Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Like dokumenter
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

UNIVERSITETET I BERGEN

Samhandling med næringslivet

Forskningsmeldingen 2013

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Oppfølging etter Losby

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Handlingsplan for utdanning

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

OVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN SAMT RISIKOVURDERING

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Risikovurdering av handlingsplan April 2009

1 Kunnskapsdepartementet

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Universitetet i Stavanger Styret

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Kunnskap for en bedre verden 1

UiS og statsbudsjettet 2017

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

NTNU. Kunnskap for en bedre verden

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

UNIVERSITETET I BERGEN

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

S a k s p r o t o k o l l

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Statlige universiteter og høyskoler

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Sentre for fremragende utdanning

Strategi 2024 Høringsutkast

Regional samhandling. Statleg leiargruppe Januar 2018

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02.

Hvorfor søke eksterne midler?

NMBUs målstruktur

Innspill til Stortingsmelding om Kvalitet i utdanningene høringsuttalelse fra Det humanistiske fakultet (HUM)

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Etatsstyring Tilbakemelding til Universitetet i Stavanger. Etatsstyringsmøtet Dato og tid kl Sted

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Styret må uttale seg om struktur og innhold i del II før det videre arbeidet med et høringsutkast fram til styremøtet i mars.

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

IT strategi for Universitet i Stavanger

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Introduksjon. Mai 2013

Innovasjonsplattform for UiO

Politikk for samarbeid med arbeidslivet

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1

Strategisk plan

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Budsjett og Målstruktur. Styreseminar

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Fakultet for kunstfag

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Utlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Transkript:

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - utkast til avtale Saksnr: 16/00664-7 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Møtedag: 28.04.2016 Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Dokument i saken: Utviklingsavtaler for utvalgte institusjoner innspill til utviklingsavtale, brev til KD datert 11.04.2016 I tråd med forslag fra ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet ønsker Kunnskapsdepartementet å innføre en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom institusjonene og eiere. Departementet har bedt fem institusjoner delta i et pilotprosjekt og utarbeide forslag til utviklingsavtale innen 15. april 2016. Forslaget skal ligge til grunn for forhandlinger med departementet om en omforent utviklingsavtale for perioden 2017-2020. I sak US 12/16 ble departementets planer for pilotprosjektet presentert og styret fikk seg forelagt noen problemstillinger og ansatser til arbeidet med utviklingsavtalen. Styret fikk således anledning til å gi innspill og føringer til arbeidet og fattet følgende vedtak: «Styret for Universitetet i Stavanger ber rektor og direktør utforme forslag til utviklingsavtale for oversending til departementet 15. april 2016. Styret ber om at innspill fra styrets debatt om saken tas med i arbeidet. Forslaget til utviklingsavtale legges fram for styret i møtet 28. april til kommentar og eventuelle justeringer.» På grunnlag av departementets føringer, styrets signaler og universitetets strategi og planer er det nå utarbeidet et første utkast til utviklingsområder, mål og parametere som universitetsledelsen mener kan legges til grunn for forhandlingene med departementet. I arbeidet med avtaleutkastet er det vektlagt at utviklingsområdene skal fremme universitetets strategi og yte positive bidrag til kvalitetsutvikling, samspillet med samfunns- og næringsliv, omstilling og nyskaping og universitetets faglige profil. Det er også i noen grad vektlagt at resultatforbedringer skal kunne gi positive utslag i finansieringsmodellen. Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Universitetets forslag til utviklingsområder, mål og parametere er sendt departementet 15. april. Rektor og direktør er invitert til fellesmøte mellom departementet og de fem pilotinstitusjonene 29. april slik at innspill fra styret kan tas med allerede i dette møtet. Den første forhandlingsrunden med departementet er planlagt i tilknytning til etatsstyringsmøtet 31. mai. Styrets delegasjon til etatsstyringsmøtet vil delta i forhandlingene. Endelig utviklingsavtale fastsettes i oktober/november etter dialog mellom departementet og institusjonene i høst. Universitetsdirektøren legger fram utkastet til utviklingsavtale til debatt i styret og inviterer styret til å gi innspill til universitetsledelsen til møtet med departementet 29. april samt til forhandlingene i etatsstyringsmøtet. Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale og ber om at styrets innspill tas med i de videre møter og avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Stavanger, 12.04.2016 John B. Møst universitetsdirektør 1

