Kunnskapsdokument. vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune 2012-2016

Kunnskapsdokument vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune 2012-2016

Innholdsfortegnelse 1.0 Befolkningssammensetning... 3 1.1 Folkemengde... 3 1.2 Befolkningsstruktur... 6 1.3 Kjønnsfordeling... 9 1.4 Bosetting... 9 2.0 Arbeidsdeltagelse... 10 2.1 Yrkesdeltagelse, sysselsatte 15-74 år...10 2.2 Sysselsatte og pendling inn og ut av kommunen...12 3.0 Utdanning... 13 3.1 Barnehagedekning...13 3.2 Nasjonale prøver...13 3.3 Utdanningsnivå...20 3.4 Andel fullført videregående opplæring...211 4.0 Inntekt... 222 4.1 Bruttoinntekt...222 4.2 Lav inntekt...233 4.3 Antall sosialhjelpsmottakere...244 4.4 Antall introduksjonsstønad...244 5.0 Boligforhold... 244 5.1 Tilgang på varierte boliger...244 6.0 Sosial tilhørighet og tilgjengelighet... 255 6.1 Frivillige lag og foreninger...feil! Bokmerke er ikke definert.5 6.2 Ungdomstilbud...277 6.3 Tilrettelagt leke-/aktiviseringsareal...277 7.0 Folkehelse og levekår... 28 7.1 Kommunebarometer...28 7.2 Kriminalitet...29 7.3 Eneforsørger...300 7.4 Privathusholdninger...311 7.5 Arbeidsledige...322 7.6 Arbeidsuføre...333 8.0 Infrastruktur og kommunikasjon... 355 8.1 Vei bil, buss...355 8.2 Sykkel- og gangstier...355 8.3 Sårbarhet og beredskap...366 8.4 Telekommunikasjon tele, data...377 9.0 Naturressurser, miljø og klima... 38 9.1 Vann kvalitet og kvantitet...38 9.2 Energibruk...40 9.3 Utslipp...40 9.4 Klima og energi...41 9.5 Dyrket og dyrkbar mark...43 9.6 Fritidsbebyggelse...433 10.0 Lokaldemokrati... 433 10.1 Deltagelse valg...433 10.2 Folkevalgte...444 11.0 Kommuneøkonomi... 444 11.1 Resultater...444 11.2 Overføringer og frie inntekter...44 Side 2 av 45

Befolkningssammensetning 1.1 Folkemengde Folkemengde i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000, 2010 og 2011, relativ endring siste tiår og andel av fylket. Rangert ordnet etter folkemengde 2011. 1990 2000 2010 2011 Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Sandefjord 35 888 3,3 % 18,2 % 39 317 9,6 % 18,5 % 43 126 9,7 % 18,6 % 43 648 Larvik 1) 38 019 7,2 % 19,3 % 40 386 6,2 % 19,0 % 42 412 5,0 % 18,3 % 42 638 Tønsberg 2) 31 275 2,7 % 15,9 % 34 716 11,0 % 16,3 % 39 367 13,4 % 17,0 % 39 758 Horten 3) 22 507 3,4 % 11,4 % 23 764 5,6 % 11,2 % 25 678 8,1 % 11,1 % 26 036 Nøtterøy 18 009 7,4 % 9,1 % 19 601 8, 8 % 9,2 % 20 713 5,7 % 9,0 % 20 897 Stokke 8 814 17,0 % 4,5 % 9 557 8,4 % 4,5 % 10 994 15,0 % 4,8 % 11 129 Holmestrand 9 144 4,9 % 4,6 % 9 384 2,6 % 4,4 % 10 065 7,3 % 4,4 % 10 152 Re 4) 7 335 10,9 % 3,7 % 7 936 8,2 % 3,7 % 8 710 9,8 % 3,8 % 8 821 Sande 6 934 13,6 % 3,5 % 7 377 6,4 % 3,5 % 8 303 12,6 % 3,6 % 8 529 Svelvik 5 930 10,8 % 3,0 % 6 284 6,0 % 3,0 % 6 466 2,9 % 2,8 % 6 494 Andebu 4 380 7,9 % 2,2 % 4 678 6,8 % 2,2 % 5 294 13,2 % 2,3 % 5 372 Tjøme 3 855 9,1 % 2,0 % 4 505 16,9 % 2,1 % 4 685 4,0 % 2,0 % 4 738 Hof 2 711 8,1 % 1,4 % 2 891 6,6 % 1,4 % 3 064 6,0 % 1,3 % 3 073 Lardal 2 406 4,6 % 1,2 % 2 379-1,1 % 1,1 % 2 409 1,3 % 1,0 % 2 420 Vestfold 197 207 6,1 % 100,0 % 212 775 7,9 % 100,0 % 231 286 8,7 % 100,0 % 233 705 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Samlet folketall i de fem største kommunene utgjør 74 prosent av folketallet i fylket i 2011 som i 1990. De enkelte kommunenes andel av fylkets folketall er også i hovedsak stabile, bortsett fra at Tønsberg har styrket sin andel med ett prosentpoeng, mens Larvik har svekket sin andel med like mye. I de øvrige kommunene har veksten kommet noe i bølger. Stokke, Sande, Svelvik og Re (Ramnes/Våle) hadde den sterkeste veksten fra 1980 til 1990, mens veksten særlig kom i Tjøme og Tønsberg i tiåret fra 1990. I tiåret etter 2000 hadde Stokke, Sande o Andebu den relativt sterkeste veksten, sammen med Tønsberg. Folkemengde 1990-2010 etter aldersfordeling De fem største Vestfold-kommunenes befolkningssammensetning og årskullutvikling følger i hovedsak utviklingen på fylkesnivå. Larvik har imidlertid en svakere vekst i sine yngste årskull, og en sterkere vekst i sine eldste årskull. Blant de øvrige kommunene har Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof, Tjøme og Lardal vekst i sin eldre befolkning, men reduksjon i sin yngre befolkning. For Re, Andebu og Stokke er utviklingen omvendt. Perioden 1990 til 2010 sett under ett har Lardal bare entydig vekst blant sine eldste årskull Side 3 av 45

