Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Like dokumenter
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Vurderingskriterier i FRIPRO

A. Vurderingskriterier fageksperter

Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester

A. Vurderingskriterier fageksperter

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Utlysning i Nasjonal satsing for forskningsinfrastruktur 2018

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Prosjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i , samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Vurderingskriterier i FRIPRO

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Programstyret for BIOTEK2021 Dato: Onsdag 1. juni 2016 Sted: Forskningsrådet, Lysaker

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012

Forskningsstrategi

TDI-modellen hvor står Forskningsrådet? Forventninger, begrensninger og maler

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012

Søkerveiledning IKT SoS

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Finansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter?

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving. Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Fakultet for kunstfag

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist;

NFE-HS-møtet oktober

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

BIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Programstyret for BIOTEK2021

Nye Konsepter Brukernes erfaringer med første utlysning. Energiforskningskonferansen 23. mai 2013

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Behandlingsprosedyre for søknader som ikke defineres å være storskalasøknader

Prosjektskisse til prosjektverksted

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016

Skal du søke forskningsmidler i september? Atle Markussen, Forskningsrådet Hordaland

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

VRI: Søknadskriterier hjelp for ekspertpanelet

Generelle krav til alle søknader og detaljerte krav til søknadstypene og vilkår for tilskudd (Norges Forskningsråd)

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Handlingsplan for utdanning

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Handlingsplan

Informasjon til søkerne ved utlysning av Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), juni 2015.

Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene NORSMAN 5. april Seniorrådgiver Siv Øverås Helseavdelingen Forskningsrådet

Rapportering på indikatorer

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Viktige elementer i søknaden

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Gode tips til søknaden. Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Analyse av Forskningsløft i nord

Transkript:

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering av hvordan det forslåtte senteret oppfyller intensjon og ambisjon i satsingen "Digitalt liv-konvergens for innovasjon". Det skal videre vurderes hvordan senteret bygger på og videreutvikler det nasjonale og internasjonale landskapet. 2. Senterets ledelse og organisering Senteret skal fremstå som et "nasjonalt fyrtårn" og planene for ledelse og organisering av senteret vil bli vurdert ut fra dette formålet. Følgende punkter blir vurdert: Søkers kompetanse, erfaring og egnethet til å etablere og lede senteret. Søkers egnethet til å fremme satsingens misjon nasjonalt og internasjonalt Plan for organisering og utvikling av senterets samlede kompetanse og infrastruktur (nav og noder) Plan for å sikre nødvendig dynamikk mellom nav, noder og prosjekter Plan for etablering av senterets styringsstruktur Plan for evaluering av senterets aktiviteter Plan for koordinering av senterets aktiviteter, på tvers av noder og prosjekter Plan for rekruttering og nasjonal kompetansebygging Plan for datahåndtering, dvs plan for hvordan data som genereres skal lagres og publiseres eller på annen måte gjøres tilgjengelig for relevante brukere 2. Strategisk forankring Strategisk forankring er et uttrykk for hvordan nav- og noderollene er forankret i egen institusjon og hvilken betydning prosjektet har for institusjonenes strategiske mål og planer og aktuelle forskningsutfordringer (f.eks. fagevalueringer, fag- og teknologiplaner, strategi- og forretningsplaner) 3. Ansvarlig forskning og innovasjon Alle aktiviteter knyttet til senteret skal bygge på prinsippet om samfunnsansvarlig forskning og innovasjon slik det skisseres i bakgrunnsnotatet for satsingen. Ansvarlig forskning og innovasjon vurderes ut fra følgende punkter: Refleksjon om senterets virksomhet i en samfunnsmessig kontekst Plan for et lærings- og utviklingsarbeid som skal sikre at aktivitetene bidrar til den overordnede målsettingen om ansvarlig forskning og innovasjon Planer for å sikre at senterets aktiviteter er i tråd med samfunnets interesse med hensyn til helse, miljø og sikkerhet 4. Næringsmessig involvering Næringsmessig involvering er et uttrykk for hvor stor grad bedrifter kan trekkes inn mot satsingen slik at kompetansen/kunnskapen som bygges opp i senteret kan få betydning for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv. Disse punktene vurderes: Plan for å komme i inngrep med næringsliv og andre interessenter Planer for involvering av relevante næringsaktører i senterets aktiviteter Kompetanseoppbyggingens potensial for å utløse ny vekst i norsk næringsliv

