Orkdal på miljø formulert slik: Orkdal kommune tar klima/miljøutfordringene på alvor og har miljøhensyn som bærende prinsipp i kommunal virksomhet. Hovedmål for miljø er: Orkdal kommune er en foregangskommune for miljø med fokus på et grønt ytre miljø, energieffektivitet og lave klimautslipp. Orkdal kommune skal ved all planlegging og utbygging satse på bærekraftige lavenergibygg og miljøvennlige transportløsninger kombinert med arealplanlegging som gir de beste muligheter for gående og syklende. Orkdal kommune Side 16

Alle kommunale enheter skal arbeide systematisk med miljøforbedringer etter miljøledelsesprinsipper i et miljøstyringssystem. I 2011 ble det investert i ENØK tiltak på Orkanger Pensjonistsenter (OPS) og Orkanger barneskole med til sammen ca. 900 000 kroner. Energiforbruket pr m2 i kommunale bygg, korrigert for temperatursvingninger, gikk ned fra 235 til 229 kwh pr m2 fra 2010 til 2011. På vann- og avløpssektoren arbeides det aktivt med å utbedre problemstrekninger for å unngå tilbakeslag og overløp. Prosjekt et for å redusere utslipp fra spredte avløp er videreført også i 2011. Avfallshåndteringen er ivaretatt av det interkommunale renovasjonsselskapet HAMOS. Det er tilrettelagt for sortering av mange fraksjoner, for eksempel papir og papp, metall, glass, og trevirke, og mulighet for hjemmekompostering av husholdningsavfall mot redusert avgift. Private kan levere sortert avfall gratis på miljøstasjonen og dette er svært positivt for å unngå at avfall havner i naturen på ulovlige fyllinger. I forbindelse med ny bilavtale i kommunen, ble det nå inngått avtale om kjøp av to elbiler til Hjemmetjenesten og ved leasingavtalene var drivstofforbruk et av konkurransekriteriene. Prosjektet Orkdal 2040 ble avsluttet i 2010, men satsingsområdene er videreført gjennom flere prosjekter og utredninger i 2011.. Fjernvarme er et område hvor det er satset litt ekstra i 2011.: Kommunens heleide energiselskap Orkdal Energi AS (OE) kjøpte i løpet av 1. halvår 2011 både TrønderEnergi AS og Salvesen og Thams AS sine aksjer i Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Etter disse kjøpene eier Orkdal Energi AS 100 % av aksjene i selskapet. Orkdal Energi AS har vedtatt i sitt styringsdokument at det ene av to strategiske veivalg er: «Bidra til å realisere Orkdal kommunes vedtatte energimål». Fjernvarme og bruk av spillvarme fra industrien er et viktig alternativ i forbindelse med kommunens miljøutfordringer og målsettinger. Dette framgår i ulike vedtatte planer, og ikke minst gjennom prosessen Orkdal 2040. Orkdal kommune har nå gjennom sitt direkte eierskap i Orkdal Energi AS muligheter til å være en sentral premissgiver i en framtidig prosess for videre utbygging, og økt bruk av fjernvarme innenfor dagens konsesjonsområde. I 2011 er det arbeidet med planer om videre utbygging fra Orkdal Sjukehus til Orkdal Videregående Skole (Follo) via Evjen Barnehage og Evjen Skole. En tar sikte på å gjennomføre denne utbyggingen i løpet 2012. Videre oppfølging av 2040-prosjektet er gjort gjennom flere nye utredninger: I samarbeid med Statens Vegvesen er det utarbeidet en systemanalyse for bruk av sykkel i området fra Orkanger Barneskole til Orkdal Vidaregåande skole analysen er politisk behandlet og skal legges til grunn ved nye reguleringsplaner. Estetikkveileder er ferdig utarbeidet og politisk behandlet Orkdal kommune Side 17

