Informasjon til søkerne ved utlysning av Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), juni 2015.

Transkript

1 Informasjon til søkerne ved utlysning av Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), juni Innledning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en stor og viktig satsing innenfor energiforskning. Ordningen ble opprettet av Forskningsrådet i 2008 på bakgrunn av: - Stortingets avtale om klimaforliket i 2008, og de midler som der ble foreslått satt inn for å styrke forskningen innen fornybar energi og CO 2 -håndtering. - Energi21s første strategi som ble lagt frem i 2008, som anbefalte en sentersatsing. - De gode erfaringer med SFI- og SFF-ordningene i Norge og tilsvarende ordninger i utlandet og disse virkemidlenes evne til å stimulere forskning og innovasjon på et høyt nivå. FME-ordningen ble første gang utlyst i 2008, åtte FME-er ble valgt ut i februar 2009 og startet opp i løpet av Forskningsrådets finansiering av disse sentrene vil avsluttes i løpet av 2016 og første halvår I 2010 ble det gjennomført en egen utlysning for samfunnsvitenskapelige sentre (FME Samfunn) og tre sentre startet opp i FME-ene fikk en positiv midtveisevaluering i 2013 og erfaringene med ordningen så langt er gode. FME-ordningen har gitt mulighet til å bygge opp miljøer som er internasjonalt ledende på sitt område, den har virket strukturerende på energiforskningen i Norge og har bidratt til et tettere samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og forskningsmiljøer. FME-ordningen gir sammen med de tematiske forskningsprogrammene innenfor energi og CO 2 - håndtering 1, svært gode virkemidler for å styrke forskning og innovasjon innenfor miljøvennlig energi. Norges forskningsråd har vedtatt å gjennomføre en ny FME-utlysning med sikte på oppstart av nye sentre i løpet av annet halvår Dette dokumentet skal, sammen med selve utlysningen og dokumentene Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Beskrivelse av ordningen, Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) - krav og retningslinjer gi søkere nødvendig informasjon om FME-ordningen og hva som vil kreves av en søker. Det er viktig at søkere setter seg godt inn i de gjeldende krav og retningslinjer. 2. Mål med og hovedinnhold i FME-ordningen 2.1. Mål med FME-ordningen Tilgang på energi uten klimautslipp er en av vår tids store globale utfordringer, og utvikling av nye løsninger er nødvendig for å møte denne utfordringen. Et stort verdensmarked for grønne teknologier er i ferd med å vokse frem og utviklingen av miljøvennlige energiteknologier skjer svært raskt. Dette markedet representerer en stor mulighet for norsk næringsliv. FME-ordningen er en konsentrert og langsiktig satsing rettet inn mot å løse klima- og energiutfordringer og bidra til næringsutvikling. Forskningen i sentrene skjer i et tett og langsiktig 1 ENERGIX og CLIMIT side 1 av 22

2 samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. Forskningen i sentrene skal ligge på et høyt faglig nivå og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. De overordnete målene for FME-ordningen er å bidra til å løse sentrale utfordringer på energiområdet, bidra til å utvikle løsninger for lavutslippssamfunnet og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. FME-ordningen skal Øke innovasjon og verdiskaping både hos næringsliv og forvaltning som deltar i sentrene og i det norske samfunnet for øvrig. Bidra til å redusere klimagassutslipp nasjonalt og internasjonalt, mer effektiv bruk av energi og større produksjon av fornybar energi. Fremme utvikling av forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke nasjonale og internasjonale nettverk. Synliggjøre resultatene fra forskningen og bidra til en kunnskapsbasert debatt om miljøvennlig energi. FME-ordningen skal primært bidra til å styrke innovasjonsevnen i næringslivet, men skal også fremme kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. FME-ordningen gir brukerpartnerne mulighet for langsiktighet, kontinuitet og risikoavlastning i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene gir FME mulighet for langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt internasjonalt nivå i nært samarbeid med brukere av forskningsresultatene. Forskningsresultater fra senteret skal være åpne. Dette forhindrer ikke at det skal være mulig å beskytte kommersielt utnyttbare resultater for eksempel gjennom patentering før publisering. Rettighetsforholdene avtales mellom partnerne gjennom en konsortieavtale. De overordnede kriteriene for utvelgelse av FME er: - Søknadens vitenskapelige kvalitet - Potensial for innovasjon og verdiskaping - Søknadens relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer i utlysningen 2.2. Forholdet til andre virkemidler i Forskningsrådet FME-ordningen har klare fellestrekk med Forskningsrådets ordning Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og har også likhetstrekk med ordningen Sentre for fremragende forskning (SFF). FME-ordningen skiller seg fra andre senterordninger i Forskningsrådet ved å ha en tematisk innretting og er avgrenset til miljøvennlig energi. FME-ordningen må sees i sammenheng med Forskningsrådets tematiske programmer innenfor energi og CO 2 -håndtering (ENERGIX og CLIMIT), slik at virkemidlene på energiområdet totalt sett skal få best mulig effekt. FME-ordningen vil med sine langsiktige og store prosjekter utfylle og forsterke satsingen i de tematiske programmene. FME-ordningen legger opp til et aktivt engasjement fra næringslivet gjennom langsiktigheten i prosjektene, flertall fra brukerpartnere i styrene og bidrag fra næringslivet og andre brukerpartnere i form av finansiering og egen forskningsinnsats. side 2 av 22

