Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 43/14 Orientering om søkertall 2014 ephortesak: 2011/3095 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder: I denne saken bes styret ta saken om søkertall for UiS 2014 til orientering. UiS har i Samordna opptak (SO) 2,4 primærsøkere per studieplass (). I dette nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene ved UiS, er søkningen til UiS omtrent som i fjor, med en liten nedgang på en prosent. Søkertallene i det lokale opptaket viser en nedgang på 1,7 % og en på 3,6. I det Internasjonale lokale opptaket er det primærsøkere som kjemper om 204 studieplasser, i gjennomsnitt åtte primærsøkere per studieplass. Vurdering: Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene er omtrent som i fjor, med en liten nedgang på 50 primærsøkere i SO og 67 i det lokale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per studieplass etter UiO og NTNU med samme som i fjor. I er i år alle tre universitetene forbigått av det nye NMBU (fusjon mellom UMB og Veterinærhøgskolen). Det internasjonale opptaket har endret søkekriterier og følgelig fått færre søkere, men har fortsatt en solid med åtte søkere per studieplass. Tross dette mener universitetsdirektørene at det er et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de utdanninger som har <2, og i særlig grad de studiene som har <1 med tanke på kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Noen slike tiltak er skissert i US 44/14 Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten og registrerer at andre institusjoner er raskere ute med å profilere ledige studieplasser.. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut som «Ledige studieplasser» på For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på vårt internett. Universitetsdirektøren ønsker for framtiden å legge beslutningen om dette til Opptakskontoret ved UiS, slik at ledige studieplasser kommer raskere ut på nettet enn tilfelle er i dag. Videre vil universitetsdirektøren foreta en gjennomgang av UiS-oppføringene i studieoversikten i SO i samarbeid med fakultetene både i forhold til totale oppføringer og eventuell flytting av aktuelle studier fra lokalt opptak til SO til neste studieår. Universitetsdirektøren vil også be fakultetene vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren har registrert en økt markedsinnsats i fakulteter og for universitetet som helhet og ber enhetene fortsette dette gode arbeidet. Til slutt oppfordrer universitetsdirektørene fakultetene til å ha et årvåkent fokus på opptaket i år som i fjor. Universitetsdirektøren vil påse at det overbookes for å sikre at studieplassene blir fylt opp. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2014 til orientering. Stavanger, 30. mai 2014 John B. Møst universitetsdirektør 1/23

2 US 43/14 Orientering om søkertall for UiS 2014 Innledning Det har vært en stabil søkning til UiS i år. UiS har i Samordna opptak 1 (SO) 2,4 primærsøkere per studieplass () og 4893 søkere til 2051 studieplasser. Primærsøkere er søkere som har UiS som førstevalg. I det nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene 2 ved UiS, er søkningen til UiS omtrent som i fjor, med en liten nedgang på en prosent. Dette tilsvarer 50 færre primærsøkere. I det lokale opptaket ved UiS kjemper søkere om studieplasser (nedgang på 1,7 % fra 2013), mens internasjonale søkere kiver om 204 studieplasser. Søkerne i det lokale opptaket kan ha søkt flere studieprogram ved UiS eller til andre studieinstitusjoner samtidig. Til det internasjonale opptaket har det vært en omlegging av søker- og opptaksrutiner og derfor kan ikke tallene sammenlignes med tidligere år. Søkerne har mulighet for å søke på maks to programmer med prioritering og dermed kan vi fra neste år sammenligne primærsøkere for internasjonalt opptak 3. En 2 regnes som solid for et studium. Er <2, kan studieprogrammet få utfordringer med å fylle høstens planlagte studieplasser. Utdanninger ved UiS som har en <1, har problemer. Søkertallene til de ulike studieprogrammene ved de tre fakultetene i SO og lokalt opptak er i vedleggene markert med ulike farger, 2 i grønt og <2 i rødt. Alle tabellene nedenfor og i vedleggene baserer seg på mai-tall fra SO om ikke annet er anmerket. Denne orienteringssaken tar først for seg søkertall fra SO med vekt på primærsøkere og deretter data fra det lokale opptaket og det internasjonale opptaket. Samordna opptak (SO) Nøkkeltall for søkermarkedet nasjonalt UiS og konkurrentene Nedenfor og vedlagt presenteres nøkkeltall for utviklingen i søkertallmarkedet i Norge. For hver av nøkkeltallene sammenlignes UiS med konkurrenter. SO har i år registrert rundt søkere ved søknadsfristens utløp. Dette er en økning på søkere fra 2013 tilsvarende 2,35 % økning. De siste fem årene har det vært en økning i søkertallene til SO som i stor grad kan forklares med større ungdomskull. Fortsatt er det flere kvinner enn menn som søker opptak; 59 % kvinner (likt som i 2013) og 41 % menn. Fra 2008 til 2014 har totalt antall primærsøkere i SO økt med (fra til ), dvs at markedet har økt med 29,6 %. UiS har i år 4893 primærsøkere i SO (4943 i 2013), en nedgang på en prosent fra i fjor. Fra 2008 til 2014 har antall primærsøkere ved UiS økt med 15 %. Hadde UiS imidlertid fulgt markedet, skulle UiS hatt 5501 primærsøkere, og derfor har UiS i realiteten tapt primærsøkere i perioden. En oversikt over utviklingen i totale søkere og primærsøkere til universitetene følger i vedlegg 1 tabell 1. Antall studieplasser nasjonalt i SO har i perioden økt fra til (11,1 %). For universitetene samlet er utviklingen til (15,4 %). UiS har i samme periode økt antall studieplasser fra til (5,1 %). For nærmere info se vedlegg 2 tabell 2. 1 Samordna opptak er et nasjonalt organ for høgskoler og universiteter som samordner opptaket av søkerne til grunnutdanninger. Søknadene behandles nasjonalt. 2 De fleste grunnstudiene ved UiS (årsstudier, bachelorprogrammene, grunnskolelærerutdanningene og 5-årige masterstudier) søkes til via SO (og ikke direkte til UiS som for det lokale og det internasjonale opptaket. Søknadsbehandlingen i det lokale og internasjonale opptaket gjøres ved UiS). 3 Søkere til utvekslingsstudier, forkurs ved ingeniørutdanningen, de to European masterprogrammene og UiS Pluss (kurs og etter- og videreutdanning) er ikke med i søkertallene som omtales i denne saken. 2/23

