Informasjon til søkerne

Transkript

1 Informasjon til søkerne 1. Bakgrunn 1.1 Innledning Dette dokumentet skal sammen med to andre dokumenter, Beskrivelse av SFI-ordningen og SFI Krav og retningslinjer, gi søkere nødvendig informasjon om dette nye virkemidlet og hva som vil kreves av en søker. 1.2 Bakgrunn for etablering av SFI-ordningen Det er flere viktige grunner til at Forskningsrådet har fremmet forslaget om å etablere en SFIordning: Økende krav til konsentrasjon av innsats for å nå opp i konkurransen og for å være en interessant internasjonal samarbeidspartner på den åpne internasjonale forskningsarena Behov for å stimulere til økt satsing på langsiktig næringsrettet forskningen både i bedrifter og innen forskningsinstitusjoner Behov for å ha virkemidler som er rettet mot etablert næringsliv med høye forskningsambisjoner. Det skal gjøres mer attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt å legge FoU-virksomhet til Norge Behov for å styrke samspill mellom akademia og bedrifter innen grunnleggende forskning og for å stimulere til samarbeid på tvers av institusjons- og faggrenser En ny ordning med innovasjonsrettede forskningssentra med forbilde fra bl. a. VINNOVAs komepetansesentra ble utredet våren Det ble gjennomført en grundig vurdering av hvorledes næringslivet og forskningssystemet så på konseptet, basert på møter med representanter for ledelsen i utvalgte bedrifter, organisasjoner og FoU-institusjoner i løpet av høsten Videre ble vurdert hvorledes SFI-konseptet kunne innordnes i Forskningsrådets virkemiddelsstruktur, og premissene for en norsk SFI-ordning ble gjennomgått og konkretisert. Dette omfattet forslag knyttet til organisering av sentrene, vertskap, lokalisering og størrelse, finansieringsperiode og avvikling, samt bedømmelseskriterier og prosess for utlysning og utvelgelse av sentre Hovedstyret behandlet forslaget om SFI-ordningen 16. desember 2004 og sendte forslaget om SFI-ordning til UFD som et innspill til forskningsmeldingen. Hovedstyret vedtok å iverksette SFI-ordningen med utgangspunkt i en årlig bevilgning fra Fondet for forskning og nyskapning på 80 mill.kr. Administrasjonen ble gitt i oppgave å utforme retningslinjene for SFIordningen, herunder fremdriftsplan, utlysningstekst og kriterier for utvelgelsen av sentre. 1.3 Føringer fra Regjeringen gjennom forskningsmeldingen Regjeringen fulgte opp forslaget om etablering av SFI i forskningsmeldingen. Meldingen trekker frem følgende momenter som bør vektlegges ved etablering av SFI ordningen: Sentrene skal som hovedregel ha internasjonal forankring Viktig at også mindre, FoU-intensive bedrifter kan delta i SFI Utlysning bør foregå samtidig med SFF (Sentre for fremragende forskning) Institusjonene må vurdere deltakelse i forhold til egne strategiske valg Deltagere i et SFI må klargjøre håndtering av intellektuelle rettigheter 1

