Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Transkript

1 Addisjonalitet IPN (A) Administrativ ledelse og drift av infrastruktur INFRA (7) Brukermedvirkning KPN (A) Dokumentkvalitet IPN (A) Faglig ledelse av infrastruktur INFRA (7) Faglige og teknologiske løsninger INFRA (7) Formidling og kommunikasjon FP (A) Forskningens innovasjonsrelevans IPN (7) Forskningens innovasjonsrelevans IPN (A) Forskningsgrad IPN (7) Gjennomføringsevne IPN (7) Gjennomføringsplan og ressursbehov FP (A) Infrastrukturens forskningsmessige betydning INFRA (7) Infrastrukturens nasjonale karakter INFRA (7) Innovasjonsgrad IPN (7) Innovasjonsgrad IPO (7) Internasjonalt samarbeid FP (A) Nasjonal arbeidsdeling FP (A) Nasjonal kompetansebygging KPN (7) Nasjonalt samarbeid FP (A) Næringsmessig relevans KPN (7) Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet IPN (7) Prosjektgruppen UF (A) Prosjektleder UF (7) Prosjektleder og prosjektgruppen FP (7) Realisering av innovasjonen IPN (7) Realisering av innovasjonen i offentlig sektor IPO (7) Relevans i forhold til utlysningen FP (A) Risiko (A) Samfunnsmessig relevans FP (A) Stipendkandidat FP (7) Strategisk forankring og betydning KPN (A) Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere IPN (7) Verdiskapingspotensial for offentlig sektor IPO (7) Vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse (A) Vitenskapelig kvalitet FP (7) Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi IPN (A) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet FP (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet UF (7) Etikk Miljøkonsekvenser for ytre miljø Rekruttering av kvinner Kjønnsbalanse i prosjektet Kjønnsperspektiv i forskningen Internasjonalisering FoU-risiko IPN (A) 1

2 Addisjonalitet IPN (A) Addisjonalitet er et uttrykk for i hvilken grad støtte fra Forskningsrådet vil påvirke prosjektet slik at det utløses innsats og handlinger hos partnerne i målgruppen som ikke ville skjedd dersom støtten ikke var blitt gitt. Addisjonalitet vurderes i forhold til disse punktene: Utløsende effekt i forhold til hvorvidt prosjektet vil bli realisert eller ikke og hvor stort volum det får [5] Endringer i måten prosjektet utformes og gjennomføres som følge av støtten [5] I hvilken grad vil støtte fra Forskningsrådet ha betydning for prosjektets innhold og gjennomføring? A B C Betydelig Støtte fra Forskningsrådet vil ha meget stor påvirkning på prosjektets realisering, omfang eller innhold. Noe Støtte fra Forskningsrådet vil utvilsomt påvirke prosjektets realisering, omfang eller innhold. Ubetydelig Støtte fra Forskningsrådet vil ha liten eller ingen betydning for om prosjektet gjennomføres eller hvordan det gjennomføres. 2

3 Administrativ ledelse og drift av infrastruktur INFRA (7) Administrativ ledelse og drift av infrastruktur er et uttrykk for i hvilken grad ansvar for etablering og drift av infrastrukturen er ivaretatt, og vurderes ut fra følgende punkter: Beskrivelse av ansvarsdeling og forpliktelser med hensyn til etablering, drift, oppgradering og eventuell nedbygging/utfasing av infrastrukturen Eventuelle samarbeidspartneres bidrag til prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet Finansieringsplan og eventuell medfinansiering fra institusjonene Koordineringen mellom relevante forskningsmiljøer På hvilken måte administrativ ledelse tar ansvar for å bekjentgjøre og tilrettelegge infrastrukturen for eksterne brukere Søknader som gjelder langsiktig grunnstøtte til drift vurderes i tillegg på grunnlag av søkers besvarelse i særskilt vedlegg Hvor god er den administrative ledelsen og driften av infrastrukturen? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 3

4 Brukermedvirkning KPN (A) Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt de som skal nyttiggjøre seg FoUresultatene, er involvert i prosjektets styring og gjennomføring på en forpliktende måte. Hvor god er brukermedvirkningen? A B C Meget godt Brukerne av FoU-resultatene er i stor grad forpliktet og involvert i styringen og gjennomføringen av prosjektet. Godt Brukerne av FoU-resultatene er i tilfredsstillende grad forpliktet og involvert i styringen og gjennomføringen av prosjektet. Svakt Brukerne av FoU-resultatene er ikke i særlig grad forpliktet og involvert i styringen og gjennomføringen av prosjektet. 4

5 Dokumentkvalitet IPN (A) Dokumentkvalitet er et uttrykk for hvor gode søknadsdokumentene er som beslutningsgrunnlag for å vurdere støtte. Etterspurte opplysninger og planer må være klart beskrevet. Hvor god er kvaliteten på søknadsdokumentene? A B C Meget godt Alle etterspurte opplysninger og planer er klart og oversiktlig beskrevet. Godt Gjennomgående bra dokumentkvalitet, men mangelfull eller uklar beskrivelse av enkelte punkter som er etterspurt. Svakt Vesentlige mangler og uklarheter i søknadsdokumentene. 5

