Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 30/17 Studieportefølje ved UiS: Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved UiS Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Saken gjelder Med bakgrunn i samfunnets behov for omstilling, utviklingsavtale med KD, vedtak i Stortinget, satsingsområder i kommende og eksisterende strategi, ber universitetsdirektøren fakultetene om å foreta strategiske vurderinger av sin studieportefølje med utgangspunkt i studieporteføljemodellen. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren viser til våre mastergrader og at opptaket til disse er for lavt. Det er et spørsmål om det er for mange masterutdanninger ved UiS. Det er også et spørsmål om mastergradene vi tilbyr er relevante i forhold til over nevnte. Universitetsdirektøren ber fakultetene foreta en gjennomgang av mastergradene med tanke på å legge ned eller ha 0-opptak, for så å kunne overføre ressurser til bachelorprogrammer. Det betyr at fakultetene skal vurdere opptaksrammene i forhold til følgende: Det skal tas hensyn til departementets føringer om 20 studenter i kandidatmåltall. I de tilfeller der det foreslås opptaksrammetall lavere enn 20 studenter, skal dette begrunnes særskilt. Det skal tas hensyn til Stortingets vedtak om å etablere y-vei til sykepleierutdanning. Y-vei kan også vurderes i andre profesjonsutdanninger. Det skal tas hensyn til samfunnets behov, utviklingsavtalen med KD og føringer i strategi Omdisponering av studieplasser med tilhørende ressurser. Det skal redegjøres for hvordan slike omdisponeringer fremmer samfunnets behov for kompetanse og føringer i strategien. I tilfeller der studieplasser omdisponeres uten at ressursene følger med, må dette begrunnes særskilt. Overbooking til studier gjøres for å demme opp for eventuelt frafall. Det er behov for at vi lykkes bedre med vår overbookingspraksis, der tidligere erfaringer og forventet utvikling inngår. Som foregående år skal fakultetene vurdere hvilke programmer som: kan styrkes med flere studieplasser kan reduseres eller legges ned er av så stor strategisk betydning (for fakultetet, og/eller for UiS) at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing Universitetsdirektøren ber fakultetene om å ta i bruk Studieporteføljemodellen i arbeidet med opptaksrammene samt i de vurderinger fakultetene legger til grunn for forslag til opptaksrammer Forslag til vedtak: Styret ber universitetsdirektøren foreta en gjennomgang av studieporteføljen i forhold til samfunnets behov for kompetanse, utviklingsavtale med KD, Stortingsvedtak og føringer i strategi Det skal tas hensyn til Stortingets vedtak om å etablere y-vei til sykepleierutdanning. Y-vei vurderes også i andre profesjonsutdanninger. Stavanger, John B. Møst Universitetsdirektør 1

2 US 30/17 Studieportefølje ved UiS: Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved UiS Saken gjelder Studieporteføljen utgjør institusjonens dominerende virksomhetsområde, og styret har løpende fokus på at porteføljen utvikles i tråd med universitetets strategi. Opptaksrammene og dimensjonering av studiene står sentralt i dette arbeidet. I denne saken ber universitetsdirektøren fakultetene om å ha en gjennomgang av studieporteføljen. Bakgrunn UiS har utviklet en egen modell som brukes i arbeidet med å utvikle studieporteføljen. Modellen er et effektivt styringsredskap, som både fakultetene, styret og ledelse kan gjøre seg bruk av når studieporteføljen skal utvikles og styres i tråd med føring fra KD, strategi og samfunnets behov. Studieporteføljemodellen har to dimensjoner; en økonomisk og en strategisk. I den økonomiske dimensjon inngår kriteriene «økonomi» og «studentrekruttering og opptak». I den strategiske dimensjon inngår kriteriene «kompetanse» og «studiegjennomføring og resultat». Langs disse to dimensjonene kan programmene fordeles over fire kategorier: «Mer lønnsomme program», «Profilprogram», «Mindre lønnsomme program» og «Spesialprogram». Fakultetenes vurdering av studieporteføljen Det arbeides godt med studieporteføljen. I hovedsak er tilbudet tilpasset samfunnets behov og prioriteringene i strategien. Det er imidlertid for en del studieprogrammers vedkommende lav oppfylling av studieplassene. Fagene