3 Tabell 3: Attraktivitet - Antall primærsøkere per studieplass () Endring NMBU 1,9 1,9 1,9 2,1 2,3 2,4 3,4 1,5 UiO 2,7 3 2,8 2,9 3,0 2,9 2,9 0,2 NTNU 2,3 2,3 2,3 2,6 2,8 2,7 2,6 0,3 UiS 2,2 2,1 2 2,4 2,5 2,4 2,4 0,2 UiB 2 2,2 2,2 2,3 2,2 2,3 2,2 0,2 UiA 1,5 1,8 1,8 1,9 2,1 2,1 2,2 0,7 UiT 1,2 1,6 1,6 1,5 1,9 1,7 1,6 0,4 UiN 1,2 1,3 1,2 1,2 1,4 1,6 1,5 0,3 i SO blir brukt for måling av institusjonenes attraktivitet i Kunnskapsdepartementets årlige Tilstandsrapport for vår sektor (indikator i Blomsten ). Antall primærsøkere per studieplass i SO er i gjennomsnitt 2,29 (2,25 i 2013). UiS har i 2014 på 2,4 mot 2,2 i Alle universitetene har i perioden økt sin. NMBU sitt hopp i 2014 har sammenheng med fusjonen mellom UMB og Veterinærhøgskolen til NMBU. UiT fusjonerte i 2009 med HiT og i 2013 med HiF. Blant de vitenskapelige høgskolene har AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), NIH (Norges idrettshøgskole) og NHH høyest på henholdsvis 10,7, 4,9 og 4,6. De to statlige høgskolene som har høyest er HiOA (3,1) og HiB (2,6). Tabell 4: Markedsandeler Endring UiO 16,7 15,8 15,5 15,2 15,0 14,5 14,2-2,5 NTNU 11 10,4 10,2 10,7 10,3 10,1 10,0-1,0 UiB 7,9 7,9 8,3 8 7,4 7,8 7,2-0,7 UiA 3,9 4 4,2 4,1 4,6 4,6 5,0 1,1 UiT 2,1 3,5 3,6 3,5 3,9 3,7 4,7 2,6 UiS 4,6 4,4 4,1 4,3 4,4 4,2 4,1-0,5 NMBU 1,2 1,2 1,3 1,4 1,4 1,5 2,3 1,2 UiN 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4 1,6 1,7 0,3 Totalt 48,8 48,6 48,4 48,7 48,5 48,0 49,2-0,4 Ved UiS har markedsandelen av det totale markedet i SO fra 2008 til 2014 gått ned fra 4,6 % til 4,1 %. HiAO har hatt den største oppgangen i 2014, med 1308 flere primærsøkere, fra 10,66 til 11,5 i markedsandeler. De har blant annet opprettet to nye program i år: Bachelor i kunst og design med studieretning mote og produksjon og bachelor i prehospital arbeid paramedic. Disse utdanningene utgjør 60 % av økningen. UiT har i år økt sin markedsandel fra 3,7 til 4,7 og økt med 0,45 %, tilsvarende 540 primærsøkere, om vi ser bort fra HiF. Den tredje institusjonen som har vunnet flest markedsandeler i 2014 er UiA. Den største økningen har de hatt på utdanninger innen økonomi og administrasjon med blant annet nytt program innen markedsføring og ledelse. Sistnevnte kan ha sammenheng med at BI legger ned sin virksomhet i Kristiansand. UiA har også hatt en god økning til 5-årige integrerte lærerutdanninger. 4 Markedsandeler er primærsøkertall dividert på totalt antall primærsøkere/ markedet. I perioden har flere utdanningsinstitusjoner fusjonert, samt at det har kommet til nye institusjoner i SO. 3/23

4 I tabell 5 i vedlegg 3 vises en oversikt over utviklingen i antall tilbudte studier gjennom Samordna opptak i årene De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i SO enn UiS, noe som influerer på søkertallene. NTNU tilbyr flest studier i SO (111) NTNU tilbyr flest studier i SO (111); UIA har 88 og nederst er NMBU med 32. For alle utdanningsinstitusjoner i SO økte antallet studier i perioden fra 1221 til 1351 (10,6 %). Totalt antall universitetsstudier økte med 114 i perioden (23,2 %). I perioden har UiS som det eneste av universitetene hatt en nedgang i antall studier med 5 (fra 53 til 48 = -9,4 %). Antall studietilbud ved UiS i SO omtales nærmere under punktet Profilering i studieoversikten i SO nedenfor. Utdanningsområder nasjonalt og søkertall til studier ved UiS Nedenfor og i vedlegg gjøres det fakultetsvis rede for søkertall til UiS-studiene i SO. Søkningene til UiSstudiene sammenlignes også med landstrender for ulike utdanningsområder (totaloversikt i vedlegg 4, tabell 6) og studier ved andre institusjoner. UiS følger delvis de nasjonale trendene i utviklingen for utdanningsområder. Det humanistiske fakultet (HF) HF er det fakultetet ved UiS som i gjennomsnitt har dårligst søkning til sine studier og laveste (1,5). Flere av HF-utdanningene har hatt lave søkertall over år. Fakultetet har i år en samlet nedgang på 6 prosent primærsøkere fra i fjor. Av totalt 15 utdanninger har hele 12 utdanninger <2; 3 av disse har <1 (se vedlegg 5 tabell 7). For nærmere informasjon om søkertall til HF-studier i SO, herunder lærerutdanningene, se vedlegg 6. Universitetsdirektøren ser ikke på søkertallene til lærerutdanningene (GLU og lektor) som lystig lesning med tanke på frafall i studiene og at studiene har karakterkrav, og vi ennå ikke vet hvor mange som faktisk er kvalifiserte søkere. Universitetsdirektørene vil imidlertid berømme lærerutdanningene og HF for å ha ta fatt i utfordringer. Fakultetet har lagt inn større ressurser i profileringen av studier, og også opprettet ny stilling til profilerings- og kommunikasjonsarbeid. Universitetsdirektør ser ikke bort fra at økningen i søkertall til GLU 1-7 har sammenheng med denne innsatsen og ber HF fortsette det gode arbeidet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV har jevn god søkning. Av totalt 15 utdanninger i SO har likevel 6 utdanninger med <2 (se vedlegg 7 tabell 12). Snittet for hele fakultetet gir en på 2,6. Det dårligst søkte studiet er årsstudium i sosiologi med en 1,4 (1,8 i fjor). Tabell 13: BA i sosiologi BA i personalledelse 5 BA i sosiologi År År Antall primærsøkere Antall primærsøkere , , , , , , , , , ,6 Fram til 2007 var antall studieplasser 70, i 2008 var det 67 og fra er det 80 studieplasser. I 2009 vedtok UiS-styret å legge ned BA i samfunnsfag med personalledelse (på folkemunne kalt Personalledelse ) og å opprette BA i sosiologi med oppstart av studiet i Omleggingen ble gjort til sterke protester fra studentene 6, bl.a. fikk personalfagene en mindre plass i sosiologistudiet enn i samfunnsfagsstudiet. I sosiologistudiet kan studentene i dag velge mellom to spesialiseringer i det andre studieåret, personalledelse og samfunnssikkerhet. Samfunnsfag med personalledelse var et populært og unikt studium i Norge med solide søkertall og en lang forhistorie på våre tidligere institusjoner HiS, HSR og RDH. BA i Sosiologi tilbys i dag ved 9 institusjoner i Norge. Med utgangspunkt utviklingen i søkertall isolert sett, stiller universitetsdirektøren spørsmålstegn ved om dette var en klok beslutning. Studiet ved UiS er 5 BA i Samfunnsfag med personalledelse (kjent under navnet Personalledelse ; tidligere Personaladministrasjon ) 6 US 102/09 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier 4/23

