Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Bjørn Hvinden (Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Trondheim, Norge) Ønskemål for sosiale indikatorer i forskning og undervisning om komparativ velferd Gjennom OECD, Eurostat og liknende transnasjonale organisasjoner gjøres det tilgjengelig nyttige og verdifulle sett av komparative data om velferd Inntektsfordeling, fattigdom, andre levekårsdimensjoner Offentlige inntektssikringssystemer (sosialforsikring, basisstøtte) Arbeidsmarked, yrkesdeltakelse, arbeidsløshet Tjenesteyting og mottak av tjenester Ønsker: Data som er reliable (kvalitetssikret), valide, reelt sammenlignbare, fullstendige, oppdaterte & flersidige 1
Hvorfor bruke slike data & sosiale indikatorer i mine sammenhenger? Mulighetene for å foreta komparativ forskning ville bli drastisk innskrenket dersom den enkelte forsker selv skulle samle inn opplysninger fra nasjonale kilder (tidsbruk, språkproblemer, spørsmål om sammenlignbarhet, osv.) Vi trenger selvsagt også mer inngående og dyptborende studier, gjerne sammenligninger av færre land, men det må fortrinnsvis skje i nært samarbeid med kolleger fra disse landene I undervisning om komparativ velferd trenger studentene våre tilgang til opplysninger om sentrale levekårsdimensjoner & virkemåte og output av offentlige velferdsordninger, til papers & avhandlinger Risikoer & ulemper ved bruk av slike tilgjengelige komparative data & indikatorer Data viser seg å ikke være reliable eller kvalitetssikret; data inneholder viktige feil Data fra ulike land viser seg å bygge på ulike operative definisjoner eller ordninger som er vesentlig ulike Data fra enkelte land har (uforklarte) hull, har brudd i tidsserier, Det er langt tidsmessig etterslep i publiseringen av data Det mangler data som belyser fenomenet fra mer enn en innfallsvinkel (mangel på triangulering ) 2
ønsker og risikoer Ad reliabilitet & kvalitetssikring: Eksempel Eurostat rapport European Social Statistics inntektssikring for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge (administrativ reklassifisering av uførepensjon fra sosial insurance to mean- tested assistance vel og merke fra den norske dataleverandørens side!) Ad hull og brudd i tidsserier OECD Employment outlook - tall for aktive og passive arbeidsmarkedstiltak (åtgärder) Illustrerer også et mer generelt problem mye bedre tilgang på komparative data om kostnader (utgifter, utbetalte pengebeløp) enn om mottakere og om tjenester Ønskelig at mottakere av aktive tiltak (også) var sett i forhold til totalt antall arbeidsløse, evt. antall inaktive. i vedk. land Heller ikke European Employment Strategy (EES) fikk alle land til å levere tall for %-andel av arbeidsløse som var i aktive tiltak 3
Ad triangulering European Social Statistics om ulike lands totale utgifter til social protection målt som % av GDP og målt som PPS (purchasing power standards) Jf. særlig hvordan Norge og Sverige skifter plass på rangeringslistene Begge målene har sine begrensninger, men gir til sammen et mer nyansert og dermed interessant bilde av kryssnasjonale forskjeller Fattigdom operasjonaliseres ennå ofte som andel av befolkningen under halvparten av median-inntekten (både nasjonalt og kryssnasjonalt) Det ville være bra om både nasjonale og internasjonale statistikkprodusenter prøvde ut mer den typen Amartya Sen-inspirerte (kapabilitets-) mål som UNDP har utviklet (Apropos sistnevnte: UNDP baserer sin HDI-rangering på et anslag om 99 % lese- og skrivekyndighet i de nordiske land er det realistisk?) 4
OECD s Transforming disability into ability bruker nokså ensidig % av den voksne befolkningen som mottar disability -relatert inntektssikring som problem-indikator Sammenholder dette ikke med samlede andel mottakere av inntektsoverføringer eller total andel inaktive i de samme land Generelt problem: Muligheter for substitusjon mellom ulike former for offentlig inntektssikring Ofte brukes endringer i %-andel yrkesaktive kvinner og menn som mål på økt kjønnsmessig likestilling Det ville være bra om slike tall ble supplert med tallserier for kvinners og menns yrkesdeltakelse omregnet til fulltidsekvivalenter (dvs. ta hensyn til ulikhet i arbeidstidsmønstre kvinner/menn og forskjell i dette mellom land) 5
På tross av stor politisk interesse for aktiv sosialpolitikk, likestilling og integrering er det påfallende at nasjonale og transnasjonale statistikkleverandører sjelden eller aldri gir tall for andel arbeidsløse kvinner og menn, og andel arbeidsløse innvandrere og innfødte, som deltar i aktive arbeidsmarkedstiltak Det ville være bl.a. være ganske interessant å vite om innvandrerkvinner med 3.verden-bakgrunn overhodet inkluderes i aktive tiltak Både nasjonale myndigheter, EU og OECD er opptatt av å vise at det går bra med dem som har vært i aktive tiltak, men det er sjelden at det leveres tall for deltakeres yrkes- og inntektsstatus ett år og to år etter tiltaket I tillegg til tall for andel langtidsarbeidsløse (6 eller 12 mnd. Sammenhengende uten arbeid) ville det være interessant med tall for hvor stor andel av dagens arbeidsløse som også var arbeidsløse for ett år siden, men som hadde vært i arbeid i mellomtiden 6
Avsluttende bemerkninger Brukere vil sikkert alltid ønske seg mer enn det er realistisk at statistikkprodusentene ser seg i stand til å levere Kostnadsspørsmål, desentralisert statistikkproduksjon, særlig for tjenester, etc. Transnasjonale data kan ikke bli bedre enn dataene som leveres fra nasjonale kilder, men bør heller ikke bli dårligere! 7