3 Programmene, på sin side, gir mulighet for å bygge aktivitet rundt sentrene på områder der dette er viktig. Eksempelvis kan partnere i sentrene, gjennom bruk av innovasjonsprosjekter, ta innovasjoner og ideer videre mot markedet Overordnede krav til et FME En omtale og beskrivelse av hvilke overordnede krav som gjelder for et FME er gitt i dokumentet Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) - krav og retningslinjer. Alle søkere må sette seg godt inn i de gjeldende krav og retningslinjer. Søknader som ikke tilfredsstiller krav og retningslinjer for FME vil bli avvist. Søkere gjøres spesielt oppmerksom på følgende forhold: Vertsinstitusjon for et FME kan være et universitet, en høgskole eller et forskningsinstitutt. Et FME skal være forankret i vertsinstitusjonens forskningsstrategi. Dersom vertsinstitusjonen selv ikke kan tildele doktorgrader, må forskerutdanningen bli tilfredsstillende ivaretatt gjennom samarbeid med universitet eller høgskole som har doktorgradsutdanning på feltet. Et FME er et tidsbegrenset forskningssenter som kan etableres og finansieres for inntil åtte år (5 + 3). En midtveisevaluering etter om lag fire år vil danne grunnlag for en beslutning om videreføring i de siste tre årene av senterperioden. I tillegg til midtveisevalueringen, skal sentrene gjennomføre en selvevaluering etter ca to års drift. Selvevalueringen vil følge et felles opplegg utarbeidet av Forskningsrådet. Minst 50 prosent av senterets årlige budsjett skal dekkes av FME-konsortiet. Brukerpartnerne i konsortiet skal bidra med minst 50 prosent av Forskningsrådets finansiering. 3. Konkret om denne utlysningen 3.1. Tilgjengelig midler Denne utlysningen har en total budsjettramme på i størrelsesorden mill. kroner pr. år i 8 (5+3) år. Veiledende ramme for Forskningsrådets finansiering av det enkelte senter er mill. kroner pr. år. Etter Forskningsrådets oppfatning bør sentrene i hovedsak ligge på et volum som tilsvarer et årlig tilskudd fra Forskningsrådet på mellom mill. kroner. Søknader som ligger opp mot den øvre rammen i utlysningen (30 mill. kroner), innebærer svært store prosjekter og behovet for dette må begrunnes særskilt Tematiske prioriteringer Utlysningen er rettet inn mot hele bredden av området miljøvennlig energi. Det betyr at den dekker alle fagområdene som inngår i de to tematiske programmene på området (ENERGIX og CLIMIT), for nærmere beskrivelse av de tematiske områdene se programplanene på Forskningsrådets nettside 2. Sentrene kan etableres innenfor eller på tvers av følgende prioriterte tematiske områder: - Energisystem - Energibruk og konvertering side 3 av 22

4 - Fornybar energi - CO 2 -håndtering Det er søknadens kvalitet som vil være avgjørende for om det blir senter innenfor et område. Forskningsrådet vil imidlertid også ta hensyn til profilen på den samlede porteføljen av sentre og så langt som mulig unngå overlapp mellom aktiviteter i de ulike sentrene. Det vil legges vekt på at hvert enkelt senter har en tydelig profil som skiller det fra andre sentre. Energi21 Energi21s strategi er det viktigste styringsdokumentet for energiforskningen i Forskningsrådet. Energi 21s forskningsstrategi er rettet inn mot følgende tre mål: Økt verdiskaping på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse. Verdiskapende energiomlegging gjennom utvikling av ny teknologi og økt fleksibilitet i energisystemet. Utvikle internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og kompetanse for energisektoren. Energi21 la fram en revidert strategi høsten 2014, se Energi21 trekker fram vannkraft og fleksible energisystemer som to spesielle satsingsområder. Energi21 peker på at disse to områdene representerer fundamentet i det norske energisystem og vil ha stor betydning for dagens og fremtidens verdiskaping. Øvrige innsatsområder i strategien er solkraft, offshore vindkraft, energieffektivisering og CO 2 - håndtering. I tillegg til de seks satsingsområdene, er Energi21 også opptatt av at bredden i norsk energiforskning blir ivaretatt. Prioriteringene i Energi21 vil være et viktig grunnlag for Forskningsrådets vurdering av den samlede porteføljens profil. Tematisk favner utlysningen bredere enn Energi21og omhandler både energi til stasjonære formål og miljøvennlig energi til transport, jf. den tematiske innretningen i ENERGIX. I en helhetlig vurdering av porteføljen vil Forskningsrådet også ta hensyn til andre relevante strategier. Fornyelse av porteføljen I dag er det FME-er innenfor områdene CO 2 -håndtering (BIGCCS og SUCCESS), offshore vind (NOWITECH og NORCOWE), solenergi (Solar United), bioenergi (CenBio), energibruk i bygg (ZEB) og miljøkonsekvenser av fornybar energi (CEDREN). I tillegg er det tre samfunnsvitenskapelige FME-er. Det er mulig å søke om nytt FME med utgangspunkt i et eksisterende senter. Da må det i så fall innebære en reell fornyelse av senteret og forskningsaktiviteten. Det er enkelte, til dels høyt prioritert områder innenfor energiforskningsfeltet, som i dag ikke har FME. Et senter på et av disse område kan være viktig både for å forsterke innsatsen på området og for å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøene og mellom brukere og forskere. Samtidig er det ikke et mål å ha sentre innenfor alle energiområder. Kun de beste og mest relevante i forhold til evalueringskriteriene blir valgt. Bedre samspill i energiforskningen I utvelgelsen av nye sentre vil det bli lagt vekt på potensialet for å styrke miljøer som er internasjonalt ledende på sitt område og samtidig bidra til å strukturere energiforskningen i Norge gjennom et tettere samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og forskningsmiljøer. side 4 av 22