må vurderes i forhold til antall studenter som møtte opp i 2016, i forhold til opptakstallene 2016 samt vedtatt opptaksramme I denne saken ber universitetsdirektøren fakultetene om å legge følgende føringer til grunn i gjennomgangen av studieporteføljen: samfunnets behov for omstilling, KD krav til institusjonen i utviklingsavtale og i styringssamtaler, de føringer som er lagt til grunn i strategi Som foregående år skal fakultetenes arbeid med opptaksrammene for 2018 være å vurdere hvilke programmer som kan styrkes med flere studieplasser, kan reduseres eller utfases, er av så stor strategisk betydning (for fakultetet, og/eller for UiS) at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing. Fakultetene bes om å ta i bruk Studieporteføljemodellen i arbeidet med å utarbeide strategisk begrunnelse for forslag til opptaksrammene Samfunnets behov for omstilling Norge og særlig i vår region er det behov for omstilling. På Verdiskapingsforumet i januar 2017 kom det innspill om kompetansebehov som i hovedsak var knyttet til fremtidens helseutfordringer, digitalisering og samfunnets behov. I tillegg kom det klart frem at det er behov for å utvikle et tilbud for de som faller utenfor arbeidsmarkedet, eller ikke oppfyller opptaks kravene ved UiS. NHO, LO og andre har argumentert for behovet for å lage en y-vei for flere studier ved UiS særlig innen helseutdanningene. En Y-vei innen sykepleie vil være en såkalt tre-terminordning (Tres) etter mønster fra ingeniørutdanningene. I sykepleien kan man ikke få fritak fra fag fra videregående, Derfor må studentene i en såkalt Tres-ordning ha ekstra 2

3 undervisning fordelt i løpet av tre år. Det legges vanligvis opp til å bruke ett eller to sommersemester og mer belastning det første året. Utviklingsavtalen med KD og Satsingsområder i strategi 2017 til 2020 I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre høsten 2016, vedtok regjeringen å tildele midler til 500 nye studieplasser i IKT-utdanninger ved høyskoler og universiteter. UiS fikk 50 av disse studieplassene med virkning fra opptaket I strategidokumentet 2017 til 2020 som nå er sendt på høring er områdene digitalisering, samfunnsutvikling og innovasjon og internasjonalisering tverrgående satsingsområder. Dette er ikke nye satsingsområder, men en revisjon av nåværende strategi. I strategi er følgende anført: Digitalisering skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Det betyr at det skal legges opp til et godt blandingsforhold mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter. Når det gjelder innovasjon og samfunnsutvikling skal vi utrede bruk av praksisperioder i alle studiene. Gjennom aktiv bruk av ordninger som Y-veien, tre-semester, deltidsstudier og etter- og videreutdanningstilbud, skal vi utvikle fremtidsrettede og fleksible studier som møter nye søkergrupper i tråd med samfunnet og regionens behov. KDs krav til institusjonen Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 20. Det presiseres at kandidatmåltallet for den enkelte institusjon kun er et minstekrav. I etatsstyringsmøtet 2016 ble universitetets resultater, viktigste strategier og utfordringer diskutert. I møtet ble også utviklingsavtalen med departementet diskutert. UiS er et universitet i en region i kraftig omstilling. Departementet forventer at UiS strategisk gjennomgår og gjør tilpasninger i den faglige porteføljen for å møte nye behov i regionen. Vedtak i Stortinget Stortinget vedtok å be regjeringen om å innføre et opplegg som kan sikre at helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse kan utdanne seg til sykepleiere etter mønster fra Y-veien i ingeniørutdanningene. Selv om det er opp til høyskolene og universitetene å selv bestemme om de vil etablere en Y-vei, er det en klar forventning om at universiteter og høyskoler etablerer dette. Status opptaksrammer og møtt-tall Fastsetting av opptaksrammer gjøres for å regulere adgangen til høyere utdanning, og det er et styreansvar å vedta opptaksrammen fra år til år. Fastsetting av opptaksramme for studiene tar utgangspunkt i beregninger av hvor mange studenter man skal ha for å sikre fremtidige inntekter, imøtekomme strategi, samfunnets behov for kompetanse og KD sine forventninger