5 på en fallende kurve både i antall primærsøkere og (se tabell 13 over). En i 2014 på 1,6 er lik landsgjennomsnittet for dette utdanningsområdet og under det som er vurdert som et tilfredsstillende tall ved UiS ( 2). Denne saken er også omtalt under punktet om Profilering i studieoversikten i SO nedenfor. For nærmere informasjon om søkertall til SV-studier i SO se vedlegg 8. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet TN har totalt 15 studier i SO og en gjennomsnittlig på 3,2. 12 av utdanninger har >2 (se vedlegg 9 tabell 17). Kun tre studier har en <2. Dette gjelder BA i bygg (1,9), BA i kjemi og miljø (1,4) og BA i matematikk og fysikk (med 20 studieplasser) med 0,9. Sistnevnte har hatt en nedgang fra 25 til 18 primærsøkere (28 %) fra i fjor. For nærmere informasjon om søkertall til TN-studier i SO se vedlegg 10. Det lokale opptaket ved UiS søkere (primærsøknader) kjemper om 1074 studieplasser i det lokale opptaket (internasjonalt opptak tas separat nedenfor). Dette er en nedgang med 1,7 %. opptak. 2-årige masterutdanninger i det lokale opptaket viser fortsatt gode gjennomsnittstall. I 2013 var det en på 3,7, i 2014 er den på 3,6. I 2007 hadde 2-årige masterutdanninger en gjennomsnittlig på 2,3, i 2008 en på 2,4, i 2009 og 2010 en på 3,5, i 2011 og 2012 en på 3,6. Selv om det er en god gjennomsnittlig på de 2-årige masterne, er det likevel en del mastere og påbyggings- og videreutdanninger som har dårlig søkning. Av totalt 25 tilbudte utdanninger ved Det humanistiske fakultet 7 (vedlegg 11 tabell 20) er det seks utdanninger som har <1 og seks utdanninger som har mellom 1 og 2. Master i lesevitenskap (heltid og deltid) har 0,6 med 12 primærsøkere til 20 studieplasser, en nedgang med 2 søkere siden i fjor. Fordypning i historie har 0,6 med kun 3 primærsøkere til 5 studieplasser, en økning med 1 søker fra i fjor. De fire andre studiene med en <1 er master i historiedidaktikk (heltid og deltid) 0,7, PPU musikk og dans 0,8 og master i utdanningsvitenskap, norsk didaktikk 0,9. Av totalt ni utdanninger på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (vedlegg 12 tabell 21) har to utdanninger <2. Ingen utdanninger har <1. Master i sosialfag har 1,8 med 39 primærsøkere til 22 studieplasser, en nedgang med 17 søkere fra i fjor. Søkertallet er ikke å betrakte som urovekkende, men studiet har hatt nedgang av primærsøkere de siste årene. I 2010 hadde studiet 69 primærsøkere. Tverrfaglig veiledning, som tilbys annet hvert år, har en på 1,7. Av totalt 18 utdanninger på det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (vedlegg 13 tabell 22) har tre utdanninger <2. Lavest har masterstudiet i Petroleum Engineering, Reservoarteknologi med 1,5. Internasjonalt opptak Tabell 23: Internasjonalt opptak Antall primærsøkere Antall studieplasser Studium Søknader NOMSA (Norsk språk og kultur for fremmedspråklige) Offshore tech., Marin and Subsea Technology Computer Science Offshore tech., Industrial Asset Management International Hotel and Tourism Leadership Petroleum Geoscience Petroleum Engineering, Well Engineering Noen utdanninger som tilbys på heltid og deltid er slått sammen. 5/23

