Oppgave 1: Kasus Ola Nordmann.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål: HJEMMEEKSAMEN SPED4200 Høst 2015 Leveres ut 1.desember 2015 kl 09.00 Innlevering 3.desember 2015 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene: Oppgave 1: Kasus Ola Nordmann. Ola Nordmann er 62 år gammel. Han har nylig hatt et hjerneslag med språk- og kommunikasjonsvansker som følge. Pårørende forteller at Ola sier lite, men forstår alt de sier. Til tross for vanskene, trives han godt med å treffe guttegjengen sin en gang i uken. Tilbakemeldinger fra ulike faggrupper rundt ham er litt annerledes «Han følger ikke alle instruksjoner eller beskjeder» sier fysioterapeuten. «Han møter ikke alltid opp til avtaler som er skrevet i kalenderen» sier ergoterapeuten». I ditt første møte legger du merke til at Ola bruker noen enkeltord i samtalen, blant dem «ja» og «nei», og det hender at han omtaler kona som «datter» og familiens hund som «katt». En første kartlegging tyder på at auditiv forståelse for enkeltord er bevart. Han er glad i å bla i avisen, man kan ikke lese utdrag høyt. 1. Ta utgangspunkt i Ola Nordmanns språklige vansker for å drøfte ulike teoretiske tilnærminger til afasi. 2. Diskuter aktuelle mål for Olas videre afasirehabilitering. 3. Diskuter hvilke implikasjoner målene kan ha for ditt logopediske arbeid med ham. Oppgave 2: Kasus Espen Espen er 2 år og 2 måneder. På helsestasjonens 2-årskontroll uttrykker Espens mamma bekymring for sønnens språk. I følge henne sier Espen bare åtte forståelige ord: mamma, dada (pappa), nene (Helene), mosje (morfar), bi (bil), mæ (melk), ade (ha det) og mo (smokk). Han har mange lengre ytringer som prosodisk ligner på setninger, men disse er umulige å forstå for familien. Når mor vil lese for ham, løper han ofte unna. I barnehagen liker han godt å leke for seg selv og ser ikke ut til å være så opptatt av de andre barna. Hjemme har Espen alltid vært en blid gutt som har elsket oppmerksomheten fra sine to eldre søstre, men moren merker at han i økende grad blir frustrert over ikke å bli forstått når han vil kommunisere. Mor lurer på om sønnens sene språkutvikling betyr at han har en språkvanske, eller om dette er noe han vil vokse av seg. Etter en samtale mellom helsesøster og mor, blir Espen meldt til Pedagogisk-psykologisk tjeneste der du er eneste logoped. Momenter som bør inngå i drøftingen av kasus 1. Vurdering av hvilken informasjon som er relevant for logopeden og hvilke tilleggsantakelser som må gjøres for å kunne løse oppgaven 2. Teoretiske rammer som er relevante for å forstå problemene 3. Mulige kartleggingsmetoder og instrumenter 4. Mulige intervensjonsmetoder samt forslag til en tiltaksplan