til kandidatproduksjon. Når studentene får tilbud om studieplass, vil det vanligvis være flere som takker nei eller lar være å møte til studiestart. Derfor sender institusjonene ut flere tilbud om studieplass enn det opptaksrammene tilsier. I tillegg vil det alltid være studenter som velger å avbryte studiene. UiS har derfor et krav til fakultetene om overbooking. På institusjonelt nivå har man ansett 15 % overbooking som tilstrekkelig, men på programnivå varierer det hvor stor overbooking bør være for å demme opp for eventuelt frafall. I det videre skal vi se på opptaksrammer i forhold til møtt-tall for perioden 2014 til I styremøtet vedtok styret ny organisasjonsmodell for UiS med 7 fakulteter (US 52/16). Denne modellen innføres med virkning fra Ettersom denne saken omhandler opptaksrammene for høsten 2018, er inndelingen i fakulteter i denne saken i henhold til ny fakultetsstruktur. 3

4 Det humanistiske fakultet HF har fordelt om lag studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer pr. år de siste 3 årene. HF har en langsiktig beregnet studenttallsramme på 2555 for I 2015 og 2016 møtte hhv knapt 14% (153 studenter) og 12,5% (152 studenter) flere studenter til studier ved HF enn opptaksrammetallet tilsa. I 2014 stod det 6 studentplasser ledig medio september. Dette er en svak margin for å demme opp for eventuelt frafall. Det er nødvendig å foreta en kraftigere overbooking for å sikre at studieplassene ved fakultetet blir fylt opp. Dette gjelder de studiene der det er søkere på venteliste. For enkelte studier, er det ikke søkere på venteliste. Overbooking er derfor ikke aktuelt for disse studiene. Opptakstall og møtt-tall for de siste årene viser at dette gjelder særlig for masterprogrammene ved HF, som tabell og figur nedenfor viser er trenden at de 2-årige masterprogrammene ikke klarer å fylle opp studieplassene. Tabell 1: Opptak, møtt og oppfylling på HF 1 Opptaksramme Møtt Årsstudier Bachelor GLU årig master årig master Figur 1: Oppfyllingsgrad masterprogram HF, 2014, 2015 og I figur 1 ser vi at det mangler søyle for enkelte år på enkelte program. Det betyr at det møtte like mange studenter som det var satt av plass til i opptaksrammen. Kun ett år har det møtt flere studenter enn opptaksrammen tilsa: Master i utdanningsvitenskap spesialpedagogikk Ved de fleste 1 Videreutdanninger og fordypninger er ikke tatt med. 4

5 masterprogrammene er opptaksrammen ikke fylt opp ved semesterstart. Det kan være særlig grunn til å merke seg programmer med stadig økende grad av underoppfylling, f. eks Master i utdanningsvitenskap, idrett og Master in Literacy Studies, internasjonalt opptak. Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV har fordelt om lag studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer pr. år de siste 3 årene. SV har en langsiktig beregnet studenttallsramme på 1920 for I perioden 2014 til 2016 er møtt-tallene for fakultetets studieprogrammer hhv 16%, 21,5% og 17% høyere enn opptaksrammetallet. Årsstudiene og bachelorprogrammene på SV fyller sine studieplasser godt. Det er likevel grunn til å vurdere opptaksrammen for årsstudium i restaurantledelse som siden 2014 har hatt færre studenter enn opptaksrammen tilsier. Masterprogrammene på SV har utfordringer med å fylle opptaksrammene. Selv om de tre siste årene viser en positiv utvikling, er studenttallet på masterutdanningene for lavt til å demme opp for eventuelt frafall. Tabell 2: Opptak, møtt og oppfylling på SV 2 Opptaksramme Møtt Årsstudier Bachelor Master Figur 2: Oppfyllingsgrad masterprogram SV, 2014, 2015 og Figur 2 viser at SV har utfordringer med å fylle opptaksrammen på sine masterprogrammer fra år til år. Manglende søyle i 2016 for Master i endringsledelse og Master i sosialt arbeid og sosialpedagogikk skyldes 0-opptak. Det er grunn til å vurdere opptaksrammen for Master in International Hospitality Management, internasjonalt opptak og European Master in Social Work with Families and Children. 2 Videreutdanninger og fordypninger er ikke tatt med. 5