6 Environmental Technology Petroleum Engineering, Resevoir Engineering Biological Chemestry Offshore tech., Risk Management Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering Master in Literacy studies Master in Mathematics and Physics Sum: internasjonale søkere kjemper om 204 studieplasser på UiS, dvs nesten åtte søkere per studieplass. Fra 2014 har UiS innført nye søknadsregler via to søknadsskjema (SurveyXact og SøknadsWeb). UiS har gjennom dette økt andelen kvalifiserte søkere og søkere som har en faktisk interesse av å studere ved UiS, samt spart mye tid på søknadsbehandlingen. Internasjonale søkere kan søke på maks. to programmer og sette opp to prioriteringer. Derfor har vi i år også primærsøkere i det internasjonale opptaket. Utdanninger med færre enn 20 studieplasser I årets tildelingsbrev 8 skriver KD at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. KD har i samme brev knyttet gruppestørrelse for en del undervisningstilbud også til kandidatmål og fremmet et minstekrav på 20 kandidater til dette. Det humanistiske fakultet har i SO tre utdanninger og i lokalt opptak 13 utdanninger som har færre enn 20 studieplasser. Imidlertid er det flere utdanninger som samkjører emner, og antall studieplasser samsvarer dermed ikke alltid med antall studenter som faktisk deltar på undervisningen. På sikt er det likevel viktig å ha for øye at alle utdanninger skal ha 20 eller flere i opptaksramme. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet tilbyr i SO fire utdanninger og i det lokale opptaket fem utdanninger med færre enn 20 studieplasser. Flere av utdanningene ved TN tilbyr studieplasser i både lokalt opptak og internasjonalt opptak. Slått sammen blir antallet studieplasser flere enn 20. Dette må for framtiden synliggjøres ved at totalt antall studieplasser knyttet til en utdanning vises ett sted i opptaksrammeforslaget. Universitetsdirektøren vil understreke at fakultetene må påse at alle studieplassene blir fylt opp. Ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet er det kun en utdanning med færre enn 10 studieplasser, nemlig master i Dokumentar, som har 10 plasser med opptak hvert annet år, dvs 5 plasser i gjennomsnitt. Mange av disse små utdanningene har få plasser fordi det ikke er råd å fylle opp flere plasser, og ofte har de tomme plasser. Selv om andre studenter tar del i emner er opptaksrammen forutsatt å bli fylt, med noe overbooking. Lav og stort frafall av søkere er en del av forklaringen. Kvalitet på studier og profilering Et læresteds attraktivitet avhenger av mange faktorer og er ikke likt betraktet av alle studiesøkere. Våre undersøkelser viser imidlertid at det er først og fremst er studiene som avgjør valg av lærested. God kvalitet på studiene med høy score på ulike indikatorer, skaper et godt rykte. Det påhviler de respektive lederne i UiS å følge opp studentevalueringer med tiltak der det trengs. Det totale søkertallet har også sammenheng med antall studier som tilbys m.m. Stavanger-regionen har få studentboliger i regi av Studentsamskipnaden (SiS), og prisen i det private leiemarkedet er av de høyeste i landet. Dette er en stor utfordring. Både SiS, UiS, vertskommunene og andre samarbeidspartnere tar denne utfordringen alvorlig. SiS har byggeklare tomter, men mangler tilskudd til bygging av studentboliger fra staten. I denne situasjonen er det blant annet satt i gang en innsamlingsaksjon til bygging av studentboliger. 8 Tildelingsbrev for UiS for statsbudsjettet Jf. US 44/14. 6/23

7 UiS profilerer sine studier og studentbyen Stavanger på utdanningsmesser og skolebesøk i store deler av landet, på i sosiale medier, ved distribusjon av studiekatalogene og andre tiltak som gir nasjonal profilering. Universitetsdirektøren vil til neste studieår legge om prosessen med produksjon av studiekatalogene, herunder samle alle studier i en katalog (internasjonale studier unntatt). I en flora av «like» studier i Norge er det viktig å trekke frem det unike og spesielle med studiet. Nettet er en viktig kanal for studiesøkere, og studieinformasjonen der må prioriteres. Profilering i SOs studieoversikt UiS tilbyr 48 studier i SO (47 I 2013). Dette er relativt lite i forhold til andre universiteter. Bare UiN (45) og NMBU (32) har færre studier enn UiS av universitetene. Mange studier i studieoversikten i SO signaliserer bredde og valgmuligheter for søkerne. Noe av årsaken til relativt få UiS-studietilbud i SO er måten UiS presenterer sine studier på. Eksempelvis er «Lektorutdanning 8 13» oppført som ett studium (en studiekode). De tre fordypningsmulighetene er oppført i Innhold-/merknadsfeltet. Lektorutdanningene ved de andre institusjoner fører opp de fleste fordypnings-/valgmulighetene i det første studieåret under separate studiekoder. I tillegg brukes Innhold- /merknadsfeltet til ytterligere å informere om innholdet eller oppbyggingen av den enkelte spesialiseringen (jf. NTNU, UiA, UiB og UiO). På denne måten blir de forskjellige lektorutdanningenes valgmuligheter og oppbygging mer synlige for søkerne. Tilsvarende eksempel er det 5-årige masterstudiet i Industriell økonomi, bachelorutdanningen i bygg og andre studier med spesialiseringsmuligheter på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Bachelorstudiet i sosiologi har spesialisering i personalledelse og samfunnssikkerhet. Bare spesialiseringen i personalledelse står oppført i innhold-/merknadsfeltet. Det er viktig at også samfunnssikkerhet kommer frem som en mulighet. Dette studiet omtales også nedenfor. Ved gjennomgåelse av studieoversikten 2014 kommer det også frem at andre institusjoner tilbyr deltidsstudier og nettstudier gjennom SO. Det gjør ikke UiS. Eksemplene ovenfor er for å vise mulighetene med studieoversikten i SO som profileringskanal. Ved bruk av separate studiekoder i tillegg til Innhold-/merknadsfeltet kan UiS oppnå større eksponering på en nasjonal arena. Mange institusjoner benytter seg også av flere fotnoter for å gi ytterligere informasjon til søkerne. I tillegg er det muligheter for å bruke SO til opptak på studier som nå ligger i det lokale opptaket, herunder deltidsstudier og nettstudiet i sykepleie. Dermed kan UiS nå flere potensielle søkere. Navn på studiene er sannsynligvis også utslagsgivende for popularitet og synlighet. Et eksempel ved UiS er da studiet i petroleumsøkonomi skiftet navn til industriell økonomi og søkertallet gikk i været. Dette er en måte, og et eksempel, på en «markedsretting» av studienavnet. Et annet eksempel er bachelorstudiet i sosiologi omtalt ovenfor. Denne utdanningen erstattet studiet som var kjent under navnet personalledelse (BA i samfunnsfag med personalledelse) til og med At sosiologistudiet ikke er like populært som samfunnsfagstudiet, kan ha mange forklaringer. Omleggingen av personalledelse var mer enn et navnebytte, men navnet på det nye studiet kan ha vært medvirkende til en synkende popularitet. Studieoversikten i SO er bare en av flere profileringskanaler for UiS, og mange andre faktorer enn det søkerne presenteres for i denne kanalen spiller inn i søkernes vurderinger av studiested og studium. Imidlertid er det høyst sannsynlig at informasjon gjennom navnevalg og tydeligere presentasjon av valgmuligheter vil gjøre en institusjon mer synlig. Dette kan igjen slå ut i høyere søkertall. Universitetsdirektørens samlede vurdering av søkertallene Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene er omtrent som i fjor, med en liten nedgang på 50 primærsøkere i SO og 67 i det lokale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per studieplass etter UiO og NTNU med samme som i fjor. I er i år alle tre universitetene forbigått av det nye NMBU (fusjon mellom UMB og Veterinærhøgskolen). Det internasjonale opptaket har endret søkekriterier og følgelig fått færre søkere, men har fortsatt en solid med åtte søkere per studieplass. Tross dette mener universitetsdirektørene at det er et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de utdanninger som har <2, og i særlig grad de studiene som har <1 7/23