Det utdanningsvitenskapelege fakultet Nynorsk: HEIMEEKSAMEN SPED4200 Haust 2015 Leveras ut 1.desember 2015 kl 09.00 Innlevering 3.desember 2015 kl. 14.00 Vel ein av de to oppgåvene: Oppgåve 1 Kasus Ola Nordmann. Ola Nordmann er 62 år gammal. Han har nyleg hatt eit hjerneslag med språk- og kommunikasjonsvanskar som følgje. Pårørande fortel at Ola seier lite, men forstår alt dei seier. Trass i vanskane, trivst han godt med å treffe gutegjengen sin ein gong i veka. Tilbakemeldingar frå ulike faggrupper rundt ham er noko annleis: «Han følgjer ikkje alle instruksjonar eller beskjeder» seier fysioterapeuten. «Han møter ikkje alltid opp til avtaler som er skrive i kalenderen» seier ergoterapeuten. I ditt første møte legg du merke til at Ola nyttar nokre einskildord, blant dei «ja» og «nei», og det hender at han omtaler kona som «dotter» og familiens hund som «katt». Ei første kartlegging tyder på at auditiv forståing for enkeltord er bevart. Han er glad i å bla i avisa, men kan ikkje lese utdrag høgt. 1. Ta utgangspunkt i Ola Nordmanns språklege vanskar for å drøfte ulike tilnærmingar til afasi. 2. Diskuter aktuelle mål for Olas vidare afasirehabilitering. 3. Diskuter kva for implikasjonar måla kan ha for det logopediske arbeidet med han. Oppgåve 2 Kasus Espen Espen er 2 år og 2 månadar. På 2-årskontrollen på helsestasjonen uttrykkjer mor til Espen uro for språket til sonen. I følgje henne seier Espen berre åtte forståelege ord: mamma, dada (pappa), nene (Helene), mosje (morfar), bi (bil), mæ (mjølk), ade (ha det) og mo (smokk). Han har mange lengre ytringar som prosodisk liknar setningar, men desse er umogelege å forstå for familien. Når mora vil lese for ham, spring han ofte unna. I barnehagen likar han godt å leike for seg sjølv og ser ikkje ut til å vere så oppteken av dei andre borna. Heime har Espen alltid vore ein blid gut som har elska merksemda frå dei to eldre systrene, men mora merkar at han i aukande grad blir frustrert over at andre ikkje forstår han når han vil kommunisere. Mora lurer på om sonens seine språkutvikling tyder på at han vil få ein språkvanske, eller om dette er noko han vil vekse av seg. Etter ein samtale mellom helsesyster og mor, blir Espen meldt til Pedagogisk-psykologisk teneste der du er einaste logoped. Moment som bør vere med i drøftinga av kasus 1. Vurdering av kva for informasjon som er relevant for logopeden og kva du må anta i tillegg for å kunne løyse oppgåva 2. Teoretiske rammer som er relevante for å forstå problema 3. Mogelege kartleggingsmetodar og instrument 4. Mogelege intervensjonsmetodar samt forslag til ein tiltaksplan

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål: UTSATT HJEMMEEKSAMEN SPED4200 Høst 2015 Velg en av de to oppgavene: Oppgave 1 Bokmål: Kasus Kari Hansen. Kari Hansen er 73 år gammel. Hun fikk et hjerneslag for 2 år siden med språk- og kommunikasjonsvansker som følge. Pårørende forteller at de er slitne av alle misforståelser og at Kari lett kan bli irritert og sint når de snakker sammen. Logopeden fra voksenopplæringen ønsker å avslutte tilbudet for Kari, fordi det ikke har vært endring på Norsk grunntest for afasi (NGA) det siste året. Rapporten fra siste NGA viser følgende resultater: Deltest Råskåre Prosentilskåre Ord per minutt 115 10/10 Gjennomsnittlig 5 ord 6,5/10 ytringslengde Auditiv forståelse 30/71, hvorav 6/14 korrekt på ja/nei svar 1,5/10 Gjentakelse 9/40 (8 ord, 1 non-ord) 1,5/10 Benevning 15/41 (best på kroppsdeler) 2,5/10 Leseforståelse 17/23 (alle bokstaver, 9 ord, 2 setninger) 3/10 Høytlesing 25/26 7/10 Syntaks 2/6 4,5/10 Skrift 6/10 5,5/10 Afasikoeffisient 104/217 2,5/10 Voksenopplæringen har hovedsakelig fokusert på benevningsoppgaver. Kari møter opp trofast til alle logopedtimer, men logopeden er usikker om hun forstår formålet med oppgavene. Pårørende ønsker en tilleggsvurdering av videre rehabiliteringspotensial fra deg som ekstern logoped. 1. Ta utgangspunkt i Kari Hansens språklige vansker for å drøfte ulike teoretiske tilnærminger til afasi. 2. Diskuter om det er aktuelt med videre afasirehabilitering for Kari, og hvilke mål som kan være aktuelle. 3. Diskuter hvilke implikasjoner målene kan ha for videre logopediske arbeid med henne.