Folkemengde 1. januar, etter region, alder og tid. 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Lardal 0 år 31 1,3 % 27 1,1 % 22 0,9 % -12,9 % -18,5 % 1-5 år 122 5,1 % 124 5,2 % 115 4,8 % 1,6 % -7,3 % 6-12 år 223 9,3 % 208 8,7 % 207 8,6 % -6,7 % -0,5 % 13-15 år 115 4,8 % 78 3,3 % 99 4,1 % -32,2 % 26,9 % 16-19 år 138 5,7 % 131 5,5 % 115 4,8 % -5,1 % -12,2 % 20-44 år 828 34,4 % 808 34,0 % 725 30,1 % -2,4 % -10,3 % 45-66 år 536 22,3 % 583 24,5 % 746 31,0 % 8,8 % 28,0 % 67-79 år 323 13,4 % 302 12,7 % 225 9,3 % -6,5 % -25,5 % 80 år + 90 3,7 % 118 5,0 % 155 6,4 % 31,1 % 31,4 % 2 406 100,0 % 2 379 100,0 % 2 409 100,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0 år 2 519 1,3 % 2 540 1,2 % 2 514 1,1 % 0,8 % -1,0 % 1-5 år 11 969 6,1 % 13 728 6,5 % 13 350 5,8 % 14,7 % -2,8 % 6-12 år 17 011 8,6 % 20 189 9,5 % 20 170 8,7 % 18,7 % -0,1 % 13-15 år 8 219 4,2 % 7 783 3,7 % 9 504 4,1 % -5,3 % 22,1 % 16-19 år 12 252 6,2 % 10 243 4,8 % 12 691 5,5 % -16,4 % 23,9 % 20-44 år 72 286 36,7 % 73 127 34,4 % 73 651 31,8 % 1,2 % 0,7 % 45-66 år 44 233 22,4 % 54 432 25,6 % 67 247 29,1 % 23,1 % 23,5 % 67-79 år 21 563 10,9 % 21 501 10,1 % 21 116 9,1 % -0,3 % -1,8 % 80 år + 7 155 3,6 % 9 232 4,3 % 11 043 4,8 % 29,0 % 19,6 % 197 207 100,0 % 212 775 100,0 % 231 286 100,0 % 7,9 % 8,7 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. Utviklingen i folkemengde i Lardal kommune fra 1990 til 2011 i søylediagram 0728 Lardal 2440 2420 2400 2380 2360 0728 Lardal 2340 2320 2300 1990 1995 2000 2005 2010 2011 Kilde: SSB Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariabel Side 4 av 45

Fremskrevet folkemengde Befolkningsframskrivinger vil særlig kunne forutse den utvikling som skyldes naturlig tilvekst og flytting, og i mindre grad den innvandring som skyldes svekkede livsvilkår og sosial uro i andre land. Framskrevet folkemengde for Lardal og Vestfold 2015-2030. 2015 2020 2025 2030 2010-2020 2020-2030 SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst Lardal 0 år 25 1,0 % 25 1,0 % 25 1,0 % 24 0,9 % 13,6 % -4,0 % 1-5 år 123 5,0 % 125 5,0 % 130 5,1 % 130 5,1 % 8,7 % 4,0 % 6-12 år 193 7,9 % 177 7,1 % 184 7,3 % 189 7,4 % -14,5 % 6,8 % 13-15 år 95 3,9 % 79 3,2 % 79 3,1 % 81 3,2 % -20,2 % 2,5 % 16-19 år 110 4,5 % 132 5,3 % 109 4,3 % 106 4,1 % 14,8 % -19,7 % 20-66 år 1 506 61,6 % 1 494 60,2 % 1 474 58,3 % 1 427 55,7 % 1,6 % -4,5 % 67-79 år 256 10,5 % 320 12,9 % 391 15,5 % 422 16,5 % 42,2 % 31,9 % 80 år + 137 5,6 % 130 5,2 % 138 5,5 % 181 7,1 % -16,1 % 39,2 % 2 445 100,0 % 2 482 100,0 % 2 530 100,0 % 2 560 100,0 % 3,0 % 3,1 % Vestfold 0 år 2 711 1,1 % 2 947 1,1 % 3 051 1,1 % 2 996 1,0 % 17,2 % 1,7 % 1-5 år 14 243 5,8 % 15 404 5,9 % 16 389 6,0 % 16 503 5,8 % 15,4 % 7,1 % 6-12 år 20 552 8,4 % 22 102 8,5 % 23 592 8,6 % 24 939 8,7 % 9,6 % 12,8 % 13-15 år 9 184 3,8 % 9 492 3,7 % 10 039 3,7 % 10 602 3,7 % -0,1 % 11,7 % 16-19 år 12 804 5,2 % 12 357 4,8 % 13 067 4,8 % 13 649 4,8 % -2,6 % 10,5 % 20-66 år 148 050 60,5 % 155 222 59,7 % 159 955 58,4 % 163 319 57,2 % 10,2 % 5,2 % 67-79 år 26 130 10,7 % 30 390 11,7 % 34 068 12,4 % 35 714 12,5 % 43,9 % 17,5 % 80 år + 11 128 4,5 % 11 916 4,6 % 13 825 5,0 % 17 820 6,2 % 7,9 % 49,5 % 244 802 100,0 % 259 830 100,0 % 273 986 100,0 % 285 542 100,0 % 12,3 % 9,9 % 1) SSB framskrivingsalternativ MMMM=Middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08825: Framskrevet folkemengde, etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K). Bearbeidet. I perioden 2010 til 2020 vil Lardal ha en vekst i aldersgruppen 0-5 år, men mindre enn veksten i Vestfold. I aldersgruppen 6-15 år vil det være en nedgang, mens det i Vestfold vil være en økning i aldersgruppen 6-12 år og nedgang i aldersgruppen 13-15 år. I aldersgruppen 16-19 år vil Lardal ha en økning, mens det i Vestfold vil være en nedgang. Lardal vil ha en liten økning i aldersgruppen 20-66 år, mens det i Vestfold vil være en større økning i denne aldersgruppen. Den største økningen i perioden vil være aldersgruppen 67-79 år, både i Lardal og Vestfold. I aldersgruppen 80 år + vil Lardal ha en nedgang, mens det i Vestfold vil være en økning. I perioden 2020-2030 vil Lardal ha en nedgang i aldersgruppen 0 år, mens Vestfold vil ha en liten vekst. I aldersgruppene 1-15 år vil både Lardal og Vestfold ha en økning, men mindre i Lardal enn i Vestfold. Lardal vil ha en nedgang i aldersgruppen 16-66 år, mens det i Vestfold vil være økning. I aldersgruppen 67-79 år Innvandring og etnisk sammensetning Som innvandrer (førstegenerasjon) regner Statistisk sentralbyrå personer bosatte i Norge, men født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Norskfødte med innvandrerforeldre (andregenerasjon) er personer født i Norge, med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. Vestfold er fortsatt det eneste Oslofjord-fylket med et flertall av europeiske innvandrere, men andelen avtar jevnt, mens andelen asiatiske innvandrere er stabil og andelen afrikanske innvandrere øker. Side 5 av 45

Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av samlet folketall, etter kommune/region og tid. 1990 2000 2010 Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Horten 22 507 717 3,2 % 23 764 1 263 5,3 % 25 678 2 710 10,6 % Holmestrand 9 144 296 3,2 % 9 384 480 5,1 % 10 065 787 7,8 % Tønsberg 31 275 997 3,2 % 34 716 1 738 5,0 % 39 367 3 951 10,0 % Sandefjord 35 888 1 125 3,1 % 39 317 2 084 5,3 % 43 126 4 849 11,2 % Larvik 38 019 1 042 2,7 % 40 386 2 029 5,0 % 42 412 4 069 9,6 % Svelvik 5 930 176 3,0 % 6 284 301 4,8 % 6 466 507 7,8 % Sande 6 934 201 2,9 % 7 377 315 4,3 % 8 303 671 8,1 % Hof 2 711 56 2,1 % 2 891 92 3,2 % 3 064 176 5,7 % Re 1) 7 335 96 1,3 % 7 936 226 2,8 % 8 710 603 6,9 % Andebu 4 380 85 1,9 % 4 678 141 3,0 % 5 294 348 6,6 % Stokke 8 814 186 2,1 % 9 557 382 4,0 % 10 994 1 198 10,9 % Nøtterøy 18 009 561 3,1 % 19 601 1 021 5,2 % 20 713 1 801 8,7 % Tjøme 3 855 113 2,9 % 4 505 143 3,2 % 4 685 346 7,4 % Lardal 2 406 42 1,7 % 2 379 98 4,1 % 2 409 116 4,8 % Vestfold 197 207 5 693 2,9 % 212 775 10 310 4,8 % 231 286 22 133 9,6 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) og tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K). Bearbeidet. I fylkets fem største kommuner varierte innvandrerbefolkningens andel av samlet i folketall i 2010 fra om lag 11 prosent i Sandefjord til nær 9 prosent i Nøtterøy. Fra 2000 til 2010 har veksttakten vært størst i Sandefjord. Blant fylkets øvrige kommuner hadde også Stokke, i likhet med Sandefjord, en innvandrerandel på om lag 11 prosent, men veksttakten har vært høyere i Stokke siden 2000. Ellers varierer andelen innvandrere i 2010 fra 8,7 prosent i Nøtterøy til 4,8 prosent i Lardal. 1.2 Befolkningsstruktur Befolkningen etter sivilstand Kilde: SSB, Folkemengde, etter sivilstand (K) Side 6 av 45

Befolkningstetthet Befolkningstetthet er et tradisjonelt målt for bosettingsstruktur, men er først og fremst nyttig for å vurdere bosettingsendringer over tid. For vurderinger av arealutnyttelse kan data om befolkningstetthet i tettstedene være mer relevant. Befolkningstetthet i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000 og 2010. Rangert etter befolkningstetthet 2010. 1990 2000 2010 Areal kvkm 5) Befolk/ areal Endr % -10 år Befolk/ areal Endr % -10 år Folkemengde Folkemengde Folkemengde Befolk/ areal Endr % -10 år Tønsberg 2) 106,63 31275 293,31 2,7 % 34716 325,58 11,0 % 39367 369,20 13,4 % Horten 3) 70,22 22507 320,54 3,4 % 23764 338,45 5,6 % 25678 365,70 8,1 % Sandefjord 121,06 35888 296,44 3,3 % 39317 324,76 9,6 % 43126 356,23 9,7 % Nøtterøy 60,86 18009 295,91 7,4 % 19601 322,07 8,8 % 20713 340,34 5,7 % Tjøme 39,40 3855 97,84 9,1 % 4505 114,33 16,9 % 4685 118,90 4,0 % Holmestrand 86,07 9144 106,23 4,9 % 9384 109,02 2,6 % 10065 116,93 7,3 % Svelvik 57,66 5930 102,85 10,8 % 6284 108,99 6,0 % 6466 112,14 2,9 % Stokke 118,33 8814 74,48 17,0 % 9557 80,76 8,4 % 10994 92,91 15,0 % Larvik 1) 534,48 38019 71,13 7,2 % 40386 75,56 6,2 % 42412 79,35 5,0 % Sande 178,28 6934 38,89 13,6 % 7377 41,38 6,4 % 8303 46,57 12,6 % Re 4) 224,65 7335 32,65 10,9 % 7936 35,33 8,2 % 8710 38,77 9,8 % Andebu 185,90 4380 23,56 7,9 % 4678 25,16 6,8 % 5294 28,48 13,2 % Hof 163,12 2711 16,62 8,1 % 2891 17,72 6,6 % 3064 18,78 6,0 % Lardal 277,69 2406 8,66 4,6 % 2379 8,57-1,1% 2409 8,68 1,3 % Vestfold 2224,36 197207 88,66 6,1 % 212775 95,66 7,9 % 231286 103,98 8,7 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes 5) Fastland og øyer Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet og Statens kartverk. Arealstatistikk for Norge 2010. Mens Vestfolds folketall i 1990 utgjorde 88 innbyggere per kvkm, var befolkningstettheten i 2010 økt til 104 innbyggere per kvkm. Nest etter Oslo og Akershus, har fylket landets høyeste befolkningstetthet. Holdes de fem største kommunene utenfor, er det særlig Stokke, Sande og Andebu som øker sin befolkningstetthet. Naturlig tilvekst Folketilvekst er lik differansen mellom folkemengde 1. januar to påfølgende år. Naturlig tilvekst ser ut til å ha langt større betydning for folketilvekst i de mindre kommunene, enn i de fem største kommunene. Fødte, døde og fødselsoverskudd 1990-99 og 2000-09, andel naturlig vekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel naturlig vekst 2000-2009. Fødte Døde Fødselsoverskudd Folketilvekst Andel naturlig vekst 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 Lardal 238 262 302 288-64 -26-78 0 82,1 %.. Vestfold 24 945 23 969 21 860 21 660 3 085 2 309 13 500 16 359 22,9 % 14,1 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet Naturlig tilvekst betyr i hovedsak mindre for folketilveksten i de største Vestfold-kommunene, enn for de noe mindre kommunene. For Lardal sin del var det ikke fødselsoverskudd i perioden 1990-1999 eller i perioden 2000-2009. Side 7 av 45

Flyttetilvekst Flyttetilveksten (flytteoverskudd) forklarer det meste av folketilveksten i de fem største kommunene, men også det meste av veksten på Tjøme og i Holmestrand. Innflytting, utflytting og flytteoverskudd 1990-99 og 2000-09, andel flyttetilvekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel flyttetilvekst 2000-2009. Innflytting Utflytting Flytteoverskudd Folketilvekst Andel flyttetilvekst 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 1990-99 2000-09 Lardal 1 087 1 502 1 049 1 452 38 50-78 0-48,7 %.. Vestfold 60 033 73 511 47 530 57 309 12 503 16 202 13 500 16 359 92,6 % 99,0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Lardal hadde flytteoverskudd på 38 personer i perioden 1990-99, og 50 personer i perioden 2000-09. Forsørgelsesbyrde Begrepet forsørgelsesbyrde (total age dependency ratio) benyttes i nordisk sammenheng for å beskrive den andel av befolkningen som forsørges (0-14 år og 65+ år), sammenliknet med den av befolkningen som forsørger (15-64 år). Basert på Statistisk sentralbyrås aldersinndeling, er den forsørgede andel av befolkningen her likevel forstått som 0-15 og 67+ år. Forsørgelsesbyrde 1. januar, etter region, alder og tid. 1990 2000 2010 1990-2000 2000-2010 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Lardal 0-15,67+ 904 37,6 % 857 36,0 % 823 34,2 % -5,2 % -4,0 % 16-66 1 502 62,4 % 1 522 64,0 % 1 586 65,8 % 1,3 % 4,2 % 2 406 100,0 % 2 379 100,0 % 2 409 100,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0-15,67+ 68 436 34,7 % 74 973 35,2 % 77 697 33,6 % 9,6 % 3,6 % 16-66 128 771 65,3 % 137 802 64,8 % 153 589 66,4 % 7,0 % 11,5 % 197 207 100,0 % 212 775 100,0 % 231 286 100,0 % 7,9 % 8,7 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. Andelen forsørgende er forholdsvis stabil i de fleste Vestfold-kommunene. For Lardal var andelen forsørgende 34,2 % i 2010, og som det fremkommer av tabellen er det litt over andelen for Vestfold. Side 8 av 45