Reguleringsplan for turveg langs østsida av Orkla på strekningen Forve- Bårdshaug, er utarbeidet og vedtatt i kommunestyret i mars 2012. Turstier langs Orkla fra Bårdshaug bru til Grønørbrua er ryddet og opparbeidet og har blitt et flott turalternativ i nærmiljøet. Det samarbeides videre med AtB om å få i gang lokal kollektivtrafikk og det er gitt skjønnsmidler til en utredning av mulig produksjon og bruk av Biogass i Orkdal. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Meldal kommune og videreføres i 2012. 4.4 Beredskap Kriser og katastrofe kan ramme både i krigs- og fredstid. Å oppdatere de ulike kriseplanene er derfor et kontinuerlig arbeid. Totalt har Orkdal kommune ca. 20 aktive beredskapsplaner i tillegg til en sektorovergripende ROS-analyse. Denne ble sist ble revidert i 2010. Med hensyn til beredskaps- og krisearbeid ble hendelsene 22. juli en stor utfordring både nasjonalt og lokalt for Orkdal kommune. Allerede om kvelden 22. juli ble Orkdal kommune sin kriseberedskap iverksatt, og første møte ble gjennomført den 23.juli kl. 08.00. Lokalt er arbeidet omkring og etter 22. juli i hovedsak koordinert og fulgt opp med utgangspunkt i kommunens psykososiale kriseteam. Orkdal kommune har fulgt statlige føringer på de fleste områdene i denne saken, og har også fått refundert alle utgifter kommunen har søkt refusjon for. Mange har bidratt med store faglige og mellommenneskelige ressurser i oppfølgingsarbeidet etter tragedien, og tilbakemeldinga på oppfølgingsarbeidet har uten unntak vært positive. Selv om oppfølgingsarbeidet etter 22. juli på langt nær er ferdig, er det riktig å understreke at det har vært store og viktige bidrag fra flere parter; det lokale Arbeiderpartiet, Røde kors, Kirka, Orkdal Vidaregåande skole, mange statlige spesialisttjenester og det lokale lensmannskontoret. I tillegg har både mange ulike kommunale tjenester og andre bidratt i det krevende arbeidet. 2011 har også bydd på ekstrautfordringer med hensyn til vær og klima. Orkdal kommune kom forholdsvis lett fra julestormen Dagmar. Det ble registrert et titalls strømutfall og fem skader på kommunale vann- og avløpsanlegg med en kostnad på ca. 150 000 kr. Kommunen har ikke full oversikt over skader på privat eiendom, men er kjent med stor skogskade i størrelsesorden 2-300 kubikk og ett branntilløp. Ellers var vårløsninga 2011 ekstra krevende for beboerne på Fannremsmoen og for kommunens tekniske tjenester. Raskt værskifte og oppising av Kvamsbekken resulterte i oversvømmelse og store skader på hus og eiendom. Kommunal kostnad ble på ca. 700 000 kroner mens skader på private hus utgjorde atskillig høyere kostnader. For første gang ble områdevarsling per telefon benyttet. De involverte og øvrige beboere i området har gitt klart uttrykk for tilfredshet med hvordan hendelsen ble taklet både praktisk og når det gjelder informasjon. Det psykososiale kriseteamet var i involvert i 7 ulike saker i 2011. Alle sakene var knyttet til dødsfall. Orkdal kommune Side 18

5 Årsberetning 5.1 Innledning Årsberetningen gir utfyllende kommentarer til årsregnskapet og bør sees i sammenheng med regnskapet med obligatoriske regnskapsskjema og noter. 