Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen

Like dokumenter
Hvordan oppnå en systematisk kobling av utdanning, forskning og innovasjon i internasjonale partnerskap?

Internasjonalisering. August 2013

NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Samarbeid med næringslivet i Horizon 2020?

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

Nordic Master Programme

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU

Internasjonalisering av forskning Norge som global samarbeidspartner

NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

EUROPEAN UNIVERSITIES

NHHs internasjonale virksomhet

RETNINGSLINJER FOR SØKERE

Vedr. Evaluering av Kvoteordningen - Høring - Innspill fra NTNU

Internasjonal handlingsplan

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

Forskningsmeldingen 2013

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

1. Deltakelse i det globale kunnskapssamfunnet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Fakultetenes forslag til endringer innenfor studieprogramporteføljen til studieåret 2013/2014 Runde 1 V-2012:

Workshop om prosjektsøknader. SIU Stavanger 8. mars 2016

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar John A. Andersen NHH

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Forskerutdanning 2.0?

Hovedprioritet 1: Deltakelse i det globale kunnskapssamfunnet

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

INNOVASJON OG NYSKAPING

UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Grunnlag for strategiarbeidet

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Internasjonal seksjon Utdanningsutvalget HIST desember 2015

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Kvalitet i forskerutdanningen

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Seminar for prosjektledere i Tokyo

NTNU S-sak 11/09 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet RE/NES NOTAT

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Hvorfor er internasjonalisering

INNSPILL TIL EU-KOMMISJONENS GRØNNBOK OM FRAMTIDIG EUROPEISK FORSKNINGSPROGRAM

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

RETNINGSLINJER FOR SØKERE

Kunnskap for en bedre verden 1

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

FoU i næringslivet. Hvordan kan HVL legge til rette for et mer kunnskapsbasert næringsliv? Rektor Berit Rokne Kontaktkonferansen 15.

MIMT handlingsplan

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /BKR Foreløpig protokoll Blir godkjent av Styret P R O T O K O L L

Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

SIU. Virkemidler for akademisk samarbeid med Brasil Gro Tjore Avdelingsdirektør

Kunnskap for en bedre verden 1

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi

Internasjonal seksjon, NTNU

Transkript:

1 Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen Berit Kjeldstad Prorektor for utdanning og læringskvalitet, NTNU Workshop Forskningsrådet/SIU, 09.11.2010, Koblingen forskning og utdanning i internasjonaliseringsarbeidet

2 Internasjonalisering Integrert del av all faglig virksomhet Forskningen ER i seg selv internasjonal Utdanningsmarkedet ER internasjonalt

3 Hvorfor internasjonalisering? Kvalitet og relevans i forskning og utdanning Delta i forskningsfronten Globalt samfunnsansvar Skape internasjonal kompetanse

4 NTNU internasjonalt fremragende Internasjonalisering gjennomgående i NTNUs strategier innenfor forskning, utdanning og innovasjon Internasjonale standarder og sammenligninger utgangspunkt for strategiske valg og virkemidler

5 Dimensjoner i internasjonaliseringen Forskerinitiert Institusjonelt initiert Kvalitet og relevans Globalt samfunnsansvar Internasjonal kompetanse Nasjonalt og internasjonalt initiert

6 Modell for internasjonalisering Mobilitet og rekruttering Geografiske satsinger Forskning Utdanning Innovasjon Europa Bistandssamarbeid nn

7 Eksempel geografisk satsing: Joint Research Centers som modell for samarbeid med Kina Langvarig nettverksbygging forsker til forsker med Kina Formalisering og institusjonalisering av samarbeidet viktig etter en lang kontaktetableringsfase Joint Research Centres etablert 2010 som formaliserer, institusjonaliserer, finansierer og organiserer samarbeidet Strategiplaner og årlige handlingsplaner for sentrene integrerer forsknings- og utdanningskomponenter Virkemidler er felles forskningsprosjekter, felles publisering, konferanser, workshops og seminarer, ph.d.-utdanning, felles masterprogrammer, mobilitet for forskere og studenter Sentrene: Joint Research Centre on Light Metals and New Energy Materials with Shanghai Jiao Tong University Joint Research Centre on Light Metals with Congqing University Joint Research Centre on Sustainable Energy with Shanghai Jiao Tong University Joint Research Centre on Energy with Tsinghua University