5. Nasjonalt samarbeid og kompetansebygging Kompetanseoppbygging er et uttrykk for i hvilken grad senteret vil bidra til den langsiktige byggingen av transdisiplinær kompetanse og arbeidsmetodikk i norske forskningsmiljøer innenfor rammen av satsingen Digitalt liv konvergens for innovasjon. Disse punktene vurderes: Senterets utnyttelse av nasjonal forskningskompetanse Planer for å utvikle og spre spisskompetanse Planer for opplæring og undervisning på ulike nivå knyttet til senterets virksomhet Avholde kurs, seminarer o.l. for å styrke nasjonal kompetansebase Planer for mobilitet (intramural og ekstramural) av stipendiater og forskere 6. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er et uttrykk for omfang og kvalitet på senterets inngrep med internasjonale partnere. Dette vurderes ut fra følgende punkter: Samarbeid med ledende, internasjonale transdisiplinære sentre (herunder vurdere mobilitet) Vurdere behov for internasjonal rekruttering på strategiske områder Utvikling av nasjonal spisskompetanse i en internasjonal sammenheng Rolle i å koordinere utvikling av nasjonal node i ESFRI og andre internasjonale infrastruktur samarbeid på området 7. Kommunikasjon og dialog Kommunikasjon og dialog vurderes i forhold til disse punktene: Planer for kommunikasjon og dialog internt i senteret Planer for kommunikasjon og dialog mellom senteret og allmennheten, akademia, næringsliv og andre interessenter, nasjonalt og internasjonalt Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i senterets aktiviteter 8. Gjennomføringsplan og ressursbehov Gjennomføringsplan og ressursbehov er et uttrykk for i hvilken grad prosjektplan og ressursbehov er godt tilpasset oppgavene. Følgende punkter vurderes: Prosjektplan, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, milepæler eller leveranser Behov for personalressurser, slik dette er angitt som arbeidstid fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Behov for øvrige ressurser (for eksempel til utstyr, datainnsamling, feltarbeid) fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler 9. Kjønnsbalanse i prosjektet Forskningsrådet arbeider for å fremme bedre kjønnsbalanse i norsk forskning. Vurdering av senterets bidrag til dette.. 10. Samlet vurdering av ledelses- og nettverksprosjektet Panelets samlede vurdering av alle kriteriene. Dette settes av panelet som en egen karakter, ikke bare som en matematisk «gjennomsnittskarakter».

Vurderingskriterier for forskerprosjektene tilknyttet Nasjonalt senter for digitalt liv Følgende kriterier evalueres av et internasjonalt fagpanel: 1. Relevans for digitalt liv satsingen Søknaden vurderes i forhold til føringene som er knyttet til den valgte problemstillingens behov for betydelig transdisiplinær aktivitet for å kunne løses. Dette betyr at konseptuelle, metodologiske og teknologiske elementer fra livsvitenskapene, de matematiske vitenskapene og ingeniørvitenskapene skal til sammen danne en kraftfull forskningsmetodisk helhet innenfor rammen av den bioteknologiske definisjon. Planer for operasjonalisering av den transdisiplinære integrasjonen skal vurderes. 2. Vitenskapelig kvalitet Vitenskapelig kvalitet er et omfattende kriterium som skal fange opp sentrale og grunnleggende aspekter ved forskningsprosjektet. Vitenskapelig kvalitet vurderes i forhold til følgende punkter: Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap Om problemstillinger, hypoteser og målformuleringer er konkrete og klare Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder Dokumentert kunnskap om forskningsfronten Prosjektets faglige realisme Faglig bredde med hensyn til transdisiplinær tilnærming 3. Prosjektleder og prosjektgruppen Prosjektleders og prosjektgruppens kvalifikasjoner vurderes i forhold til følgende punkter: Prosjektledelse Kompetanse og erfaring innenfor forskningsfeltet og transdisiplinære arbeidsformer Tidligere publisering Erfaring med samarbeidsprosjekter nasjonalt/internasjonalt Erfaring i veiledning av stipendiater og yngre forskere I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er en del av et forskningsmiljø som har nødvendig kompetanse og ressurser som kan bidra til at prosjektet blir vellykket 4. Gjennomføringsevne Det vurderes om prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra følgende punkter: Budsjett og ressursinnsats, inklusiv finansiering Prosjektgjennomføringsplan inklusiv milepæler og leveranser 5. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid vurderes i forhold til omfang og kvalitet av det internasjonale samarbeidet i prosjektet.