6 Faglig ledelse av infrastruktur INFRA (7) Faglig ledelse av infrastrukturen er et uttrykk for hvor god planen for ledelse av infrastrukturen er, og vurderes ut fra følgende punkter: Søkerinstitusjonens kompetanse og ressurser til å etablere, drive og utnytte infrastrukturen optimalt Prosjektleders og prosjektteamets kompetanse og ressurser til å etablere, drive og utnytte infrastrukturen optimalt Eventuelle samarbeidspartneres bidrag til prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet Hvordan infrastrukturen tilrettelegges for relevante brukere, også eksterne Plan for datahåndtering, det vil si plan for hvordan data som genereres skal lagres og publiseres eller på annen måte tilgjengeliggjøres Hvor god er den faglige ledelsen og driften av infrastrukturen? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 6

7 Faglige og teknologiske løsninger INFRA (7) Faglige og teknologiske løsninger er et uttrykk for hvor godt valget av faglige og teknologiske løsninger er, og vurderes ut fra: Gjennomførbarhet De beste tilgjengelige løsningene, state-of-the-art Totale investeringskostnader Hvor gode er de faglige og teknologiske løsningene som er valgt? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 7

8 Formidling og kommunikasjon FP (A) Formidling og kommunikasjon er et uttrykk for hvor gode formidlings- og kommunikasjonsplanene i prosjektet er, og vurderes i forhold til disse punktene: Planer for vitenskapelig publisering, formidling og kommunikasjon Planer for populærvitenskapelig formidling og kommunikasjon både i forhold til allmennheten og brukere av prosjektets resultater, og hvilke kanaler og tiltak som planlegges brukt Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i prosjektets formidlingsaktiviteter Hvor gode er formidlings- og kommunikasjonsplanene? A B C Meget godt Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er detaljerte og meget relevante. Godt Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er akseptable. Svakt Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er mangelfulle. Detaljeringsgrad og realisme skal vektlegges ved evaluering av formidlings- og kommunikasjonsplanene. 8

9 Forskningens innovasjonsrelevans IPN (7) Forskningens innovasjonsrelevans er et uttrykk for hvor sentralt FoU-prosjektet er i forhold til innovasjonen det siktes mot. Hvor viktige er prosjektets forskningsresultater for å realisere innovasjonen? 7 Fremragende Forskningsresultatene vil være helt avgjørende for å realisere innovasjonen. 6 Svært godt Forskningsresultatene vil ha svært stor betydning for å realisere innovasjonen. 5 Meget godt Forskningsresultatene vil i høy grad bidra til å realisere innovasjonen. 4 Godt Forskningsresultatene vil bidra godt til å realisere innovasjonen. 3 Mindre godt Forskningsresultatene vil i liten grad bidra til å realisere innovasjonen. 2 Svakt Forskningsresultatene vil ikke være nødvendige for å realisere innovasjonen. 1 Dårlig Det er ingen sammenheng mellom forskningsresultatene og innovasjonen. 9

10 Forskningens innovasjonsrelevans IPN (A) Forskningens innovasjonsrelevans er et uttrykk for hvor sentralt FoU-prosjektet er i forhold til innovasjonen det siktes mot. Hvor viktige er prosjektets forskningsresultater for å realisere innovasjonen? A B C Meget godt Forskningsresultatene vil være helt avgjørende for å realisere innovasjonen. Godt Forskningsresultatene vil gi nyttige bidrag til å realisere innovasjonen. Svakt Forskningsresultatene vil i liten grad ha betydning for å realisere innovasjonen. 10

11 Forskningsgrad IPN (7) Forskningsgrad er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten. Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene: Forskning i internasjonal forskningsfront [5] Forskningens andel av FoU-prosjektet [5] Hvor høy er forskningsgraden i prosjektet? 7 Fremragende Prosjektet flytter forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap av vesentlig betydning. Forskningen utgjør den overveiende delen av prosjektet. 6 Svært godt Prosjektet bidrar i forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap. Forskningen utgjør hoveddelen av prosjektet. 5 Meget godt Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, og forskningen utgjør en vesentlig andel av prosjektet. 4 Godt Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, men omfatter i hovedsak avansert utviklingsarbeid. 3 Mindre godt Prosjektet består hovedsakelig av utviklingsarbeid, uten nevneverdig innslag av forskning. 2 Svakt Prosjektet består av enklere utviklingsarbeid. 1 Dårlig Prosjektet inneholder ikke forskning eller utviklingsarbeid. 11

12 Gjennomføringsevne IPN (7) Gjennomføringsevne er et uttrykk for i hvilken grad samarbeidspartnerne samlet sett anses å kunne gjennomføre FoU-prosjektet på en best mulig måte. Følgende vurderes: Faglig ledelse [4] Organisering og administrativ ledelse [4] Samarbeidskonstellasjonen (sammensetning, rollefordeling og kompetanse) [4] Realisering av innovasjonen vurderes ikke. Hvor god er gjennomføringsevnen? 7 Fremragende FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med fremragende faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen gir de beste forutsetninger for at prosjektet kan bli vellykket. 6 Svært godt FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med gode faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen gir svært gode forutsetninger for at prosjektet kan bli vellykket. 5 Meget godt FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med gode faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen har ingen vesentlige svakheter. 4 Godt FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med nødvendig kompetanse. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen har noen svakheter, men prosjektet bør likevel kunne gjennomføres på en god måte. 3 Mindre godt FoU-prosjektets samarbeidskonstellasjon har vesentlige mangler som gjør det usikkert om prosjektet kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. 2 Svakt FoU-prosjektets samarbeidskonstellasjon har vesentlige mangler som tilsier at prosjektet ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. 1 Dårlig FoU-prosjektet anses ikke gjennomførbart med den angitte samarbeidskonstellasjonen. 12

