Fornybar energi sett fra Forskningsrådet. Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009

Transkript

1 Fornybar energi sett fra Forskningsrådet Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009

2 Dagens tekst Status Forskningsrådets oppgaver, virkemidler og innsats Mer om RENERGI Mer om FME Utfordringer og muligheter

3 Fornybar energi i Forskningsrådet Nå skjer det veldig mye Energi 21 og Stortingets klimaforlik la grunnlaget Innsatsen er mer enn doblet fra 2007 til 2009 Fra ca. 300 mill. kroner til totalt ca 700 mill. kroner (inkludert satsingen på CCS som er på ca. 100 mill) Ca 600 mill. kroner virkemidler som har energiforskning som hovedformål FME-sentrene, prosessen fikk stor oppslutning og ser ut til å gi store ringvirkninger Tiltakspakken ifm finanskrisen forsterket innsatsen Den samme tendensen sees i mange land, men Norge er tidlig ute med stor offentlig satsing

4 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver overfor myndigheter Finansiering Fremme kvalitet og internasjonalisering Bygge kompetanse Mobilisere næringsliv Bygge allianser / nettverk Finansieres av 16 departementer Hovedstyre, divisjonsstyrer og programstyrer Ca. 5,3 mrd. kroner i 2009

5 Rådet kanaliserer nær 30% av de offentlige midlene til norsk forskning Hovedsaklig KD UoH Offentlige kilder Forskningsrådet Div. departementer m.m. Institutter Næringslivet

6 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Fremragende- 300 mill.kr. sentre SFF FME SFI Fri 800 forskning/ mill.kr. uten tema Frittstående prosjekter Brukerstyrt innovasjonsarena Nasjonale 900 mill.kr. satsinger Store programmer Tematiske 1600 mill.kr. programmer Grunnforskningsprogrammer Handlingsrettede programmer Innovasjonsprogrammer 1500 mill.kr. Basisfinansiering Avansert utstyr Strategisk institusjonsstøtte SkatteFunn Skattereduksjon ~2000? mill.kr.

7 Fornybar energi i Forskningsrådet Mange aktiviteter er viktige i forhold til fornybar energi RENERGI FME Natur og næring NANOMAT BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) Fri prosjektstøtte (FRIENERGI) Forskningsinfrastruktur Skattefunn

8 Dagens tekst Status Forskningsrådets oppgaver, virkemidler og innsats Mer om RENERGI Mer om FME Utfordringer og muligheter

9 RENERGI - en broket vei.. Samling av mange (alle) energiprogram Fokus på stasjonær produksjon transport og Bruk av energi For 3 år siden kom SD med som finansiør døråpneren var RENERGIs satsing på hydrogen og SDs ambisjon om å øke sin aktivitet på området betydelig

10 Totalt 255 mill. kroner i 2009

11 RENERGI Tre prosjekttyper Brukerstyrte innovasjonsprosjekter Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning Forskerprosjekter Totalt ca. 200 prosjekter. Fordelt på 6 temaer Energieffektivisering Energisystemer Fornybar kraft (inkl. vannkraft) Hydrogen og naturgass Miljøvennlig transport

12 Slik er fordelingen på temaer og prosjekttype i 2009 Fordeling på temaer 2009 (mill. kroner) BIP FP KMB Energibruk Energimarked Energisystem Fornybar Hydrogen Transport Vannkraft Fornybar og Energimarked (samfunnsfag) og Transport har økt mest (relativt) siden 2007.

13 Om RENERGIs portefølje Prosjektene utløser mye investeringer, Akkumulerte prosjektkostnader er ca 2 mrd. kroner, av dette 50 pst fra Forskningsrådet Midler off.kilder mill. kroner Midler priv.kilder Egen finansiering Forskningsr ådet

14 RENERGI Utlysninger høsten 2009 KMB og Forskerprosjekter 2. sept.2009 BIP-prosjekter 14. okt Stort sett åpne utlysninger, men det er gjort noen begrensninger ut fra porteføljehensyn Videre Programmet løper tom 2013 Arbeider med smidig overgang til etter 2013

15 Dagens tekst Status Forskningsrådets oppgaver, virkemidler og innsats Mer om RENERGI Mer om FME Utfordringer og muligheter

16 Hvorfor tematiske forskningssentre? Behov for en organisering som sikrer kompetanse, handlekraft effektivitet og forsvarlig bruk av offentlige FoU-midler. Sterkere strategisk styring på satsingsområdene..fordrer en sterkere organisering Langsiktighet, tyngde og forutsigbarhet for de involverte Inkluderer næringslivet (og andre brukere) forpliktende internasjonalt samarbeid Sterk og klar profil tiltrekker seg ressurser menneskelig finansielt SFI kontraktene anvendes og er godkjent av ESA Stortingets klimaforlik og Energi 21 to viktige prosesser

17 Prosess for søknadsevaluering: trinn aktivitet utføres av / ansvarlig FME ulyses formelt Leveranse / tid 23.mai Prosjektsøknader fase 1 Søker 03. sept. A Vurdering av relevans og gjennomføringsevne Fagutvalg 3 19 sept. Beslutning om invitasjon til fase 2 Styreutvalg 19. sept Prosjektsøknader fase 2 Søker 26. nov. B Vurdering av kvalitet og verdiskapingspotensiale Ekspertpanel/ Fagutvalg C Innstilling om bevilgning Styreutvalg /DSS D Beslutning Hovedstyret Januar 2009