1.3 Kjønnsfordeling Kilde: SSB Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar 2012 1.4 Bosetting Fordeling i tettbebygd strøk og spredt bebyggelse Kilde: SSB Folkemengde, etter region, tettbygd/spredtbygd, kjønn, tid og statistikkvariabel SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. Side 9 av 45

2.0 Arbeidsdeltagelse 2.1 Yrkesdeltagelse, sysselsatte 15-74 år Fordelt på sektor og næring Sysselsatte personer etter bosted per 4. kvartal, etter kommune/ region, næring (SN2007, NACE 2-siffer) og tid. 2008 2010 Antall Andel Antall Andel Lardal 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 94 7,6 % Primær 94 7,6 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 15 1,2 % 10-33 Industri 157 12,7 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 10 0,8 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 178 14,4 % Sekundær 360 29,1 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 160 13,0 % 49-53 Transport og lagring 76 6,2 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 44 3,6 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 24 1,9 % Tertiær 304 24,6 % 64-66 Finansiering og forsikring 9 0,7 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 37 3,0 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 59 4,8 % Kvartær 105 8,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 50 4,0 % 85 Undervisning 57 4,6 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 217 17,6 % 90-99 Personlig tjenesteyting 48 3,9 % Offentlig dominert sektor 372 30,1 % Sum kommune - 1235 Vestfold 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2118 1,9 % Primær 2118 1,9 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1060 0,9 % 10-33 Industri 13367 11,9 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 964 0,9 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 9070 8,1 % Sekundær 24461 21,8 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 18998 16,9 % 49-53 Transport og lagring 6751 6,0 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2955 2,6 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 2910 2,6 % Tertiær 31614 28,2 % 64-66 Finansiering og forsikring 1481 1,3 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 6122 5,5 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 5405 4,8 % Kvartær 11527 10,3 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 6249 5,6 % 85 Undervisning 9106 8,1 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 23287 20,8 % 90-99 Personlig tjenesteyting 3742 3,3 % Offentlig dominert sektor 42384 37,8 % Sum fylke - 112104 Fotnote: Basert på Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2-siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter kjønn, alder og næring (K). Bearbeidet. Side 10 av 45

Blant Vestfold-kommunene betyr offentlig sektor mest for sysselsettingen i området Horten- Tønsberg-Stokke-Nøtterøy-Tjøme, mens sekundærsektoren (industri, bygg/anlegg) betyr mindre her enn i fylket for øvrig. Sandefjord og Larvik har en større tertiærsektor (varehandel), mens offentlig sektor betyr mindre som sysselsettingsfaktor. Øvrige kommuner står for en stor andel av fylkets sekundærsektor (industri, bygg/anlegg). Primærnæringene betyr mest for sysselsettingen i Lardal (8 %) og Re (6 %). Nyetableringer Nyetablering av foretak er knyttet til Vestfolds største kommuner, og i 2007 særlig til Sandefjord og Larvik. Forholdsvis beskjeden grad av nyetablering i fylkets mindre kommuner. Nyetablerte foretak, etter kommune/region, antall overlevingsår, overlevelse og tid. 2003 2007 Foretak Andel Foretak Andel Lardal 1 år I alt 8 16 Overlevd 5 62,5 % 9 56,3 % Ikke overlevd 3 37,5 % 7 43,8 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 8 Overlevd 4 50,0 % Ikke overlevd 4 50,0 % Sovende 0 0,0 % Vestfold 1 år I alt 1881 2207 Overlevd 1033 54,9 % 1226 55,6 % Ikke overlevd 750 39,9 % 981 44,4 % Sovende 98 5,2 % 0 0,0 % 5 år I alt 1881 Overlevd 620 33,0 % Ikke overlevd 1261 67,0 % Sovende 0 0,0 % Side 11 av 45

Utdanningsnivå i næringslivet i kommunene i Vestfold 2010 Fotnote: Rangeringsnummer blande de 430 kommune i landet til venstre. Kilde: Telemarksforsking (2011:21) Horten hadde i 2010 det klart høyeste utdanningsnivået i næringslivet av kommunene i Vestfold. I alt 26 prosent av arbeidsplassene i næringslivet i Horten er arbeidstakere med høyere utdanning. Dette plasserer Horten blant de ti kommunene i landet med høyest kompetansenivå. Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Andebu var også blant de 50 kommunene i landet med høyest kompetansenivå i næringslivet. Stokke, Lardal og Hof er eneste kommuner hvor kompetansenivået i næringslivet er under middels (Telemarksforsking 2011:21). 2.2 Sysselsatte og pendling inn og ut av kommunen Sysselsatte personer som pendler inn og ut av kommunen/regionen per 4. kvartal, etter kjønn og tid. 2000 2005 2010 Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Lardal Menn 135 368-233 153 386-233 212 396-184 Kvinner 114 223-109 97 255-158 130 287-157 Vestfold Menn 3938 10673-6735 4404 11006-6602 5042 12157-7115 Kvinner 1752 5754-4002 1972 5823-3851 2397 6395-3998 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal. Inn- og utpendling, etter kjønn (K). Bearbeidet. Side 12 av 45

3.0 Utdanning 3.1 Barnehagedekning Barnehageplass er fra 1. januar 2009 en rettighet for alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Andelen barn 0-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 år gir en indikasjon på tilbudets etterspørselsutvikling. Andel barn 0-5 med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 etter kommune, region og tid 2002 2004 2006 2008 2010 Lardal Andel 0 år bhg ift innb 0 år 0 5,3 0 13,8 0 Andel 1-2 år bhg ift innb 1-2 år 51,4 44,6 66,7 81,2 92,3 Andel 3-5 år bhg ift innb 3-5 år 90,7 93,8 94,5 97,4 96,2 Gj.snitt Vestfold Andel 0 år bhg ift innb 0 år 1,7 2,3 3,1 6,6 6,1 Andel 1-2 år bhg ift innb 1-2 år 37 42,5 57,7 75,2 79,6 Andel 3-5 år bhg ift innb 3-5 år 81 86,3 92,2 95,3 95,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04903:C. Barnehager - nivå 2 (K). Bearbeidet. Situasjonen nå Lardal kommune gir i dag barnehagetilbud til alle barn som har rettigheter til det, men ikke alle får plass etter sitt førstevalg. Som en følge av det har 3 barn fra Lardal kommune plass i barnehage i nabokommuner i 2011. 3.2 Nasjonale prøver Elever ved nasjonale prøver 5. trinn (prosent), etter prøve, mestringsnivå, tid og statistikkvariabel 2007 2008 2009 2010 2011 Engelsk Nivå 1 27,5 25,6 23,6 24,6 0 Nivå 2 47,5 48,8 51,6 50,8 0 Nivå 3 25 25,6 24,7 24,5 0 Lesing Nivå 1 26,5 24,5 26,6 26,5 24,7 Nivå 2 50,1 48,9 49,9 46,6 48,2 Nivå 3 23,4 26,5 23,5 26,9 27 Regning Nivå 1 26,6 26,8 27,4 27,5 28 Nivå 2 47,2 48,8 46,9 46,3 47,1 Nivå 3 26,2 24,4 25,7 26,1 24,9 Dette er nasjonale prøver på nasjonalt nivå. Mestringsnivå 1 er laveste nivå, og mestringsnivå 5 er det høyeste. Side 13 av 45