6 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet TN har fordelt om lag studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer pr. år de siste 4 årene. TN har en langsiktig beregnet studenttallsramme på 2018 for I perioden 2014 til 2016 har det møtt hhv 22,5%, 21% og 9,5% flere studenter til TN sine studieprogrammer enn opptaksrammen skulle tilsi, som med unntak av 2016, kan være en god «buffer» for å demme opp for eventuelt frafall. I 2016 var det imidlertid en svikt i søkningen til petroleumsstudiene som innebar en underoppfylling på disse studieprogrammene. 35 studieplasser på petroleumsteknologi er derfor fordelt til studieplasser innen rettsvitenskap, master i energi, miljø og samfunn og til nordisk master i rus og psykiatri. TN ble tilført 50 studieplasser i IKT i statsbudsjettet. Opptaksrammen for 2017 er justert i forhold til dette. De 2-årige masterprogrammene på TN har over år hatt utfordringer med å fylle opptaksrammen, se tabell og figuren nedenfor. Det er behov for å vurdere opptaksrammen på de 2-årige masterprogrammene, eller øke antall tilbud om studieplass. Tabell 3: Opptak, møtt og oppfylling på TN 3 Opptaksramme Møtt Bachelor årig master årig master Oppfyllingsgrad master i teknologi, TN Y-vei er ikke inkludert. 6

7 Figur 3: Oppfyllingsgrad master i teknologi, TN, 2014, 2015 og Figur 3 viser at TN har svært mange masterprogrammer innen teknologifag. Majoriteten av masterprogrammene er relativt små med opptaksramme på 10 og 15 plasser. I hvilken grad man klarer å fylle opptaksplassene varierer både mellom fag og over år. Det er grunn til å vurdere opptaksrammen på mastergrader der det er lav oppfylling fra det ene året til det neste, og dette i særlig grad der opptaksrammen i utgangspunktet er lav. Masterprogrammene Petroleumsteknologi, naturgassteknologi, Petroleumsteknologi, Reservoarteknologi og Byplanlegging har særlige utfordringer med rekruttering av studenter. Dette er fakultetet klar over og det jobbes med hvordan omstrukturering av programmene kan styrke rekrutteringen. Figur 4: Oppfyllingsgrad master i realfag, TN, 2014, 2015 og Figur 4 viser at Master in Mathematics and Physics, internasjonalt opptak de tre siste årene har hatt utfordringer med å fylle opptaksrammen. Dette er et masterprogram med 10 opptaksplasser. Det er grunn til å vurdere opptaksrammen for dette programmet. De nye fakultetene: Fakultet for musikk og dans (FMD) Fakultet for musikk og dans er det fakultetet ved UiS med færrest studenter. De siste 3 årene har FMD fordelt 133 studieplasser på sine programmer. FMD har en langsiktig beregnet studenttallsramme på 250 for I perioden 2014 til 2016 har det vært problemer med å fylle de ledige studieplassene. Det er fakultetet selv som håndterer opptaksprosessen, og opptaket skjer etter egne opptaksprøver. Mye av undervisningen foregår en-til-en og hver studieplass er relativt kostbar sammenlignet med universitetets studieprogrammer for øvrig. Fakultetet tilbyr ulike typer årsstudier, blant annet nettbasert dirigentstudium som ble akkreditert i Ettersom dette er nettbasert er det strengt tatt ingen begrensning for hvor mange studenter som kan tas opp. Fakultetet bør vurdere om opptaksrammene til årsstudiene bør splittes og plasser fordeles på de ulike årsstudiene. 7

8 Tabell 4: Opptak, møtt og oppfylling på fakultet for musikk og dans Opptaksramme Møtt Årsstudier Bachelor Master Handelshøyskolen ved UiS (HHUiS) Handelshøyskolen ved UiS har hatt en økning i opptaksrammene de siste årene fra 315 opptaksplasser i 2014 til 397 i HHUiS har en langsiktig beregnet studenttallsramme på 1013 for Søkning til studieprogrammene som HHUiS tilbyr er god og det sendes ut mange tilbud om studieplass i opptaksprosessen. I perioden 2014 til 2016 møtte hhv 30%, 16% og 30% flere studenter til studier ved HHUiS enn opptaksrammen tilsa. Dette er et godt studentgrunnlag som tar høyde for eventuelt frafall i studiene. Både bachelor og masterprogrammene på HHUiS har god rekruttering. I 2016 ble master i økonomi omstrukturert og inndelt i spesialiseringer. Dette synliggjorde problemer med å fylle opptaksrammen ved Master i økonomi, strategi og ledelse, internasjonalt opptak og Master i økonomi, business inovation, internasjonalt opptak. Handelshøyskolen ble tildelt 25 nye studieplasser i rettsvitenskap med virkning fra høsten 2017, som følge av at petroleumsteknologi reduserte 35 plasser på grunn av lav søking