TID for praktisk samhandling

Like dokumenter
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet

TID for refleksjon. Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon

TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis

Presentasjonen. Hva er TID? TID - for refleksjon om utfordrende atferd

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

TID - for refleksjon om utfordrende atferd. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet B.Lichtwarck 2018

TID erfaringer og bruksområder

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)

Personer med atferdsmessige og psykiske symptomer i sykehjem Utredning og tiltak

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon.

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

TID for utredning og refleksjon om utfordrende atferd

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Velkommen medarbeidere!

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Smertelindring til personer med demens

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Strategisk handlingsplan

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Opp av stolen Sykepleier1/ Prosjektleder Elisabeth Rosenvinge. Demenskonferanse Innlandet 2013

Innkomst og årskontroll i sykehjem

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Den gode dagen. Demensplan 2015

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd ved Demens

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag

Vernepleieren i eldreomsorgen/ demensomsorgen

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN. livskvalitet satt i system. Foto: Elisabeth Tønnesen

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Trengs det leger på sykehjem?

Alle har vi noen minner

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

TID og tvang. Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget. B.Lichtwarck, TID for refleksjon

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Musikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje

Depresjonsbehandling i sykehjem

Studiebevis OTTATT. Randi Derås

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Marte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt

Mona Michelet

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Hva får vi til -hvorfor lykkes vi?

Personsentrert omsorg. Kompetansepakke Utfordrende atferd

Transkript:

TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå deltar 22 av 48 kommuner i Hedmark og Oppland og 41 sykehjem/bokollektiver. Personalet fra spesialisthelsetjenesten er 10 sykepleiere/vernepleiere, lege og leder.

Hovedmål: Bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem Utvikle og evaluere modell for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjemstjenesten med fokus på oppfølging av pasienter i sykehjem Delmål: Intern kompetanseheving i sykehjemmene Bedret kommunikasjon mellom sykehjem og spesialisthelsetjeneste Innføring av strukturerte rutiner for utredning og behandling av pasienter Bedret kompetanse i spesialisthelsetjenesten om eldres helse i kommunale sykehjem Bidra til forskning i sykehjem

Demensomsorgens ABC Undervisning Kartlegging TID Faglige drøftinger Miljøbehandling Henviste pasienter Forskning SAM-AKS Bedre diagnostisering undersøkelse behandling

sviktende samhandlingkommunikasjon Tidl.psykisk sykdom sviktende mestringsevner forsterking tidl. personlighetstrekk delir organisk hjernesykdom - demenssykdommen udekte behov: kjedsomhet ensomhet passivitet ernæring berøring trygghet smerter somatisk sykdom medikamentbivirkning begrensninger og bruk av tvang uegna fysiske forhold støybomiljø-sosiale forhold 5

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

Definisjon av TID En tverrfaglig utrednings og refleksjonsmodell som omfatter: Kartlegging og utredning, forståelse og tiltak ved utfordrende atferd Veikart fram til individuelt tilpassa tiltak 7

TID veileder fram til individuelt tilpassa tiltak: Detaljert tiltaksplan: Validering? Realitetsorientering? Musikkterapi? Aromaterapi? Fysisk aktivitetsplan? Skjerming? Reminisens? ADL-aktivisering? Medikamenter? Samtaleterapi? osv.osv.? 8

TID teoretisk grunnlag Personsentrert pleie og omsorg (T.Kitwood) Prinsipper fra kognitiv atferdsterapi (A.Beck) 9

Tverrfaglig alle skal bidra felles ansvar felles forståelse felles handlinger felles mål 10

TID Registrerings og utredningsfase Refleksjons og veiledningsfase Tiltaks og evalueringsfase 11

Registrering og utredningsfasen Hva er de viktigste utfordringer? Døgnobservasjonsskjema basert på NPI Kartlegging: Cornell, ADL-vurdering, MOBID 2, KDV, Mobid 2, MMS-E, NPI Min livshistorie Medikamenter 12

13

Refleksjons og veiledningsfasen Statusrapport Lag problemliste og prioriter Beskriv fakta Foreslå tolkninger Beskriv eventuelle følelser personalet har Foreslå SMARTe tiltak Oppsummer 14