Lesing Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 45

Regning Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 45

Engelsk Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole I Lardal kan vi se at bår det gjelder alle fag på 5. og 8. trinn, så har resultatene forskjøvet seg opp på høyere mestringsnivå, det vil si færre enn tidligere på laveste mestringsnivå, og flere på de høyere. Side 16 av 45

Grunnskoleopplæring Grunnskolepoeng (L97) er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng (L97) gjennomsnitt offentlig og privat etter kommune/region, poeng og tid. 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2) Horten 41,4 41,7 41,5 38,1 Holmestrand 41,8 42,1 42,8 39,5 Tønsberg 41,7 43,8 43,4 40,0 Sandefjord 43,1 42,8 41,6 37,9 Larvik 42,3 41,5 41,7 39,1 Svelvik 42,3 42,9 44,5 37,4 Sande 42,8 41,5 40,6 36,7 Hof 44,0 43,1 40,7 38,4 Re 1) 43,8 41,3 43,9 36,7 Andebu 41,3 39,5 41,2 37,5 Stokke 43,9 42,7 40,7 40,3 Nøtterøy 42,8 43,2 43,0 39,3 Tjøme 47,5 42,2 41,8 41,6 Lardal 46,7 47,1 45,8 39,8 Vestfold 42,7 42,5 42,2 38,8 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes 2) Brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Grunnskole. Grunnskolepoeng (L97). Norsk hovedmål. Bearbeidet. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer forholdsvis mye fra skoleår til skoleår på kommunenivå i Vestfold. Både Lardal, Tjøme og Stokke skiller seg ut med et poengnivå som til dels er høyere enn i de fem største kommunene. Svelvik, Sande og Andebu skiller seg ut med et gjennomgående lavere poengnivå. Skolemiljø og utdanning og trivsel Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Folkehelseinstituttet har undersøkelser som viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Denne undersøkelsen viser at 87% av 10 klassingene i Lardal trives på skolen, mens gjennomsnittet for resten av landet er på 83%. Side 17 av 45

Spesialundervisning Spesialundervisning i grunnskolen er tilpasset opplæring for på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-10. trinn etter kommune/region og tid 2008 2010 Horten 1.-4. trinn 2,5 4,0 5.-7. trinn 4,8 5,7 8.-10. trinn 6,4 8,6 Holmestrand 1.-4. trinn 3,3 4,1 5.-7. trinn 5,3 5,1 8.-10. trinn 5,5 7,2 Tønsberg 1.-4. trinn 5,9 7,0 5.-7. trinn 8,0 11,2 8.-10. trinn 9,1 13,4 Sandefjord 1.-4. trinn 5,6 6,5 5.-7. trinn 7,9 11,1 8.-10. trinn 10,2 11,4 Larvik 1.-4. trinn 4,7 5,5 5.-7. trinn 9,7 9,5 8.-10. trinn 10,5 11,1 Svelvik 1.-4. trinn 4,3 5,3 5.-7. trinn 4,9 11,3 8.-10. trinn 8,5 13,7 Sande 1.-4. trinn 3,2 4,5 5.-7. trinn 5,7 7,5 8.-10. trinn 7,1 8,9 Hof 1.-4. trinn 3,6 7,6 5.-7. trinn 5,5 5,2 8.-10. trinn 11,3 11,1 Re 1.-4. trinn 8,2 8,9 5.-7. trinn 12,3 11,1 8.-10. trinn 12,0 11,4 Andebu 1.-4. trinn 6,7 10,8 5.-7. trinn 13,4 16,3 8.-10. trinn 15,3 16,6 Stokke 1.-4. trinn 4,8 5,0 5.-7. trinn 7,2 7,5 8.-10. trinn 10,3 15,8 Nøtterøy 1.-4. trinn 6,6 7,1 5.-7. trinn 6,6 10,6 8.-10. trinn 10,6 12,1 Tjøme 1.-4. trinn 6,8 6,2 5.-7. trinn 10,2 10,1 8.-10. trinn 13,1 11,6 Lardal 1.-4. trinn 6,1 11,5 5.-7. trinn 17,1 15,1 8.-10. trinn 22,1 16,9 Gj.snitt Vestfold 1.-4. trinn 5,1 6,2 5.-7. trinn 7,9 9,7 8.-10. trinn 9,7 11,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. Alle de fem største Vestfold-kommunene, bortsett fra Larvik, hadde sterkt vekst i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til 2010. Lavest andel i 2010 hadde Horten, mens de øvrige fire kommuner hadde relativt like mange elever i spesialundervisning på de tre trinnene. Side 18 av 45

Blant de øvrige ni kommunene er det bare Tjøme som hadde nedgang i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til 2010. I Svelvik, Sande, Hof, Andebu og Stokke økte andelen på alle tre skoletrinn, mens Holmestrand, Re og Lardal hadde nedgang i andelen på ett eller to av trinnene. I 2010 hadde Andebu og Lardal gjennomgående den høyeste andelen i spesialundervisning, mens Holmestrand hadde den laveste andelen. Morsmålsopplæring Morsmålsopplæring gis elever med begrensede norskferdigheter, inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring etter kommuner/ region og tid 2002 2004 2006 2008 2010 Horten 1,3 0,7 2,4 2,6 2,7 Holmestrand 2,8 3,9 3,3 1,8 0,9 Tønsberg 2,3 1,6 3,7 3,6 3,8 Sandefjord 5,5 5,6 5,8 8,1 6,1 Larvik 4,7 5,7 6,4 7,5 9,0 Svelvik 0,0 0,2 1,0 0,1 1,0 Sande 0,8 0,1 0,3 0,0 0,0 Hof 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Re : : 4,0 4,0 0,2 Andebu 2,0 2,6 2,1 3,0 1,2 Stokke 2,7 3,9 4,5 3,8 4,5 Nøtterøy 2,8 3,0 3,4 3,5 3,0 Tjøme 2,7 3,6 2,7 2,7 3,4 Lardal 1,6 1,7 1,6 0,0 1,4 Gj.snitt Vestfold 3,1 3,3 4,1 4,6 4,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elever fra språklige minoriteter. Opplæringsloven gir i 2-8 hjemmel til å gi forskrifter om plikt for kommunene til å gi særskilt opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringsloven. Voksne fra språklige minoriteter som tar opplæring på grunnskolen sitt område, er ikke med i ordningen med morsmålsopplæring. (Definisjon fra SSB) Side 19 av 45

