Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Transkript

1 Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Året 2009 FME-ordningen skal stimulere til langsiktig og konsentrert forskningsinnsats som skal skape et bedre kunnskapsgrunnlag innen prioriterte utfordringer på miljø- og energiområdet. FMEprosessen har mobilisert et sterkt og konstruktivt engasjement hos alle berørte aktører i forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor. 4. februar 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer innvilget søknad om å etablere FMEer. Sentrene ble valgt etter en omfattende evalueringsrunde. De overordnede kriteriene for utvelgelsen var relevans og potensial for innovasjon, samt vitenskaplig kvalitet. Sentrene er innenfor følgende områder: Vindenergi (2), CO2-fangst, transport og lagring (2), solenergi (1), bioenergi (1), lavenergibygg (1) og miljøvennlige energisystemer (1). Sentrene arbeidet med å få på plass konsortieavtaler gjennom Avtalene regulerer samarbeidet mellom partene i det enkelte FME. Dette arbeidet er tidkrevende, men med ett unntak kom alle sentrene i gang med sin virksomhet i Den siste avtalen kom på plass i februar Tre av de åtte sentrene har kvinnelige ledere. Programmets mål Hovedmål Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forskningssentre med en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Et FME skal heve kvaliteten på norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innenfor det aktuelle temaområdet. Ordningen med forskningssentre har høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre næringsrettede virkemidler i Forskningsrådet. Delmål FMEenes delmål er å: stimulere brukerpartnerne til innovasjon innenfor det aktuelle temaområdet gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt, å etablere FoU-virksomhet i Norge. skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv, forvaltningsorganer og fremstående forskningsmiljøer. fremme utvikling av forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og inngår i sterke internasjonale nettverk innenfor prioriterte tematiske områder. stimulere til forskerutdanning på områder som er viktig for brukerpartnerne og til kunnskaps- og teknologioverføring. Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig energi er ett av målene for et FME. Evaluering av lignende kompetansesentra i andre land har vist at utvikling av høyt kvalifiserte medarbeidere med innsikt i brukernes problemstillinger er ett av de viktigste bidragene fra sentrene. Innenfor de næringsrettede og teknologiske forskningsområder er det lav kvinneandel. Forskningsrådet ser det derfor som særlig viktig at FMEene bidrar til å styrke rekruttering av kvinner.

2 FME-ordningen gir bedrifter og forvaltningsorganer mulighet for større langsiktighet, kontinuitet og risikoavlasting i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene åpner FMEene mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt vitenskapelig nivå i nært samspill med brukerpartnerne. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett fra Forskningsrådet i 2009: 66,6mill. kroner til FME, 29 mill. kroner til infrastruktur Forbruk i 2009: 60,6 mill. krone, infrastruktur 13,1mill. kroner Samlet omsetning i 2009: 169,5 mill. kroner. FME-ordningens finansieringskilder i 2009: Olje- og energidepartementets budsjett, bevilgningen til infrastruktur ble gitt over KDs budsjett/regjeringens tiltakspakke Antall og type prosjekter i 2009: 7 forskningssentre for miljøvennlig energi ble etablert Presentasjon av Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) Tabellen nedenfor viser vertsinstitusjon, arbeidsområde, antall brukerpartnere og forskningspartnere for sentrene. For de sju sentrene som har startet sin virksomhet vises også antall forskere og stipendiater med finansiering over senterets budsjett, i tillegg til disse er også en rekke stipendiater med annen finansiering knyttet til sentrene. Navn på senteret og vertsinstitusjon BIGCCS Centre International CCS Research Centre (Sintef Energi AS) Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) (Sintef Energi AS) Beskrivelse av virksomheten Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO2-håndtering for gass- og kullkraftverk og annen industri. Det skal også bidra til å finne ut hvor stor lagringskapasitet vi har offshore for CO2. Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som, i likhet med vannkraften, også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger. Antall brukerpartnere Antall forskningspartnere Antall forskere Antall PhD-stip. (kvinner) (4) Antall Post doc stip (kvinner) 0 2 (1) Bioenergy Innovation Centre (CenBio) (Universitetet for miljø og biiovitenskap, UMB) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) (Christian Michelsen Research, CMR) Senteret skal utvikle et kunnskapsgrunnlag for at Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen Forskerne skal utvikle kunnskap som skal bidra til at vi effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden. Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og kompetansen på vindenergi fra Danmark. Forskningen ved senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse som næringslivet kan bruke direkte (1) 0 2