13 Gjennomføringsplan og ressursbehov FP (A) Gjennomføringsplan og ressursbehov er et uttrykk for i hvilken grad prosjektplan og ressursbehov er godt tilpasset oppgavene i prosjektet. Følgende punkter skal vurderes: Prosjektplan, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, milepæler eller leveranser Prosjektets behov for personalressurser, slik dette er angitt som arbeidstid fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Prosjektets behov for øvrige ressurser (for eksempel til utstyr, datainnsamling, feltarbeid) fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Hvor godt er gjennomføringsplan og ressursbehov tilpasset oppgavene i prosjektet? A B C Meget godt Prosjektplan og ressursinnsats er meget godt beskrevet og tilpasset oppgavene i prosjektet. Godt Prosjektplan og ressursinnsats fremstår i hovedsak som gode, til tross for noen svakheter. Svakt Prosjektplan og ressursinnsats har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som realistisk. Vurderingen skal ikke knyttes til eventuell faglig risiko. 13

14 Infrastrukturens forskningsmessige betydning INFRA (7) Infrastrukturens forskningsmessige betydning er et uttrykk for hvilken betydning etableringen av infrastrukturen vil ha for forskningen innen de fagområdene det gjelder, og hvilken betydning infrastrukturen vil ha for de nasjonale forskningsmiljøene. Infrastrukturens forskningsmessige betydning vurderes ut fra: Forskningsmiljøenes dokumenterte kompetanse på anvendelsesområdet, samt nivå og omfang av nasjonal forskning på området Mulighetene den nye forskningsinfrastrukturen vil gi norske forskningsmiljøer sammenlignet med eksisterende infrastruktur Infrastrukturens bidrag til faglig fornyelse og bredde, utvikling av ny kunnskap og bidrag til å bringe forskningen innenfor områder av nasjonal og/eller internasjonal betydning fram i forskningsfronten Anvendelse av forskningsinfrastrukturen i forhold til eksisterende infrastruktur Bidrag til å gjøre norske forskningsmiljøer attraktive for de beste forskerne, både nasjonalt og internasjonalt Mulighet for å gjennomføre høyt prioritert forskning som norske forskningsmiljøer alene ikke kunne ha deltatt i uten denne infrastrukturen. (Gjelder prosjekter som krever internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur.) Hvor stor forskningsmessig betydning har denne infrastrukturen? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 14

15 Infrastrukturens nasjonale karakter INFRA (7) Infrastrukturens nasjonal karakter er et uttrykk for i hvilken grad infrastrukturen: Har bred nasjonal interesse Finnes ett eller få steder i landet (som hovedregel) Skaper grunnlag for internasjonalt ledende forskning Gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer Koordineringen mellom relevante forskningsmiljøer er god Hvor tydelig er den nasjonale karakteren til infrastrukturen? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 15

16 Innovasjonsgrad IPN (7) Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: Nye eller endrede produkter/tjenester [5] Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon [5] Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse [5] Nye eller endrede forretningsmodeller [5] Hvor stor er innovasjonsgraden? 7 Fremragende Grunnleggende/radikal innovasjon i verdenssammenheng, uansett bransje. 6 Svært godt Innovasjon i verdenssammenheng og et vesentlig skritt i forhold til state of the art for bransjen. 5 Meget godt Tydelig innovasjon i forhold til "state of the art" for bransjen. 4 Godt Vesentlig innovasjon for bedriften/virksomheten, på nivå med state of the art i bransjen. 3 Mindre godt Viktig innovasjon for bedriften/virksomheten, men liten i forhold til bransjen. 2 Svakt Mindre innovasjon for bedriften/virksomheten. 1 Dårlig Ingen innovasjon av betydning. En bedrift/virksomhet som ligger i fronten i sin bransje internasjonalt og som gjør en innovasjon (stor eller liten) på dette området, vil påvirke state of the art. Den gjør derfor en innovasjon i verdenssammenheng. 16

17 Innovasjonsgrad IPO (7) Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon bare for partnerne i prosjektet eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: Nye eller forbedrede produkter/tjenester [5] Nye eller forbedrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon av produkter/tjenester [5] Nye eller forbedrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse [5] Nye eller forbedrede forvaltnings- og forretningsmodeller [5] Hvor stor er innovasjonsgraden? 7 Fremragende Grunnleggende/radikal innovasjon i internasjonal sammenheng, uansett område. 6 Svært godt Innovasjon i internasjonal sammenheng og et vesentlig skritt i forhold til state of the art for området. 5 Meget godt Tydelig innovasjon i forhold til state of the art for området. 4 Godt Vesentlig innovasjon for virksomheten, på nivå med state of the art på området. 3 Mindre godt Viktig innovasjon for virksomheten, men liten i forhold til området. 2 Svakt Mindre innovasjon for virksomheten. 1 Dårlig Ingen innovasjon av betydning. En virksomhet som ligger i fronten på sitt område internasjonalt og som gjør en innovasjon (stor eller liten) på dette området, vil påvirke state of the art. Den gjør derfor en innovasjon i internasjonal sammenheng. 17