3.3 Utdanningsnivå Lardal har et lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i Vestfold, men antallet med kun grunnskoleutdanning er stabilt nedadgående siden 1990, og antallet med videregående skole-nivå gikk tydelig opp fra 1990-2000, men har også økning frem til 2010. Universitets- og høgskolenivå kort har stabil økning over hele perioden. Høyeste utdanning for personer 16 år og eldre, etter kommune/ region, utdanningsnivå og tid. Rangert etter nivå 2010. 1990 2000 2010 Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Lardal Grunnskolenivå 985 51,2 % 812 41,3 % 667 33,8 % Videregående skole-nivå 784 40,8 % 902 45,9 % 939 47,6 % Universitets- og høgskolenivå kort 117 6,1 % 183 9,3 % 262 13,3 % Universitets- og høgskolenivå lang 21 1,1 % 33 1,7 % 49 2,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 15 0,8 % 37 1,9 % 56 2,8 % 1922 100,0 % 1967 100,0 % 1973 100,0 % Vestfold Grunnskolenivå 62137 39,1 % 55248 32,4 % 52682 28,0 % Videregåendeskole-nivå 72884 45,8 % 79004 46,4 % 81560 43,3 % Universitets- og høgskolenivå kort 18361 11,5 % 27953 16,4 % 36716 19,5 % Universitets- og høgskolenivå lang 3663 2,3 % 5624 3,3 % 8414 4,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2026 1,3 % 2519 1,5 % 8978 4,8 % 159071 100,0 % 170348 100,0 % 188350 100,0 % For alle Vestfold-kommuner er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. Side 20 av 45

3.4 Andel fullført videregående opplæring Personer som ikke har fullført videregående utdanning vil være blant dem med lavt utdanningsnivå, slik det er definert her. Denne gruppen antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Andel (%) sluttet i vgs underveis, i alt Andel (%) ikke bestått vgs, i alt Side 21 av 45

4.0 Inntekt 4.1 Bruttoinntekt Veksten i gjennomsnittlig, brutto inntekt har vært noe sterkere utenfor de største byområdene blant Vestfold-kommunene. Derimot har veksten i gjennomsnittlig, brutto formue har i hovedsak vært sterkere i byområdene. Brutto inntekt og skattepliktig formue fra selvangivelse for bosatte personer 17 år og eldre. Gjennomsnitt (kr), etter kommune/region og tid. 2000 2005 2009 2000-2009 Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Horten 228900 317800 284900 399400 325600 559400 42,2 % 76,0 % Holmestrand 222000 303100 272300 372300 326300 534600 47,0 % 76,4 % Tønsberg 240800 378900 303900 481900 342100 697500 42,1 % 84,1 % Sandefjord 235300 401900 306900 509700 331500 747500 40,9 % 86,0 % Larvik 223100 385500 293800 493000 317700 700400 42,4 % 81,7 % Svelvik 234000 334000 278400 424900 325100 598600 38,9 % 79,2 % Sande 239700 379200 318300 507200 331300 652200 38,2 % 72,0 % Hof 212200 343000 263800 411800 323100 603900 52,3 % 76,1 % Re 1) 231300 416000 288500 498900 327200 696600 41,5 % 67,5 % Andebu 214900 329900 270700 411500 319500 558200 48,7 % 69,2 % Stokke 219800 436500 279200 501700 311400 604100 41,7 % 38,4 % Nøtterøy 254800 448400 331800 571500 354800 818900 39,2 % 82,6 % Tjøme 247300 444300 323300 565400 335700 807100 35,7 % 81,7 % Lardal 202900 336800 246500 422600 320100 588500 57,8 % 74,7 % Vestfold 232600 381900 298100 482400 330300 683700 42,0 % 79,0 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05854: Inntekt og formue frå sjølvmeldinga for busette personar 17 år og eldre, etter alder. Gjennomsnitt (kr)(k). Bearbeidet. Utviklingstrekkene fra fylkesnivået gjenspeiler seg delvis også på kommunenivå i Vestfold. Den sterkeste inntektsutviklingen skjer oftest utenfor de største byområdene, mens formuesutviklingen oftest er sterkere i byområdene. Veksten i gjennomsnittlig inntekt var størst i Lardal, Hof, Andebu og Holmestrand og lavest i Tjøme og Sande. Veksten i gjennomsnittlig formue var derimot størst i Sandefjord, Tønsberg, Nøtterøy, Larvik og Tjøme, og lavest i Stokke, Re og Andebu. Side 22 av 45

4.2 Lav inntekt Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr. 100 000 Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Årsakssammenhengene er ikke endelig klarlagt, men synes å henge nært sammen med mer generelle kjennetegn ved denne gruppen. Ved tolkingen må man ta i betraktning at dette også omfatter personer som har ønsket å arbeide deltid og f.eks. studenter. Det er også forskjeller i næringsstruktur mellom kommunene. Variasjoner mellom kommuner i andelen med slik lav inntekt er derfor ikke noe enkelt uttrykk for ulik velferd. Alderssammensetning i de ulike kommunene har også stor betydning. I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Side 23 av 45

4.3 Antall sosialhjelpsmottakere Lardal kommune har flere innbyggere som får sosialhjelp enn gjennomsnittet i Vestfold og landet for øvrig. 4.4 Antall introduksjonsstønad Innvandrerbefolkningsdata geografisk område Lardal og Vestfold Geo omr Indikator 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0728 Lardal Innv bef 117 98 91 97 100 92 95 102 115 Innv befolk 0-5 år 15 9 11 9 11 7 6 8 5 Innv befolk 0-16 år 36 24 20 21 23 19 16 18 20 07 Vestfold Innv befolk - 12823 13484 14230 15073 16357 18424 20479 22133 Innv befolk 0-5 år - 922 996 1105 1173 1287 1427 1579 1750 Innv befolk 0-16 år - 2687 2865 3094 3263 3595 3942 4338 4765 Kilde: Kommunehelseprofiler SHDir 5.0 Boligforhold 5.1 Tilgang på varierte boliger Bygging Lardal kommune får ca 120 byggesaker hvert år, hvorav ca 15 på nybygg boliger, og ca 15 på nybygg fritidsboliger. Resterende 90 saker er enkle tiltak. Omsetting av boliger Det er medio 2012, registrert 1086 helårsboliger i Lardal kommune, og omsettingen av boliger i kommunen ser slik ut: 2010 65 boliger omsatt i Lardal 2011 60 boliger omsatt i Lardal Side 24 av 45