2 1.4 Ordningens plass i virkemiddelstrukturen for innovasjon Et hovedargument for å etablere en SFI-ordning er at Forskningsrådets næringsrettede virkemidler manglet noe som var attraktivt for bedrifter med høye forskningsambisjoner. Dette gjelder ikke minst for at bedrifter som arbeider internasjonalt skal kunne se Norge som en base for sin langsiktige forskning. Figuren nedenfor viser hvordan SFI-ordningen forholder seg til andre virkemidler for innovasjon i Forskningsrådet. Med sine 80 mill kr pr år utgjør SFI om lag fem prosent av den samlede satsingen på næringsrettet forsking. De store programmene i Forskningsrådet med et samlet budsjett på 700 mill kr pr år representerer strategiske satsinger på utvalgte tema. SkatteFUNN-ordningen hadde i 2004 et omfang på 1,800 mill kr pr år og er en rettighetsbasert ordning. Mål og målgruppe Virkemidler Vekst SMB Brukerstyrt forskning SkatteFUNN FoU Lokomotiver Kommersiali - sering Fokuserte programmer SFI Forny Næringsrettet - kompetanse Internasjonale midler (Rammeprogram, Eureka) Kompetanse Samarbeid og nettverk Systemtiltak. Fig 1 Forskningsrådets innovasjonsrettede virkemidler og deres forhold til ulike målgrupper Brukerstyrt forskning i Forskningsrådet hadde i 2004 et budsjett på 450 mill kr pr år. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) inngår her som et sentralt virkemiddel og de har innovasjon i bedrifter som et hovedformål. 2. Hovedinnholdet i SFI-ordningen 2.1 Mål og hovedkriterier Målet for SFI-ordningen kan oppsummeres i følgende punkter. SFI skal: Skape tett samspill mellom fremstående forskningsmiljøer og partnere fra innovativt næringsliv og innovative offentlige foretak Stimulere bedrifter til økt satsing på langsiktig grunnleggende forskning som kan legge grunnlag for fremtidig innovasjon og verdiskaping Fremme utvikling av næringsrettede forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk Gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt å etablere FoUvirksomhet i Norge Stimulere til forskerutdanning på områder som er viktig for bedrifter og til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring SFI-ordningen har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler for innovasjon som Forskningsrådet har. Satsingen er spesielt rettet mot den forskningsintensive delen av norsk næringsliv. SFI-ordningen gir næringslivet mulighet for større langsikt ighet, kontinuitet og risikoavlasting i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene åpner SFI mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt vitenskapelig nivå i nært samspill med bedrifter. 2

3 SFI har to hovedkriterier. Potensial for innovasjon og verdiskaping Vitenskapelig kvalitet Disse kriteriene danner grunnlaget for utvelgelse av sentrene. 2.2 Andre hovedtrekk ved ordningen Vertsinstitusjonene for sentrene kan være universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter som har forutsetninger for å realisere SFI-konseptet. SFI-sentrene skal ha en varighet på åtte år, men forlengelse utover fem år er avhengig av et positivt resultat av en evaluering som blir gjennomført etter fire år. Denne utlysningen har en total budsjettramme på ca. 100 mill kr./år og veiledende ramme for Forskningsrådets finansiering av det enkelte senter er 9-11 mill kr/år. Dette innebærer at inkludert bidrag fra partnere og vertsinstitusjon vil sentrene ha et årlig budsjett på mill kr. Forskningen ved senteret, også det som finansieres av brukerpartnere, skal være langsiktig forskning rettet mot næringslivets behov. Forskningsresultater fra senteret skal være åpne. Dette forhindrer ikke at det skal være mulig å beskytte kommersielt utnyttbare resultater f. eks gjennom patentering før publisering. Programkode behøver ikke offentliggjøres. 3. Utforming og innhold i søknader Søknaden må være i form av en elektronisk søknad (esøknad) og utformes i henhold til søknadstypen annen institusjonsstøtte. Det henvises til det som er angitt under søknadsinformasjon i søknadsportalen esøknad når det gjelder innholdet i søknaden. Søknaden og alle vedlegg skal være på engelsk. Søknaden er bare tilgjengelig for personer som undertegner en taushetserklæring. Om søker mener at deler av søknaden må behandles spesielt fortrolig vil det være anledning til å legge restriksjoner på hvem som kan lese deler av vedleggene eller brev fra partnere. Informasjon om utfylling av søknadsskjema og krav til søknaden utover det som finnes beskrevet i hjelpetekstene i esøknad, finnes i Vedlegg 2 i dette dokumentet. 3.1 Prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimum 15 sider og skal inneholde følgende punkter : 1. Status nasjonalt og internasjonalt (state of the art) for de relevante teknologier/forskningstemaer for senteret 2. Forskningsoppgaver : Beskriv og avgrens problemstillingene som skal inngå. Trekk frem hva som er de mest sentrale forskningsoppgavene og forskningsmessige ambisjoner og begrunn hvor de er viktige for fremtidig innovasjon og verdiskaping. Hvor mange dr.grader er planlagt, og innenfor hvilke deltema? 3. Forskningsmetode: Beskriv hvilke metoder og teorier som tenkes brukt og redegjør for hvordan de vil være egnet for å bringe frem relevant kunnskap for faget og fremtidig verdiskaping. Beskriv også planer for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning, konferanser og evt. planer for patentering 4. Organisering: Beskriv og begrunn samarbeidskonstellasjonen i senteret. Hvilken rolle har hver av samarbeidspartnerne i gjennomføringen og hvilken kunnskap/kompetanse bidrar de med? Beskriv styringen av prosjektet, og spesielt hvordan medvirkning fra partnere ivaretas. Beskriv hvordan kunnskap fra senterets forskningen vil overføres til de 3

