Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 66/15 Studieportefølje ved UiS: opptak og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Saksframlegg med ett vedlegg: Forslag til opptaksrammer for adgang til studier ved UiS Saken gjelder: Studieporteføljen utgjør institusjonens dominerende virksomhetsområde, og styret har løpende fokus på at porteføljen utvikles i tråd med universitetets strategi. Opptaksrammene og dimensjonering av studiene står sentralt i dette arbeidet. Bakgrunn for saken: Lov om universiteter og høgskoler forutsetter at alle studier innen høyere utdanning er åpne, der styret allikevel gis adgang til å regulere opptaket til det enkelte studium eller deler av det. Styrets regulering gjelder for det aktuelle studieåret. Ved UiS fremmer universitetsdirektøren hvert år en sak der studieporteføljen og styringen av den reguleres gjennom fastsetting av opptaksrammer og dimensjonering av studiene som tilbys for det kommende studieår. Styret har påpekt det økende behovet for å se opptaksrammene og utviklingen av studieporteføljen i nær sammenheng (US 49/15), og har bedt fakultetene legge institusjonens og fakultetenes strategier og handlingsplaner til grunn for sine innspill. Vurderinger av tverrgående samarbeid og gjennomstrømning i programmene skal inngå, og styret har iverksatt overgripende tiltak for «samkjøring av utdanninger på tvers av fakultet/institutt, herunder innføre system for ressursdeling når undervisningstjenester og ressurser utveksles på tvers av enheter» ((US 06/10). Siden høsten 2013 har en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra fakultetene og fra stab arbeidet for å oppnå opptaksrammer og dimensjonering i tråd med styrets vedtak i sak US 91/13 (US 44/14). Resultatene har allikevel vært beskjedne når det gjelder samarbeidsløsninger for å oppnå omdisponering på tvers av institutter og omfordeling av studieplasser på tvers av fakultetene, og universitetsdirektøren har uttrykt bekymring for studieprogrammer med lav opptaksramme og som har problemer med å fylle opptaksrammene. Universitetsdirektøren presiserte i sak US 44/14 «at det innen ikke skal være studieprogrammer med mindre enn 20 opptaksplasser», men allikevel slik at «studieprogram kan ha færre enn 20 studieplasser dersom de inngår i samarbeidsformer som sikrer godt sambruk og felles utnyttelse av studieemner og ressurser i flere studieprogram» (US 49/15). Forslag til opptaksramme 2016: Se vedlegg 1: Forslag til opptaksrammer for adgang til studier ved UiS Forslag til vedtak: 1. Styret for UiS vedtar regulering av adgang til universitetets studieprogrammer og fastsetter opptaksrammene for det enkelte studieprogram slik det framgår av vedlagte tabell. 2. Universitetsdirektøren gis anledning til, etter samråd med fakultetene, å omdisponere opptaksmåltallene dersom tall på søkere og/eller fremmøtte studenter tilsier at en slik omdisponering er nødvendig, men da innenfor den totale ramme styret har fastsatt. 3. Styret ber fakultetene sørge for nødvendig overbooking i opptaket, slik at studiene så langt det er mulig gjennomføres med det antall studenter som er fastsatt i denne sak. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 66/15 Studieportefølje ved UiS: opptak og dimensjonering av studier 2016 Saken gjelder: Lov om universiteter og høgskoler forutsetter at alle studier innen høyere utdanning er åpne. Som en del av kvalitetsreformen ble adgangen til å regulere det enkelte studium eller deler av det overført til den enkelte institusjon, og kan etter lovens 3-7 (5) reguleres av styret selv når ressurs- eller kapasitetshensyn krever det. Universitetet i Stavanger gjør bruk av denne adgangen, slik at universitetsstyret for hvert studieår vedtar adgang til studiene ved å fastsette opptaksrammer. Gjennom vedtaket oppfylles lovens krav, men samtidig er dette en anledning for universitetsstyret til å vurdere opptaket opp mot universitetets strategi, gjøre strategiske vedtak, samt å gi føringer for utvikling av institusjonens studieportefølje gjennom dimensjonering av universitetets studieprogrammer. Bakgrunn BOfU-prosessen («Balansert omstilling for utvikling») som styret vedtok i 2009 tydeliggjorde behovet for å se opptaksrammene og utviklingen av studieporteføljen i nær sammenheng. Dette har kommet stadig klarere til uttrykk i styrets arbeid de siste fem årene 1. I behandlingen av US 91/13 «Studieporteføljen ved UiS - om bruk av opptaksrammer i den strategiske styringen av studieporteføljen» ba styret om at fakultetenes innspill til opptaksrammer skulle ta utgangspunkt i institusjonens og fakultetenes strategier og handlingsplaner, og også omfatte vurderinger av tverrfaglig samarbeid og gjennomstrømning i programmene. Det ble blant annet vist til styrets overgripende tiltak for «samkjøring av utdanninger på tvers av fakultet/institutt, herunder innføre system for ressursdeling når undervisningstjenester og ressurser utveksles