6.0 Sosial tilhørighet og tilgjengelighet 6.1 Frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger, som har søkt og mottar kommunale driftstilskudd, omfatter Sangog musikkforeninger, teater- og dansforeninger, idrettslag, skytterlag og andre foreninger 1. Disse lagene har ungdom under 18 år og søker støtte fra kommunen i 2012: Svarstad idrettslag, 249 personer under 18 år Lardal orienterings lag, 30 under 18 år Hem ungdomslag, 20 under 18 år Lardal jeger og skytterlag, 32 under 18 år Styrvoll skytterlag, 16 under 18 år Firkløver 4H, 58 under 18 år Lardal skolekorps, 16 under 18 år Lardal hesteforening, 21 under 18 år Lardal revolver og pistolklubb, 1 under 18 år Lardal barnekor, 11 under 18 år. Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd etter kommune/ region og tid 2008 2010 2002-2010 Horten 17 35 105,9 % Holmestrand 26 24-7,7% Tønsberg 112 115 2,7 % Sandefjord 125 121-3,2% Larvik 122 91-25,4% Svelvik 16 0-100,0% Sande 23 26 13,0 % Hof 11 11 0,0 % Re 32 66 106,3 % Andebu 26 31 19,2 % Stokke 15 8-46,7% Nøtterøy 25 37 48,0 % Tjøme 11 8-27,3% Lardal 12 19 58,3 % Gj.snitt Vestfold 41 42 2,4 % Gj.snitt Telemark 37 41 10,8 % Fotnote: For fylkene er angitt gjennomsnittstall pr kommune.. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04909: K. Kultur - nivå 2 (K). Bearbeidet. Kultur Kommunens netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter 1 Frivillige barne- og ungdomsforeninger inngår ikke i denne oppstillingen. Side 25 av 45

Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Netto driftsutgifter til kultursektoren er sum netto driftsutgifter for følgende KOSTRAtjenestefunksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Bibliotek 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter Med kommunens totale netto driftsutgifter menes sum netto driftsutgifter til alle tjenestefunksjoner. Indikatoren anses for å være relevant ut fra et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Idrett Kommunens netto driftsutgifter til idrett per innbygger Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Netto driftsutgifter til idrett omfatter KOSTRA-tjenestefunksjon 380 Idrett Netto driftsutgifter til idrett per innbygger i kommunen, sier noe om kommunens prioritering av og satsing på å tilrettelegge for idrettsaktiviteter. Funksjonen inneholder både tilskudd til drift og vedlikehold av idrettslokaler- og anlegg, samt drifts- og anleggstøtte til Side 26 av 45

idrettsorganisasjoner, støtte til idrettsarrangement. Det er imidlertid ikke medberegnet lønnskostnader på dette. Her er det heller ikke regnet inn tråkkemaskin mv, som Lardal kommune eier og leier ut til Vindfjellsamarbeidet mv. 6.3 Ungdomstilbud Lardal kommune har en kulturskole, som barn og unge deltar i. Tilbudet gis til alle elevene i grunnskolen og gruppesammensetningen og tilbud er det som avgjør hvor mange som får plass. Erfaringene de siste årene er at det er mellom 35-45 som henter ut tilbud fra kulturskolen, og alle som har søkt har fått plass. Her er det i dag ett band, gitarelever, piano, kirkeorgel og kulturfag. Det er ikke opprettet tilbud til uorganisert ungdom kommunen. 6.4 Tilrettelagt leke-/aktiviseringsareal For barn og unge er regelmessig fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling av funksjonelle kvaliteter som aerob kapasitet, muskelstyrke, spenst, motoriske ferdigheter og bevegelighet. Under oppveksten er fysisk aktivitet i særdeles viktig for å styrke skjelettet og på annet bindevev, samt gunstig på stoffskiftet. Regelmessig fysisk aktivitet synes å fremme barn og unges selvaktelse, og barn og unge som er involvert i fysisk aktivitet synes å være mindre plaget av psykiske helseproblemer. Det viser seg at personer som er fysiske aktive i barne- og ungdomsårene er i større grad fysisk aktive også i voksen alder. Gode leke- og oppholdsarealer i forbindelse med barnehagene er viktige steder hvor barna kan være fysisk aktive. Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (kvadratmeter) Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har ligget lavere enn Vestfold og ladet for øvrig, men passerte i 2009 gjennomsnittet i vestfold. Side 27 av 45

7.0 Folkehelse og levekår Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (folkehelseloven 1). I dette dokumentet vil en rekke av de faktorer som påvirker folkehelsen derfor være omtalt under andre kapitler. Dette gjelder særlig: o Arbeidsledighet (side 32) o Arbeidsuførhet (side 33) o Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (side 27) o Sykkel- og gangstier (side 35) I dette kapitlet omtales de utviklingstrekk som ikke er omtalt ellers i dokumentet. 7.1 Kommunebarometer Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt og lettfattelig bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Her vises sammenstilling for hele landet, Vestfold Lardal. Side 28 av 45

Kommunebarometeret kan for Lardal sin del gi grunnlag for å vurdere nærmere de indikatorer og faktorer hvor kommunen har en tydelig annerledes profil enn hele landet og Vestfold. Som det fremkommer av tabellen over har Lardal flere områder som ligger høyere enn landet og Vestfold (andel med bare grunnskole utd, sosialhjelp, total dødelighet menn, hjerte kar kvinner, kreftdødelighet menn, barnevern, lav fødselsvekt, avfall), men også områder som er bedre enn landet og Vestfold (arbeidsledighet, lovbrudd, total dødelighet kvinner, hjerte kar menn, kreftdødelighet kvinner, lav inntekt). Nå er det likevel slik at med så lavt folketall vil enkelttilfeller påvirke utslagene i større grad enn i større kommuner. Med andre ord, så jo flere innbygger, dess nærmere landsgjennomsnittet. Det vi kan si noe om er at flere med lavt utdanningsnivå og den lave arbeidsledigheten sier noe om tilgjengelig arbeidskraft i markedet, og det gir at næringsutvikling i Lardal kommune vil kunne være vanskelig ved at en bedrift vil kunne ha problemer med å få (kvalifisert) arbeidskraft, og evt må rekruttere fra andre kommuner. 7.2 Kriminalitet Utbredelse, og anmeldelse, av kriminalitet kan være en indikator på levekår. De anmeldte lovbruddene gir ikke noe heldekkende bilde av kriminalitetens omfang. I den grad tilbøyeligheten til å anmelde lovbrudd varierer geografisk, vil dette påvirke sammenlignbarheten. Kontrollaktivitet vil også kunne variere betydelig i de ulike kommunene, spesielt overfor trafikklovbrudd (som inngår i kategorien Lovbrudd i alt) og narkotikalovbrudd. Det forekommer også at ulike politidistrikt og lensmannskontor har ulik registreringspraksis i saker som inneholder mange lovbrudd, og enkelte hendelser eller saker kan medføre at antallet anmeldte lovbrudd i en kommune kan variere betydelig fra det ene året til det andre. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Statistikken viser at utbredelse og anmeldelse av lovbrudd ligger lavere enn både hele landet og Vestfold i 2010. Side 29 av 45