8 med tanke på kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Noen slike tiltak er skissert i US 44/14 Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten og registrerer at andre institusjoner er raskere ute med å profilere ledige studieplasser.. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut som «Ledige studieplasser» på For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på vårt internett. Universitetsdirektøren ønsker for framtiden å legge beslutningen om dette til Opptakskontoret ved UiS, slik at ledige studieplasser kommer raskere ut på nettet enn tilfelle er i dag. Videre vil universitetsdirektøren foreta en gjennomgang av UiS-oppføringene i studieoversikten i SO i samarbeid med fakultetene både i forhold til totale oppføringer og eventuell flytting av aktuelle studier fra lokalt opptak til SO til neste studieår. Universitetsdirektøren vil også be fakultetene vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren har registrert en økt markedsinnsats i fakulteter og for universitetet som helhet og ber enhetene fortsette dette gode arbeidet. Til slutt oppfordrer universitetsdirektørene fakultetene til å ha et årvåkent fokus på opptaket i år som i fjor. Universitetsdirektøren vil påse at det overbookes for å sikre at studieplassene blir fylt opp. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2014 til orientering. Stavanger, 30. mai 2014 John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandlere: Susanna King og Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Vedlegg: 1. Tabell 1: Antall primærsøkere i SO Tabell 2: Antall studieplasser i SO Tabell 5: Antall studier i SO Tabell 6: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS 5. Tabell 7: Samordna Opptak søkertall for Det humanistiske fakultet (HF) 6. Informasjon om søkertall i SO til HF 7. Tabell 12: Samordna Opptak søkertall for Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) 8. Informasjon om søkertall i SO til SV 9. Tabell 17: Samordna Opptak søkertall for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) 10. Informasjon om søkertall i SO til TN 11. Tabell 20: Lokalt opptak søkertall for HF 12. Tabell 21: Lokalt opptak søkertall for SV 13. Tabell 22: Lokalt opptak søkertall for TN 8/23

9 Universitetet i Stavanger Styret Vedlegg 1 Tabell 1: Antall primærsøkere i SO Endring %-vis endring Nasjonalt ,6 % UIO ,9 % NTNU ,4 % UIB ,4 % UIA ,6 % UIT ,3 % UIS ,3 % UMB/NMBU ,9 % UIN ,4 % Totalt uni ,7 % Kilde: Samordna opptak, 2014 (maitall). 9/23

10 Vedlegg 2 Tabell 2: Antall studieplasser i SO Endring %-vis endring Nasjonalt ,1 % UIO ,1 % NTNU ,9 % UIB ,3 % UIT ,1 % UIA ,3 % UIS ,1 % UIN ,4 % UMB/NMBU ,4 % Totalt uni ,4 % Kilde: Samordna opptak, 2014 (maitall). 10/23

11 Vedlegg 3 Tabell 5: Antall studier i SO Endring %-vis endring Nasjonalt ,6 % NTNU ,4 % UiO ,3 % UiB ,8 % UiT ,8 % UiA ,7 % UiS ,4 % UiN ,5 % UMB/NMBU ,7 % Totalt uni ,2 % Kilde: Samordna opptak, 2014 (maitall). 11/23

12 Vedlegg 4 Tabell 6: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS Utvalget i tabellen inneholder de utdanningstyper som er aktuelle for UiS. ved UiS er markert med rødt eller grønt avhengig om UiS har høyere eller lavere tall enn landsgjennomsnittet for en utdanningstype. Utdanningsområde + type Kilde: Samordna opptak, 2014 (maitall). *utdanningstypen estetisk er her justert til kun utdanninger innen drama og kunst & håndverk. **utdanningstypen samfunnsfag er her justert til kun utdanninger innen sosiologi og statsvitenskap. Norge 2013 Norge 2014 UiS 2014 Årlig %- vis Årlig %- vis Primærsøkere Primærsøkere Primærsøkere Årlig %- vis Estetisk - Drama og kunst & håndverk* 453 5,10 % 2, ,00 % 2, ,40 % 1,6-1,3 Helsefag - barnevern ,20 % 2, % 2, ,60 % 1,8-1 Helsefag - sosionom ,00 % 3, % 3, ,30 % 3,4-0,3 Helsefag - sykepleier ,30 % 2, % 2, ,00 % 2,2-0,2 Historie (inkl. religion) ,20 % 1, % 1, ,20 % 1,2 0,1 Idrett ,00 % 2, % 2, ,60 % 3,5 1,3 Lærer - 5-årig integrert ,20 % 1, % ,10 % 1,8-0,2 Lærer - barnehagelærer ,80 % 1, % 1, ,00 % 0,9-0,3 Lærer grl ,50 % 1, % 1, ,70 % 1,4-0,1 Lærer grl ,60 % 1, % 1, ,20 % 1,7 0 Mediefag ,50 % 2, % 2, ,20 % 3,5 1,4 Realfag ,70 % 1, % 1, ,80 % 1,9 0,3 Reiseliv 718-7,00 % 1, % 1, ,20 % 2 0,4 Samfunn - Sosiologi og statsvitenskap** ,00 % 1, ,20 % 1, ,80 % 1,6 0 Forskjell UiS - nasjonalt Språk ,10 % 1, % 1, ,10 % 1,3-0,3 Tekno - ingeniør ,10 % 1, % ,80 % 3 1 Tekno - siving ,80 % % 3, ,40 % 4,3 1,1 Økadm ,80 % 2, % 2, ,60 % 3,5 0,8 12/23