18 Internasjonalt samarbeid FP (A) Internasjonalt samarbeid er et uttrykk for omfang og kvalitet på det internasjonale samarbeidet i prosjektet. Hvor godt er det internasjonale samarbeidet? A B C Meget godt Det internasjonale samarbeidet er av betydelig omfang og har høy kvalitet. Godt Det internasjonale samarbeidet er av tilfredsstillende omfang og kvalitet. Svakt Det internasjonale samarbeidet er ubetydelig eller svakt. 18

19 Nasjonal arbeidsdeling FP (A) Nasjonal arbeidsdeling er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet bidrar til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling. Hvor godt er bidraget til en nasjonal arbeidsdeling? A B C Meget godt Prosjektet vil i meget stor grad bidra til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling. Godt Prosjektet vil på en tilfredsstillende måte bidra til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling. Svakt Prosjektet vil i liten grad bidra til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling. 19

20 Nasjonal kompetansebygging KPN (7) Kompetanseoppbygging er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil bidra til den langsiktige kompetanseoppbyggingen i norske forskningsmiljøer. Disse punktene vurderes: Betydning for å ivareta/styrke kompetansebasen [5] Utvikling av spisskompetanse [5] Forskerutdanning [5] Betydning for relevante undervisningstilbud og annen kunnskapsforvaltning [5] FoU-miljøets posisjon i forhold til tema nasjonalt [4] I hvilken grad bidrar prosjektet til den nasjonale kompetansebyggingen? 7 Fremragende FoU-miljøet er meget godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar betydelig på alle vurderingspunktene. 6 Svært godt FoU-miljøet er meget godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar på alle vurderingspunktene, og bidraget er betydelig på flere av dem. 5 Meget godt FoU-miljøet er meget godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar på alle vurderingspunktene. 4 Godt FoU-miljøet er godt eller meget godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar betydelig på minst ett av de øvrige vurderingspunktene. 3 Mindre godt FoU-miljøet er godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar bare i noen grad på enkelte av de øvrige vurderingspunktene 2 Svakt Prosjektet bidrar i liten grad til den nasjonale kompetanseoppbyggingen. 1 Dårlig Prosjektet bidrar ikke til den nasjonale kompetansebyggingen. 20

21 Nasjonalt samarbeid FP (A) Nasjonalt samarbeid er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. Hvor godt er det nasjonale samarbeidet? A B C Meget godt Prosjektet vil i meget stor grad utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. Godt Prosjektet vil på en tilfredsstillende måte utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. Svakt Prosjektet vil i liten grad utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. 21

22 Næringsmessig relevans KPN (7) Næringsmessig relevans er et uttrykk for hvor stor betydning kompetansen/kunnskapen som bygges opp i prosjektet forventes å ha for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv. Disse punktene vurderes: Medvirkende næringslivs behov for kompetansen [5] Øvrig norsk næringslivs behov for kompetansen [5] Kompetanseoppbyggingens potensial for å utløse ny vekst i norsk næringsliv [5] Hvor stor betydning vil kompetanseoppbyggingen i prosjektet ha for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv? 7 Fremragende Prosjektet vil bidra med kompetanse som gir grunnlag for betydelig verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar betydelig på alle vurderingspunktene. 6 Svært godt Prosjektet vil bidra med kompetanse som gir grunnlag for betydelig verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar betydelig på flere av vurderingspunktene, og bidrar positivt på de øvrige. 5 Meget godt Prosjektet vil bidra med kompetanse som gir grunnlag for betydelig verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar betydelig på minst ett av vurderingspunktene, og bidrar positivt på de øvrige. 4 Godt Prosjektet vil bidra med kompetanse som gir grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar positivt på alle vurderingspunktene. 3 Mindre godt Prosjektet vil bidra med kompetanse som i begrenset grad gir grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar positivt på noen av vurderingspunktene. 2 Svakt Prosjektet vil i liten grad gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv. 1 Dårlig Prosjektet har ingen betydning for verdiskaping i norsk næringsliv. 22

23 Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet IPN (7) Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra disse punktene: FoU-metode [4] Prosjektgjennomføringsplan, inklusiv milepæler og leveranser [4] Budsjett og ressursinnsats, herunder finansiering [4] Hvor god er prosjektkvaliteten for FoU-prosjektet? 7 Fremragende Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er meget godt beskrevet og meget godt tilpasset oppgaven. 6 Svært godt Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven 5 Meget godt Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven, men med noen svakheter. 4 Godt FoU-prosjektet fremstår i hovedsak som gjennomførbart, til tross for svakheter. 3 Mindre godt Planene for FoU-prosjektet har svakheter som gjør at det kan stilles spørsmål ved gjennomførbarheten. 2 Svakt Planene for FoU-prosjektet har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som gjennomførbart. 1 Dårlig Planene for FoU-prosjektet er så mangelfulle at prosjektet fremstår som helt urealistisk. 23