5.1.1 Regnskapsresultat - avvik Regnskapet for 2011 er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på kr 13 553 348,90. Oversikten nedenfor viser hvordan avvik i forhold til nettobudsjettet fordeler seg på enhetene: 5.1.2 Regnskap 2011 - resultat pr. enhet Enhet Enhet(T) Regnskap Budsjett Avvik 10 Rådmannens stab 32.453.483 32.243.000-210,483 11 Plan/forvaltning 15.321.987 15.122.000-199,987 1 Rådmannen 47.775.470 47.365.000-410,47 21 Evjen skole 9.358.922 9.539.000 180,078 23 Gjølme skole 7.652.152 7.576.000-76,152 24 Grøtte skole 24.219.902 24.167.000-52,902 26 Orkanger barneskole 19.996.606 20.394.000 397,394 27 Orkanger ungdomsskole 16.428.429 15.961.000-467,429 29 Årlivoll skole 13.054.931 13.375.000 320,069 33 Evjen barnehage 10.711.231 11.032.000 320,769 34 Gjølme barnehage 7.092.742 8.089.000 996,258 35 Grøtte barnehage 12,516 035 12.443.000-73,035 36 Orkanger barnehage 9.270.375 9.372.000 101,625 37 Rianmyra barnehage 10.037.651 10.518.000 480,349 38 Årlivoll barnehage 7.743.636 7.927.000 183,364 41 Orkdal Helsetun 61.560.667 61.575.000 14,333 42 Hjemmetjenesten 41.119.207 41.134.000 14,793 51 Helse og mestring 44.084.608 43.908.000-176,608 52 Helse og mestring 27.063.920 28.710.000 1.646.080 53 NAV Orkdal 13.494.835 13.673.000 178,165 54 Orkanger legesenter 147 41 40,853 61 Kultur og fritid 14.366.409 14.497.000 130,591 71/81 Tekniske tjenester 29.490.177 31.632.000 2.141.823 Sum driftsenhetene 427.038.051 432.928.000 5.889.948 19 Avsetninger m.v. -554,667 1.119.000 1.673.667 20 Fellesutgifter skole 7.434.069 6.984.000-450,069 30 Fellesutgifter barnehager 7.503.974 8.915.000 1.411.026 40 Fellesutgifter PLO -9,988-119 -109,012 Sum enhetene + fellesomr. 441.411.440 449.827.000 8.415.560 90 Frie inntekter -498.279.887-494.192.000 4.087.887 92 Eksterne finansieringstransaksjoner 7.838.259 8.949.000 1.110.741 93 Interne finansieringstransaksjoner 35.476.839 35.416.000-60,839 Regnsk.m. mindreforbruk -13.553.349-13.553.349 Orkdal kommune Side 19

Tabellen viser at enhetene har hatt et samlet overskudd på ca. 5,9 mill. De fleste enhetene har overskudd, men noen få har underskudd og må dekke dette opp i senere år. I tillegg til dette er en del fellesområder skilt ut fra driftsenhetene. Disse områdene har et samlet overskudd på kr. 2,5 mill. mill. Frie inntekter har et overskudd på kr. 4 mill. Av dette utgjør skatt og rammetilskudd kr. 2 mill. og integreringstilskudd flyktninger kr. 2,2 mill. I tillegg er det en mindreinntekt på øvrige generelle statstilskudd på kr. 200. Under eksterne finanstransaksjoner er det et overskudd på kr. 1,1 mill., som skyldes renteinntekt for reservert tomt på Grønøra. Regnskapet for 2011 er oppgjort med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 13,5 mill. som er omtrent som foregående år. Til tross for dette vil vi imidlertid nedenfor peke på noen utviklingstrekk som tilsier at det er grunn til å være på vakt med hensyn til utviklingen i økonomien i kommunen. Grafen nedenfor viser resultatet (mindreforbruket) de 4 siste årene. 5.1.3 Utviklingstrekk i driftsregnskapet 2008-2011 En vil nedenfor forsøke å vise en del utviklingstrekk i kommuneøkonomien basert på tidsserietabeller for årene 2008-2011 med kommentarer. I tabellene er beløpene i 1000 kr. 5.1.3.1 Driftsinntekter Kommunens driftsinntekter eksklusive renter fordeler seg slik på inntekstarter i beløp og prosentandel: Inntektsart 2008 % 2009 % 2010 % 2011 % Salgs-/leieinnt./br.bet. 93.264 17 98.888 15 103.484 16 106.204 15 Refusjoner 103.470 19 137.593 22 136.263 21 118.770 17 Rammetilskudd 134.943 24 151.196 24 159.852 24 270.881 38 Øvrige tilsk./ovf. 41.196 7 44.852 7 45.224 7 18.406 3 Orkdal kommune Side 20