6. Samfunnsmessig relevans og ansvarlighet Vurdering av planer for å sikre at prosjektet vil adressere den samfunnsutfordringen som er aktuell. Gjennomføringen av prosjektet må foregå på en samfunnsmessig ansvarlig måte og det skal henvises til metodikk for å sikre dette. 7. Formidling og kommunikasjon Formidling og kommunikasjon vurderes i forhold til disse punktene: Planer for vitenskapelig publisering, formidling og kommunikasjon Planer for populærvitenskapelig formidling og kommunikasjon både i forhold til allmennheten og brukere av prosjektets resultater, og hvilke kanaler og tiltak som planlegges brukt Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i prosjektets formidlingsaktiviteter 8. Samlet vurdering fra fagpanel Panelets samlede vurdering basert på de kriteriene som panelet er bedt om å gi en samlet vurdering for (kriterie 1-7 over). Settes av panelet som en egen karakter, ikke bare som en matematisk «gjennomsnittskarakter». Følgende kriterier evalueres administrativt: 9. Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling SAK Nasjonalt samarbeid vurderes i forhold til i hvilken grad prosjektet vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen på en god måte og fremme nasjonal samarbeid og arbeidsdeling med tanke på den langsiktige byggingen av transdisiplinær kompetanse og arbeidsmetodikk 10. Næringsmessig relevans Her vurderes aspekter som underbygger prosjektets næringsmessige relevans både i nasjonal og internasjonal sammenheng: Beskrivelse av hvordan et vellykket prosjekt kan oppnå næringsmessig verdiskapning samt den prosessen som må til for å oppnå dette. 11. Strategisk forankring Her vurderes føringen om at det må dokumenteres strategisk forankring i de deltakende institusjonene i forholde til digitalt liv satsingen og transdisiplinære tilnærminger., Synliggjøring av pågående aktiviteter (FoU-prosjekter, undervisning, infrastruktur, o.l.) som kan bygge opp rundt prosjektet. 12. Kjønnsbalanse i prosjektet Forskningsrådet arbeider for å fremme bedre kjønnsbalanse i norsk forskning. Hvert enkelt prosjekt kan bidra gjennom å tilstrebe en balansert kjønnssammensetning i prosjektgruppen.

13. Etikk, miljø Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper. Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Forskningsrådet legger vekt på at hensynet til konsekvenser (positive og negative) for naturmiljøet (ytre miljø) er ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. Dette gjelder både i gjennomføringen av prosjektene og ved utnyttelse av resultatene. 14. Hovedkarakter Administrasjonen fastsetter søknadens hovedkarakter med utgangspunkt i panelets samlede vurdering og justerer den ut fra vurderingene på punktene 9-15. Normalt vil ikke hovedkarakteren avvike mer enn med +/- ett karakterpoeng fra panelets karakter. Hovedkarakteren settes på grunnlag av en samlet vurdering av prosjektet basert på alle kriteriene, ikke bare som en matematisk «gjennomsnittskarakter».