24 Prosjektgruppen UF (A) Prosjektgruppen er et uttrykk for prosjektgruppen kvalifikasjoner og erfaring og vurderes ut fra følgende punkter: Kompetanse og erfaring innenfor det aktuelle forskningsområdet Omfanget av kontakt med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid. I hvilket omfang prosjektgruppen er tilknyttet forskningsmiljøer som har kompetanse og ressurser som er nødvendige for å sikre et vellykket prosjekt Hvor godt kvalifisert er prosjektgruppen? A B C Meget godt Prosjektgruppen har kvalifikasjoner på et meget høyt internasjonalt nivå innenfor det aktuelle forskningsområdet, er knyttet til de fremste nasjonale og internasjonale forskningsmiljøene gjennom samarbeid og kontakter, og vil kunne spille en viktig rolle i å sikre prosjektets suksess. Godt Prosjektgruppen er godt kvalifisert, har samarbeid og/eller kontakt med enkelte nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og kan bidra til prosjektets suksess. Svakt Prosjektgruppen er ikke godt nok kvalifisert, og kan sannsynligvis ikke bidra til at prosjektet blir vellykket. Eller Prosjektgruppen er ikke godt nok beskrevet. 24

25 Prosjektleder UF (7) Prosjektleder er et uttrykk for prosjektlederens kvalifikasjoner og skal vurderes ut fra følgende punkter: Ekspertise og erfaring innenfor det aktuelle forskningsområdet Utviklet egne forskningsideer Vist selvstendighet som forsker, for eksempel gjennom publikasjoner og mobilitet Erfaring som prosjektleder og/eller veileder Omfanget av kontakt med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid. Hvor godt kvalifisert er prosjektlederen? 7 Fremragende Prosjektlederen er kvalifisert på et høyt internasjonalt nivå. Han/hun dokumenterer klart sin selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter innen de fremste nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og prosjektleder er spesielt stort. 6 Svært godt Prosjektlederen er meget godt kvalifisert. Han/hun viser selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har erfaring med nasjonalt og/eller internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter blant anerkjente nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og prosjektleder er stort. 5 Meget godt Prosjektlederen er godt kvalifisert. Han/hun viser en viss grad selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter innen nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og/eller prosjektleder er tydelig. 4 Godt Prosjektlederen er kvalifisert, men viser bare i begrenset grad at han/hun kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har kontakter innen relevante forskningsmiljøer. Potensialet som veileder og/eller prosjektleder er ikke tydelig. 3 Mindre godt Prosjektlederen er ikke godt nok kvalifisert. Han/hun viser ikke at han/hun kan utvikle forskningsideer og heller ikke potensial for å lykkes som veileder eller prosjektleder. 2 Svakt Prosjektlederen er ikke godt nok kvalifisert til å lykkes som en uavhengig forsker. Eller Prosjektlederens kvalifikasjoner knyttet til noen av punktene som skal vurderes, er utilstrekkelig beskrevet i søknaden. 1 Dårlig Prosjektlederens kvalifikasjoner kan ikke vurderes på grunn av manglende informasjon. 25

26 Prosjektleder og prosjektgruppen FP (7) Prosjektleder og prosjektgruppen er et uttrykk for deres kvalifikasjoner og erfaring, og skal vurderes ut fra følgende punkter: Prosjektledelse Kompetanse og erfaring innenfor forskningsfeltet Tidligere publisering Erfaring med samarbeidsprosjekter nasjonalt og internasjonalt Erfaring med å veilede stipendiater og yngre forskere I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er en del av et forskningsmiljø som har nødvendig kompetanse og ressurser som kan bidra til at prosjektet blir vellykket Hvor kvalifisert er prosjektleder og prosjektgruppen? 7 Fremragende Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har kompetanse på internasjonalt toppnivå, har kontakter med de fremste internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 6 Svært godt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har kompetanse på høyt internasjonalt nivå, har kontakter med de fremste internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 5 Meget godt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har betydelig kompetanse og kontakter med renommerte internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, som vil kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 4 Godt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har god kompetanse, har kontakter med enkelte internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil delvis kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 3 Mindre godt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har primært kontakter med nasjonale forskningsmiljøer, men lite med internasjonale forskningsmiljøer, og vil bare i begrenset grad kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 2 Svakt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har lite kontakter med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og vil neppe kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 1 Dårlig Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har ikke kontakter med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og vil ikke kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 26

27 Realisering av innovasjonen IPN (7) Realisering av innovasjonen er et uttrykk for i hvilken grad forutsetningene er til stede for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert. Det skal forutsettes at FoU-prosjektet når sine mål. Disse punktene vurderes: Plan for realisering (forretningsplan) [4] Industrialiserings-/kommersialiserings-/iverksettingsrisiko [5] Markedsrisiko [5] Organisatorisk risiko [5] Finansieringsrisiko [5] Annen risiko [5] Hvor gode er forutsetningene for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert? 7 Fremragende Planen er overbevisende og adresserer alle vesentlige risikoelementer på en slik måte at realisering av verdiskapingspotensialet fremstår som meget sannsynlig. 6 Svært godt Planen er svært god, og det er god sannsynlighet for at verdiskapingspotensialet kan realiseres. 5 Meget godt Planen er god, og det er sannsynlig at store deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. 4 Godt Planen har noen svakheter, men det er likevel sannsynlig at deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. 3 Mindre godt Planen har svakheter, og bare mindre deler av verdiskapingspotensialet synes å kunne la seg realisere. 2 Svakt Planen er mangelfull, og det er lite sannsynlig at verdiskaping av betydning lar seg realisere. 1 Dårlig Det er ikke sannsynlig at noe verdiskapingspotensial lar seg realisere. 27