Inntektsart 2008 % 2009 % 2010 % 2011 % Skatter 184.402 33 200.190 32 212.933 32 197.268 27 Sum driftsinntekter 557.275 632.719 657.756 711.529 Årlig %-vis vekst 9,1 % 13,5 % 4 % 8,1 % Tabellen viser at inntektene i 2011 har økt med 8,1 % fra foregående år. Rammetilskudd viser en kraftig økning fra tidligere år. Dette skyldes at barnehagetilskuddet f.o.m. 2011 overføres som rammetilskudd. Tidligere har dette vært overført som et statstilskudd og vært inn under refusjoner som for 2010 utgjorde kr. 46,3 mill. I refusjoner for 2011 utgjør refunderte sykepenger kr 20,6 mill. som er en økning på 0,5 mill. Refusjoner fra andre kommuner utgjør kr. 27,5 mill. som er en økning på kr. 12 mill. fra 2010. Her inngår bl.a. overføring fra Skaun kommune for barnevernet som var nytt fra 2011. Momskompensasjon fra investeringsregnskapet utgjør 24,5 mill. som er 13,3 mill. mere enn i 2010. Ordningen med at momskompensasjon fra investeringsprosjekter inntektsføres i driftsregnskapet er under avvikling i løpet av en overgangsperiode i årene 2010 2014, vesentlig pga. at aktivitetsnivået på investeringssiden påvirker netto driftsresultat og at dette vanskeliggjør sammenligning både i egen kommune og mellom kommuner. I 2011 skulle minst 40 % av det inntektsførte føres over til investeringsregnskapet. 5.1.3.2 Driftsutgifter I h.t. regnskapsforskriftene er driftsregnskapet f.o.m. 2001 belastet med avskrivninger. I tabellen nedenfor og de etterfølgende beregningene er avskrivningene trukket ut slik at bare utbetalinger er tatt med. 2008 % 2009 % 2010 % 2011 % Lønn og sos. utg. 383.278 72 424.817 72 451.725 71 485.003 72 Kjøp av varer/tj. 109.053 20 123.127 21 130.868 21 141.706 21 Overføringer 41.386 8 42.167 7 53.044 8 48.588 7 Sum driftsutgifter 533.717 590.111 635.637 675.297 Årlig %- vis vekst 10 10,6 7,7 6,6 Utgiftsveksten i 2011 har vært 6,6 % som er lavere enn de tre foregående årene. 5.1.3.3 Kapitalutgifter (eksterne finanstransaksjoner) Kapitalutgiftene i driftsregnskapet (renter / utbytte og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: 2008 2009 2010 2011 Renteutgifter 23.646 16.353 16.021 18.696 Ordinære renteinntekter *) -10.987-7.946-6.838-8.933 Netto renteutgifter 12.659 8.407 9.183 9.763 Avdrag på lån 15.970 22.017 23.085 23.423 Utlån/avdrag på utlån 22 151 153 156 Netto avdragsutgifter 15.992 22.168 23.238 23.578 Sum netto rente-/avdragsutgifter 28.651 30.575 32.421 33.341 Orkdal kommune Side 21

2008 2009 2010 2011 Renter/utbytte fra energiverk -26.055-23.523-24.948-25.346 Sum eksterne finanstransaksjoner 2.596 7.052 7.473 7.995 *) Renter av ansvarlig lån til Orkdal Energi er ikke medtatt her, men inngår i Renter/utbytte fra energiverk lengre ned i tabellen. Etter store endringer både i renter og avdrag fra 2008 til 2009 har det vært forholdsvis små endringer fra 2009 til 2011. Samlet avkastning fra energiverkene (Orkdal Energi AS og TrønderEnergi AS) er ca. 400 høyere enn foregående år. 5.1.3.4 Driftsresultat Tabellen viser utviklingen i kommunens driftsresultat i perioden: 2008 2009 2010 2011 1. Sum driftsinntekter 557.275 632.719 657.756 711.529 2. Sum driftsutgifter ekskl. avskrivning 533.717 590.111 635.637 675.297 3. Brutto driftsresultat 23.558 42.608 22.119 36,232 4. Eksterne finanstransaksjoner -2.596-7.052-7.473-7.995 ffinanstransaksjoner 5. Netto driftsresultat 20.962 35.556 14.646 28.237 Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. I oppstillingen ovenfor er avskrivninger ikke medtatt i driftsutgiftene. Resultatet er vesentlig bedre enn i 2010 men lavere enn i 2009. I regnskapsskjemaet Økonomisk oversikt drift er avskrivninger fratrukket i samsvar med regnskapsforskriftene og det gir et brutto driftsresultat på 3 mill. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Resultatet i 2011 er bedre enn i 2010 som er det dårligste i perioden. Orkdal kommune Side 22