13 Vedlegg 5 Tabell 7: Samordna opptak søkertall for humanistisk fakultet Opptaksplasser Antall primærsøkere Det humanistiske fakultet (HF) %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkere Årsstudium i drama 0,6 0, ,2 % -2 Bachelor i nordiske språk og litteratur 0,7 0, ,0 % 2 Barnehagelærer bachelor 0,9 1, ,0 % -24 Årsstudium i religionsstudier 1,0 0, ,0 % 6 Bachelor i historie 1,2 1, ,6 % -9 Årsstudium i nordisk 1,3 0, ,2 % 12 Bachelor engelsk språk og litteratur 1,3 1, ,4 % 4 Årsstudium historie 1,3 1, ,1 % -7 Grunnskolelærerutdanning trinn 1,4 1, ,7 % 13 Årsstudium i engelsk 1,5 2, ,0 % -30 Grunnskolelærerutdanning trinn 1,7 1, ,2 % -8 Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag 1,8 1, ,1 % -1 Årsstudium kunst og håndverk 3,0 3, ,1 % -3 Bachelor idrett/kroppsøving 3,2 3, ,1 % -9 Årsstudium idrett/kroppsøving 4,0 4, ,1 % -6 Årsstudium i tysk 1 Total/gjennomsnittlig 1,5 1, ,4 % -62 Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 %-tall, /23

14 Vedlegg 6: Info om søkertall i SO til Det humanistiske fakultet: De tre studiene med <1 er årsstudium i drama, bachelor i nordiske språk og litteratur og bachelor i barnehagelærer heltid. Årsstudium i drama har 0,6 med 9 primærsøkere til 15 studieplasser. Studiet hadde også i 2013 en dårlig med 0,7. Bachelor i nordiske språk og litteratur har 0,7 med 10 primærsøkere til 14 studieplasser. Dette studiet ser ut til å ha en vedvarende lave søkertall med en de tre forutgående år ( ) på 0,2, 0,6 og 0,8. Bachelor i barnehagelærer (heltid) har 0,9 med 109 primærsøkere til 120 studieplasser, en nedgang med 24 søkere siden i fjor. Av 17 læresteder som tilbyr barnehagelærerutdanning heltid ligger UiS på en 15. plass i og under det nasjonale snitt på 1,2. UiS er på siste plass av de universiteter som tilbyr utdanningen. UiS er på 12. plass i antall primærsøkere til dette studiet. HiOA har flest primærsøkere (733). Ved UiS har imidlertid barnehagelærerutdanningen deltid (lokalt opptak) god søkning og en på 2,9. Tabell 8-10 universitetene rangert etter Tabell 8: Lærerutdanning Tabell 9: Lærerutdanning GLU 5-10 GLU 1-7 Tabell 10: Bachelor i barnehagelærer heltid Lære -sted Studie - plasse r Primær - søkere Lære - sted Studie - plasser Primærsøkere Lærested Studieplasser Primærsøkere UiS ,7 UiA ,9 UiN ,5 UiT ,7 UiS ,4 UiA ,3 UiA ,6 UiT ,0 UiT ,3 UiN ,4 UiN ,9 UiS ,9 Lærerutdanningen GLU 5-10 ved UiS (tabell 8 over) har i år 6 % færre primærsøkere sammenlignet med i fjor. UiS har en 8. plass i av 18 studiesteder som tilbyr utdanningen. Dette studiet har mistet 14 % primærsøkere siden Studiet har PSS på 1,7, som er midt på landsgjennomsnittet. Studiet er på 7. plass i antall primærsøkere. HiST har flest med 342. Lærerutdanningen GRL 1-7 ved UiS (tabell 9 over) ligger på 12. plass i av 18 studiesteder og på andreplass av de universiteter som tilbyr utdanningen. Antall primærsøkere har økt med 14 % sammenlignet med i fjor, og utdanningen har en på 1,4 (1,2 i 2013). Landsgjennomsnittet er på 1,6 (1,5 i 2013). Studiet har hatt varierende søkertall de siste årene med en topp på 154 søkere i UiS er på 9. plass i antall primærsøkere; HiOA har flest med /23

15 Vedlegg 6 forts.: Tabell 11: Lektorutdanning 8-13 rangert etter Universitet Studieplasser Primærsøkere NTNU ,6 UiA ,5 UiB ,0 UiO ,0 NMBU ,9 UiS ,8 UiT ,2 UiN ,8 De fleste universitetene som tilbyr lektorutdanning, har både flere spesialiseringer, flere studieplasser og flere primærsøkere enn UiS. UiS har i år en søker mindre til studiet enn i fjor. Studiet er nærmere omtalt under punktet Profilering i studieoversikten i SO i saksfremlegget. 15/23

16 Vedlegg 7 Tabell 12: Samordna opptak søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet Opptaksplasser Antall primærsøkere Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkere Årsstudium i sosiologi 1,4 1, ,7 % -6 Bachelor i sosiologi 1,6 1, ,8 % -1 Bachelor i barnevern 1,8 2, ,2 % -25 Bachelor i hotelledelse 1,8 1, ,0 % 0 Bachelor i statsvitenskap 1,9 1, ,0 % 16 Bachelor i reiselivsledelse 1,9 1, ,6 % 8 Bachelor i sykepleie 2,2 2, ,0 % 26 Bachelor i regnskap og revisjon 2,4 2, ,6 % -2 Bachelor i Fjernsyns- og multimedieproduksjon 3,3 4, ,3 % -31 Årsstudium i restaurantledelse 3,3 2,1 14* ,5 % 4 Bachelor i sosialt arbeid 3, ,3 % 25 Bachelor i journalistikk 3,7 3, ,3 % 13 Bachelor i økonomi og administrasjon 3,8 4, ,5 % årig master i økonomi og administrasjon 4,5 4, Bachelor i rettsvitenskap (Lokalt I SO fra 2012) 7,3 6, ,9 % 39 Bachelor i kunst og kulturvitenskap* 39 6* Årsstudium i kunsthistorie* 33 0* Total/gjennomsnittlig 2,6 2, ,6 % -16 Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 % -tall, *Trukket før søknadsfristen i **Årsstudium i restaurantledelse er registrert med 14 plasser i SO men er senere endret til 20 ved UiS. 16/23