US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - utkast til avtale Det vises til styrets behandling av sak US 12/16 i møtet 10. mars 2016. I tråd med forslag fra ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet ønsker Kunnskapsdepartementet å innføre en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom institusjonene og eiere. Departementet har bedt fem institusjoner delta i et pilotprosjekt og utarbeide forslag til utviklingsavtale innen 15. april 2016. Forslaget skal ligge til grunn for forhandlinger med departementet om en omforent utviklingsavtale for perioden 2017-2020. I sak US 12/16 ble departementets planer for pilotprosjektet presentert og styret fikk seg forelagt noen problemstillinger og ansatser til arbeidet med utviklingsavtalen. Styret fikk således anledning til å gi innspill og føringer til arbeidet og fattet følgende vedtak: «Styret for Universitetet i Stavanger ber rektor og direktør utforme forslag til utviklingsavtale for oversending til departementet 15. april 2016. Styret ber om at innspill fra styrets debatt om saken tas med i arbeidet. Forslaget til utviklingsavtale legges fram for styret i møtet 28. april til kommentar og eventuelle justeringer.» På grunnlag av departementets føringer, styrets signaler og universitetets strategi og planer er det nå utarbeidet et første utkast til utviklingsområder, mål og parametere som universitetsledelsen mener kan legges til grunn for forhandlingene med departementet. I arbeidet med avtaleutkastet er det vektlagt at utviklingsområdene skal fremme universitetets strategi og yte positive bidrag til kvalitetsutvikling, samspillet med samfunns- og næringsliv, omstilling og nyskaping og universitetets faglige profil. Det er også i noen grad vektlagt at resultatforbedringer skal kunne gi positive utslag i finansieringsmodellen. Følgende utviklingsområder, mål og parametere inngår i det første utkastet til utviklingsavtale: Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling UiS er lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag som nå står overfor store utfordringer på grunn av det kraftige fallet i oljeprisen. Dette vil stille store krav til regionens evne til nyskapning og omstilling. Innovasjonssystemet på Ullandhaug må spille en sentral rolle i dette arbeidet. Etableringen av Verdiskapingsforum fra 2016 er et eksempel på viktige tiltak for å møte kommende utfordringer. Alle regionens tunge aktører er representert i forumet som skal medvirke til et sterkere og mer samlet trykk på regional nyskaping og innovasjon og et enda bedre samarbeid med samfunns- og arbeidslivet. Også i universitetets samarbeid med ECIU-partnerne står dette arbeidet høyt på dagsordenen. Sammen med sine samarbeidspartnere vil UiS videreutvikle regionens innovasjonssystem og etablere et helhetlig system for registrering og dokumentasjon av den totale innovasjonsaktiviteten. UiS ønsker å gjøre dette arbeidet som en nasjonal pilot blant annet etter modell fra arbeidet som nå gjøres i Sverige (http://www.vinnova.se/modell-samverkan). Langsiktig mål: Utvikle og dokumentere innovasjonssystemet på Ullandhaug som nasjonalt ledende innen forskningsbasert innovasjon, nærings- og tjenesteyting Mål 2020: Utvikle et helhetlig system for registrering og dokumentasjon av den totale innovasjonsaktiviteten på Ullandhaug Parametere 2020 - Et helhetlig system for studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktivitet er utviklet - En nasjonal pilot for registering og dokumentasjon av innovasjons- og nyskapingsaktiviteter er utviklet blant annet etter modell fra svenske VINNOVA 2

Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling UiS har et bredt tverrfaglig forskningsmiljø innenfor teknologiske, samfunnsvitenskapelige og helsefaglige disipliner med høy forskningsproduksjon. Det er et mål å videreutvikle forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, tiltrekker seg finansiering fra Forskningsrådet og EU og bidrar til å løse nasjonale og globale utfordringer. UiS har i dag 33 programområder for forskning og flere forskningssentre, også i samarbeid med andre aktører. Flere av disse fagområdene er viktige områder for framtidig omstilling, nyskaping og næringsutvikling. UiS satser på at flere av forskningssentrene skal få status som Sentre for fremragende forskning eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon. I tillegg har universitetet, på bakgrunn av de siste års fokus på samfunnssikkerhet og på bakgrunn av at UiS er det eneste miljøet i Norge som tilbyr utdanning på alle nivåer innen risikostyring og samfunnssikkerhet, argumentert for opprettelsen av et Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Mål 2020: På minst ett fagområde skal regionens samlede fagmiljø være befestet som nasjonalt ledende Parameter 2020 Innen minst ett av følgende områder er det etablert et nasjonalt kompetansesenter eller en SFF, SFU, SFI, FME ved UiS i perioden 2017-2020: Samfunnssikkerhet og risikostyring Pasientsikkerhet Helse og teknologi Miljøvennlig energi Smarte byer og anvendt IKT Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Nye utfordringer i det regionale og nasjonale arbeidsmarkedet øker behovet for at universitetet kan tilby god, tilgjengelig og relevant grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Vi må stadig forbedre universitetets evne til å utdanne gode og endringsdyktige medborgere i stand til å møte framtidens utfordringer. Vi skal også møte et økende behov for livslang læring. Fire tverrgående prosjekter er igangsatt for å øke kvaliteten ved våre utdanninger. Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, internasjonalisering, innovasjon og entreprenørskap, og samarbeid med næringsliv, er prosjektenes temaområder. Alle disse områdene gjenspeiler universitetets sentrale strategi. Gjennom arbeidet skal vi bedre undervisningskvaliteten ved våre studier slik at flere studenter lykkes i, etter og med sin utdanning. Mål 2020: Øke gjennomstrømningen og redusere frafallet gjennom bedre studiekvalitet, studentmedvirkning og tilfredshet Parametere Resultat 2015 Mål 2020 Gjennomføring på normert tid bachelor 41,5% 45% Gjennomføring på normert tid master 50,5% 56% Gjennomføring ihht utdanningsplan 80,2% 85% Studiepoengproduksjon pr. student 44,55 46 Alt i alt fornøyd totalt UiS, Studiebarometeret 3,9 4,2 Svarprosent, Studiebarometeret 39 60 Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Studentmobilitet står høyt på den politiske agenda nasjonalt og internasjonalt. Både i Norge og Europa for øvrig, er det en målsetting at flere studenter reiser ut og på den måten får internasjonal erfaring som kan komme utdanning og arbeidsliv til gode. Flere aktører i næringslivet understreker også at de i sitt rekrutteringsarbeid klart prioriterer medarbeidere som har internasjonal erfaring, for eksempel fra utvekslingsopphold. Internasjonalisering gjennom studentutveksling er således svært viktig for attraktiviteten både til universitetet og våre kandidater. UiS har et betydelig potensial for bedring innen 3