5.1.3.5 Netto resultatgrad Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. 2008 2009 2010 2011 Netto resultatgrad i % 3,8 5,6 2,2 3,9 Fylkesmannen har anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Resultatet er bedre enn fylkesmannen anbefaling. Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for 2011 er gjennomsnittet for Sør-Trøndelag 3,0 % og for hele landet 2,0 %. 5.1.3.6 Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene (ekskl. renter og utbytte fra energiverk). 2008 2009 2010 2011 Rente-/avdr.belastning i % 5,1 % 4,8 % 4,9 % 4,7 % Fylkesmannen anbefaler at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Indikatoren ligger godt under dette nivået for alle år i perioden og har ikke endret seg vesentlig. 5.1.4 Investeringer Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert. 2008 2009 2010 2011 Brutto investeringsutgifter 41.579 93.606 77.576 141.141 Utlån, avdrag, avsetninger 37.255 80.766 42.292 17.306 Sum finansieringsbehov 78.834 174.372 119.868 158.447 Bruk av eksterne lån 36.003 66.765 29.604 88.121 Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, avdrag 37.582 68.736 22.883 3.638 Orkdal kommune Side 23

2008 2009 2010 2011 Egenkapital 19.374 45.832 67.381 66.688 Sum finansiering 92.959 181.333 119.868 158.447 Udisponert 14.125 6.961 0 0 Bto. investeringsutgifter i % av driftsinntekter 7 % 15 % 12 % 20 % Egenkapital i % av finansieringsbehov 25 % 26 % 56 % 42 % Investeringene i 2011 er adskillig høyere enn i 2010. Ifølge Fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. I regnskapsskjema 2B i årsregnskapet er investeringene spesifisert på enkeltprosjekt. De største prosjektene i 2011 var Utbygging Grøtte skole med kr. 87,4 mill., Omsorgsboliger Elvestien 17 mill. og Brakkerigg Evjen Barnehage 10 mill. Investeringsregnskapet er oppgjort i balanse. 5.1.5 Balansen 5.1.5.1 Sammendrag balanse pr. 31.12 Her er et sammendrag av kommunens balanse basert på bokførte verdier på eiendeler og gjeld. Differansen utgjør kommunens egenkapital (EK). 2008 2009 2010 2011 Betalingsmidler 224.002 206.194 225.296 132.745 Kortsiktige fordringer 34.761 36.184 34.325 48.829 Premieavvik 14.687 15.843 20.216 20.563 Aksjer/andeler/sertifikater/obl. 15.004 15.888 11.006 4.385 SUM OMLØPSMIDLER 288.454 274.109 290.843 206.522 Aksjer og andeler 35.743 36.572 51.866 60.103 Pensjonsmidler 497.932 546.983 600.138 588.635 Utlån 71.085 121.171 130.074 126.591 Utstyr, maskiner 17.909 22.145 22.773 20.477 Faste eiend./anlegg 635.251 694.891 743.710 867.917 SUM ANLEGGSMIDLER 1.257.920 1.421.762 1.548.561 1.663.723 SUM EIENDELER 1.546.374 1.695.871 1.839.404 1.870.245 Kortsiktig gjeld 80.251 88.511 94.357 111.349 Pensjonsforpliktelse 564.085 616.860 670.468 775.178 Annen langsiktig gjeld 433.602 431.661 484.878 485.442 SUM GJELD 1.077.938 1.137.032 1.249.703 1.371.969 Fond 130.421 157.370 126.733 88.992 Regnsk.m. resultat 25.756 21.166 14.005 13.553 Kapitalkonto 322.926 390.970 459.629 406.398 Likviditetsreserve Endring regnskapsprinsipp -10.667-10.667-10.667-10.667 SUM BOKF. EGENKAP. 468.436 558.839 589.701 498.276 SUM GJELD OG EGENK. 1.546.374 1.695.871 1.839.404 1.870.245 Orkdal kommune Side 24