til dette studiet. Tabell 5: Opptak, møtt og oppfylling på Handelshøyskolen UiS Opptaksramme Møtt Bachelor Master Helsefakultetet Studieprogrammene som inngår i det nye helsefakultetet har hatt en markant økning i opptaksplasser fra 2014 (295) til 2017 (434). Denne økningen skyldes særlig nye KD-finansierte studieplasser til bachelor i sykepleie som har økt opptaksrammen fra 210 i 2014 til 275 fra helsefakultetet har en langsiktig beregnet studenttallsramme på 1121 for Andelen studenter registrert som studenter medio september 2014, utgjorde 20% flere studenter enn opptaksrammene la opp til. Men i de påfølgende år har antall studenter møtt vært litt over opptaksrammen, og dette er ikke tilstrekkelig for å demme opp for eventuelt frafall. Helsefakultetet har ett bachelorprogram og flere masterprogrammer som tilbyr ulike spesialiseringer. Master i helsevitenskap har de senere år hatt problemer med å fylle opptaksrammen, det samme gjelder de tre retningene innen master i spesialsykepleie (anestesisykepleie, intensivsykepleier og operasjonssykepleier). Det er behov for å styrke studentgrunnlaget på masterutdanningene på helsefakultetet. Det har også vært et ønske fra LO, NHO, NAV m.fl. om å bygge ut en Y-vei til helseutdanningene. 23. februar 2017 vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen innføre et opplegg som kan sikre at helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse kan utdanne seg til sykepleiere - etter mønster fra Y-veien til ingeniørutdanningen. 8

9 Tabell 6: Opptak, møtt og oppfylling på Helsefakultetet. Opptaksramme Møtt Bachelor Master Universitetsdirektørens vurdering Med bakgrunn i overnevnte ber universitetsdirektøren fakultetene om å foreta strategiske vurderinger av sin studieportefølje med utgangspunkt i studieporteføljemodellen, overordnede føringer fra departementet, Stortingsvedtak, både gjeldende og kommende strategi og samfunnets behov for kompetanse. Universitetsdirektøren viser til våre mastergrader og at opptaket til disse er for lavt. Det er et spørsmål om det er for mange masterutdanninger ved UiS, eller om masterutdanningene UiS tilbyr er relevante. Universitetsdirektøren ber fakultetene foreta en gjennomgang av mastergradene med tanke på å legge ned eller ha 0-opptak, for så å kunne overføre ressurser til bachelorprogrammer. Det betyr at fakultetene skal vurdere opptaksrammene i forhold til følgende: Det skal tas hensyn til departementets føringer om 20 studenter i kandidatmåltall. I de tilfeller der det foreslås opptaksrammetall lavere enn 20 studenter, skal dette begrunnes særskilt. Det skal tas hensyn til Stortingets vedtak om å etablere y-vei til sykepleierutdanning og i andre profesjonsutdanninger. Det skal tas hensyn til samfunnets behov, utviklingsavtalen med KD og føringer i strategi Omdisponering av studieplasser med tilhørende ressurser. Det skal redegjøres for hvordan slike omdisponeringer fremmer samfunnets behov for kompetanse og føringer i strategien. I tilfeller der studieplasser omdisponeres uten at ressursene følger med, må dette begrunnes særskilt. Overbooking til studier gjøres for å demme opp for eventuelt frafall. Det er behov for at vi lykkes bedre med vår overbookingspraksis, der tidligere erfaringer og forventet utvikling inngår. Som foregående år skal fakultetene vurdere hvilke programmer som: kan styrkes med flere studieplasser, kan reduseres eller legges ned, er av så stor strategisk betydning (for fakultetet, og/eller for UiS) at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing. Universitetsdirektøren ber fakultetene om å ta i bruk Studieporteføljemodellen i arbeidet med opptaksrammene samt i de vurderinger fakultetene legger til grunn for forslag til opptaksrammer Forslag til vedtak: Styret ber universitetsdirektøren foreta en gjennomgang av studieporteføljen i forhold til samfunnets behov for kompetanse, utviklingsavtale med KD, Stortingsvedtak og føringer i strategi Det skal tas hensyn til Stortingets vedtak om å etablere y-vei til sykepleierutdanning. Y-vei vurderes også i andre profesjonsutdanninger. Stavanger, John B. Møst Universitetsdirektør Veslemøy Hagen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Marit Cecilie Farsund Seniorrådgiver 9