5 Det er opp til søker å bestemme den faglige bredden av senteret. Utlysningen er åpen for å søke både om sentre som har en stor faglig bredde og for eksempel dekker hele verdikjeder, og om sentre som er faglig avgrenset. Det er naturlig at dette er reflektert i senterets budsjettmessige størrelse. Samfunnsvitenskapelig energiforskning I 2011 ble det etablert tre samfunnsvitenskapelige FME-er. Disse sentrene har en noe annen modell enn FME-ene som ble etablert i Det legges ikke opp til rene samfunnsvitenskapelige sentre i denne utlysningen. Imidlertid er samfunnsvitenskapelig kunnskap på mange områder avgjørende for å lykkes med omlegging til et lavutslippssamfunn. Det er derfor ønskelig at de nye FME-ene tar for seg relevante samfunnsvitenskapelige spørsmål. Dette kan skje innenfor senteret eller i et forpliktende samarbeid med et av de samfunnsvitenskapelige FME-ene. Dersom samfunnsvitenskapelig forskning ikke anses som relevant for senteret, må dette begrunnes i søknaden Innovasjon og samarbeid mellom partnerne Søknaden må vise hvordan senteret vil kombinere den langsiktige forskningen med vektlegging av anvendelse av resultater. Det må beskrives hvordan senteret skal sikre et tett samarbeid mellom forskningspartnere og brukerpartnere. Det må gå tydelig fram hva som forventes av bidrag utover det finansielle fra brukerpartnernes side. Det er viktig at næringsliv og andre brukerpartnere involveres tidlig i arbeidet med søknaden, slik at de kan være med å forme senteret fra starten Internasjonalt samarbeid Internasjonalt forskningssamarbeid blir mer og mer viktig innenfor energi- og klimaområdet. EUs rammeprogram for forskning er den største enkeltarena for samarbeid. Budsjettene til EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont2020, er økende, med blant annet en dobling av budsjettene til energiforskning. Bilateralt samarbeid er også viktig og Forskningsrådet har nylig utarbeidet et veikart for samarbeid med åtte prioriterte land 3. FMEordningen med sin varighet og størrelse legger godt til rette for å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet. Sentrene må sette av tilstrekkelig midler til å ivareta internasjonalt samarbeid, eksempelvis til internasjonalt prosjektsamarbeid og mobilitet. I valg av FME vil det bli lagt vekt på at sentrene har: Mål og konkrete strategier/planer for det internasjonale samarbeidet. Deltakelse fra internasjonale partnere (både forskning og næringsliv) i sentrene der det er relevant Rekruttering og forskerutdanning En viktig oppgave for FME-ene er å styrke rekruttering til forskning og næringsliv innenfor miljøvennlig energi. Dette omfatter både doktorgradsutdanning, post doc og masterutdanning. Søknaden må vise hvordan senteret vil ivareta dette. Hvilken vekt rekruttering tillegges i søknaden, vil avhenge av hvordan behovet innenfor det aktuelle tematiske området vurderes av søker Kommunikasjon, administrasjon og fellesaktiviteter side 5 av 22

6 Det er forskningsaktiviteten som er kjernen i FME-ene. Det er imidlertid viktig at det settes av tilstrekkelig ressurser til administrasjon og fellesaktiviteter. Dette er nødvendig for å sikre en merverdi av at forskningen er organisert i et senter, dvs det må legges til rette for et godt samspill mellom ulike deler av senteret, arbeides med senterbyggende aktiviteter og aktiviteter som sikrer en god involvering brukerpartnere. FME-ene har en viktig rolle å spille når det gjelder formidling av kunnskap til fagmiljø og allmennheten. Det må legges fram planer for formidlingsarbeidet og settes av ressurser til dette Likestilling Likestillingshensyn må generelt integreres i arbeidet med å planlegge og utarbeide nye søknader og skal legges inn i sentrenes rekrutteringsplaner. Alle søkere oppfordres til å se etter kvalifiserte kvinner som senterledere, arbeidspakkeledere og ledende forskere. Forskningsrådet vil under ellers like vilkår prioritere søknader med kvinnelige senterledere og sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner. 4. Obligatorisk skisserunde Første fase av søknadsprosessen er en obligatorisk skisserunde med frist 1. april Hovedhensikten med den obligatoriske skisserunden er å bidra til at søkere ikke legger ned for mye arbeid i søknader som åpenbart ikke vil være konkurransedyktige som FME. Skisserunden vil også være til hjelp for Forskningsrådet når det gjelder å tilrettelegge vurderingsprosessen av de endelige søknadene. Skissen skal følge Mal for obligatorisk skisse til søknad om FME, som finnes under utlysningen på Forskningsrådets nettside. Skissen har ni punkter. De første åtte punktene skal besvares av alle som leverer inn skisse. Punkt nummer 9 skal kun besvares av søkere som tar utgangspunkt i et etablert FME. Som vedlegg til skissen skal det følge en liste over kontaktpersoner (navn, telefon, e-post) for hver av partnerne i sentret. Forskningsrådet vil ved behov kunne kontakte disse. Skissen skal ikke overskride fire sider, men vedlegget med kontaktinformasjon kommer i tillegg. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 12 pkt. skrift (Times New Roman) og enkel linjeavstand. Skissen kan skrives på norsk eller engelsk. Skissene vil bli vurdert administrativt i Forskningsrådet og det vil bli gitt en skriftlig tilbakemelding i midten av mai Forskningsrådets tilbakemelding på skissen forplikter ikke Forskningsrådet når det gjelder behandling av en eventuell søknad. Det er opp til søker på selvstendig grunnlag å vurdere om det bør utarbeides søknad eller ikke til den endelige søknadsrunden. En skisse som ikke følger malen, vil ikke bli vurdert og vil dermed ikke kvalifisere for å kunne sende inn søknad til den endelige søknadsrunden. Det samme gjelder skisser innsendt etter fristen 1. april 2015 kl Endelig søknadsrunde Kun søkere som har sendt inn obligatorisk skisse innen skissefristen 1. april 2015 er kvalifisert til å søke. FME-søknader som ikke er basert på skisse sendt inn innen skissefristen, side 6 av 22