5.1.5.2 Lånegjeld Lånegjelden har utviklet seg slik i perioden: 2008 2009 2010 2011 Lånegjeld 01.01. 385.978 433.602 431.661 484.878 - avdrag i året *) -18.376-23.741-25.073-25.661 + nye lån i året 66.000 21.800 78.290 26.225 Lånegjeld 31.12. 433.602 431.661 484.878 485.442 Utlån -71.085-121.171-130.074-126.591 Ubrukte lånemidler -62.694-17.729-66.415-3.294 Netto lånegjeld 299.823 292.761 288.389 355.557 Antall innbyggere 31.12. 11.160 11.276 11.365 11.429 Brutto gjeld pr. innb. i kr. 38.853 38.281 42.664 42.475 Bto. gjeld i % av driftsinntekter 78 68 74 68 Nto. gjeld per innbygger i kroner **) 26.866 25.963 25.375 31.111 *) Betalte avdrag i året omfatter avdrag på formidlingslån som er ført i investeringsregnskapet. For 2011 utgjorde dette kr. 2,2 mill. **) Netto lånegjeld er her beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Dette er den definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Netto lånegjeld pr. innbygger pr. 31.12.11 var iflg. foreløpige KOSTRA-tall til sammenligning kr. 55.226 for Sør-Trøndelag og kr. 33.973 for landet. Dette viser at lånegjelda i Orkdal er på et akseptabelt nivå. Det skal imidlertid bemerkes at ansvarlig lån til Orkdal Energi AS på kr. 100 mill. er fratrukket ved beregning av netto lånegjeld. Uten dette lånet ville nettogjelda vært kr. 39.860 pr. innbygger. Ifølge Fylkesmannen bør ikke lånegjelda overstige 70-80 % av brutto driftsinntekter. Indikatoren er innenfor denne grensa i hele perioden. Som det framgår av tabellen er det en liten økning i brutto lånegjeld pr. 31.12. Netto lånegjeld har økt med 67 mill. i 2011. Pr. 31.12.11 var 53 % av lånegjelda bundet i fastrenteavtaler og 47 % hadde flytende rente. Det henvises for øvrig til note 12 til årsregnskapet og til Rapport om finansforvaltning. 5.1.5.3 Soliditet Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Gjeldsgrad = Gjeld/EK viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. Egenkapitalprosenten = EK/sum eiendeler viser hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Orkdal kommune Side 25

2008 2009 2010 2011 Gjeldsgrad 2,3 % 2,0 % 2,1 % 2,7 % Egenkapitalprosent 30 % 33 % 32 % 26,6 % Gjeldsgraden øker noe i perioden og tilsvarende har egenkapitalprosenten gått ned. 5.1.5.4 Fonds Tabellen nedenfor viser utviklingen i fondsmidlene. 2008 2009 2010 2011 Fonds 01.01. 89.933 130.421 157.370 126.733 - bruk i året -22.104-35.368-83.627-70.697 + avsetninger i året 62.592 62.317 52.990 32.957 Fonds pr. 31.12. 130.421 157.370 126.733 88.993 Fondsbeholdningen viser en betydelig reduksjon fra 2009, i tillegg er det lagt inn betydelig bruk i handlingsplanperioden som vil medføre en ytterligere reduksjon. Spesifikasjon av de ulike fondstyper: 2008 2009 2010 2011 Disposisjonsfond 71.803 77.302 80.924 65.939 Ubundne investeringsfond 36.645 57.809 26.729 5.087 Bundne investeringsfond 489 501 513 772 Bundne driftsfond 21.484 21.758 18.567 17.195 SUM 130.421 157.370 126.733 89.993 Disposisjonsfondene er redusert med kr 15 mill. i 2011. Pr. 31.12.11 står det bl.a. kr 1,9 mill. på generelt disposisjonsfond, kr. 6,9 mill. på pensjonsfond, kr. 12,9 mill. på skolebyggfond, kr 0,7 mill. på flyktningefondet og tilsammen kr. 12,3 mill. på enhetenes overskuddsfond (se oversikt nedenfor). Driftsenhetenes overskuddsfond Saldo på driftsenhetenes overskuddsfond pr. 31.12.: 2009 2010 2011 Rådmannens stab 1.787.851 3.660.706 3.691.580 Evjen skole 1.073.446 704.749 704.749 Evjen barnehage 305.268 43.531 43.531 Gjølme skole/barnehage 892.858 1.150.394 1.516.236 Grøtte skole 273.438 128.104 128.104 Grøtte barnehage 296.458 750.397 995.594 Orkanger barnehage 419.375 331.197 331.197 Orkanger barneskole 337.487 341.125 658.951 Rianmyra barnehage 555.714 286.030 993.866 Årlivoll skole 0 15.486 248.487 Årlivoll barnehage 348.032 830.059 934.426 Hjemmetjenesten 70.265 1.050.636 73.459 Orkdal kommune Side 26