4 enkelte partnerne slik at den kan utløse innovasjon og verdiskaping. Desentraliserte løsninger er mulig, men der det velges en slik modell, stilles krav om at det redegjøres for samspillet i senteret og planer for utveksling av forskere mellom vertsinstitusjon og partnere. 5. Internasjonalt samarbeid Beskriv planer for internasjonalt samarbeid i senteret. Beskriv internasjonalt forskningssamarbeid som senteret inngår i eller er en del av. Hva vil det internasjonale samarbeidet tilføre senteret? Redegjør for hvordan senteret vil fremstå som en attraktiv partner for internasjonale forskningsmiljøer. 6. Fremdriftsplan med milepæler Planen skal tidfeste og beskrive hovedaktiviteter og milepæler inkludert prosjektleveranser ved de angitte milepælene. 7. Budsjett Fullstendig budsjett for senteret skal gis. Se også punktene 8 og Kostnader fordelt på de enkelte partnere Det skal gis en oversikt som viser hvordan prosjektkostnadene fordeler seg på hver av de utførende partnerne. Vis i tabellform, for hver utførende partner, prosjektkostnadene fordelt på personal- og indirekte kostnader, utstyr, andre kostnader, og totalt. (Summen av alle kostnadene skal stemme med totalkostnaden for FoU-prosjektet, ref søknadsskjemaet pkt. 7 Kostnadsplan) Egeninnsats fra næringslivet skal inngå i prosjektets kostnader. 9. Bidrag fordelt på de enkelte partnere Det skal gis en oversikt som viser hvilke partnere som bidrar til finansieringen av senteret. Vis i tabellform den enkelte partners bidrag. Siste rad i tabellen skal vise det beløp som er søkt fra Forskningsrådet, slik at totalbeløpet stemmer med totalsummen for prosjektet (ref. søknadsskjemaet pkt 8 Finansieringsplan). 10. Betydning for næringslivet: a) På hvilken måte vil kunnskapen fra senteret ha betydning for fremtidig innovasjon og verdiskaping for hver av de deltakende bedriftene, b) Beskriv hvilket potensial for innovasjon og økt verdiskaping resultatene fra prosjektet kan ha for andre deler av norsk næringsliv. Redegjør for hvilke resultater forskningsmiljøet har oppnådd tidligere med betydning for innovasjon og verdiskaping 11. Miljøkonsekvenser: Redegjør for om forskningen eller utnyttelse av resultatene fra senteret vil ha miljøkonsekvenser av betydning (positive eller negative). 3.2 Intensjonserklæring fra partnere Det må vedlegges en intensjonserklæring, et "Letter of Intent" (1-2 sider), fra hver av partnerne, både bedriftspartnere og andre samarbeidspartnere med følgende innhold: Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta som partner i senteret Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret; på hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren Hvilket næringsmessig potensial ser (bedrifts- og forsknings-) partneren i de forventede resultatene fra senteret og hvordan vil forskningsresultatene kunne anvendes. Hva vil senteret kunne bidra med for partneren som ikke vil være mulig uten senteret Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av finansiering, fasiliteter, kompetanse og egeninnsats over senterets levetid Partneren må redegjøre for sitt eget langsiktige forskningsfokus, innenfor og utenfor senteret (strategisk forankring) 3.3 Intensjonserklæring fra vertsinstitusjonen 4