18 FORSKNINGSSENTER MILJØVENNLIG ENERGI 8 FME-sentre utpekt 4. februar 2009

19 Forskningssentre for miljøvennlig energi - FME B IG C C S C e n tre - In te rn a tio n a l C C S Research Centre CENBIO- BIOENERGY INNOVATION CENTRE CEDREN- Centre for Environm ental design of renew able energy NORCOW E- Norwegian Centre for Offshore W ind Energy - A Centre for Environm ental Energy Research Research Centre for Offshore W ind Technology SUCCESS- Subsurface CO2storage- Critical Elem ents and Superior Strategy SolarCell- The Norw egian Research Centre fo r S o la r C e ll T e c h n o lo g y ZEB- The research Centre on Zero Em ission B u ild in g s SINTEF UMB SINTEF CMR SINTEF CMR IF E NTNU

20 1. BIGCCS Centre International CCS Research Centre SINTEF Energiforskning AS Fangst og lagring Omfatter hele CO 2 -kjeden Langsiktig og grunnleggende forskning for å virkeliggjøre fullskala CO 2 -håndtering fra kraftproduksjon og industrielle prosesser Minst 90 % CO 2 -fangst 50 % kostnadsreduksjon Grunnlag for å vurdere og kvalifisere lagre for CO 2 og beregne lagringskapasitet i Norge og Europa

21 2. Subsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) Christian Michelsen Research (CMR) Fokus på CO 2 -lagring under overflaten: lagringsytelse tettingsegenskaper måling og oppfølging konsekvenser for marint miljø

22 3. Research Centre for Offshore Wind Technology SINTEF Energiforskning AS Vil kombinere -teknologisk kunnskap på vindkraft med - industriell offshoreog energikompetanse Offshore vindkraftparker

23 4. Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Christian Michelsen Research (CMR) Interdisiplinært ressurssenter for utvikling av offshore vindenergi Samler sentrale offshoremiljøer og ledende danske og internasjonale miljøer på onshore- og grunnvannsvindenergiteknologier

24 5. Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) SINTEF Energiforskning AS Utvikle og kommunisere designløsninger for fornybar energiproduksjon Miljømessige og samfunnsmessige løsninger for vannkraftproduksjon, kraftledninger og vindkraft Håndtering av miljøkonsekvenser fra fornybar energi

25 6. The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Institutt for energiteknikk (IFE) Vil gi norsk solcelleindustri langsiktig tilgang til verdensledende teknologisk og vitenskapelig ekspertise Vil gjøre industrien i stand til å bli en av Norges viktigste landbaserte sektorer

26 7. Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Utvikle bærekraftig og kostnadseffektiv bioenergi for stasjonære formål i Norge Inkluderer hele verdikjeden fra høsting av råstoff, nye råstoffer og energiomvandling Totale miljømessige og økonomiske forhold

27 8. The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygg Få gjennomslag i markedet for bygg som har null utslipp av klimagasser ved produksjon, drift og kondemnering

28 FME-sentrene tiltrekker oppmerksomhet FME-sentrene er en satsing som er lett synlig 125 mill. kroner over år. Både internasjonalt og nasjonalt merker vi stor interesse for samarbeid Veldig positivt men må håndteres Sentrene er nå i ferd med å sluttføre avtaleverket Første kontrakter med Forskningsrådet signeres i dag De øvrige følger snart

29 Dagens tekst Status Forskningsrådets oppgaver, virkemidler og innsats Mer om RENERGI Mer om FME Utfordringer og muligheter

30 Spennende dager foran oss.. Vi har til nå sett en stor mobilisering på FoU, særlig gjennom FME-prosessen, men også i RENERGI og andre virkemidler Vi har nettopp fått mange søknader til FP og KMB (2.sept.) Søknadsfrist for BIP 14.oktober. Vil vise om finanskrisen har dempet næringslivets satsing Er det kapasitet i FoU-miljøene til fortsatt opptrapping? Statsbudsjettet kommer 13. oktober er det 3 året i klimaforlikets opptrappingsplan.

31 Muligheter: Stortingets klimaforlik viktig - ga fokus og trygghet på FoU-satsing over flere år Stor offentlig FoU-innsats gir muligheter for de aktørene som melder seg på (søknadsfristen 14. oktober) Nedgang i andre sektorer økt FoU-kapasitet? Rekruttering hjelpes av stor samfunnsinteresse og av finanskrisen Energiutfordringene går over landegrensene internasjonalt samarbeid blir viktig Norge har hatt god uttelling i EUs FoU-virksomhet innen energi Norge er tidlig ute med stor offentlig satsing på FoU kan bidra til at vi posisjonerer oss på viktige områder

32 Ufordringer Fortsatt bred og langsiktig FoU-innsats på mange områder Viktig å synliggjøre resultater Internasjonalt samarbeid arenaer / aktører? Fungerer virkemiddelapparatet? Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Transnova, Energi 21 Er det sømløst? Behov for å styrke virkemidlene for pilotfasen/testanlegg? Men det er mer enn FoU-innsats som må til hvordan får vi til at ny teknologi blir tatt i bruk? Samfunnsfaglig forskning Ulike veikart Rammebetingelser

33 Takk for oppmerksomheten!