2009 2010 2011 Orkdal Helsetun 661.866 742.622 0 Helse og mestring 376.927 706.801 542.299 NAV Orkdal 228.105 776.596 776.596 Kultur og fritid 441.404 743.566 677.986 Tekniske tjenester 619.202 0 0 Sum 8.687.697 12.262.000 12.317.062 Enhetenes overskudd i 2011 er ikke med i oversikten. Ubundne investeringsfond er redusert med 21,6 mill. i 2011.. Bundne investeringsfond består av Fond tilfluktsrom og Fond Sansehage OH. Bundne driftsfond er redusert med kr. 1,4 mill. i 2011. Pr. 31.12.11 er næringsfondet på kr. 4,7 mill. og driftsfond vedr. avgiftsbelagte tjenester kr. 4,7 mill. 5.1.5.5 Likviditetsanalyse 2008 2009 2010 2011 Omløpsmidler 288.454 274.109 290.843 206.522 - kortsiktig gjeld 80.251 88.511 94.357 111.349 ARBEIDSKAPITAL 208.203 185.598 196.486 95.173 Arbeidskapitalen har minket med 101 mill. i 2011. Likviditeten er allikevel god. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter. 2008 2009 2010 2011 Likviditetsgrad 1 3,6 3,1 3,1 1,9 Likviditetsgrad 2 2,8 2,3 2,4 1,2 Arb.kap. i % av driftsinnt. 37,4 29,3 29,9 13,4 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad 1 og 2 viser en betydelig nedgang i 2011 sammenlignet med tidligere år. Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for 2011 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 20,9 %. 5.2 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelsene 5.2.1 Kostnadsutvikling som følge av pris- og lønnsvekst (kommunal deflator) De siste årene har den reelle kostnadsutviklingen for kommunesektoren vært vesentlig høyere enn det som har vært forutsatt i statsbudsjettene, uten at dette i særlig grad er kompensert. Unntaket er 2009. Orkdal kommune Side 27

Kostnadsveksten, har vært slik: 2008 2009 2010 2011 Forutsatt 4,20 % 4,50 % 3,10 % 2,8 % Etterregning, i nasjonalbudsjett 6,40 % 4,10 % 3,25 % 3,4 % Endring 2,20 % -0,40 % 0,15 % 0,6 % 5.2.2 Renteutvikling Rentenivået har holdt seg lavt i 2011: Styringsrenta 3 mnd Nibor Flytende husbankrente Desember 2010 2,0 % 2,59 % 2,8 % Desember 2011 1,99 % 3,1 % 2,76 % 5.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen har betydning for endringer i etterspørsel av tjenestetilbud og utbygging av infrastruktur. Befolkningsutviklingen har vært slik: Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Pr. 1. jan 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 107 121 121 152 152 162 169 127 136 1-5 643 639 639 647 677 697 744 778 790 6-15 1.406 1.370 1.363 1.414 1.391 1.396 1.384 1.404 1.415 16-66 6.820 6.938 7.059 7.136 7.320 7.402 7.444 7.498 7 528 67-79 967 943 959 956 969 993 1.011 1.028 1 052 80-89 432 420 412 424 421 426 445 444 447 90-73 81 79 83 88 84 79 86 81 Totalt 10.448 10.512 10.632 10.812 11.018 11.160 11.276 11.365 11 429 Endring 60 64 120 180 206 142 116 89 64 De viktigste endringene er som følger: En stor befolkningsvekst i perioden 2006-2010, med en topp i 2008. Høge fødselstall i årene 2007-2010 Stor økning i aldersgruppa 1-5 år, barn i barnehagealder Antall skolebarn har vært relativt konstant. Her vil det bli en økning når de store fødselskullene når skolealder. En liten økning i antall eldre. Den store veksten i