på tvers av enheter» 2. Rektor og universitetsdirektøren opprettet høsten 2013 en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra fakultetene og fra stab for å bidra til at arbeidet med opptaksrammer og dimensjonering av studiene våren 2014 ble i tråd med styrets vedtak i sak US 91/13. Arbeidet og resultatene ble oppsummert i sak US 44/14 «Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger». Arbeidsgruppens vurdering var å benytte en framgangsmåte basert på justering av lister over opptaksrammer til det enkelte studieprogram som i de tidligere opptaksrammesakene, heller enn å benytte den modell og framgangsmåte som ble skissert i styresakene US 12/12 «Modell for strategisk utvikling av studieporteføljen ved Universitetet i Stavanger» og US 123/11 «Verktøy for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS». I sak US 44/14 «Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger» berømmer universitetsdirektøren de (få) tilfeller av omdisponering på tvers av institutter som er skjedd, men trekker fram «at fakultetene fra sin side ikke har planlagt omfordeling av studieplasser på tvers av fakultetene i 2015», og «oppfordrer fakultetene til å søke samarbeidsløsninger for bedre å oppnå dette». Universitetsdirektøren er bekymret for studieprogrammer med lav opptaksramme og som har problemer med å fylle opptaksrammene, og presiserer i saken «at det innen ikke skal være studieprogrammer med mindre enn 20 opptaksplasser». Erfaringene med arbeidsgruppen var likevel gode, og arbeidsgruppen ble opprettholdt etter fjorårets behandling av opptaksrammer og dimensjonering av studiene. Føringene som lå til grunn for fakultetenes arbeid med opptaksrammene for 2016 har som i de foregående år vært å vurdere hvilke programmer som 1 Jamfør «US 44/14 Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger», «US 91/13 Studieporteføljen ved UiS - om bruk av opptaksrammer i den strategiske styringen av studieporteføljen», «US 39/13 Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger », «US 79/12 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger », «US 12/12 Modell for strategisk utvikling av studieporteføljen ved Universitetet i Stavanger», «US 123/11 Verktøy for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS», «US 108/10 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger 2011/2012 avklaring av studenttallsrammer», «US 06/10 Balansert omstilling for utvikling - Handlingsplan », «US 78/09 Balansert omstilling for utvikling». 2 US 06/10. 2

3 kan styrkes med flere studieplasser, kan reduseres eller utfases, er av så stor strategisk betydning (for fakultetet og/eller for UiS) at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing. I år skulle fakultetene i tillegg vurdere opptaksrammene i forhold til styrets føringer om at det innen ikke skal være studieprogrammer med mindre enn 20 opptaksplasser samt departementets føringer om at undervisningen skal gis til grupper på 20 studenter eller mer. Der hvor det foreslås kandidatmåltall lavere enn 20, skulle fakultetene synliggjøre hvordan effektiv utnyttelse av undervisningsressursene sikres, eksempelvis gjennom sambruk av emner. Fordelingen av nye studieplasser skal være basert på en strategisk vurdering. I tilfeller der vurderingene konkluderte med reduksjon (eller utfasing), skulle studieplasser omfordeles og ressurser følge med. Det skulle som i fjor redegjøres for hvordan slike flyttinger fremmer strategien. I tilfeller der studieplasser ble vurdert flyttet uten at ressursene fulgte med, måtte dette begrunnes. Ekstraordinær styrebehandling våren 2015 Da arbeidsgruppen tidligere i vår, leverte forslag til opptaksrammer for 2016 var forslagene basert på listene av opptak til det enkelte program som tilbys, heller enn en opptaksrammemodell som «skulle fungere som et rammeverk for langsiktig dimensjonering for anvendelse på så vel enkeltprogrammer som på programgrupper» 3. Universitetsdirektøren var usikker på om denne framgangsmåten ga styret det nødvendige styringsrom for å følge opp universitetets strategi på en god måte, og ba derfor om en redegjørelse og gjennomgang av de senere års opptakstall fastsatt av styret og antall studenter som er tatt opp og har møtt til studier. US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 viste betydelige avvik mellom opptaksrammer for programmene for 2014 (US 39/13) og antall studenter som faktisk møtte og betalte semesteravgift (september 2014). Dette indikerer at styringsvirkningen av å fastsette opptakstall og dimensjonering kun gjennom en liste over alle programtilbud er meget liten, og samtidig avtagende over tid. Gjennomgangen av UiS sin studieportefølje i US 49/15 viste også at nær halvparten av programmene UiS tilbyr har færre en 20 opptaksplasser (59 av 121 studieprogrammer). Samtidig viste gjennomgangen at når små og middels programmer slås sammen, går to tredjedeler av programtilbudet vårt med til å betjene om lag