28 Realisering av innovasjonen i offentlig sektor IPO (7) Realisering av innovasjonen er et uttrykk for i hvilken grad forutsetningene er til stede for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert. Det skal forutsettes at FoU-prosjektet blir vellykket. Disse punktene vurderes: Plan for realisering av innovasjonen [4] o Tiltaksplan o Milepælplan o Ressursbehov o Forankring Risikovurdering og risikohåndtering [5] o Iverksettingsrisiko o Finansiell risiko o Organisatorisk risiko o Risiko knyttet til beslutningsprosess o Annen risiko Hvor gode er forutsetningene for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert? 7 Fremragende Planen er overbevisende og adresserer alle vesentlige risikoelementer på en slik måte at realisering av verdiskapingspotensialet fremstår som meget sannsynlig. 6 Svært godt Planen er svært god, og det er god sannsynlighet for at verdiskapingspotensialet kan realiseres. 5 Meget godt Planen er god, og det er sannsynlig at store deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. 4 Godt Planen har noen svakheter, men det er likevel sannsynlig at deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. 3 Mindre godt Planen har svakheter, og bare mindre deler av verdiskapingspotensialet synes å kunne la seg realisere. 2 Svakt Planen er mangelfull, og det er lite sannsynlig at verdiskaping av betydning lar seg realisere. 1 Dårlig Det er ikke sannsynlig at noe verdiskapingspotensial lar seg realisere. 28

29 Relevans i forhold til utlysingen FP (A) Relevans i forhold til utlysningen er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet tilfredsstiller føringene gitt i utlysningen. Hvor relevant er prosjektet i forhold til utlysningen? A B C Meget godt Prosjektet tilfredsstiller føringene i utlysningen meget godt. Godt Prosjektet tilfredsstiller føringene i utlysningen godt. Svakt Prosjektet tilfredsstiller føringene i utlysningen svakt. 29

30 Risiko (A) Risiko er et utrykk for i hvilken grad ulike forhold kan forventes å bidra til at prosjektet ikke lykkes. Hvor høy er risikoen i prosjektet? A B C Betydelig Noe Ubetydelig 30

31 Samfunnsmessig relevans FP (A) Samfunnsmessig relevans er et uttrykk for prosjektets bidrag til kunnskap/kompetanse av betydning for utfordringer i samfunnet. Begrepet betydning innebærer i denne sammenhengen hvordan kunnskapen kan møte utfordringer i offentlig sektor, næringsliv eller det sivile samfunn sett i en regional, nasjonal eller global sammenheng. Hvor samfunnsmessig relevant er prosjektet? A B C Meget godt Prosjektet vil gi kunnskap/kompetanse av meget stor betydning for utfordringene i samfunnet. Godt Prosjektet vil gi kunnskap/kompetanse av betydning for utfordringene i samfunnet. Svakt Prosjektet vil i liten grad gi kunnskap/kompetanse av betydning for utfordringene i samfunnet. 31

32 Stipendkandidat FP (7) Stipendkandidat er et uttrykk for kandidatens kvalifikasjoner (dokumentert med CV), og vurderes med hensyn til utdanning, forskningserfaring og publisering. Hvor kvalifisert er stipendkandidaten? 7 Fremragende Stipendkandidatens kvalifikasjoner er fremragende. 6 Svært godt Stipendkandidatens kvalifikasjoner er svært gode. 5 Meget godt Stipendkandidatens kvalifikasjoner er meget gode. 4 Godt Stipendkandidatens kvalifikasjoner er gode. 3 Mindre god Stipendkandidatens kvalifikasjoner er mindre gode. 2 Svakt Stipendkandidatens kvalifikasjoner er svake. 1 Dårlig Stipendkandidatens kvalifikasjoner er dårlige. 32

33 Strategisk forankring og betydning KPN (A) Strategisk forankring og betydning er et uttrykk for hvordan prosjektet er forankret og hvilken betydning det har for prosjektansvarlig og samarbeidspartnernes strategiske mål og planer og aktuelle forskningsutfordringer (f.eks. fagevalueringer, fag- og teknologiplaner, strategi- og forretningsplaner). Hvor god er strategisk forankring og betydning? A B C Meget godt Prosjektet er meget godt forankret og har stor betydning både for prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne. Godt Prosjektet er tilfredsstillende forankret og har betydning både for prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne. Svakt Prosjektet er svakt forankret eller er av liten betydning for prosjektansvarlig eller samarbeidspartnerne. 33

34 Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere IPN (7) Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere er et uttrykk for de forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne etter gjennomført industrialisering og kommersialisering. Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader). Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som Ny omsetning [5] Reduserte kostnader [5] Opprettholdelse av konkurranseevne [5] Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for de deltagende bedriftene? 7 Fremragende Prosjektet har et ekstraordinært verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, langt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 6 Svært godt Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, godt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 5 Meget godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 4 Godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning i bransjen, og som sikrer opprettholdelse av konkurranseevnen. 3 Mindre godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, noe i underkant av normale forventninger til avkastning i bransjen, men bidrar til opprettholdelse av konkurranseevnen. 2 Svakt Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene. 1 Dårlig Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning. 34

