Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Like dokumenter
Faggrupper. Prosjektskisse:

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Legemidler og rusforebygging

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Avansert hjemmesykehus

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Kurs i Lindrende Behandling

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder


Utvikling gjennom kunnskap

Norsk Sykepleierforbund

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Pasient- og brukerombudet

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Wenche C. Hansen Leder USHT Østfold

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Kunnskapsbasert praksis

v/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd. Saksliste

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Hverdagsrehabilitering

Helsetjeneste på tvers og sammen

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Fra medikamentskrin til LCP og

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Prosjekt Fremtidsrettet rehabilitering

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)?

Ettervernsteam. rus og psykisk helse. i Salten. Organisering. Lokalisering. Finansiering. Lena Breivik

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT Innsatsteam Ambulerende rehab.team

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Samhandlingsreformern i kortversjon

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript:

Prosjektskisse: Den lille forskjellen Bakgrunn: Hjemmetjenesten har vært et lovpålagt tilbud i kommunene siden 1984. I løpet av denne tiden har tjenesten utviklet seg til å bli en svært avansert tjeneste med stadig større ansvarsoppgaver som tidligere ble ivaretatt av staten eller fylkeskommunen. Hjemmetjenesten tilbyr ikke bare tjenester til eldre, men er et tilbud til hele befolkningen.

I 2004 ga SINTEF helse ut en rapport som tok for seg utviklingstrekk i bl.a. kommunehelsetjenesten 1. Denne slår fast at utviklingen går i retning av en fortsatt sterk vekst i hjemmesykepleien som tilbys i kommunene. Det er også en kjensgjerning at økt krav til effektivitet i somatiske sykehus og nedbygging av psykiatriske institusjoner har gjort at kravet til ansatte i hjemmesykepleien har økt 2. Nye pasientgrupper som skal ivaretas i hjemmet, byr på nye utfordringer for de ansatte i hjemmesykepleien. Kravene som stilles til fagpersoner ansatt i hjemmesykepleien har økt i takt med nye pasienter og overflytting av behandling og oppfølging av disse, i deres egne hjem. Hjemmeboende pasienter med kreft i sent stadium, befinner seg i en helt spesiell situasjon. De ansatte som bistår disse pasientene trenger god kompetanse for å kunne forholde seg til disse pasientene og deres pårørende i en svært forandret livssituasjon. Det kan være svært belastende både psykisk og fysisk for ansatte å forholde seg til pasienter som ikke lenger får aktiv behandling, men er over i en fase med behov for lindring av plager. Vi ønsker å møte disse pasientene med respekt og gi dem muligheten til brukermedvirkning i tråd med kommunens verdier 3. Mange ansatte er redde for å gjøre en allerede smertefull hverdag verre. Få ansatte har spesialkompetanse på dette området, og dette kan føre til at de som har det blir overbelastet. Ved å veilede og lære opp flere ansatte i fysisk håndtering av syke i kombinasjon med lindrende behandling, vil det redusere belastningen de ansatte opplever, samt at det gagner pasientene. Når de ansatte som bistår pasienten lærer hvordan akkurat denne skal forflyttes og behandles, vil både ansatte og pasient oppleve økt trygghet. De pårørende blir dermed også tryggere på at pasienten får den behandling han/hun trenger, og har mulighet til innimellom å trekke seg litt tilbake. 1 Karlseth B, Midttun L., Paulsen B. m.fl.utviklingstrekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten oppgaveutvikling og samspill. 2 Birkeland og Flovik, Sykepleie i hjemmet, Akribe forlag 2011, side 15-19 3 http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/personalportalen/verdigrunnlag/

Mål i henhold til utviklingssenterets strategiplan: Hovedmålet 4 for Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo, er å være pådriver for kunnskap om kvalitet i Oslo kommunes hjemmetjenester. Dette prosjekter knytter seg videre opp til to av utviklingssenterets delmål: 1. UHT skal være pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder. 2. UHT skal være pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Mål: Med prosjekt Den lille forskjellen, ønsker utviklingssenter for hjemmetjenester, i samarbeid med hjemmetjenesten, å sette fokus på omgang med og behandling av alvorlig syke brukere med behov for lindrende behandling. Vi ønsker å gi de ansatte den opplæringen de trenger for å kunne gi pasienter den behandlingen og den tryggheten de har behov for i denne vanskelige tiden. Dette skal avlaste både andre ansatte og ikke minst de pårørende. Prosjektet er delt inn i to deler. 1. UHT vil arrangere kursserie i symptomlindrende behandling for ansatte i hjemmetjenesten i alle bydeler i Oslo kommune. Bakgrunnen for dette er en kursserie som ble arrangert i Bydel Østensjø høsten 2010. Kursserien er spesielt relevant for ansatte som jobber med alvorlig syke og døende pasienter, men det egner seg også godt for øvrige ansatte. 2. Direkte veiledning av ansatte i hjemmetjenesten i Bydel Bjerke i forflytning og berøring hjemme hos pasienter i palliativ fase. Metode: I del 1 vil vi kontakte og engasjere de samme foredragsholderne som medvirket på kursserien i Bydel Østensjø høsten 2010. Vi vil arrangere en kursserie i seks deler (seks halve dager), som skal tilbys Hjemmetjenesten i alle bydelene i Oslo kommune, samt Utviklingssenter for Sykehjem. 4 IS-1858 Strategi for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helsedirektoratet 2010

I del 2 ønsker vi å tilby veiledning av fysioterapeut til ansatte som jobber med pasientgruppen alvorlig syke, med det formål å gi både ansatte og pasienter mer trygghet. Vi ønsker å forebygge smerte og skade hos pasientene, samt å lære de å bli selvhjulpne så lenge som mulig. De ansatte skal lære å kartlegge og lindre symptomer som nedsetter eller ødelegger pasientens livskvalitet, og skreddersy prosedyrer som passer til den enkelte. Dette krever bra tverrfaglig samhandling slik at alle sider ved en pasients livssituasjon blir belyst. Organisering: Prosjektet Den lille forskjellen organiseres som et selvstendig prosjekt under Utviklingssenter for hjemmetjenester. Det oppnevnes en ansvarlig prosjektleder fra UHT og nedsettes for øvrig arbeidsgrupper etter behov. Som referansegruppe benyttes UHT s øvrige ansatte, kompetanseforum i Oslo kommune og kreftsykepleier i Bydel Bjerke. Fremdrift: Juni: Finne foredragsholdere fra kursserie som ble arrangert i Bydel Østensjø Juli: Sende ut forespørsler til foredragsholdere om deltakelse på kursserien August: Innhente svar fra foredragsholdere og koordinere mulige datoer for arrangement September: Fastsette datoer og sende ut innbydelser til alle bydeler i Oslo kommune Oktober: Arrangere kursserie November: Arrangere kursserie Desember: Oppsummere evalueringer av kursserien Januar: Planlegge individuell opplæring av ansatte Februar -?: Praktisk gjennomføring

Økonomi/Budsjett: Budsjettrammer (beløp i 1000 kr.) 2011 Kostnader Tekst Beløp UHT Arbeid - tidsforbruk Prosjektleder UHT Deltakelse i arbeidsgrupper (Forutsettes løst innenfor ordinær arbeidstid) Deltakelse på ½ dags kurs 20 personer (Forutsettes løst innen ordinær arbeidstid) Inntekter/finansiering Arbeidstid OK SUM Investeringer Prosjektstyringsverktøy Drift Kostnader til seminar Annet Sum budsjett