en fjerdedel av studentene. Styret har tidligere bedt universitetsdirektøren sørge for at det innen ikke skal være studieprogrammer med mindre enn 20 opptaksplasser 4, og at institusjonens planer og strategiske vurderinger for utviklingen av studieporteføljen gjennom opptaksrammer og dimensjonering av studier de nærmeste år framover inngår i arbeidet 5 med å utvikle porteføljen. Ettersom listen over studieprogrammer ble lagt til grunn for forslag til opptaksrammer, er det imidlertid problematisk å synliggjøre hvordan enkelte emner gjenbrukes på tvers av programmer, slik at undervisning ofte skjer i grupper som er større enn opptaksrammene for de programmene som inneholder emnet. De føringene som ligger til arbeidet med studieporteføljeutvikling gjennom saken om opptaksrammer, tilsier at arbeidet må legge tydeligere vekt på programgrupper heller enn enkeltprogrammer. 3 US 44/14. 4 US 44/14, jamfør også tildelingsbrev til UiS og STM «Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren», som begge legger til grunn at det «ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter». 5 US 44/14. 3

4 Styret gjorde følgende vedtak i US 49/15: Vedtak: Styret pålegger universitetsdirektøren å legge frem et forslag til opptaksrammer og dimensjonering som samsvarer med tidligere styrevedtak. Studieprogram kan ha færre enn 20 opptaksplasser dersom de inngår i samarbeidsformer som sikrer godt sambruk og felles utnyttelse av studieemner og ressurser i flere studieprogram. Studieprogrammene skal ha et realistisk antall studieplasser. Styret forventer at fakultetene medvirker i dette arbeidet, og at det synliggjøres hvordan emner brukes på tvers, og at det orienteres om videre arbeid for å utnytte ressurser mer effektivt i utdanningene. I kjølvannet av styrets vedtak ble fakultetene bedt om bistå med informasjon om: 1. hvordan enkeltprogrammer i listen inngår i programgrupper ('hovedprogram'/'utdanning') 2. hvordan enkeltprogrammene i slike programgrupper inngår i samarbeidsformer som sikrer godt sambruk og felles utnyttelse av studieemner og ressurser. Det skal på denne måten kunne angis hvilke enkeltprogrammer og spesialiseringer som inngår i samme programgruppe og hvor stor andel av undervisningen som gjennom sambruk og felles utnyttelse av ressurser rettes mot grupper på 20 eller flere studenter. 6 Fakultetenes forslag til opptaksrammer Det humanistiske fakultet (HF) Det humanistiske fakultet foreslår en opptaksramme på 1240 for Dette gir en studenttallsramme på 2670 og ligger 10 under anslått studenttallsramme. HF har med andre ord gjort gode beregninger av opptaksramme i forhold til anslått studenttallsramme. Fakultetet har gjort rede for gjenbruk og sambruk av emner mellom programmer og institutter. Fakultetet har gjort et grundig og godt arbeid som viser sambruk av emner mellom årsstudier og lektorutdanningen på Institutt for Kultur- og språkvitenskap (IKS), på en slik måte at programporteføljen fremstår mer robust enn listen over enkeltprogrammer tilsier. Dette gjelder også for Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS). Rammeplanen legger visse begrensninger på hvor mye felles undervisning som kan gis, men det er, under visse forutsetninger, mulig med felles undervisning for GLU1 og GLU2. Det vises også til at fakultetet har få emner som ikke betjener lærerutdanningene, og at dette gir fakultetet lite slingringsmonn til å gjøre endringer i forbindelse med opptaksrammene. HF har svært mange relativt små emner. Fakultetet har de senere år implementert nye nasjonale læreplaner på tre av sine institutt. Ved overgangen fra gammel til ny rammeplan må det kjøres to studieløp en periode, slik at studenter som begynte på den gamle ordningen har mulighet til å fullføre studiet. Siste frist for å skrive ut vitnemål på allmennlærerutdanningen er 31. desember På IBU og IKS er det mange emner som fases ut etter hvert ved overgangen til ny rammeplan. Det er likevel fortsatt uforholdsmessig mange emner i emneporteføljen som følge av dobbelt løp. På IBU er det 25 emner som skal fases ut. På IKS er det 68 emner som skal fases ut. Undervisningsformen ved Institutt for musikk og dans (IMD) tilsier at det ikke er mulig med store grupper. IMD tilbyr PPU i Samordnet opptak. PPU inngår i sin helhet i bachelorprogram i dans med integrert PPU. Selv om det er få studenter som blir tatt opp via Samordnet opptak, så kommer altså disse studentene i tillegg til de som går på bachelorprogrammet og fyller opp ledig kapasitet i emnene. De studiepoengene som blir produsert av disse studentene gir ikke instituttet noen ekstra kostnader. 6 Brev fra Utdanningsavdelingen til fakultetene (Sak: 15/ , ) 4