35 Verdiskapingspotensial for offentlig sektor IPO (7) Verdiskapingspotensial for offentlig sektor er et uttrykk for forventet verdiskaping for offentlig sektor og deres brukere når innovasjonen er realisert. Verdiskapingen skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for FoU-prosjektet og realiseringen. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som: Økt effektivitet [5] Bedre kvalitet [5] Reduserte kostnader [5] Økt nytteverdi [5] Bedre tjenester [5] Bedre verktøy/metoder for beslutningsprosesser [5] Andre typer bidrag til verdiskaping [5] Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for offentlig sektor og deres brukere? 7 Fremragende Prosjektet har et ekstraordinært verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere. Verdiskapingen anslås til å være langt over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. 6 Svært godt Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, godt over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. 5 Meget godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. 4 Godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial offentlig sektor og deres brukere, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning på sammenlignbare områder. 3 Mindre godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, noe i underkant av normale forventninger til avkastning på sammenlignbare områder. 2 Svakt Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere. 1 Dårlig Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning. 35

36 Vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse (A) Vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse er et uttrykk for i hvilken grad forskningsprosjektet med stor sannsynlighet vil føre til betydelig framskritt når det gjelder teori, metode eller fagkunnskap, heller enn å bidra til gradvise framskritt. Eksempler på kjennetegn ved vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse er: Dristig hypotese Stort potensial for betydelige teoretiske fremskritt Original metode Kreativ tilnærming til å utvide nåværende kunnskap på feltet Bidrar prosjektet til betydelige teoretiske eller metodiske framskritt eller fører det til banebrytende resultater og utvider det vår kunnskap? A B C Meget godt Prosjektet har et meget stort potensial for faglig fornyelse. Det vil med høy sannsynlighet resultere i betydelige teoretiske framskritt og/eller utvikling av betydningsfull, ny metode og/eller en radikal utvidelse av kunnskapen på feltet. Prosjektet er eksepsjonelt kreativt. Godt Prosjektet har stort potensial for faglig fornyelse. Det vil sannsynligvis resultere i teoretiske framskritt og/eller utvikling av ny metode og/eller en betydelig utvidelse av kunnskapen på feltet. Prosjektet er svært kreativt. Svakt Prosjektet har begrenset potensial for faglig fornyelse. 36

37 Vitenskapelig kvalitet FP (7) Vitenskapelig kvalitet er et uttrykk for hvor godt sentrale og grunnleggende aspekter ved forskningsprosjektet er fanget opp. Vitenskapelig kvalitet skal vurderes i forhold til følgende punkter: Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap Om problemstillinger, hypoteser og målformuleringer er konkrete og klare Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder Dokumentert kunnskap om forskningsfronten Prosjektets faglige realisme Faglig bredde med hensyn til fler- og tverrfaglig tilnærming der det er relevant Hvor god er den vitenskapelige kvaliteten? 7 Fremragende Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er særdeles klart framstilt og er basert på en særdeles godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet er i den absolutte forskningsfronten på sitt felt og er uten kvalitetsmessige svakheter. Det forventes publisering i de aller fremste vitenskapelige tidsskrifter på feltet. 6 Svært godt Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er svært klart framstilt og er basert på en svært godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet er i forskningsfronten på sitt felt, og vil kunne bidra til faglig fornyelse og frambringe vesentlig ny kunnskap. Prosjektet er uten betydelige kvalitetsmessige svakheter. Det er stor sannsynlighet for publisering i ledende vitenskapelige tidsskrifter på feltet. 5 Meget godt Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er meget klart framstilt og er basert på en meget godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet vil kunne bidra til faglig fornyelse og frambringe ny kunnskap, men har mindre kvalitetsmessige svakheter. Det kan forventes publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter på feltet. 4 Godt Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er tilfredsstillende framstilt og er basert på en god prosjektidé. Prosjektet vil kunne frambringe ny kunnskap, men har kvalitetsmessige svakheter. Det kan forventes publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter. 3 Mindre godt Prosjektet er mangelfullt framstilt og/eller har betydelige kvalitetsmessige svakheter, og vil sannsynligvis ikke kunne frambringe ny kunnskap. 2 Svakt Prosjektet er mangelfullt framstilt og har så betydelige kvalitetsmessige svakheter at det ikke vil kunne frambringe ny kunnskap. 1 Dårlig Prosjektet er så mangelfullt framstilt at det ikke kan vurderes på en forsvarlig måte. 37

38 Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi IPN (A) Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning prosjektet vil ha for samfunnet utover nytteverdien/gevinstpotensialet for partnerne i søknadstypens målgruppe. Det skal forutsettes at prosjektet/realiseringen blir vellykket. Eksterne effekter kan være: Verdiskaping i næringsliv [5] Nytte for offentlig sektor [5] Nytte for det sivile samfunn [5] Kunnskaps-/teknologispredning/kompetanseoppbygging i FoU-miljø [5] Miljøforbedring av ytre miljø [5] Hvor stor er den samfunnsøkonomiske nytteverdien utover gevinstpotensialet for partnerne i søknadstypens målgruppe? A B C Betydelig Det forventes betydelige eksterne effekter av prosjektet. Det forventes at minst en ekstern effekt er av vesentlig omfang. Noe Det forventes påviselige eksterne effekter av prosjektet. Ubetydelig Det forventes ikke positive effekter av betydning. 38

39 Samlet vurdering fra fageksperten/panelet (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som fageksperten/panelet er bedt om å vurdere. Hvor god er samlet vurdering? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 39