7 vil bli avvist. Søknader som ikke klart tilfredsstiller krav og retningslinjer for FME vil bli avvist, selv om de er basert på skisser. Søknader som ikke oppfyller de krav til søknader som er stilt nedenfor vil også bli avvist. Søknadsfrist er 25. november 2015 kl Tidligste tillatte prosjektstart er 1. august Søknader skal utformes som elektronisk søknad (esøknad) i henhold til søknadstypen Annen støtte. Det henvises til det som er angitt under søknadsinformasjon i søknadsportalen esøknad når det gjelder innholdet i søknaden. Søknaden skal bestå av følgende deler: Søknadsskjema Søknaden skal ha følgende vedlegg: Prosjektbeskrivelse Intensjonserklæring fra vertsinstitusjonen Intensjonserklæring fra partnere CV for nøkkelpersonell Søknaden kan ha følgende vedlegg: Forslag til fageksperter Søknaden og alle vedlegg skal være på engelsk. Søknaden vil bare være tilgjengelig for personer som undertegner en taushetserklæring. Om søker mener at deler av søknaden må behandles spesielt fortrolig, vil det være anledning til å avtale restriksjoner på hvem som kan lese deler av vedleggene eller brev fra partnere. Dersom søknaden springer ut fra eller har tilknytning til et eksisterende FME, må det i prosjektbeskrivelsen gjøres rede for denne tilknytningen og hvordan en ny senterdannelse vil innebære nyskaping og originalitet i forhold til det eksisterende senter Søknadsskjemaet Informasjon om utfylling av søknadsskjema og krav til søknaden ut over det som finnes beskrevet i hjelpetekstene i esøknad, finnes i vedlegg 1 til dette dokumentet Prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimum 20 sider inklusiv referanseliste. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger og 12 pkt. skrift (Times New Roman). Eventuelt overskytende sider vil som hovedregel ikke bli sendt videre til vurdering. Mal for prosjektbeskrivelsen er i vedlegg 3 til dette dokumentet. Prosjektbeskrivelsen skal følge malen Intensjonserklæring fra vertsinstitusjonen Det må vedlegges en intensjonserklæring fra vertsinstitusjonens øverste ledelse (1-2 sider på engelsk) om at den vil påta seg de forpliktelser en kontrakt med Forskningsrådet som side 7 av 22

8 vertsinstitusjon for et FME innebærer. Erklæringen må også redegjøre for hvordan senteret inngår i vertsinstitusjonens faglige strategi Intensjonserklæring fra partnere Det må vedlegges en intensjonserklæring, et "Letter of Intent" (1-2 sider på engelsk), fra hver av partnerne. Dette gjelder både brukerpartnere og forskningspartnere. Erklæringer fra hver partner skal ha følgende innhold: Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta som partner i senteret. Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret. På hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren og skape muligheter som ikke vil være der uten senteret? Hvilket potensial for innovasjon og verdiskaping ser partneren i de forventede resultatene fra senteret og hvordan vil forskningsresultatene kunne anvendes? Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av finansiering, fasiliteter, kompetanse og egeninnsats over senterets levetid. Partneren må redegjøre for sine egne langsiktige FoU-planer, relatert til senteret (strategisk forankring) CV for nøkkelpersonell Det må vedlegges CV-er på engelsk for senterleder og arbeidspakkeledere (vitenskapelig nøkkelpersonell). I tillegg kan det legges ved CV-er for 2 3 andre forskere som er forventet å ha en sentral rolle i senteret. Hver enkelt CV skal ikke overstige 4 sider. Følgende mal for CV anbefales: Name: Born: Nationality: Present position: Education and employment history: Experience with emphasis on work related to innovation and business sector: Experience with project management: Present research activities and fields of interests: Membership in academic and professional committees: Present doctoral students supervised (Names and subject for thesis): Selected academic and professional publications (last 8 years): - Peer-reviewed journals - International conference proceedings - Other professional publications 5.6. Forslag til fageksperter Søker har i vedlegg anledning til å fremme forslag om inntil fem internasjonale fageksperter til å bedømme søknaden. Fagekspertene må være habile i forhold til søknaden. Ekspertenes navn, tittel, e-post og adresse må oppgis. side 8 av 22

9 6. Vurderingskriterier 6.1. Vurderingskriterier for søknaden Søknadene vil bli bedømt ut fra følgende overordnede kriterier: A. Søknadens vitenskapelige kvalitet B. Potensial for innovasjon og verdiskaping C. Søknadens relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer i utlysningen D. Forskningsrådets seleksjonskriterier A. Bedømmelsen av vitenskapelig kvalitet vil bli gjort av vitenskapelige paneler og vil være basert på følgende kriterier: 1. Vitenskapelig kvalitet 2. Prosjektledelse og prosjektgruppas kvalifikasjoner 3. Gjennomføringsplan og ressursbehov 4. Kvalitet i internasjonalt samarbeid 5. Formidling og kommunikasjon 6. Samlet vurdering av vitenskapelig kvalitet B. Bedømmelsen av potensial for innovasjon og verdiskaping vil bli gjort av fagpaneler og være basert på følgende kriterier: 7. Næringsmessig relevans 8. Samfunnsmessig relevans 9. Brukermedvirkning 10. Nasjonal kompetansebygging 11. Samlet vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping C. Bedømmelsen av relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer i utlysningen vil bli vurdert av Forskningsrådets administrasjon og være basert på følgende kriterier: 12. Samfunnsvitenskapelig energiforskning 13. Betydning for samspill i norsk energiforskning 14. Merverdi ved å være et FME 15. Internasjonalt samarbeid 16. Senterledelsen senterleder og lederteamet. 17. Samlet vurdering av relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer D. Forskningsrådets seleksjonskriterier 18. Etiske perspektiver 19. Miljøperspektiver 20. Kjønnsbalansen i prosjektet side 9 av 22