3 Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) (Sintef Energi AS) The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB (NTNU) Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Senteret vil ta i bruk innendørs laboratorier som Marintek i Trondheim og fullskala feltforsøk som HyWind utenfor Karmøy. Senteret skal utvikle bygg som gir null utslipp av klimagasser ved å se på hele byggets livsløp fra komponenter og materialer til drift av bygget. Senteret skal se på alt fra forskning på materialer til forskning på hele bygg og systemene i bygg, og utvikle nye materialer og komponenter der dagens ikke er gode nok (2) The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology (Institutt for energiteknikk, IFE) Solcellesenteret vil forske langs hele verdikjeden fra solcellematerialer til ferdige solcellepaneler. Forskningen i senteret skal bidra til mer konkurransedyktige strømpriser fra solceller. Forskningen ved senteret sikre at norsk industri fortsetter å ha en ledende posisjon på verdensmarkedet (1) 1 Norwegian Subsurface CO Storage Criticaql Elements and Superior Strategy SUCCESS (Christian Michelsen Research, CMR) (senteret starter i 2010) Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO2 og hvordan CO2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO2 og for overvåking av at CO2 holder seg i undergrunnen når den er lagret Tabellen viser at sentrene har fått med seg en bred portefølje a samarbeidspartnere. Brukerpartnere er både bedrifter og offentlige foretak innen energiområdet. Forskningspartnere er universiteter og forskningsinstitutter inkludert vertsinstitusjonen. Det er et kjennetegn ved FMEene at de har samlet de sterkeste fagmiljøene nasjonalt. Det er krevende å få så mange aktører til å samarbeide, men det gir også store muligheter å få faglig tyngde og til å oppnå resultater Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Et FME muliggjør en mer langsiktig og tyngre satsing enn andre virkemidler innenfor miljøvennlig energi i Forskningsrådet. FME er bygget på samme modell som Sentre for fremragende innovasjon (SFI) og er rettet mot å videreutvikle områder innenfor miljøvennlig energi hvor norske forskningsmiljøer og bedrifter er langt fremme internasjonalt. FMEene representerer et viktig initiativ for å nå målene i energi- og klimapolitikken. Etter to omfattende utvelgelsesrunder, valgte Forskningsrådet ut åtte FMEer. Sentrene dekker viktige områder innenfor miljøvennlig energi som sol, offshore vind, effektiv energibruk og bioenergi i tillegg til CO2-håndtering. Relevans og potensial for innovasjon og verdiskaping samt vitenskapelig kvalitet lå til grunn for utvelgelsen av senterne. 3

4 Forskingsrådet har vært opptatt av å få et større innslag av kvinnelige forskningsledere for sentere. Dette har i liten grad lykkes for SFF og SFI hvor det bare er en kvinnelig leder innenfor hver av disse ordningene. Derfor er det svært gledelig å se at tre av FMEene ledes av kvinner. Forskning Sentrene er pålagt å sende inn en arbeidsplan for hvert år. Denne viser hvordan partnerne i senteret deltar i finansiering og gjennomføring av prosjekter. Sentrene har valgt å organisere forskningsaktivitetene i arbeidspakker som representerer delprosjekter. Arbeidsplanene gir et bilde av et solid og velorganisert arbeid med å følge opp de mål som er satt for de enkelte sentre. Sentrene rapporterer resultater i form av vitenskapelige publikasjoner, konferanseinnlegg og rapporter. Tallene for 2009 må sees i lys av at dette har vært et oppstartsår for sentrene. Forskjeller mellom sentrene når det gjelder publisering skyldes at noen allerede før starten hadde et etablert samarbeid og en senterlignende status, mens andre etablerte dette etter at de fikk sin FME-status. Samarbeidet mellom partnerne FMEene bygger på et forpliktende samarbeid mellom partnerne i senteret. Sentrene har fra 13 til 26 partnere, totalt er det 142 partnere i sentrene.. Samarbeidet mellom partnerne er regulert gjennom konsortieavtalene. Det har vært et krevende arbeid å få på plass disse avtalene. Særlig vil spørsmål knyttet til eierskap av intellektuelle rettigheter (IPR), bruk av resultater og publisering være krevende å komme til enighet om. Disse spørsmål er nå avklart gjennom konsortieavtalene. Konsortieavtalene legger et godt grunnlag for det operative samarbeidet i FMEene. Rekruttering Et viktig mål for FMEene er å stimulere til utdanning av forskere innenfor miljø- og energiområdet. Rekruttering både på mastergradsnivå og til doktorutdanning er viktige suksesskriterier. I 2009 har alle FMEene arbeidet aktivt med rekruttering. Dette arbeidet vil videreføres i Doktorutdanning Sentrene har annonsert etter og arbeidet med rekruttering av doktorgradsstudenter i Det er også en rekke allerede pågående doktorgradstudenter som er blitt knyttet prosjekter i sentrene. Enkelte av sentrene melder om at det er vanskelig å få kvalifiserte norske søkere til doktorgradsstipendene. Flere av FMEene har en høy andel utenlandske stipendiater. Forskerskoler Tre av FMEene (NOWITECH, FME-sol, CenBIO) arbeider med å opprette forskerskoler. De første doktorgradskursene vil holdes i Internasjonalt samarbeid Alle sentrene har et internasjonalt samarbeid. Det er for eksempel utenlandske partnere i alle sentrene. Dette omfatter både bedrifter og forskningsinstitusjoner. Flere av sentrene deltar i forskningsprosjekter finansiert gjennom EUs rammeprogram og mange deltar i aktiviteter i IEA. Seniorforskere ved sentrene har sine internasjonale kontaktnett som vil være et viktig utgangspunkt for internasjonalt samarbeid. Det vil være et mål å styrke det bilaterale samarbeidet innenfor miljøvennlig energi gjennom sentrene. Publikasjoner og formidling Alle FMEene rapporterer om publiserte artikler, rapporter og foredrag. Antallet varierer mye mellom de ulike FMEene og må sees i sammenheng med aktiviteten i miljøene som har dannet grunnlaget for 4