5 Videre viser HF til samarbeid med de andre fakultetene om lektorutdanningen. Nytt av året er tilbud om flere valgalternativer innenfor realfag. Dette er utlyst særskilt som realfagslektor i Samordna opptak. I år har HF flere studenter som tar årsenhet innenfor matematikk på TN og årsenhet innenfor samfunnsfag på SV. Opptaksplassene er på IKS. Betaling til de andre fakultetene skjer ved studiepoengproduksjon. Det humanistiske fakultet vurderer at de 9 studiene som inngår i fakultetets tilbud for master i utdanningsvitenskap alle faller inn under ett masterprogram som også omfatter heltids- og deltidsvariant. I beregningene er det også tatt med følgende programgrupperinger: Grunnskolelærerprogram 1-7, bachelorprogram i barnehagelærerutdanning, master i lesevitenskap: Heltidsstudiet og deltidsstudiet anses å utgjøre ett hovedprogram. For master i literacy studies ses heltidsprogrammet, deltidsprogrammet og det internasjonale opptaket som tilhørende samme hovedprogram. Adjunkt- og lektorprogrammets spesialiseringer og fordypningsprogrammer ses som spesialiseringer av adjunkt- og lektorprogrammet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Det samfunnsvitenskapelige fakultet foreslår en opptaksramme på 1442 for Dette gir en studenttallsramme på 3795 og dette er det samme som anslått studenttallsramme. SV har gjort en presis beregning av opptaksramme i forhold til anslått studenttallsramme. SV foreslår å øke opptaksrammen for enkelte programmer. Dette begrunnes i gode søkertall. SV foreslår også å redusere opptaksrammen på master i økonomi og administrasjon med 8 selv om det er gode søkertall, men samtidig søkes det KD om 15 ekstra plasser. Det søkes også KD om 15 ekstra plasser til bachelor i rettsvitenskap. SV har relativt godt opptak til alle sine programmer. For enkelte programmer er opptaksrammene likevel under 20 Det er imidlertid slik at disse programmene inngår i programgrupper med mer eller mindre felles undervisning: International Hotel and Tourism Leadership norsk og internasjonalt opptak, som hver har opptaksramme på 15, inngår i Master in International Hotel and Tourism Leadership med opptaksramme på 30. Dette er ett program som har all undervisning felles, med to ulike opptak. Bachelor i hotelledelse, ordinært løp og Y-veien, med opptaksramme på hhv 40 og 13, inngår i Bachelor i hotelledelse med opptaksramme på av 180 studiepoeng er felles. Master i anestesi (opptaksramme 8), master i intensivsykepleie (opptaksramme 20) og master i operasjonssykepleie (opptaksramme 10) inngår i master i sykepleie med opptaksramme på av 120 studiepoeng er felles. Ved å tydeliggjøre koplingen mellom disse programmene til programgrupper, ser vi at programmene er mer robuste enn listene over studieprogrammer viser. Samtlige programmer/programgrupper ved SV har opptaksramme på 20 eller mer. Det samfunnsvitenskapelige fakultet vurderer at for bachelorstudium i hotelledelse så tilhører ordinært studieløp og Y-vei studieløpet samme hovedprogram. For masterstudium i International Hotel and Tourism Leadership tilhører norsk opptak og internasjonalt opptak samme hovedprogram, og de tre spesialiseringene innenfor masterstudium i sykepleie tilhører samme hovedprogram. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet foreslår en opptaksramme på 831 for Dette gir en studenttallsramme på 2357 og ligger 7 over anslått studenttallsramme. TN har med andre ord gjort gode beregninger av opptaksramme i forhold til anslått studenttallsramme. De fleste av fakultetets bachelor- og masterprogrammer har flere enn 20 opptaksplasser og gode søkertall. I noen av de 2-årige masterprogrammene er opptaket delt i to: internasjonalt og lokalt opptak, men dette er det samme studieprogrammet hvor studentene undervises sammen. 5

6 De programmene som har mindre enn 20 opptaksplasser er toårige masterprogrammer. TN har flere femårige masterprogrammer som samsvarer med de toårige masterprogrammene. Dette innebærer at de toårige mastrene sammenfaller med de to siste årene i de femårige mastrene og studentene har felles undervisning. De fleste bachelorprogrammene på fakultetet inneholder emner på tvers av institutter, og studenter kan ta valgfag ved andre institutter. Institutt for matematikk og naturvitenskap er ansvarlig for fellesemner på fakultetet (matematikk, fysikk, kjemi og statistikk), som alle nye studenter tatt opp ved fakultetet må ta. I tillegg tilbys for eksempel matematikk som valgfag til studenter tatt opp til master i bl.a. informasjonsteknologi og petroleumsteknologi. De fleste emnene på fakultetet er også åpne til enkeltemnestudenter. Dette betyr at det er langt mer enn 20 studenter pr emne. Kun emnene som har begrenset kapasitet (for eksempel pga. laboratoriearbeid eller ekskursjoner) er ikke åpne for enkeltemnesøknad. TN har 10 opptaksplasser til master i samfunnssikkerhet. Dette tilbudet undervises imidlertid i sin helhet på SV som har 40 opptaksplasser til dette studieprogrammet. Samarbeidet mellom TN og SV om master i samfunnssikkerhet er viktig ettersom det tilbys til studenter med ulik fagbakgrunn, enten teknologi- /ingeniørbakgrunn eller helsefag. Slik kompetansen etterspørres i arbeidslivet. TN har på en god måte vist hvordan programmer og enkeltemner som fakultetet tilbyr er koplet gjennom sambruk av enkeltemner og felles undervisning på programnivå. Studieporteføljen ved TN fremstår mer robust enn det listen over studieprogrammer tilsier. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet vurderer at de to retningene innen femårig master i industriell økonomi samt den toårige master i industriell økonomi alle tilhører programgruppen master i industriell økonomi. Femårig masterprogram i informasjonsteknologi gjennomfører de to siste år sammen med studenter fra norsk og internasjonalt opptak til toårig master i Computer Science og med studentene fra toårig master i automatisering og signalbehandling. Femårig masterprogram i konstruksjoner og materialer gjennomfører de to siste år sammen med studenter fra de to studieretningene innenfor den toårige masteren i konstruksjoner og materialer. Femårig masterprogram i offshoreteknologi gjennomfører de to siste år sammen med studenter fra de tre studieretningene innenfor den toårige masteren i offshoreteknologi, den toårige masteren i industrial asset management, og den toårige masteren i subsea technology. Femårig masterprogram i petroleumsteknologi gjennomfører de to siste år sammen med studenter fra de seks studieretningene innenfor den toårige masteren i petroleum engineering. For toårig master i petroleum geoscience, toårig master i biological chemistry, og toårig master i matematikk og fysikk grupperes det norske opptaket sammen med det internasjonale. For toårig master i environmental technology grupperes det norske opptaket sammen med det internasjonale, og sammen med environmental monitoring and nature management. Opptaksrammene og institusjonens samlede studieportefølje Selv om arbeidet for at institusjonens datavarehus for styringsinformasjon nå er kommet et langt stykke videre, foreligger det ikke enda noen omforent opptaksrammemodell som «skulle fungere som et rammeverk for langsiktig dimensjonering for anvendelse på så vel enkeltprogrammer som på programgrupper» 7. Universitetsdirektøren har tidligere pekt på det store, og over tid økende, avvik mellom de opptakstall styret fastsetter og det antall studenter som faktisk tas opp og møter til studiet, og at dette har gitt rom for en økende usikkerhet knyttet til om styret gis det nødvendige styringsrom for å følge opp universitetets strategi på en god måte. Samtidig deler universitetsdirektøren fullt ut fakultetenes vurdering av at opptaksrammelistene alene gir et skjevt bilde av den utdanningsvirksomhet som faktisk finner sted, og også gir lite informasjon om hvor ressurseffektivt utdanningsvirksomheten gjennomføres. Fakultetene har pekt på at opptaksrammelistene gir et mer fragmentert bilde av utdanningsvirksomheten enn hvordan dette skjer i praksis 8. Universitetsdirektøren har derfor bedt om at fakultetene synliggjør hvordan dette gjøres i praksis gjennom at det angis hvilke av programmene i 7 US 44/14. 8 Dette kom tydelig fram i figur 2 i sak US 49/15, som viste at om lag halvparten av programmene i studieporteføljen utgjøres av programmer med mindre enn 20 studenter. 6

7 opptaksrammelistene som i den faktiske utdanningsvirksomheten undervises som ett program 9. I årets arbeid med studieportefølje og opptaksrammer har alle fakultetene fulgt denne oppfordringen, og gitt slik informasjon. I fakultetenes innspill til opptaksrammetall for 2016 har fakultetene i samarbeid med Utdanningsavdelingen samlet 64 spesialiseringsretninger og opptaksgruppebaserte 10 programmer til 19 programgrupper (hovedprogrammer) 11, slik styret har bedt om. Figur 1 viser hvordan dette innvirker på universitetets programportefølje sett under ett. I figuren er programmene kategorisert i tre opptaksrammekategorier: Rødt: Det er foreslått opptaksramme på mindre enn 20 studenter for programmet. Gult: Det er foreslått opptaksramme fra 20 til 29 studenter for programmet. Grønt: Det er foreslått opptaksramme på 30 eller flere studenter for programmet. Figur 1: Synliggjøring av virkningen av å se spesialiserings- og opptaksgruppebaserte programmer samlet i hovedprogrammer. De tre fakultetene har ulike tilnærminger til utviklingen av sitt fakultets studieportefølje, og det gir seg utslag også i hvilken virkning det har å synliggjøre samling av spesialiseringsprogrammer i hovedprogrammer. Figur 2 viser omsøkte opptaksplasser når disse angis for hver enkelt spesialisering og opptaksgruppe slik som det må gjøres i lista over opptaksrammer som skal fastsettes i denne sak. I figur 3 er spesialiseringene og de rent opptaksgruppebaserte programmene samlet etter hvilket hovedprogram de til sammen utgjør. Figur 2: Omsøkte opptaksrammer per studieprogram inklusive spesialiseringer og opptaksgruppebaserte programmer. 9 Dette gjelder eksempelvis programmer der spesialiseringer inngår. Hver spesialisering utgjør et separat formelt program, og har sin egen linje i opptaksrammetabellen, men undervisningen gis med unntak av spesialiseringskomponentene samlet for alle programmene i programgruppen. 10 Opptaksgruppebaserte programmer omfatter slike der opptaksrammene må fastsettes separat, selv om emnene som inngår er delt med andre programmer. Dette gjelder eksempelvis for deltids- og heltidsstudiene, der emnene som inngår undervises samlet enten studentene gjennomfører et heltids- eller deltidsstudium. 11 Med programgruppe menes studiet hovedprogrammet studenten egentlig går på, uavhengig av spesialiseringsretning, eller der de to siste årene av et femårig masterprogram gjennomføres sammen med det tilsvarende toårige masterprogrammet. 7