10 Bedømmelsen av hvert kriterium vil være i form av en verbal evaluering og en karakter. På basis av kriteriene for Samlet vurdering av vitenskapelig kvalitet, Samlet vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping og Samlet vurdering av relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer vil hver søknad bli gitt en hovedkarakter. For alle søknader til Forskningsrådet gjelder videre følgende: Forskningsrådet forutsetter at prosjektene har en høy forskningsetisk standard, og at hensynet til konsekvenser for naturmiljøet er ivaretatt. Forskningsrådet legger vekt på styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag, å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning og at kjønnsperspektivet er ivaretatt i prosjektene. Forskningsrådet vil ta hensyn til dette ved prioritering av søknadene. Vedlegg 2 til dette dokumentet, Kriterier for vurdering av søknader, gir nærmere beskrivelse av de enkelte kriterier Samlet vurdering og utvelgelse I samlet vurdering og utvelgelse vil det bli lagt særlig vekt på relevansvurderingen og potensial for innovasjon og verdiskapningen, men for å være kvalifisert for finansiering som FME, må søknaden ha tilstrekkelig høyt nivå på vitenskapelig kvalitet. For søknader som helt eller delvis har sitt utspring i etablerte sentre fra første søknadsrunde (FME), vil nyskaping og originalitet i forhold til tidligere senter tillegges vekt. Ved den endelige utvelgelsen av de søknader som støttes, vil det også bli lagt til grunn en vurdering av samlet profil på porteføljen. Ved ellers like forhold prioriteres søknader med kvinnelig senterleder eller med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner. 7. Prosess for søknadsvurdering A. Vitenskapelig kvalitet bedømmes av fageksperter/ekspertpanel Vitenskapelig kvalitet bedømmes av ett eller flere ekspertpaneler hvor hver søknad vurderes av minst to utenlandske fageksperter med vitenskapelig kompetanse innenfor det faglige tema som søknaden dekker. Alternativt vil det bli benyttet referees, hver søknad vil da bli vurdert av minst tre vitenskapelige eksperter. Som et grunnlag for ekspertpanelenes vurdering av vitenskapelig kvalitet, kan Forskningsrådet gjennomføre en analyse av prosjektgruppen (senterleder, arbeidspakkeledere og eventuelt annet nøkkelpersonell), basert på publikasjonslister i CV-ene. B. Potensialet for innovasjon og verdiskaping bedømmes av fagpanel Innovasjons- og verdiskapingspotensialet bedømmes av fagpanel (er) hvor hver søknad vurderes av minst to fageksperter med næringsmessig kompetanse innenfor det tema søknaden dekker. C. Relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer i utlysningen side 10 av 22

11 Relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer i utlysningen vurderes av administrasjonen i Forskningsrådet. D. Divisjonsstyret eller et styreutvalg 4 gir innstilling om bevilgning Divisjonsstyret/styreutvalget baserer sin behandling på evalueringene fra ekspertpanel, fagpanelet og administrasjon, samt de strategiske føringene som ligger til grunn for ordningen. Det blir utarbeidet en innstilling til Hovedstyret om hvilke søknader som anbefales bevilget. E Hovedstyret tar beslutning om hvilke sentre som skal få bevilgning Den endelige beslutningen og bevilgningen av midler til sentrene foretas av Hovedstyret for Norges forskningsråd eller den Hovedstyret bemyndiger. Hovedstyret baserer sin beslutning på en anbefaling fra divisjonsstyret/styreutvalgets innstilling og rangering. 4 Et eventuelt styreutvalg vil bestå av habile styremedlemmer fra Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø, supplert med styremedlemmer fra relevante programmer eks. ENERGIX, CLIMIT, BIA, NANO2021 eller Klimaforsk. side 11 av 22

12 Vedlegg 1 - Veiledning til utfylling av esøknadsskjema FME-søknaden sendes som esøknad til Forskningsrådet. esøknadsskjemaet åpnes ved å klikke på Opprett ny søknad (eventuelt Åpne eksisterende søknad dersom det allerede er opprettet en søknad) på utlysningssiden på Søknadstypen som brukes for FME kalles Annen støtte. Denne søknadstypen er forholdsvis generell, og noen av hjelpetekstene i søknadsskjemaet trenger derfor presiseringer. Den etterfølgende veiledningen er ment som en utdyping og klargjøring av de søknadselementer som ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset FME-ordningen i hjelpetekstene i søknadsskjemaet. Se Guidelines i søknadsskjemaet. De hjelpetekster som ikke er nevnt nedenfor, er gyldige som de står i søknadsskjemaet. Overskriftene nedenfor viser til hvilket bilde i søknadsskjemaet som forklaringene knytter seg til. Applicant Project owner FME-søknaden fremmes av den institusjon som skal være vertsinstitusjon for senteret, og som er juridisk ansvarlig for prosjektet. Project administrator Under administrativt ansvarlig person oppføres navnet på den person som har fullmakt til å undertegne på vegne av institusjonen/bedriften. Project manager Her oppføres navnet på lederen for senteret, jfr. de forventinger til senterleder som framgår av FME - Krav og retningslinjer. Project info Project title Her oppføres navnet på Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME). Primary and secondary objectives of the project Her beskrives hovedmål og delmål i overensstemmelse med prosjektbeskrivelsen for senteret. Project summary Her gis et kort sammendrag av prosjektbeskrivelsen for senteret. Placement Supplementary info from applicant Other relevant programmes/activities/projects. Dersom det er relevant, kan det her opplyses om FME-søknaden har tilknytning til andre søknader om støtte fra Forskningsrådet, eller til aktivitet som allerede finansieres av Forskningsrådet. side 12 av 22