5 Vertsinstitusjonens øverste ledelse må komme med en intensjonserklæring om at den vil påta seg forpliktelser vertskapet innebærer og redegjøre for hvordan senteret inngår i vertsinstitusjonens faglige strategi. 4. Fremdriftsplan for iverksetting av SFI-ordningen Det er satt opp følgende tentative fremdriftsplan for iverksetting av SFI : Februar april 2005 Mai 2005: Oktober 2005: Vår 2006 Sommer/høst 2006: Høst/vinter 2006: Utvikling av konsept og utlysningsdokumenter SFI-ordningen utlyses Søknadsfrist Utarbeiding av beslutningsgrunnlag og vedtak om utvelgelse av sentre blant søkere Kontraktsforhandlinger med vertsinstitusjoner Oppstart av sentrene 5. Vurderingskriterier 5.1 Vurderingskriterier for søknaden Søknadene vil bli bedømt ut fra to hovedkriterier: Vitenskapelig kvalitet Potensial for innovasjon og verdiskaping. Vurdering vil bli gitt i form av en verbal beskrivelse, og med karakter basert på en skala: fra med 1 som laveste karakter og 7 som høyeste. For vitenskapelig kvalitet er gitt følgende beskrivelse av hvert av tallene: 1: Dårlig 2: Svak 3: Mindre god 4: God 5: Meget god 6: Fremragende 7: Eksepsjonelt god 5.2 Vitenskapelig kvalitet Hver søknad bedømmes av minst tre fageksperter. Forskningsrådet vil legge vekt på å finne frem til eksperter som har relevant forskningsmessig kompetanse i forhold til søknadens tema og dessuten erfaring fra innovasjonsrettet arbeid. Vurderingen vil bli basert på følgende kriterier: (Vedlegg 1: Kriterier for bedømmelse av søknader, gir nærmere beskrivelse av kriteriene) Vitenskapelig kvalitet Prosjektledelse Forskningsmiljø Gjennomførbarhet Internasjonalt samarbeid Formidling Miljø, etikk og likestilling 5

6 Ekspertene bedømmer søknadene ut fra hvert av disse kriteriene og gir dessuten en samlet vurdering. Dette skal være i form av en verbal evaluering og en karakter. 5.3 Potensial for innovasjon og verdiskaping Hver søknad bedømmes av eksperter med næringslivskompetanse. Vurderingskriteriene er (Vedlegg 1: Kriterier for bedømmelse av søknader, gir en nærmere beskrivelse av kriteriene): Næringsmessig relevans Samfunnsøkonomisk nytteverdi Addisjonalitet Gjennomførbarhet Generell prosjektkvalitet Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Miljø, etikk og likestilling Ekspertene bedømmer søknadene ut fra hvert av disse kriteriene og gir dessuten en samlet vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping 6. Prosess for søknadsvurdering A Fagekspert-vurderinger av vitenskapelig kvalitet B Panel vitensk.. kvalitet C Næringspaneler D Divisjonsstyreutvalg E Hovedstyreutvalg Fig 1 Prosessen for søknadsvurdering Prosedyren for utvelgelsen kan skisseres som vist i figuren ovenfor. I det følgende er hvert trinn kommentert. A Vitenskapelig kvalitet vurderes av fageksperter Vitenskapelig kvalitet for den enkelte søknad bedømmes av tre utenlandske fageksperter med vitenskapelig kompetanse innenfor det faglige tema som søknaden dekker. Det vil bli lagt vekt på å finne fageksperter som kombinerer et høyt faglig nivå med erfaring fra forskning i eller i samarbeid med næringsliv. B Panel for å bedømme vitenskapelig kvalitet Et internasjonalt, vitenskapelig panel med bred faglig kompetanse foretar deretter en samlet vurdering av søknadene og fagekspertuttalelsene og gir en endelig karakter for hver søknad. Det vitenskapelige panel får seg forelagt ekspertvurderingene, men setter den endelige karakteren på selvstendig grunnlag. Søknader som får endelig vurdering av vitenskapelig kvalitet som er meget god eller bedre går videre til vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping. Søknader med dårligere endelig karakter går ikke videre til neste trinn i søknadsvurderingen. 6