8 Figur 3: Omsøkte opptaksrammer per hovedprogram. Ved det humanistiske fakultet grupperes til sammen 24 spesialiseringer og opptaksgruppebaserte programmer til 6 hovedprogrammer. Ved det samfunnsvitenskapelige fakultet grupperes til sammen 14 spesialiseringer og opptaksgruppebaserte programmer til 6 hovedprogrammer. Ved det teknisknaturvitenskapelige fakultet grupperes til sammen 26 spesialiseringer og opptaksgruppebaserte programmer til 7 hovedprogrammer. Det er angitt under fakultetenes forslag til opptaksrammer ovenfor hvilke spesialiseringer og opptaksgruppebaserte studieprogrammer som er samlet til programgrupper (hovedprogrammer) innenfor hvert av de tre fakultetene. Universitetsdirektørens vurdering De tre figurene ovenfor visualiserer med stor tydelighet behovet for at institusjonens porteføljestyring må baseres på mer informasjon enn den som inngår i opptaksrammelisten alene. Universitetsdirektøren ser med tilfredshet at fakultetene og Utdanningsavdelingen nå har gjennomført den gruppering av programmene som styret har bedt om. Resultatet tegner et bilde som i mye større grad samsvarer med fakultetenes egen vurdering av sine studieporteføljer. Universitetsdirektøren ser at fakultetene har gjort rede for at studieprogrammene som har færre enn 20 opptaksplasser inngår i samarbeidsformer med sambruk og felles utnyttelse av studieemner og ressurser, slik styret ba om (US 49/15). Universitetsdirektøren ser imidlertid at det fremdeles er utdanninger og emner som har få studenter. Detter gjelder særlig Det humanistiske fakultet. Direktøren har likevel valgt å foreslå at disse programmene får med foreslått opptaksramme inntil det er endelig avgjort om det blir fusjon med HSH eller ikke. Her er potensielle synergier. Blir det ingen fusjon, vil direktøren komme tilbake til saken til høsten. I sak US 49/15 forutsatte styret at opptaksrammene skulle være realistiske. Som framlegget i den saken viste, er dette ikke alltid tilfelle. Det har utviklet seg et stort og stadig økende gap mellom opptakstallene som foreslås og det antall studenter som faktisk starter på studiet. Hva angår institusjonens faktiske ressursbruk, er det lite hjelp i å be om opptaksrammer på eller over grensen dersom søkningen er lav og det ikke tas opp tilstrekkelig mange studenter til programmet. Saksgrunnlaget viste at det i særlig grad var studier der fakultetene ba om opptaksrammer rundt minimumsgrensen som opplevde problemer med å fylle opptaksrammene de hadde bedt om. Dette har medført at fakultetene i stadig økende grad omfordeler opptaksplasser mellom studieprogrammene, men dette gjøres i meget liten grad på tvers av institutter og fakulteter, slik styret i flere år har bedt om, selv om omfanget av omfordeling er økende. For å sikre at slik omfordeling i større grad skjer i tråd med universitetets strategi og styrets uttalte ønsker, foreslås det at slike omfordelinger foretas av universitetsdirektøren. 8

9 Forslag til vedtak: 1. Styret for UiS vedtar regulering av adgang til universitetets studieprogrammer og fastsetter opptaksrammene for det enkelte studieprogram slik det framgår av vedlagte tabell. 2. Universitetsdirektøren gis anledning til, etter samråd med fakultetene, å omdisponere opptaksmåltallene dersom tall på søkere og/eller fremmøtte studenter tilsier at en slik omdisponering er nødvendig, men da innenfor den totale ramme styret har fastsatt. 3. Styret ber fakultetene sørge for nødvendig overbooking i opptaket, slik at studiene så langt det er mulig gjennomføres med det antall studenter som er fastsatt i denne sak. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør Saksbehandler: Marit Cecilie Farsund og Stig Selmer-Anderssen 9