13 Project timetable Progress plan Main activities and milestones in the project period Her angis kun de mest sentrale aktivitetene og milepælene ut fra prosjektbeskrivelsen med fokus på virksomheten de første fire årene. En mer utfyllende plan forventes inkludert i prosjektbeskrivelsen. Budget Cost plan Kostnadsplanen skal være tilpasset den faglige framdriftsplan, slik denne fremgår av framdriftsplanen og prosjektbeskrivelsen. Merk at prosjektets kostnadsplan ( cost plan ) skal gi totalkostnadene for hele senterets virksomhet, ikke bare de kostnadene som søkes dekket av Forskningsrådet. Fra og med år fire, vil dette være tentativt. Kostnader for de siste tre år av åtteårsperioden kan summeres og føres samlet opp i kolonnen som følger etter de første fem årene. Fullstendig budsjett skal være en del av prosjektbeskrivelsen. Cost codes I denne rubrikken angis i hvilken sektor pengene skal brukes. Funding plan Finansieringsplanen skal beskrive hvordan kostnadene for FME-et skal finansieres, i form av egne midler (egenandel), internasjonale midler, andre offentlige midler, andre private midler, midler fra bedriftspartnere samt beløpet som søkes fra Norges forskningsråd. Finansieringsplan for de siste tre år av åtteårsperioden kan summeres og føres samlet opp i kolonnen som følger etter de første fem årene. Fullstendig finansieringsplan skal være en del av prosjektbeskrivelsen. Fellowship Det er ikke nødvendig å oppgi navn på planlagte stipendiater som skal ansettes. Oversikt over (antall) planlagte doktorgradsstudent- og postdoktorårsverk skal tas med i prosjektbeskrivelsen. Refleksjoner og ambisjoner knyttet til likestillingsperspektiver, herunder måltall for kvinneandelen, skal også omtales i prosjektbeskrivelsen. Partners Partners under obligation to provide professional or financial resources for the implementation of the project Her listes partnere i senteret som i følge prosjektbeskrivelsen skal delta aktivt i FME-et ved å utføre FoU-aktiviteter og/eller bidra med finansiering. Partnerens rolle skal oppgis. Alle partnere skal utstede en intensjonserklæring som skal vedlegges søknaden. Attachments Søknaden skal ha følgende vedlegg (obligatorisk): Prosjektbeskrivelse vedlegges under punktet Project description. Maksimalt 20 sider. Intensjonserklæringer fra alle partnere og vertsinstitusjonens øverste ledelse vedlegges under punktet Other items. Maksimalt 1-2 sider pr. erklæring. CV for vitenskapelig nøkkelpersonell vedlegges under punktet Other items. Maksimum 4 sider pr CV. Søknaden kan ha følgende vedlegg (frivillig): Forslag om inntil fem internasjonale fageksperter vedlegges under punktet Other items side 13 av 22

14 Vedlegg 2: Kriterier for søknadsvurdering FME- søknadene vil bli bedømt ut fra følgende overordnede kriterier: A. Søknadens vitenskapelige kvalitet B. Potensial for innovasjon og verdiskaping C. Søknadens relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer i utlysningen D. Forskningsrådets seleksjonskriterier A. Bedømmelsen av vitenskapelig kvalitet vil bli gjort av vitenskapelige paneler og vil være basert på følgende kriterier: 1. Vitenskapelig kvalitet 2. Prosjektledelse og prosjektgruppas kvalifikasjoner 3. Gjennomføringsplan og ressursbehov 4. Kvalitet i internasjonalt samarbeid 5. Formidling og kommunikasjon 6. Samlet vurdering av vitenskapelig kvalitet B. Bedømmelsen av potensial for innovasjon og verdiskaping vil bli gjort av fagpaneler og være basert på følgende kriterier: 7. Næringsmessig relevans 8. Samfunnsmessig relevans 9. Brukermedvirkning 10. Nasjonal kompetansebygging 11. Samlet vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping C. Bedømmelsen av relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer i utlysningen vil bli vurdert av Forskningsrådets administrasjon og være basert på følgende kriterier: 12. Samfunnsvitenskapelig energiforskning 13. Betydning for samspill i norsk energiforskning 14. Merverdi ved å være et FME 15. Internasjonalt samarbeid 16. Senterledelsen senterleder og lederteamet. 17. Samlet vurdering av relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer D. Forskningsrådets seleksjonskriterier 18. Etiske perspektiver 19. Miljøperspektiver 20. Kjønnsbalansen i prosjektet side 14 av 22

15 A. Bedømmelsen av vitenskapelig kvalitet vil bli gjort av vitenskapelige paneler og vil være basert på følgende kriterier: 1 Vitenskapelig kvalitet Vitenskapelig kvalitet i forskningen er et sentralt kriterium i søknadsvurderingen og vil bli tillagt stor vekt. Følgende faktorer vil bli vurdert: Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap Om målformuleringene er konkrete og etterprøvbare Om problemstillinger og hypoteser er klare Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder og analyser Dokumentert kunnskap om forskningsfronten Prosjektets realisme Faglig bredde med hensyn til fler- og tverrfaglig tilnærming vurderes. 2 Prosjektledelse og prosjektgruppas kvalifikasjoner Prosjektleder og prosjektgruppen er et uttrykk for deres kvalifikasjoner og erfaring, og skal vurderes ut fra følgende punkter: Prosjektledelse Kompetanse og erfaring innenfor forskningsfeltet Tidligere publisering Erfaring med samarbeidsprosjekter nasjonalt og internasjonalt Erfaring med å veilede stipendiater og yngre forskere I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er en del av et forskningsmiljø som har nødvendig kompetanse og ressurser som kan bidra til at prosjektet blir vellykket 3 Gjennomføringsplan og ressursbehov Gjennomføringsplan og ressursbehov er et uttrykk for i hvilken grad prosjektplan og ressursbehov er godt tilpasset oppgavene. Følgende punkter vurderes: Prosjektplan, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, milepæler eller leveranser. Prosjektets behov for personalressurser og øvrige ressurser (for eksempel til utstyr, datainnsamling, feltarbeid) fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler. Prosjektets behov for øvrige ressurser (for eksempel til utstyr, datainnsamling, feltarbeid) fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Prosjektet skal ha en fleksibilitet slik at midler kan omfordeles gjennom prosjektperioden (opp til 10 prosent av Forskningsrådets finansiering bør være udisponert). Vurderingen skal ikke knyttes til eventuell faglig risiko. side 15 av 22