7 C Næringspaneler for å bedømme potensial for innovasjon og verdiskaping Søknadene som har kommet videre etter vurdering i det vitenskapelige panelet, inndeles i grupper etter tematisk område og bedømmes av ekspertpaneler med relevant kompetanse innenfor hver gruppe. D. Divisjonsstyreutvalget innovasjon gir samlet vurdering av søknadene Det nedsettes et divisjonsstyreutvalg, utgått fra styret for innovasjonsdivisjonen og supplert med: Personer med relevant kompetanse som er medlemmer i styret for divisjonen for store satsinger, Lederne for hvert næringspanel, Utvalgte medlemmer av det vitenskapelige panelet, og Andre ressurspersoner oppnevnt av styret for innovasjonsdivisjonen. Utvalget rangerer de søknadene som er kommet videre til denne fase av søknadsprosessen. Det baserer sin saksbehandling på: a) Potensial for innovasjon og verdiskaping slik det fremkommer fra næringspanelene vurderinger og søknaden b) Samlet næringsmessig profil for sentrene c) Vitenskapelig kvalitet: Vitenskapelig panels vurdering supplert med fagekspertenes vurdering d) Relevans i forhold til utlysningen Basert på denne vurderingen av søknadene, utformer styreutvalget en innstilling om hvilke søknader som anbefales innvilget. E Et hovedstyreutvalg tar beslutning om hvilke sentre som skal få bevilgning Den endelige beslutningen og bevilgningen av midler til sentrene foretas av et utvalg som utgår fra Hovedstyret for Norges forskningsråd supplert mer eksterne personer som Hovedstyret oppnevner. Hovedstyreutvalget baserer sin beslutning på divisjonsstyreutvalgets innstilling og rangering, samt det underlagsmaterial som divisjonsstyreutvalget fikk seg forelagt. 7 Innsending av søknadsskisse Søkere anmodes om å levere inn en skisse på 1-2 sider til Forskningsrådet innen 1.september Det er ønskelig at skissen inneholder navn på senteret, vertsinstitusjon, en skisse til prosjektbeskrivelse og arbeidsform, leder for senteret og potensielle brukerpartnere. Skissen er ikke bindende for innholdet i den endelige søknaden og vil ikke påvirke vurderingen av søknaden. Forskningsrådet ber om skissen for bedre å kunne tilrettelegge søknadsvurderingsprosessen og for lettere å kunne danne seg et bilde av hvor mange søknader som vil komme inn. Det vil ikke bli gitt tilbakemelding til søkerne på bakgrunn av denne skissen, men søkerne kan ta kontakt med Forskningsrådet for å få veiledning vedrørende tolkning av retningslinjer for SFI-ordningen med basis i en slik skisse. 7