denne aldersgruppen vil komme fra 2020-25. Endret tjenestebehov som følge av endringer i befolkningsmengde og befolkningssammensetning blir delvis kompensert gjennom endring i frie inntekter pr. innbygger. Utgiftsutjevningen i rammetilskuddet omfordeler midler mellom kommunene ut fra beregnet tjenestebehov, og dette påvirker de frie inntektene. Tjenestebehovet blir målt i en kostnadsindeks, der landsgjennomsnittet er lik 1,0. Orkdal har hatt et tjenestebehov som ligger under landsgjennomsnittet. Dette medførte at Orkdal fikk et trekk i rammetilskuddet gjennom utgiftsutjevningen som varierte fra år til år: Orkdal kommune Side 28

2008 2009 2010 2011 2012 Kostnadsindeks (landsgjennomsnitt = 1,0) 0,9835 0,9842 0,9867 0,9934 1,0079 Utgiftsutjevning (trekk i rammetilsk. i 1.000 kr) -3.177-3.509-2.815-755 6.364 I 2012 er samhandlingsreformen innlagt i kostnadsindeksen. Dette medfører at Orkdal kommer over 1,0 i indeksen, og dermed får tilført midler i stedet for å bli trukket. 5.2.4 Skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd Samlet ble de frie inntektene 2 mill. mer enn budsjettert. Dette er skjønnsmidler mottatt for å brukes til bestemte formål, og som skulle vært budsjettertregulert. Skatt og inntektsutjevning ble samlet 200.000 kr under budsjett. 5.2.5 Tjenestepensjon Alle som har en arbeidstid på minimum 168 timer pr kvartal (knapt 40 % stilling) kommer inn under ordninga med tjenestepensjon. Egenandelen er 2 %. Tjenestepensjon er i stor grad sparing til å dekke framtidige pensjonsforpliktelser. Pr. 31.12.2011 er Orkdal kommunes sparing i pensjonsfond som pensjonsleverandøren forvalter, på 589 mill. kr, mens pensjonsforpliktelsene er på 775 mill. kr. Underdekningen er da som i 2009 på 186 mill. kr, 24,0 % av de framtidige forpliktelsene. Orkdal kommune har to leverandører av tjenestepensjon. Statens pensjonskasse (SPK) har tjenestepensjon for lærerne, mens KLP har tjenestepensjonen for alle andre ansatte. Innbetalingene til tjenesteleverandørene skal gå til to ting: Dekke nåværende og framtidige pensjonsforpliktelser for tidligere og nåværende ansatte Dekke administrasjonskostnadene til tjenesteleverandørene for mottatte tjenester. I tillegg skal tjenesteleverandøren beregne en langsiktig premie for kunden. Denne kan avvike mye fra betalt premie. Differensen kalles premieavviket, og skal også føres i driftsregnskapet. Orkdal kommune har vedtatt at avviket skal nedbetales over 15 år tom. 2010, deretter blir det ut fra nye regler 10 år. Orkdal kommune har pr. 31.12.2011 et akkumulert premieavvik på 18,9 mill. kr, og det er avsatt 7 mill. kr på et pensjonsfond til nedbetaling av premieavviket. I 2011 ble fondet belastet 1,75 mill. kr til å dekke den årlige nedbetalinga av premieavviket (amortisert premieavvik), mens det ble avsatt 1,2 mill. kr av overskuddet 2010 til styrking av fondet. I 2011 hadde kommunen en kostnad til avtalefestet førtidspensjon (AFP) på 1,6 mill. kr. Orkdal har valgt selvrisiko på AFP i stedet for ei utjevningsordning i KLP, og er så langt en av svært få kommuner som har tjent på dette. Premien i 2010 ville vært på vel 2,4 mill. kr uten selvrisiko. Tabellen under viser elementene i pensjonsordninga med tilhørende kostnader: KLP 2008 2009 2010 2011 Bud 2012 Løpende premie 21.687 18.800 19.425 22.771 26.097 Reguleringspremie 13.838 13.112 17.014 15.808 20.073 AFP selvrisiko 1.341 1.784 1.602 1.580 2.665 Premieavvik -8.416-2.049-5.007-1.811-14.683 Orkdal kommune Side 29