7.3 Eneforsørger Enslige stønadsmottakere i % av alle stønadsmottakere. Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Enslige forsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være enslig forsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at (enslige og) enslige forsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av forsørger gjennom skilsmisse eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil dette for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Andelen enslige forsørgere (personer med utvidet barnetrygd) av alle barnetrygdmottakere, pr. 31/12. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har i perioden 2000 til 2010 hatt en lavere andel enslige forsørgere enn både landet og Vestfold. Side 30 av 45

Andelen barn av enslige forsørgere Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Barn av enslige forsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har i perioden 2000 til 2010 hatt en lavere andel barn med enslig forsørger enn Vestfold, og lavere enn landsgjennomsnittet fra 2003. 7.4 Privathusholdninger En privathusholdning består av personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Andelen èn-person privathusholdninger (aleneboende) i prosent av alle privathusholdninger. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Side 31 av 45

Lardal har i perioden 2005 til 2009 hatt færre aleneboende i prosent av alle privathusholdninger enn både hele landet og Vestfold. 7.5 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige er her personer som helt ledige, det vil si arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved tidligere Aetat, nå Nav, og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de ledige. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Registrerte arbeidsledige, årsgjennomsnitt, etter region, kjønn, tid og statistikkvariabel 1990 1995 2000 2005 2010 Lardal Menn 24 21 10 16 21 Kvinner 20 20 12 16 9 Vestfold Menn 2510 2615 1529 2045 2392 Kvinner 1622 2260 1235 1791 1503 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 01603: Registrerte arbeidsledige, etter kjønn. Årsgjennomsnitt (K). Bearbeidet. Blant Vestfold-kommunene har veksten i antall registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010 vært størst i Re og Sande, men også betydelig i Andebu, Svelvik og Horten. Veksten var også stor i Lardal, men her bare for mannlige arbeidsledige. Blant de fem største kommunene avvek Nøtterøy, med kun en moderat vekst i antallet arbeidsledige i denne perioden. Kommunene Andebu, Re, Svelvik hadde vekst i antallet mannlige arbeidsledige også fra 2005 til 2010. I denne perioden har antallet mannlige arbeidsledige også økt betydelig i Larvik. Ingen av kommunene hadde vesentlig vekst i antallet kvinnelige arbeidsledige fra 2005 til 2010. I de fleste av kommunene avtok antallet kvinnelige arbeidsledige, og forholdsvis mest i Lardal, Holmestrand, Nøtterøy og Tønsberg. Arbeidsledighet 16-24 år Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen 16-24 år Side 32 av 45

Arbeidsledighet 25-66 år Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen 25-66 7.6 Arbeidsuføre Trygdede har forlatt arbeidsstyrken enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av varig arbeidsuførhet. Trygdemottakere etter kommune/region, tid og trygdeart. 2001 2005 2008 2001-2008 Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Horten 3374 2097 3364 2188 3501 2074 3,8 % -1,1% Holmestrand 1332 871 1362 927 1409 912 5,8 % 4,7 % Tønsberg 5331 2558 5393 2598 5522 2483 3,6 % -2,9% Sandefjord 5706 2918 5880 2967 6059 2834 6,2 % -2,9% Larvik 6112 3260 6236 3390 6284 3276 2,8 % 0,5 % Svelvik 690 482 744 498 766 499 11,0 % 3,5 % Sande 929 506 965 521 979 530 5,4 % 4,7 % Hof 384 244 380 280 388 240 1,0 % -1,6% Re 1) 885 646 893 658 911 587 2,9 % -9,1 % Andebu 603 428 623 446 597 428-1,0 % 0,0 % Stokke 995 726 1 065 760 1 124 735 13,0 % 1,2 % Nøtterøy 2 826 1 286 2 948 1 270 2 999 1 181 6,1 % -8,2 % Tjøme 601 322 617 324 673 346 12,0 % 7,5 % Lardal 402 201 392 205 369 199-8,2 % -1,0 % Vestfold 30 170 16 545 30 862 17 032 31 581 16 324 4,7 % -1,3 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03384: Trygdemottakere (K). Bearbeidet. Blant Vestfold-kommunene er veksten i antall alderstrygdede klart størst Stokke, Tjøme og Svelvik. Lardal og Andebu er de eneste kommunene hvor antallet alderstrygdede er redusert fra 2001 til 2008. I halvparten av kommunene er antallet uføretrygdede redusert i denne perioden. Størst er reduksjonen i Re og Nøtterøy. Antallet uføretrygdede øker derimot mest i Tjøme, Holmestrand og Sande. Side 33 av 45

Uføretrygdede Gruppen uføretrygdede er viktig å følge for velferdsetatene da den er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Samtidig er omfanget en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Antall uførepensjonister i alderen 18-49 år pr. 1000 innbyggere 16-49 år Antall uførepensjonister i alderen 50-66 år pr. 1000 innbyggere 50-66 år Side 34 av 45

Tabellen omfatter bare mottakere av uførepensjon fra folketrygdens kap. 12. Den inkluderer ikke mottakere av andre trygdeytelser som f.eks. grunn- og hjelpestønad hvis disse ikke samtidig mottar uførepensjon. I aldersgruppen 18-49 år ligger Lardal markant over gjennomsnittet i Vestfold og resten av landet på antall uførepensjonister, men tallet går sakte nedover. I aldersgruppen 50-66 år ligger vi også noe over gjennomsnittet i vestfold og landet, men siden 2006 med knapp margin. 8.0 Infrastruktur og kommunikasjon 8.1 Vei bil, buss I Lardal består veinettet hovedsakelig av fylkesveier, og veldig lite kommunale veier. Over målepunktene i Vestfold er det registrert en økning i årsdøgntrafikk på 29% fra 2000-2009 i Vestfold. I Lardal er denne økningen på Reisevaneundersøkelsene i 2005 og 2009 viste at bil fortsatt er det dominerende transportmiddel for personreiser i vestfold. PÅ landsbasis har antallet persontransportreiser årlig økt med om lag 1,6% de siste 20 år. De korte reisene utgjør over 90% av alle reiser. De lange reisene står derimot for om lag 30% av transportarbeidet målt i antall kilometer. Antall registrerte personskadeulykker er redusert fra 314 i 1990 til 211 i 2010. Antallet hardt skadde og drepte har vist samme tendens, og i 2010 ble målsetningen om ingen drepte i trafikken nådd for første gang. Utslippet av klimagasser i Vestfold økte med 8 % fra 1999 til 2010, og de tunge kjøretøyene sto for 40% av dette utslippet. Når det gjelder offentlig kommunikasjon i Lardal er det Grenlandsekspressen (Porsgrunn-Oslo) som har flest daglige avganger Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) har daglige avganger til Larvik (ca 6 på ordinære dager), og Tønsberg (2 på ordinære dager) 8.2 Sykkel- og gangstier Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar. Kilometer per 10 000 innbyggere. Det er viktig at det tas hensyn indikatorer som på innvirker på tilretteleggingen av å være fysisk aktiv i nærmiljøet og i kommunen generelt. Gange er den vanligste aktiviteten hvor folk generelt er fysisk aktive. Tilrettelegging av gang- og sykkelstier og veier er en viktig del av lavterskeltilbudet i kommunen. Side 35 av 45