internasjonalisering, blant annet beskrevet gjennom prosjektet «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnerne». Mål 2020: Resultatene for studentutveksling skal ligge godt over det nasjonale gjennomsnittet for universitetene pr. 2015 Parametere Resultat 2015 Mål 2020 Studentutveksling inn og ut % av studenttall 4,7% 8% Utreisende studenter på Erasmus+ % av studenttall 0,32% 1% Videre framdrift Universitetets forslag til utviklingsområder, mål og parametere er sendt departementet 15. april. Rektor og direktør er invitert til fellesmøte mellom departementet og de fem pilotinstitusjonene 29. april slik at innspill fra styret kan tas med allerede i dette møtet. Den første forhandlingsrunden med departementet er planlagt i tilknytning til etatsstyringsmøtet 31. mai. Styrets delegasjon til etatsstyringsmøtet vil delta i forhandlingene. Endelig utviklingsavtale fastsettes i oktober/november etter dialog mellom departementet og institusjonene i høst. Universitetsdirektørens kommentarer Universitetsdirektøren vil kort gi noen kommentarer til de fire forslagene til utviklingsområder. Universitetet må spille en nøkkelrolle i fremtidig omstilling, nyskaping og næringsutvikling i regionen. Innovasjon og nyskaping er således et naturlig utviklingsområde for UiS. I dag har vi imidlertid ingen gode måter å måle aktiviteten i universitetene og høyskolene og de regionale innovasjonssystemene. Vi antar derfor at departementet vil kunne være interessert i å delta i finansieringen av en pilot for utvikling av en slik metodikk. Når det gjelder utviklingsområdet faglig profil, har departementet understreket at utviklingskontraktene ikke skal medføre tildeling av nasjonal lederstatus for fagområder. Allikevel ser universitetsdirektøren det som et viktig signal og forhandlingsutgangspunkt overfor departementet å fremme disse prioriterte områdene for videre utvikling. Områdene er prioritert i strategi og planer, anses viktige i en omstillingssammenheng, og UiS sine ambisjoner er allerede vel kjent for departementet. Bedre gjennomstrømning og redusert frafall er viktige målsettinger for UiS, og således et naturlig utviklingsområde. Som komplekse fenomener, måles gjennomstrømning og frafall på flere måter og det er svært mange faktorer som innvirker på dem. I universitetsdirektørens forslag er det satt opp flere mulige parametere for måling av dette utviklingsområdet. Antallet kan bli redusert etter diskusjon i styret og forhandling med departementet. Gjennomføring på normert tid på bachelor- og masterutdanningene er nasjonale parametere fastsatt av departementet. Gjennomføring i henhold til utdanningsplan knytter gjennomstrømningen til avtalene med studentene og kan således sies å være et gjennomstrømningsmål som optimerer studenttilfredshetsaspektet. Studiepoengproduksjon er parameteren som ligger til grunn for resultatbasert uttelling i finansieringssystemet. Ulike måleparametere vil således gi noe ulike perspektiver på gjennomstrømning og frafall. Internasjonalisering er et område hvor UiS har for dårlige resultater og får vedvarende kritikk av våre eiere. Dette er således et utviklingsområde med betydelig forbedringspotensial og der vi relativt enkelt kan bedre måloppnåelsen. Avslutningsvis vil universitetsdirektøren understreke at å prioritere utviklingsområder i avtalen vil innebære en betydelig forpliktelse for institusjonen og dens ledelse. Når avtalen er inngått må det utarbeides en detaljert tiltaksplan for alle utviklingsområdene som må følges opp kontinuerlig av ledelsen på alle nivåer. Avtalen vil selvsagt også forplikte styret til å følge tiltaksplanen nøye. Universitetsdirektøren legger fram utkastet til utviklingsavtale til debatt i styret og inviterer styret til å gi innspill til universitetsledelsen til møtet med departementet 29. april samt til forhandlingene i etatsstyringsmøtet. 4

Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale og ber om at styrets innspill tas med i de videre møter og avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Stavanger, 12.04.2016 John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen 5