16 4 Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid vurderes ut fra omfang og kvalitet på det internasjonale samarbeidet i prosjektet. 5 Formidling og kommunikasjon Formidling og kommunikasjon vurderes i forhold til disse punktene: Planer for vitenskapelig publisering, formidling og kommunikasjon Planer for populærvitenskapelig formidling og kommunikasjon til allmennheten og til brukere av prosjektets resultater, og hvilke kanaler og tiltak som planlegges brukt Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i prosjektets formidlingsaktiviteter. 6 Samlet vurdering av vitenskapelig kvalitet Samlet vurdering av vitenskapelig kvalitet gjøres på bakgrunn av vurderingene av følgende punkter: Vitenskapelig kvalitet Prosjektledelse og prosjektgruppas kvalifikasjoner Gjennomføringsplan og ressursbehov Kvalitet i internasjonalt samarbeid Formidling og kommunikasjon B. Bedømmelsen av potensial for innovasjon og verdiskaping vil bli gjort av fagpaneler og være basert på følgende kriterier: 7 Næringsmessig relevans Næringsmessig relevans er et uttrykk for hvor stor betydning kompetansen / kunnskapen som bygges opp i prosjektet forventes å ha for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv. Følgende punkter vurderes: Medvirkende næringslivs behov for kompetansen Øvrig norsk næringslivs behov for kompetansen Kompetanseoppbyggingens potensial for å utløse ny vekst i norsk næringsliv 8 Samfunnsmessig relevans Søknaden vurderes ut fra prosjektets bidrag til kunnskap/kompetanse av betydning for utfordringer i samfunnet. Begrepet betydning innebærer i denne sammenhengen hvordan kunnskapen kan møte utfordringer i offentlig sektor, næringsliv eller det sivile samfunn sett i en regional, nasjonal eller global sammenheng. side 16 av 22

17 9 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt de som skal nyttiggjøre seg FoUresultatene, er involvert i prosjektets styring og gjennomføring på en forpliktende måte. 10 Nasjonal kompetansebygging Kompetanseoppbygging er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil bidra til den langsiktige kompetanseoppbyggingen i norske forskningsmiljøer. Disse punktene vurderes: Betydning for å ivareta/styrke kompetansebasen Utvikling av spisskompetanse Forskerutdanning Betydning for relevante undervisningstilbud og annen kunnskapsforvaltning FoU-miljøets posisjon i forhold til tema nasjonalt 11 Samlet vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping Samlet vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping gjøres på bakgrunn av vurderingene av følgende punkter: Næringsmessig relevans Samfunnsmessig relevans Brukermedvirkning Nasjonal kompetansebygging C. Bedømmelsen av relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer i utlysningen vil bli vurdert av Forskningsrådets administrasjon og være basert på følgende kriterier: 12 Samfunnsvitenskapelig energiforskning Det legges ikke opp til rene samfunnsvitenskapelige sentre i denne utlysningen. Siden samfunnsvitenskapelig kunnskap på mange områder avgjørende for å lykkes med omlegging til et lavutslippssamfunn, er det ønskelig at de nye FME-ene tar for seg relevante samfunnsvitenskapelige spørsmål. Dette kan skje innenfor senteret eller i et forpliktende samarbeid med et av de samfunnsvitenskapelige FME-ene. Dersom samfunnsvitenskapelig forskning ikke anses som relevant for senteret, må dette begrunnes i søknaden. side 17 av 22

18 13 Betydning for samspill i norsk energiforskning Det vurderes i hvilken grad prosjektet vil bidra til å styrke det langsiktige samarbeidet og samspillet innenfor norsk energiforskning. Samarbeid og samspill vil bli vurdert ut fra følgende punkter: Senterets bidrag til å styrke samarbeid og samspill mellom forskningsmiljøer av høy kvalitet. Senterets bidrag til å styrke samarbeid og samspill mellom andre aktører. Utvikling av nye nettverk og samarbeidsmønstre mellom forskningsmiljøer, næringsliv og andre aktører. Senteret har en tydelig profil som skiller det fra andre FME-er. 14 Merverdi ved å være FME Merverdien ved å være et senter vurderes ut fra følgende punkter: Representerer senteret et område som har høy prioritet innenfor norsk energiforskning, og der en forsterket innsats er nødvendig? Har senteret en plan for organisering og ledelse som vil bidra til suksess og at partnerne i senteret samarbeider på en ny og bedre måte? Innebærer senteret en reell fornyelse av eksisterende senter og forskningsaktivitetene i senteret (hvis relevant)? 15 Internasjonalt samarbeid I hvilken grad senteret har mål og planer for internasjonalt samarbeid og relevante internasjonale samarbeidspartnere, vil bli vurdert i henhold til følgende punkter: Senterets mål og konkrete planer for internasjonalt samarbeid Relevante internasjonale partnere Senterets bidrag til økt internasjonal status for norsk energiforskning innenfor det aktuelle tematiske området. 16 Senterledelsen senterleder og lederteamet. Kvalifikasjonene til senterleder og lederteamet vil bli vurdert i henhold til følgende punkter: Erfaring i ledelse av store prosjekter Erfaring i å ledes store internasjonale prosjekter og EU-prosjekter Erfaring fra industriell forskning Ekspertise innenfor det aktuelle tematiske området Erfaring med kommunikasjon 17 Samlet vurdering av relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer Samlet vurdering av relevans i forhold til spesielle strategiske og tematiske føringer gjøres på bakgrunn av vurderingene av følgende punkter: side 18 av 22

19 Samfunnsvitenskapelig energiforskning Betydning for samspill i norsk energiforskning Merverdi ved å være et FME Internasjonalt samarbeid Senterledelsen senterleder og lederteamet. D. Seleksjonskriterier 18 Etikk Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper. Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. 19 Miljøkonsekvenser Forskningsrådet legger vekt på at hensynet til konsekvenser (positive og negative) for naturmiljøet (ytre miljø) er ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. Dette gjelder både i gjennomføringen av prosjektene og ved utnyttelse av resultatene. 20 Kjønnsbalanse i prosjektet Forskningsrådet arbeider for å fremme bedre kjønnsbalanse i norsk forskning. Hvert enkelt prosjekt kan bidra gjennom å tilstrebe en balansert kjønnssammensetning i prosjektgruppen. side 19 av 22