8 Eksempel Europa: SEEIT - Sustainable Energy Education, Innovation and Technology SEEIT partnerskap Aalto University, ALU Freiburg, Aston University, Copenhagen Business School, Delft University of Technology, ENEA, Fraunhofer ISE, NTNU, Politecnico di Torino, Technische Universität München, Technical University of Denmark, SINTEF SEEIT målsettinger Etablere langsiktig forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid innenfor kunnskapstriangelet med utgangspunkt i nettverket på fornybar energi-området De europeiske forsknings- og utdanningsprogrammene forutsetter konsortier Etablerte konsortier benytter forsknings- og utdanningsprogrammene for å søke om midler til å styrke samarbeidet Tilslag er viktig, men konsortiene består og aktivitetene videreutvikles kontinuerlig også utenfor programmene

9 Eksempel bistandssamarbeid: Synergi NUFU- Kvoteprogrammet NUFU (UD): Samarbeid mellom norske universiteter/ høgskoler og partnerinstitusjoner i Sør for økt kapasitet/kompetanse i Sør. Kvoteprogrammet (KD): Studentmobilitet til norske universiteter/ høgskoler fra Sør, styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid, knyttes til institusjonelle strategier, benyttes sammen med annet internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid NTNU har de siste årene allokert Kvoteplasser til NUFU-prosjekter og dermed brukt stipendiene strategisk i koblingen mellom bistandsrettet forskning og utdanningssamarbeid Alle NTNUs NUFU-prosjekter har pt én eller flere studenter med kvotefinansiering knyttet til prosjektene, som PhD-studenter og/eller som sandwichstudenter

10 A model for structuring cooperation Funding University Industry Exchange Program SJTU NTNU Materials Research Cooperation Associated project Project B: 1-2 Profs SJTU int. univ. Project A: 1-2 Profs NTNU 1-2 Profs SJTU int. univ. 1 PhD NTNU 1-2 Profs NTNU 1 PhD SJTU int.univ. 1 PhD NTNU Industry partners Associated 1 PhD SJTU int.univ. project Industry partners Project C: 1-2 Profs SJTU int.univ. 1-2 Profs NTNU 1 PhD NTNU Associated Associated 1 PhD SJTU Int.univ. project project Industry partners Funding EU Research Councils PhD programmes Model tested with MIT

11 NTNUs tematiske satsingsområder som agenter for internasjonalisering Spesialansvar for utvikling av internasjonalt forskningssamarbeid Meget aktive på den europeiske arena Samarbeidsrelasjoner til USA, Japan og Kina bl a Krav om etablering av internasjonale masterprogrammer Satsingsområdene: Energy and Petroleum Medical Technology Materials Technology Marine/Maritime Technology ICT Globalization Areas where NTNU has strong research groups corresponding with societal challenges Cross-disciplinarily areas with contributions from several research fields Close cooperation with industry and society Corresponds with national and European priorities

12 International partnering degree of partnership Preferred Partner Research 1 2 Single actions 3 Single Faculties n eg: Program partnerships via DRI or EU consortia Peer-Peer-contact A differentiated model for cooperation! time

13 Konklusjon Robuste internasjonale relasjoner oppnås gjennom samspill mellom forskning og utdanning Tradisjonelt er koblingen forskning og utdanning i det internasjonale arbeidet svak Taktskifte i internasjonalt samarbeid gjør kobling nødvendig Internasjonalt forskningssamarbeid og utdanningssamarbeid krever ulik grad av institusjonalisering Det institusjonelle perspektivet er blitt enda viktigere, også for forskningssamarbeidet NTNU legger en sterk kobling til grunn i konkrete samarbeidsrelasjoner og i det strategiske planverket Samtidig må det gjøres en tydeligere nasjonal kobling i programmer og virkemidler Vi lykkes der det fins en langsiktig strategi og der forskning og utdanning tenkes sammen

14 Signering av avtale om Joint Research Centre med Shanghai Jiao Tong University 25. mai 2010, Rektor Torbjørn Digernes og President Zhang Jie, Professor Arne Bredesen og Professor Rushu Wang