8 Forskningsrådet vil ikke publisere skissene utover å gi informasjon om navn på senter og vertsinstitusjon. 8

9 Vedlegg 1: Kriterier for vurdering av søknader Denne informasjon ligger også på Forskingsrådets hjemmesider under søknadsinformasjon /vurderingskriterier Vurderingskriterum Beskrivelse Vitenskapelig kvalitet Vitenskapelig kvalitet i forskningen er et sentralt og avgjørende kriterium i søknadsvurdering og vil bli tillagt stor vekt. Følgende faktorer vil bli vurdert: 1. Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap 2. Om målformuleringene er konkrete og etterprøvbare 3. Om problemstillinger og hypoteser er klare 4. Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder og analyser 5. Dokumentert kunnskap om forskningsfronten Der det er relevant vil faglig bredde med hesyn til fler- og tverrfaglig tilnærming vurderes. Prosjektledelse Forskningsmiljø Det vurderes i hvilken grad prosjektleder har nødvendig kunnskap og erfaring innenfor forskningsfeltet, og generelle kvalifikasjoner til å lede og organisere prosjektet. For store og sammensatte prosjekter vil prosjektteamet bli vurdert. Spesielt vurderes veilederkompetansen ved doktorgradsutdanning. Det vurderes om forskningsmiljøet har nødvendig kompetanse, ressurser og/eller infrastruktur, og om det har tilstrekkelig kontaktflate nasjonalt og internasjonalt. I forbindelse med stipendkandidater vurderes det om det er et godt læringsmiljø, og om forholdene er lagt til rette slik at kandidatene fullfører. Gjennomførbarhet Internasjonalt samarbeid Det vurderes om prosjektet er realistisk og gjennomførbart ut fra faglig vurdering, ut fra organisatorisk vurdering, innenfor angitt budsjett og innenfor det planlagte tidsrom. Det vurderes i hvor stor grad prosjektet vil bidra til internasjonalisering av norsk forskning og/eller næringsliv på området, og på hvilken måte dette planlegges. Videre vurderes det hvorvidt valget av internasjonale samarbeidspartnere vil bidra til å heve prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet. 9

10 Nasjonalt samarbeid Det vurderes i hvilken grad prosjektet vil bidra til å utnytte og utvikle den nasjonale forskningskompetansen og/eller bygge nettverk på området. Videre vurderes det hvorvidt valget av nasjonale samarbeidspartnere vil bidra til å heve prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet. Formidling Planer for formidling (vitenskapelig og populærvitenskapelig) og brukerkontakt vurderes, herunder målgrupper og formidlingsformer. Strategisk betydning Det vurderes hvordan prosjektet er forankret i søkerinstitusjonens/-bedriftens strategiske mål og planer, og/eller i aktuelle fagevalueringer og fagplaner og/eller kompetansefelt. Disse kan være institusjonelle eller nasjonale. Næringsmessig relevans Addisjonalitet Miljø, etikk, likestilling Relevans i forhold til utlysning Generell prosjektkvalitet Det vurderes hvor stor betydning den kompetanse/kunnskap/nettverk og lignende som bygges opp i prosjektet, forventes å ha for verdiskaping i norsk næringsliv. Det vurderes i hvilken grad støtte fra Forskningsrådet vil utløse innsats, handlinger, resultater og effekter som antas å ikke ville bli oppnådd uten støtten. Følgende kriterier skal integreres i den forskningen Forskningsrådet finansierer: 1 miljøperspektiver, 2. etiske aspekter og 3. likestilling og kjønnsperspektiv Alle prosjekter vurderes opp mot de føringer som er gitt i utlysningen til aktiviteten/programmet det søkes om midler fra. Generell prosjektkvalitet er et uttrykk for hvor godt prosjektet tilfredsstiller krav som bør stilles til ethvert prosjekt uansett prosjektinnhold og type. Både prosjektinnhold og aktører omfattes, og følgende vurderes: om idé og målsetting er klart formulert, overordnet prosjektidé, prosjektmålenes etterprøvbarhet, prosjektplan (med milepæler og resultatbeskrivelse), strategisk forankring, aktørenes gjennomføringsevne, evne til å utnytte resultatene videre. Kompetansebygging Det må vurderes om prosjektet vil bidra til den langsiktige kompetanseoppbyggingen på de områder som forventes å være av betydning for institusjonen. Nasjonal arbeidsdeling Samfunnsmessig relevans Det vurderes i hvilken grad prosjektet vil bidra til en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom FoU-miljøer. Samfunnsmessig relevans er et kriterium som primært er relevant ved vurdering av anvendt og næringsrettet forskning. 10