10 Vedlegg 1: Forslag til opptaksrammer for adgang til studier ved UiS 2016 Opptaksrammer Mal for utfylling Strategiske vurderinger dimensjonering NB! Det er bare det gule feltet dom skal brukes til utfylling av forslag til opptaksramme Merknader, vurderinger, nødvendige hensyn. Innspill til arbeidsgruppe Plan 2016 Frist for oppstart av arbeid: 1. februar STUDIEPROGRAM: Opptaks- MØTT Opptaks- Fakultetenes Fakultetenes forslag Studiets Beregnet Strategisk plasser stud. plasser forslag opptaksr opptaksr på progr i varighet Studenttall vurdering (+/-/0) 2014 H (inkl nye f.o.m 2016) programgrupper (langsiktig) (langsiktig) HUMANISTISK FAKULTET Antall opptaksplasser til lærerutdnningene kan ikke reduseres ihht føringer fra KD. Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering Bachelorprogram i historie Bachelor inngår i lektorprogram Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelor inngår i lektorprogram Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelor inngår i lektorprogram Bachelorprogram i idrett/kroppsøving Adjunkt- og lektorprogram i hum.fag Årsstudium, fordypning, bachelor og master inngår i 200 lektorprogrammet Adjunkt- og lektorprogram i realfag Samarbeid med TN Grunnskolelærerutdanning Vi ønsker å beholde 55 plasser på heltid. Grunnskolelærerutdanning 1-7, deltid Avsette 25 plasser på deltid. Grunnskolelærerutdanning 5-10, matematikk Grunnskolelærerutdanning 5-10, norsk Bachelor i barnehagelærerutdanning Bachelor barnehagelærerutdanning, deltid Bachelor i utøvende musikk Bachelor i dans Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) Årsstudium engelsk Årsstudium inngår i bachelorprogram/lektorprogram Årsstudium historie Årsstudium inngår i bachelorprogram/lektorprogram Årsstudium nordisk Årsstudium inngår i bachelorprogram/lektorprogram Årsstudium religionsstudier Årsstudium inngår i bachelorprogram/lektorprogram Årsstudium kroppsøving/idrett Årsstudium inngår i bachelorprogram/lektorprogram Årsstudium i drama Årsstudium i kunst og håndtverk NOMSA, Norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter PPU heltid PPU deltid PPU musikk og dans Inngår i Bachelor i utøvende musikk Masterprogram i utøvende musikk Master i utdanningsvitenskap, spesialpedagogikk Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i utdanningsvitenskap, spesialped -deltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i utdanningsvitenskap, matematikkdidaktikk Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i utdanningsvitenskap, matematikkdidaktikk- deltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i utdanningsvitenskap, idrett Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk, deltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i utdanningsvitenskap, pedagogikk Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i utdanningsvitenskap, pedagogikk, deltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i barnehagevit., deltid opptak høst 2014/ høst 2016 Master i lesevitenskap, heltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu

11 Master i lesevitenskap, deltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i Literacy studies, heltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu Literacy Studies, internasjonalt opptak** Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i Literacy studies;deltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i historiedidaktikk, heltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu Master i historiedidaktikk, deltid Masterutdanningene inngår i lektor/glu European Master in Migration and I.R Historie fordypning ,5 2,5 Fordypningsemnene er flerbruksemner i lektor. Engelsk fordypning ,5 2,5 Selv om det er få plasser som utlyses, Nordisk fordypning ,5 2,5 kommer disse studentene i tillegg til de som går på program Religionsstudier fordypnin ,5 Fordypningsemnene utnytter ledig undervisningskapasitet. Koster 2,5 ikke mer, gir et bredere tilbud. Småbarnsped, veksler med barnehageped 40? ,5 20 opptak høst 2014/ høst 2016 Barnehageped., nettstøttet 0? 0 0 0,5 0 opptak høst 2015/ høst 2017 Musikkproduksjon/opptaksteknikk Videreutd. i utøvende musikk Postgraduate Diploma, Music Performance Sannsynlig studenttallsramme 2016 inkl 10 nye/videreførte studieplasser f.o.m 2015 Sum: **Internasjonalt opptak til program bør på sikt ha minimum 10 plasser STUDIEPROGRAM: Opptaks- MØTT Opptaks- Fakultetenes Fakultetenes forslag Studiets Beregnet Strategisk Programmer som hører sammen er merket med samme farge plasser stud. plasser forslag opptaksr opptaksr på progr i varighet Studenttall vurdering (+/-/0) 2014 H (inkl nye f.o.m 2016) programgrupper (langsiktig) SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Bachelor i sykepleie, deltid 4 år Ressurskrevende for instituttet å ha to bachelorprogrammer. Bachelor i sykepleie De digitale undervisningsmetodene fra nettsykepleie vil tas i bruk Bachelor i barnevern Kompetansebehov i barnevernet Bachelor i sosialt arbeid Gode søkertall og jobbmuligheter for nyutdannede Bachelor i hotelledelse 53 Bachelor i hotelledelse, ordinært løp Søknad til KD om fjerning av praksiskravet. Forventer flere kvalifiserte søkere. Bachelor i hotelledelse, Y-veien Etablering av Y-vei Bachelor i reiselivsledelse Stabile søkertall Bachelor i regnskap og revisjon (samme program?) Gode søkertall og kapasitet til flere studenter Bachelor i økonomi og administrasjon Gode søkertall, det søkes KD om 30 ekstra plasser Økonomi og administrasjon, 5-årig masterløp Gode søkertall og kapasitet til flere