Fakta Tanker - tolkninger Følelser hos personalet Tiltak(SMARTe) Evaluering

Fakta Tanker - tolkninger Følelser hos personalet Tiltak(SMARTe) Evaluering Alzheimer Hjertesykdom Commotio cerebri Slag mot medpas/perso nalet Vil hjem/ut Personalet er redde NPI: 98/144- belast: 45/60 Cornell 16/38 KDV 3 Føler seg i fengsel. Savn etter kona Lite stimulering Delvis innsikt Delir Depresjon Angst Demens Syns synd på pasienten Redsel Utrygghet Tristhet Være i forkant. Døgn- Registrering Dagsplan Bruke god tid Tett oppfølging Observere hallusinasjoner Primærkontakt tar ansvar for at tiltakene iverksettes og følges opp. Evalueres etter 14 dager

Tiltaks og evalueringsfasen Tiltakene gjennomføres Døgnregistrering Kartlegging Evaluering har tiltakene hatt effekt? 17

www.tidmodell.no 18

19

Bokollektiv for personer med demenssykdom i Åslundmarka, Gjøvik Kommune Heldøgnsbemannet hjemmesykepleie i omsorgsbolig

Vår hverdag: 24 beboere fordelt på 4 bokollektiv Alle beboere har sin egen fastlege Ingen institusjon, altså ingen tilsynslege Kommunikasjon med lege foregår på e-link evt på telefon, evt hjemmebesøk eller time hos legen

Utfordringer: Vi får flere beboere med nevropsykiatriske symptomer Viktig at beboere skal få den helsehjelpen de har krav på Vi utfordres ekstra i et samarbeid med en fastlege som ikke er på stedet,- noen ganger fungerer det andre ganger ikke Personal med forskjellig utdanningsnivå

Sam-Aks: hjelpen kommer Avdeling har opplevd en markant bedring etter at Sam-Aks har blitt et tilbud også for oss i hjemmesykepleien Fastlege rekvirerer etter faglig vurdering og observasjon som vi gjør i avd. Når Sam-Aks er koblet inn blir problemet sett på «under lupen» og analysert Beboer får den hjelpen han/hun trenger og har krav på Personal opplever seg sett og forstått, man får en bekreftelse på alt en har strevd og jobbet med Personal får tilbud om veiledning og gjennom denne større refleksjon.

Veiledning og refleksjon ved hjelp av TID-modellen Personal forteller: «Det er veldig positivt å kunne sette seg ned flere og ha god tid. Jeg syntes det er bra at noen kommer utenfra for å veilede oss. Kan se ting fra en annen vinkel. Blir utfordret til å finne problem og løsning selv. Veiledningen setter i gang tankeprosesser også etter at vi er ferdige. Det er også godt å få støtte på at vi gjør noe riktig og jobber bra. Noen ganger er det godt å «få tømt» seg for en utenforstående, og få tilbakemelding og støtte, da det jo er en spesiell måte å jobbe på»

Personal sier videre: «Tid og sted for å få uttrykke seg, sette ord på det som skjer» «Setter i gang en refleksjon» «Legge til rette for personal for å få ut frustrasjon» «Får en bekreftelse på det en gjør, for en gjør jo noe hele tiden» «Opplevde at jeg så ting på en annen måte,- liksom mer logisk» «Trygghet,- at vi har en plass å prate, vi vet at veileder kommer snart» «Det ble bestemt noe» «Det ble lettere å godta at beboer kunne få følge sin egen rytme/bestemme mer selv» «Rammen som settes rundt problemstilling» «Det er jo viktig at alle jobber så likt som mulig inne hos henne, så hun blir trygg» «Håper vi kan fortsette med veiledninga» «Opplevde at jeg forstod og så beboer på en annen måte, som et menneske som deg og meg, selv om adferden er vanskelig»

Takk til personal i Åslundmarka bokollektiv som aktivt har satt ord på hva veiledning gjør for dem. Takk for oppmerksomheten!