5 FMEene. Tallene som er rapportert inn er heller ikke fullstendige og vi tar sikte på en bedre rapportering av publikasjoner og formidlingsaktiviteter fremover. Samtlige FMEer har etablert egne hjemmesider der senteret blir presentert og nyheter lagt ut. Det er etablert en felles hjemmeside for FMEene via Forskningsrådets nettside 1. FMEene har etablert egne e-room, der informasjon til partnere legges ut fortløpende. Resultatindikatorer/nøkkeltall, 2009 Antall dr.gradsstipendiater: totalt 28 herav 8 kvinner (30 %) Antall postdoktorstipendiater: totalt 6 herav 1 kvinne (20 %) Antall bedrifter og offentlige foretak/etater som er partnere i sentrene: 98 Vitenskapelige artikler med referee: 4 Publiserte foredrag: 29 Rapporter: 12 Populærvitenskapelige artikler: 21 Andre formidlingstiltak: 78 Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en ny ordning i Norge var et oppstartsår for sentrene og aktivitetene ved sentrene og i Forskningsrådet har vært preget av dette. 4. februar 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer innvilget søknad om å etablere FMEer. Sentrene ble valgt etter en omfattende evalueringsrunde. Samtlige FMEer, med unntak av ett FME (SUCCESS), hadde åpningsarrangementer i perioden mars oktober. Det ble gjennomført en egen utlysning av infrastrukturmidler med 46 mill kr. Søknadsfristen 25. mai, og midlene bevilget til sentrene 22. juni. Alle sentrene har i løpet av 2009 etablert egne nettsteder som oppdateres løpende. Det er utarbeidet en egen brosjyre som presenterer FMEene. Fra Forskningsrådets side er det lagt vekt på å støtte sentrene i starten av deres virksomhet. I den forbindelse har det vært avholdt tre samlinger med FMEene: Dialogmøte 2. april 2009 Workshop 1. oktober 2009 Kontaktmøte 24. oktober På disse møtene har temaer av felles interesse vært tatt opp. Dette gjelder bl.a rapportering, IPR, infrastruktur og internasjonalt samarbeid. Forskningsrådet legger vekt på å få til en enhetlig styring av FMEene, basert på bla erfaringene fra SFIene. Det er videre et mål å etablere et godt fellesskap mellom FMEene

6 Høydepunkter og funn Sentrene er i en fase hvor det er beskjedent med konkrete resultater som kan rapporteres. Rapporterte resultater vil i stor grad være knyttet til forskningsaktiviteter som har vært i gang før sentrene ble etablert. I et FME gis støtte til forskningssentre hvor forskningsmiljøer og forskningsaktive bedrifter samarbeider om å skape et kunnskapsgrunnlag som skal gi gevinster på lang sikt. Sentrene har imidlertid allerede nå lykkes med å etablere et aktivt samarbeid for å realisere sine mål og har en god synlighet utad. Både forskningsmiljøer og brukere i forvaltning og næringsliv ser positivt på denne samarbeidsmodellen. 6