17 Vedlegg 8: Informasjon om søkertall i SO til Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Både rettsvitenskap/jus og mediefag ved UiS ligger i over landsgjennomsnittet for disse utdanningsområdene. Rettsvitenskap har den høyeste ved UiS med 7,3. Barnevernsutdanningen ved UiS har 1,8 i sammenlignet med 2,8 nasjonalt. Barnevernsutdanningen ved UiS har flest studieplasser i landet med 100 plasser, men er på femte plass i antall primærsøkere; 180 sammenlignet med 530 primærsøkere til barnevernutdanningen ved HiOA. Utdanningen har ved UiS hatt en nedgang med 12 % i år. Tabell 13: Bachelor i sykepleie rangert etter Tabell 14: Bachelor i sosialt arbeid rangert etter Universitet Studieplasser Primærsøkere Universitet Studieplasser Primærsøkere UiA ,6 UiA ,1 UiT ,3 UiS ,4 UiS ,2 UiT ,1 UiN ,8 UiN ,2 Sykepleierutdanningen ved UiS (tabell 13 over) ligger på en tredje plass av de fire universitetene som tilbyr utdanningen, men på 13. plass i av totalt 25 tilbydende læresteder. Studiet er på 9. plass i antall primærsøkere; HiOA har flest med I det lokale opptaket har bachelor deltid sykepleier god søkning og 5,0. Sosionomutdanningen ved UiS (tabell 14 over) har hatt en økning på 10 % i 2014, men har sammenlignet med UiA fortsatt færre antall søkere (268 vs. 354) og (3,4 vs. 7,1), og lavere enn landsgjennomsnittet på 3,7. 17/23

18 Vedlegg 8 forts.: Tabell 15: 5-årig master i øk.adm.* rangert etter Tabell 16: Bachelor i øk.adm.* rangert etter Universitet Studieplasser Primærsøkere Universitet Studieplasser Primærsøkere UiS ,5 UiA ,4 UiA ,1 UiO ,6 UiO ,0 UiS ,4 NTNU ,9 UiB ,7 UiB ,7 UiN ,3 UiN ,4 NTNU ,1 * Lærestedene tilbyr nødvendigvis ikke samme NMBU ,1 type masterutdanninger UiT ,8 Tabellene over viser at bachelor- og den 5-årige masterutdanningen innen økonomi og administrasjon ved UiS ligger relativt godt an i søkertall i sammenlignet med de fleste andre lærestedene som tilbyr tilsvarende utdanninger. For masterstudiet i øk.adm ligger UiS på andreplass av 8 læresteder med en på 4,5; NHH har førsteplassen med en på 4,6 (2018 primærsøkere). Målt i antall primærsøkere er UiS på tredjeplass etter UiA. For bachelor i øk.adm. ligger UiS på femteplass i av 29 læresteder som tilbyr utdanningen. Studiet har hatt en nedgang i år med 16 %. UiA har i år hatt en stor økning i bachelorutdanninger innen økonomi og administrasjon med 275 primærsøkere. De tilbyr en ny utdanning innen markedsføring og ledelse. Samtidig avslutter BI i Kristiansand sin virksomhet der. Det nye studiet har 419 primærsøkere. UiA har også økt antallet primærsøkere fra Rogaland til sine utdanninger innen økonomi og administrasjon med 54 % tilsvarende 46 søkere sammenlignet med i fjor. UiA har gått noe opp i fra 4,2 i fjor til 4,4 i år. UiS har gått tilbake fra 3,9 i fjor til 3,4 i år. UiS er på sjetteplass i antall primærsøkere; HiOA har flest med /23

19 Vedlegg 9 Tabell 17: Samordna opptak søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 % -tall, Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis endring primærsøker e Endring antall primærsøkere Bachelor i matematikk og fysikk 0,9 1, ,0 % -7 Bachelor i kjemi og miljø 1, ,7 % -2 Bachelor i bygg 1,9 1, ,4 % 8 Bachelor i data 2,0 1, ,6 % 2 Master i konstruksjoner og materialer 2,1 2, ,0 % 0 Bachelor i elektro 2,3 1, ,7 % 15 Bachelor i biologisk kjemi 2, ,4 % 11 Årsstudium i matematikk 2,5 2, ,1 % -2 Master i byutvikling og urban design 2,5 1, ,2 % 12 Bachelor i maskin 3,1 2, ,0 % 14 Master i informasjonsteknologi 4,2 2, ,5 % 16 Bachelor i petroleumsgeologi 4,3 3, ,5 % -11 Master i offshoreteknologi 4,5 5, ,7 % -22 Master i petroleumsteknologi 4,5 5, ,9 % -42 Bachelor i petroleumsteknologi 4,9 4, ,8 % 8 Master i industriell økonomi 6,3 5, ,1 % 28 Bachelor i matematikk 15 Bachelor i teknisk realfag 8 Total/gjennomsnittlig 3,2 3, ,1 % 28 Sum alle fakultet 2,4 2, ,0 % /23

20 Vedlegg 10: Informasjon om studier i SO til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet: Tabell 18: 5-årig master i teknologi (siv.ing.)* rangert etter Tabell 19: Bachelor i teknologi (ingeniør)* rangert etter Lærested Studieplasser Primærsøkere Lærested Studieplasser Primærsøkere UiS ,3 UiS ,0 NTNU ,2 UiA ,9 UiA ,1 UiT ,3 NMBU ,9 *Lærestedene tilbyr ikke nødvendigvis samme UiT ,4 type bachelorutdanninger UiS har høyest av alle de 14 utdanningsinstitusjoner som tilbyr teknologiutdanninger (ingeniør - tabell 19 over; NTNU tilbyr kun 5-årige masterutdanninger). UiS har fjerdeplass i antall primærsøkere, men har topp-plasseringen blant universitetene som tilbyr utdanningene. HiB har flest primærsøkere (1089), deretter følger HiST (858) og HIOA (833). Også for de femårige masterne i teknologi (siv.ing. - tabell 18 over) har UiS den høyeste av alle utdanningsinstitusjoner, og er nummer to etter NTNU i antall primærsøkere. Antall primærsøkere til masterprogram i teknologi ved UiS har en liten nedgang med 1 % i /23