11 Samfunnsøkonomisk nytteverdi Det vurderes i hvor stor grad prosjektet er samfunnsmessig relevant, ved for eksempel å kunne bidra til kunnskap/kompetanse som på kort eller lang sikt vil være av stor betydning for å møte viktige utfordringer i offentlig sektor, næringsliv og det sivile samfunn, sett i en regional, nasjonal eller global sammenheng. Samfunnsøkonomisk nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning prosjektet vil ha for samfunnet utover det bedriftsøkonomiske gevinstpotensialet til de deltagende bedriftene. Det er de bedriftseksterne effektene som her vurderes, for eksempel kompetanseoppbygging, nettverksutvikling, miljøforbedringer, bedret samfunnsmesseig infrastruktur, samfunnsnyttig produkt/tjeneste. (Effektene for deltagerbedriftene vurderes under Bedriftsøkonomisk verdi) 11

12 Vedlegg 2: Veiledning til utfylling av esøknadsskjema Alle søknader til Forskningsrådet, også SFI-søknader, skal sendes inn via Forskningsrådets elektroniske søknadssystem, esøknad. esøknadsskjemaet åpnes ved å klikke på Opprett ny søknad (eventuelt på Åpne eksisterende søknad dersom det allerede er opprettet en søknad) på utlysningssiden på Søknadstypen som brukes for SFI kalles Annen institusjonsstøtte. Denne søknadstypen er nokså generell, og noen av hjelpetekstene i søknadsskjemaet trenger derfor presiseringer. Dette vedlegget er ment som en utdyping og klargjøring av de søknadselementene som ikke er tilstrekkelig godt beskrevet i søknadsskjemaet hjelpetekster (se Guidelines i søknadsskjemaet). De hjelpetekster som ikke er nevnt nedenfor, er gyldige som de står i søknadsskjemaet. Overskriftene nedenfor viser til hvilket bilde i søknadsskjemaet som forklaringene knytter seg til. Placement Other relevant programmes/activities er ikke relevant for SFI og skal ikke fylles ut. Project timetable På grunn av begrensninger i esøknadssystemet er det ikke mulig å legg inn aktiviteter og milepæler som er planlagt gjennomført senere enn Kun de mest sentrale aktivitetene og milepælene bør legges inn i søknadsskjemaet med vekt på den første 5-årsperioden. En mer utfyllende plan forventes inkludert i prosjektbeskrivelsen (se mal tidligere i dette dokumentet). Budget På grunn av begrensninger i esøknadssystemet er det ikke mulig å legge inn budsjett-tall for år senere enn Tall for senere år bes slått sammen med 2013-tallene. Fullstendig budsjett skal være en del av prosjektbeskrivelsen. Merk at prosjektets kostnadsplan ( cost plan ) skal gi totalkostnadene for hele senterets virksomhet ikke bare de kostnadene som søkes dekket av Forskningsrådet. esøknadsskjemaet gir mulighet for å angi hvilke stipend (doktorgrad- og postdoktor-) som planlegges som del av prosjektet det søkes om. Utfylling av dette punktet i søknadsskjemaet er ikke nødvendig for SFI. Oversikt over (antall) planlagte doktorgradsstudent- og postdoktorårsverk bør taes med i prosjektbeskrivelsens kapittel 2. Active partners Her listes aktive partnere i senteret. Partnerens rolle skal antydes: Executive betyr at partneren skal utføre forskningsoppgaver i senteret, men uten å bidra med finansiering av senteret utover forskningsinnsatsen. Financing betyr at partneren bidrar til finansiering av senteret uten å utføre forskningsoppgaver 12

13 Exec.+fin. betyr at partneren bidrar med utføring av forskningsoppgaver så vel som finansiering av senteret Alle partnere skal utstede en intensjonserklæring som skal vedlegges søknaden, se omtale tidligere i dette dokumentet. Attachments Søknaden skal ha følgende vedlegg: Prosjektbeskrivelse vedlegges under punktet Project description Intensjonserklæringer fra partnere og vertsinstitusjonens øverste ledelse vedlegges under punktet Other items CV (maks. 3 sider pr. CV) for vitenskapelig nøkkelpersonell vedlegges under punktet Other items. Forslag på inntil 3 internasjonale fageksperter vedlegges under punktet Other items 13