20 Vedlegg 3 mal for prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende punkter: 1. Status nasjonalt og internasjonalt, state-of-the-art, for de relevante teknologier og/eller forskningstemaer for senteret. Inkluder en omtale av merverdien ved å ha et FME på dette området. 2. Samfunnsmessig og næringsmessig betydning: Beskriv hvordan forskningen og resultatene fra senteret vil bidra til å nå målene med FME-ordningen. Beskriv hvordan kunnskapen fra senteret vil ha betydning for fremtidig innovasjon og verdiskaping for de deltakende brukerpartnerne og samfunnet. Beskriv hvordan senteret vil arbeide for å sikre innovasjon og bidra til utnyttelse av forskningsresultater. Redegjør for de deltakende forskningsmiljøenes erfaring med og resultater fra samarbeid med næringsliv og (hvis relevant) forvaltning. Beskriv også i hvilken grad senteret vil bidra til styrket langsiktig samarbeid og bedre samspill innenfor norsk energiforskning. 3. Forskningsoppgaver: Beskriv og avgrens problemstillingene som skal inngå. Trekk frem hva som er de mest sentrale forskningsoppgavene og forskningsmessige ambisjoner og begrunn hvorfor de er viktige for å møte utfordringene i energi- og klimapolitikken og for å bidra til fremtidig innovasjon og verdiskaping. 4. Forskningsmetode: Beskriv hvilke metoder tenkes brukt, og redegjør for hvordan de vil være egnet for å bringe frem relevant kunnskap for faget og fremtidig verdiskaping. Beskriv hvordan forskningen i senteret vil organiseres, f.eks i arbeidspakker. 5. Organisering: Beskriv og begrunn samarbeidskonstellasjonen i senteret. Hvilken rolle har hver av samarbeidspartnerne/konsortiedeltakerne i gjennomføringen og hva er deres bidrag til senteret (kunnskap, kompetanse, og infrastruktur / vitenskapelig utstyr)? Beskriv brukerpartnernes bidrag utover det finansielle. Beskriv styringen og den administrative ledelsen av senteret og senterleder og ledergruppens kvalifikasjoner i og erfaring fra å lede store prosjekter. Det skal beskrives hvordan medvirkning fra brukerpartnere ivaretas. Redegjør for hvordan samspillet i senteret skal ivaretas og for planer for utveksling av forskere mellom partnerne. 6. Formidling og kommunikasjon Beskriv hvordan senteret vil arbeide med kommunikasjon; herunder kunnskapsoverføring til brukerpartnere og formidling til samfunnet (populærvitenskapelig formidling). Beskriv også planer for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning, konferanser og evt. planer for patentering. 7. Internasjonalt samarbeid Beskriv mål og ambisjoner for det internasjonale samarbeidet i senteret. Beskriv side 20 av 22

21 hvordan senteret vil arbeide med og legge til rette for internasjonalt forskningssamarbeid og hva det internasjonale samarbeidet vil tilføre senteret. Redegjør for planer for internasjonal forskerutveksling. 8. Forskerutdanning og rekruttering. Beskriv planer for forskerutdanning og rekruttering for øvrig (master/bachelor). Der vertsinstitusjonen er et forskningsinstitutt, må det framgå at universitet eller høgskole med doktorutdanning er partner. Navn på utdanningsinstitusjon(er) oppgis. Angi hvor mange doktorgrader som er planlagt. 9. Fremdriftsplan med milepæler Planen skal tidfeste og beskrive hovedaktiviteter og milepæler inkludert prosjektleveranser ved de angitte milepælene for de første tre årene av senterperioden. For de resterende årene skal aktiviteter og milepæler beskrives generelt. 10. Budsjett Fullstendig budsjett for senteret skal gis. Investerings- og driftskostnader vedrørende nødvendig utstyr må spesifiseres. Fra og med år fire vil dette være tentativt. Etter egenevalueringen etter to års drift, skal budsjett for år fire og fem spesifiseres. Synliggjør hvor mye midler som vil settes av til administrasjon og senterbyggende aktiviteter. Det er viktig at senteret har en viss fleksibilitet i budsjettet, slik at det mulig å omdisponere midler ved behov og å ha noe midler til fri disposisjon, inntil 10 prosent av Forskningsrådets bevilgning bør være udisponert. Hovedtallene vil være de samme som i søknadsskjemaet, men må inneholde tilleggsinformasjon som utdyper og forklarer prosjektet. Dersom det søkes om finansiering i øvre del av den utlyste rammen for hvert senter (25 30 mill. kroner), må dette begrunnes særskilt. 11. Kostnader fordelt på de enkelte partnere/konsortiedeltakere Det skal gis en oversikt som viser hvordan prosjektkostnadene fordeler seg på hver av de utførende partnerne. Vis i tabellform, for hver utførende partner, prosjektkostnadene fordelt på personal- og indirekte kostnader, utstyr, andre kostnader, og totalt. Fra og med år fire er dette tentativt. (Summen av alle kostnadene skal stemme med totalkostnaden for FoU-prosjektet, ref. søknadsskjemaet pkt om Kostnadsplan). Egeninnsats fra næringslivet (in-kind) inkluderes i prosjektets kostnader. 12. Finansiering fra de enkelte partnere/konsortiedeltakere Det skal gis en oversikt som viser hvilke partnere/konsortiedeltakere som bidrar til finansieringen av senteret. Vis i tabellform den enkelte partners/konsortiedeltakers bidrag. Siste rad i tabellen skal vise det beløp som er søkt fra Forskningsrådet, slik at totalbeløpet stemmer med totalsummen for prosjektet (ref. søknadsskjemaet pkt.om Finansieringsplan). 13. Miljøkonsekvenser: Redegjør for om forskningen eller utnyttelse av resultatene fra senteret vil ha miljøkonsekvenser av betydning (positive eller negative). side 21 av 22

22 14. Likestilling: Beskriv hvordan likestillingshensyn skal integreres i senterets arbeid, eks deltakelse i ledelsen av senteret, og rekrutteringsarbeidet. Angi måltall for kvinneandelen av stipendiater (se også pkt 3.7) 15. Etiske perspektiver: Beskriv om det er risiko for konflikt med fundamentale etiske prinsipper for forskning. side 22 av 22