Oppgave 2 Bokmål: Kasus Mathias Mathias er 6 ½ år gammel og har gått et halvt år i 1. klasse. Kontaktlærer rapporterer at hun sliter med å vurdere læringsutbyttet hans, fordi han har problemer med å forklare seg på en forståelig måte. Hun forteller at Mathias tar lite muntlig initiativ, og når han svarer på spørsmål bruker han ofte korte ytringer og nærmest telegrafisk tale. Læreren opplever også at hun ofte må gjenta eller stykke opp instruksjoner for å få Mathias til å følge dem. Foreldrene forteller at de lenge har vært bekymret for språket til Mathias, men at konsekvensene av språkvanskene er blitt mye tydeligere etter at han begynte på skolen. I følge foreldrene begynte Mathias å snakke sent, og han hadde uttalevansker frem til 4-5 års alder. Nå snakker han rent, men ytringene hans er preget av lavt taletempo og at bøyninger ofte blir feil eller utelatt. Mathias hadde en del plager med mellomørebetennelse i småbarnsalder, men slapp å sette inn dren. Hørselen er nå normal. Ellers er Mathias aktiv på miniputtlaget i fotball og bruker stort sett friminuttene til å spille ball med klassekameratene. Etter en samtale mellom kontaktlærer og foreldrene, blir Mathias tilmeldt Pedagogiskpsykologisk tjeneste der du er eneste logoped. Momenter som bør inngå i drøftingen av kasus 1. Vurdering av hvilken informasjon som er relevant for logopeden og hvilke tilleggsantakelser som må gjøres for å kunne løse oppgaven 2. Teoretiske rammer som er relevante for å forstå problemene 3. Mulige kartleggingsmetoder og instrumenter 4. Mulige intervensjonsmetoder

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål EKSAMEN SPED4200 vår 2016 3. juni kl 09.00-13:00 (4 timer) Ingen hjelpemidler tillatt Svar på fire av oppgavene. 1. Drøft bruk av alternative og supplerende kommunikasjonsstrategier ved afasi i lys av begrepet funksjonell kommunikasjon. 2. Drøft utfordringer ved stammebehandling for ungdommer og voksne. 3. Drøft fordeler og utfordringer ved å bruke evidensbasert praksis (EBP) innenfor logopedi. Bruk eksempler fra et selvvalgt logopedisk felt. 4. Redegjør for fasene i normal svelging hos voksne. 5. Drøft når sen språkutvikling blir til en språkvanske. 6. Redegjør for hvordan stemme dannes.

Det utdanningsvitskapelege fakultet Nynorsk EKSAMEN SPED4200 vår 2016 3. juni kl 09.00-13:00 (4 timar) Ingen hjelpemiddel tillatne Svar på fire av oppgåvene. 1. Drøft bruk av alternative og supplerande kommunikasjonsstrategiar ved afasi i lys av omgrepet funksjonell kommunikasjon. 2. Drøft utfordringar ved stammebehandling for ungdommar og vaksne. 3. Drøft fordelar og utfordringar ved å nytta evidensbasert praksis (EBP) innanfor logopedi. Bruk døme frå eit sjølvvald logopedisk felt. 4. Grei ut om fasane i normal svelging hos vaksne. 5. Drøft når sein språkutvikling blir til ein språkvanske. 6. Grei ut om korleis stemme dannast.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål UTSATT EKSAMEN SPED4200 vår 2016 3. juni kl 09.00-15:00 (6 timer) Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av oppgavene. Oppgave 1 Gjør rede for betegnelsen spesifikke språkvansker (SSV). Drøft deretter ulike utfordringer knyttet til diagnostisering av SSV. Oppgave 2 As an injury, aphasia resides within the scull. However, as a form of life, a way of being and acting in the world in concert with others, its proper locus is an endegoneus, distributed, multi-party system(...) (Goodwin 2003 s. 111) Drøft hvordan kommunikasjon og sosial deltakelse kan ivaretas i rehabilitering av afasirammede. INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Nynorsk

Det utdanningsvitskapelege fakultet UTSATT EKSAMEN SPED4200 vår 2016 3. juni kl 09.00-15:00 (6 timar) Ingen hjelpemiddel tillatne Svar på ei av oppgåvene. Oppgåve 1 Grei ut om nemninga spesifikke språkvanskar (SSV). Drøft så ulike utfordringar knytt til diagnostisering av SSV. Oppgåve 2 As an injury, aphasia resides within the scull. However, as a form of life, a way of being and acting in the world in concert with others, its proper locus is an endegoneus, distributed, multi-party system(...) (Goodwin, 2003 s. 111) Drøft korleis kommunikasjon og sosial deltaking kan varetas i rehabilitering av afasiramma.