40 Samlet vurdering fra fageksperten/panelet FP (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som fageksperten/panelet er bedt om å vurdere. Hvor god er samlet vurdering? 7 Fremragende Et prosjekt på høyeste internasjonale nivå og av svært stor nasjonal og internasjonal interesse. Prosjektet vil med stor sannsynlighet resultere i publikasjoner i de fremste tidsskrifter. Forskerne er blant de aller beste innenfor sitt felt. 6 Svært godt Et prosjekt på høyt internasjonalt nivå og av stor nasjonal og internasjonal interesse. Det forventes publikasjoner i ledende tidsskrifter. Forskerne er blant fremste innenfor sitt felt. 5 Meget godt Prosjektet er av nasjonal og internasjonal interesse. Det vil kunne forventes publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Forskerne er godt meritterte innenfor sitt felt. 4 Godt Et prosjekt av god kvalitet, men med forbedringsmuligheter. Det vil kunne forventes publikasjoner i velkjente tidsskrifter. Forskerne er gode innenfor sitt felt. 3 Mindre godt Et prosjekt med behov for større kvalitetsmessige forbedringer. 2 Svakt Et prosjekt med behov for betydelige kvalitetsmessige forbedringer. 1 Dårlig Prosjektet er så mangelfullt at det ikke kan vurderes på en forsvarlig måte. 40

41 Samlet vurdering fra fageksperten/panelet UF (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som fageksperten/panelet er bedt om å vurdere. Hvor god er samlet vurdering? 7 Fremragende Prosjektet er innovativt og holder et høyt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp, viser tydelig selvstendighet som forsker og virker svært lovende. Prosjektgruppen vurderes som meget sterk. 6 Svært godt Prosjektet er innovativt og holder et høyt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt nasjonalt- eller moderat internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp, viser selvstendighet som forsker og virker meget lovende. Prosjektgruppen vurderes som meget sterk. 5 Meget godt Prosjektet holder et godt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt nasjonalt- eller moderat internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Selvstendigheten som forsker er mindre tydelig, men prosjektlederen virker lovende. Prosjektgruppen er meget god. 4 Godt Prosjektet holder et godt nasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et godt nasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Han/hun har hittil vist liten selvstendighet som forsker, men virker lovende. Prosjektgruppen er god. 3 Mindre godt Prosjektet har behov for vesentlige forbedringer. Prosjektlederen holder et moderat nasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Han/hun har vist liten selvstendighet som forsker og framstår ikke som særlig lovende. 2 Svakt Et svakt prosjekt. Prosjektlederen har hittil ikke vist kvaliteter som forsker og framstår ikke som lovende. 1 Dårlig Søknaden har så mange mangler at den ikke kan vurderes på en forsvarlig måte. 41

42 Etikk (A) Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper. Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Ivaretar prosjektet de forskningsetiske retningslinjene? A B C Ja Uavklart Nei 42

43 Miljøkonsekvenser (A) Forskningsrådet legger vekt på at hensynet til konsekvenser (positive og negative) for naturmiljøet (ytre miljø) er ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. Dette gjelder både i gjennomføringen av prosjektene og ved utnyttelse av resultatene. Er hensynet til konsekvensene for naturmiljøet ivaretatt? A B C Positiv Nøytral Negativ 43

44 Rekruttering av kvinner (A) Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene skal bidra til å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi). Bidrar prosjektet til å styrke rekrutteringen av kvinner? A B C Betydelig Noe Ubetydelig 44

45 Kjønnsbalanse i prosjektet (A) Forskningsrådet arbeider for å fremme bedre kjønnsbalanse i norsk forskning. Hvert enkelt prosjekt kan bidra gjennom å tilstrebe en balansert kjønnssammensetning i prosjektgruppen. Bidrar prosjektet til å fremme kjønnsbalansen i norsk forskning? A B C Ja Uavklart Nei 45

46 Kjønnsperspektiv i forskningen (A) Forskningsrådet legger vekt på at kjønnsperspektivet er godt ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. God forskning må ta hensyn til biologiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn, og kjønn bør være en sentral dimensjon ved utvikling av ny kunnskap. I prosjektene kan dette komme til uttrykk gjennom hvilke problemstillinger som blir reist, hvilke teoretiske tilnærminger og metoder som benyttes, og i vurderinger av om resultatene av forskningen kan ha ulik betydning for kvinner og menn. Er kjønnsperspektivet godt ivaretatt? A B C Positiv Nøytral Negativ 46

47 Internasjonalisering (A) Med internasjonalisering menes det i hvilken grad prosjektet bidrar til å fremme internasjonalisering av norsk forskning gjennom for eksempel Internasjonale nettverk Internasjonal mobilitet Tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for forskning Bidrar prosjektet til å fremme internasjonalisering av norsk forskning? A B C Betydelig Noe Ubetydelig 47

48 FoU-risiko IPN (A) FoU-risiko er et uttrykk for hvor ambisiøst de faglige målene i FoU-prosjektet er satt, og hvor faglig vanskelig det vil være å nå målene fullt ut. Dette betyr at bedømmelsen skal skje uavhengig av både prosjektplanen og gjennomføringsevnen til aktørene i søknaden. Hvor stor er FoU-risikoen? A B C Betydelig De faglige målene er meget ambisiøse, og det vil være meget utfordrende å nå dem fullt ut. Noe (ikke ubetydelig) De faglige målene er ambisiøse, og det er utfordringer forbundet med å nå dem. Ubetydelig De faglige målene er ikke mer ambisiøse enn at de bør kunne nås. 48