21 Vedlegg 11 Tabell 20: Lokalt opptak søkertall for humanistisk fakultet Det humanistitiske fakultet (HF) Primærsøkere per studieplass () Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis endring primærsøkere Master i lesevitenskap, heltid og deltid 0,6 0, ,3 % -2 Historie fordypning (30 studiepoeng) 0,6 0, ,0 % 1 Master i historiedidaktikk, heltid og deltid 0,7 0, i.o ,5 % -2 Praktisk pedagogisk utd. musikk og dans 0,8 1, ,7 % -14 Nordisk fordypning (ett semester, 30 sp.) 0,8 0, ,0 % 0 Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk hel- og deltid 0,9 1, ,0 % 3 Småbarnspedagogikk, ettårig deltid (30 sp.) 1, Videreutdanning i utøvende musikk 1,4 0, ,8 % 10 Engelsk fordypning (30 sp.) 1,4 3, ,3 % -9 Musikkproduksjon/opptaksteknikk (60 sp.) 1,5 3, ,1 % -20 Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) 1,8 3, ,1 % -16 Master i utøvende musikk (120 sp.) 1,9 2, ,6 % -14 Master i matematikkdidaktikk,deltid(utd.vitensk) 2,0 0, ,7 % 4 Barnehagevitenskap, deltid MA (120 sp.) 2, Master i matematikkdidaktikk,heltid(utd.vitensk) 2,2 1, ,5 % 3 Master i Literacy Studies, heltid og deltid 2,3 1, ,4 % 15 Barnehagelærerutdanning, bachelor, deltid (4-årig) 2,9 3, ,3 % -15 Master i utdanningsvitenskap, idrett 3,3 4, ,5 % -8 Praktisk pedagogisk utd. deltid 3, ,4 % 35 Master i spesialpedagogikk,heltid (utd.vitensk) 3, ,8 % -7 Master i spesialpedagogikk,deltid (utd.vitensk) 3,7 4, ,8 % -8 Postgraduate Diploma, Music Performance (60sp.) 4,0 3, ,3 % 1 Praktisk pedagogisk utdanning, heltid (60 sp.) 5,1 4, ,8 % 44 Bachelor i dans (4-årig) 5,2 3, ,1 % 30 Bachelor i utøvende musikk 6,3 6, ,1 % 2 Div. videreutd. på IMD/musikkteoretiske studier Barnehagepedagogikk, nettbasert 1,5 40 i.o Endring antall primærsøkere Studier som ikke tilbys i 2013 eller Totalt/ gjennomsnittlig 2,9 2, ,0 % 41 Kilde: Opptakskontoret ved UiS /23

22 Vedlegg 12 Tabell 21: Lokalt opptak søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) Primærsøkere per %-vis endring Endring antall Opptaksplasser Antall primærsøkere studieplass () primærsøkere primærsøkere Tverrfaglig veiledning 1, Master i sosialfag 1,8 2, ,4 % -17 Masterstudium i helsevitenskap (alle spesialiseringer) 2,4 1, ,1 % 7 Master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse 2,7 2, ,0 % -3 Kreftsykepleie, 2 år deltid 2, Master i endringsledelse 4,8 5, ,9 % -42 Bachelor i sykepleie, deltid 5,0 4, ,8 % 26 Master i økonomi og adm. 5,6 5, ,3 % -15 Master i samfunnssikkerhet 8,0 7, ,3 % 16 Anestesisykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 9, ,8 % 6 Intensivsykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 0, ,8 % 20 Operasjonssykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 1, ,8 % -7 Master i dokumentarproduksjon 2, Barnesykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 0, Helsesøsterutdanning, 2 år deltid (60 sp.) 11, Master i sykepleie (alle tidl. videreutdanninger) 15 Studier som ikke tilbys i 2013 eller Totalt /gjennomsnittlig 4,5 4, ,5 % -234 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. 22/23

23 Vedlegg 13 Tabell 22: Lokalt opptak søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet Primærsøkere per %-vis endring Endring antall Opptaksplasser Antall primærsøkere Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) studieplass () primærsøkere primærsøkere Master i Petroleum Engineering-Resevoarteknologi 1,5 1, ,5 % -3 Master i Konstruksjoner og materialer maskinkonstr. 1,9 1, ,0 % 0 Master i Matematikk og fysikk 1,9 1, ,7 % 4 Master i Petroleum Engineering-Naturgassteknologi 2, Master i Samfunnssikkerhet 2,1 2, ,5 % -3 Master i Byutvikling og urban design 2,2 1, ,2 % 9 Master i Petroleum Engeneering-Well Engineering 2,5 2, ,3 % 2 Master i Risikostyring 2,7 2, ,9 % 1 Master i Biological Chemistry 3,0 2, ,4 % 1 Master i Computer Science 3,3 4, ,4 % -9 Master i Petroleum Geosciences Engineering 3,6 2, ,9 % 19 Master i Industrial Asset Management 3,8 2, ,0 % 19 Master i Info.teknologi-automatisering og signalbehand. 3,8 3, ,8 % 6 Master i Environmental Technology 3,8 2, ,2 % 15 Master i Industriell økonomi 5,1 4, ,2 % 31 Master i Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshore. 5,3 5, ,3 % 1 Bachelor i elektro Y veien 7,6 6, ,4 % 13 Master i Offshore technology - Subsea Technology 8,0 8, ,2 % -1 Studier som ikke tilbys i 2013 eller Totalt/ gjennomsnittlig 3,8 3, ,2 % 126 Totalt alle fakultet 3,6 3, ,7 % -67 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. 23/23