studenter Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon Gode søkertall. Ressurskrevende å øke studenttallet Bachelor i journalistikk Gode søkertall. Ressurskrevende å øke studenttallet Bachelor i rettsvitenskap Gode søkertall, det søkes KD om 15 ekstra plasser Bachelor i sosiologi Gode søkertall Bachelor i statsvitenskap Gode søkertall Årsstudium i sosiologi Gode søkertall Årsstudium i restaurantledelse Etablering av undervisning i Honningsvåg. Forventes økning i søkere og akseptprosent Master i endringsledelse Gode søkertall Master in International Hotel and Tourism Leadership 30 International Hotel and Tourism Leadership norsk opptak Gode søkertall International Hotel and Tourism Leadership int.opptak Gis prioritet pga. hensyns til internasjonalisering

12 Master i samfunnssikkerhet Gode søkertall. Det er søkt om økning på 20 plasser Master i økonomi og administrasjon Gode søkertall, det søkes KD om 20 ekstra plasser Master i dokumentarproduksjon Opptak annethvert år Master i helsevitenskap 50* 51* Gode søkertall - mulighet for omfordeling mellom spesialiseringene Master i sosialfag Gode søkertall European Master in Social Work ,8 20 Gis prioritet pga. hensyns til internasjonalisering Tverrfaglig veiledning, videreutdanning Gode søkertall Kreftsykepleie, videreutdanning Kandidatmåltall jfr. statsbudsjett Master i sykepleie Master i sykepleie, anestesisykepleie Kandidatmåltall jfr. statsbudsjett Master i sykepleie, intensivsykepleie Kandidatmåltall jfr. statsbudsjett Master i sykepleie, operasjonssykepleie Kandidatmåltall jfr. statsbudsjett Helsesøster, videreutdanning Opptak annethvert år - har for øvrig meget gode søkertall Sannsynlig studenttallsramme 2016 inkl 30 nye/videreførte Sum: studieplasser f.o.m 2015 *) Omfatter: Master i helsevitenskap, psykisk helsearbeid, Master i helsevitenskap, aldring og eldreomsorg, Master i helsevitenskap, rusproblematikk og Master i helsevitenskap, selvvalgt fordypning STUDIEPROGRAM: Opptaks- MØTT Opptaks- Fakultetenes Fakultetenes forslag Studiets Beregnet Strategisk Masterprogrammene (2- og 5-årige) som hører sammen er merket med samme farge plasser stud. plasser forslag opptaksr opptaksr på progr i varighet Studenttall vurdering (+/-/0) TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET 2014 H (inkl nye f.o.m 2016) programgrupper (langsiktig) Forkurs for ingeniørutdanning Master i teknologi (300 sp): Industriell økonomi, Petroleumsteknologi Industriell økonomi, kjemi og miljø etc Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Reduserer 3 plasser, kapasitetsproblemer Byutvikling og urban design Konstruksjoner og materialer Bachelor i ingeniørfag: Elektro, y-veien Gode søkertall Elektro Gode søkertall Bygg Data Kjemi og miljø* Etterspørsel av bioingeniører Maskin Petroleumsteknologi Petroleumsgeologi Realfagsstudier Biologisk kjemi, bachelor Matematikk og fysikk, bachelor Bakgrunn av lektorprogrammet Matematikk, årsstudium

13 Master i teknologi(120 sp): Industriell økonomi Stor på gang, ventelister, kan ta opp flere dersom kapasitet Studenter fra femårig opptak SUM to-årig master 63 Samfunnssikkerhet Sum to-årig master 10 Computer Science Computer Science int.opptak Automatisering og signalbehandling Studenter fra femårig opptak X SUM 45 Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjon Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorekonstruksjon Studenter fra femårig opptak SUM 40 Environmental technology Environmental technology int. opptak Msc in Environmental Monitoring and Nature Management in the Northern Oil and Gas Producin Sum 25 Subsea Technology Offshore technology, Marin and Subsea Technology, int.oppt Industrial Asset Management Offshore technology, Industrial Asset Management, int.oppt Studenter fra femårig opptak SUM 55 Petroleum Engineering, Naturgassteknologi Kan økes opp med 5, må markedsføres godt! Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering int. opptak Petroleum Engineering, Reservoarteknologi Reduserer med 5 plasser pga kapasitet Petroleum Engineering, Reservoir Engineering int. opptak Petroleum Engineering, Bore- og brønnteknologi Mangler kapasitet? Reduserer med 10 Petroleum Engineering, Well Engineering int. opptak Studenter fra femårig opptak SUM 40 Risikostyring Offshore technology, Risk Management, int.oppt SUM 30 Byutvikling og urban design Studenter fra femårig opptak SUM to-årig master 24 Petroelum geoscience engeneering Reduseres med 3 pga kapasitet Petroelum geoscience engeneering int. opptak SUM to-årig master 20 Master i realfag (120 sp) Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak SUM 20 Matematikk og fysikk

14 Matematikk og fysikk, int. opptak SUM 20 Sannsynlig studenttallsramme 2016 Sum: inkl 30 nye/videreførte 2350 studieplasser f.o.m 2015 Masterprogrammene (2 og 5 årige) som hører sammen er merket med samme farge Sum UiS, totalt (høstopptaket): inkl 70 nye og eller viderførte studieplasser ifht 39/13