Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
|
|
- Lauritz Aas
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 80/16 Utviklingsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger - utkast til avtale Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen Dokumenter i saken: - Utviklingsavtale for UiS, utkast pr. 26. september 16 - Tilbakemelding på innspillet til mål i utviklingsavtalen, notat fra KD - US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene utkast til avtale Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har invitert fem institusjoner, heriblant UiS, til å være med i et pilotprosjekt med bruk av utviklingsavtaler mellom KD og institusjonene. Arbeidet med avtalen Styret behandlet det første utkastet til utviklingsavtale i sak US 35/16 (vedlegg 1) i april og fattet følgende vedtak: «Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale og ber om at styrets innspill tas med i de videre møter og avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet.» Utkastet til utviklingsavtale til styrets behandling i april hadde følgende fire utviklingsområder: Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Utkastet ble diskutert med KD i etatsstyringsmøtet 30. mai. I sin tilbakemelding (vedlegg 2) ba KD om en del endringer, blant annet i form av konkretisering av mål og parametere, sammenslåing av utviklingsområde tre og fire og inkludering av grunnskolelærerutdanningene som utviklingsområde i avtalen. Etter KD sine innspill og i en prosess med rektoratet og dekanene, er utkastet til utviklingsavtale (vedlegg 1) betydelig revidert. Utviklingsområde 1 er videreført, med et forsterket teknologifokus og noe mer presise mål og parametere. Som utviklingsområde 2 er lærerutdanningene tatt inn som erstatning for utviklingsområdet «Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling». Hovedvekten for utvikling av lærerutdanningene er lagt på digitalisering og internasjonalisering. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med parametere i utviklingsområde to. I utviklingsområde tre er område fire «Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering» inkludert. Mål, delmål og parametere for område tre er gjennomgått og revidert. Videre prosess Universitetet har fått frist til 5. oktober for å oversende revidert utkast til avtale til KD. Det planlegges for et forhandlingsmøte med KD 20. oktober med et eventuelt avsluttende møte 2. november. Utviklingsavtalen vil inngå i KDs tildelingsbrev, første gang fra Avtalen vil også være et viktig element i universitetets eget arbeid med rapporter og planer, der tiltaksplaner til avtalen vil formuleres og følges opp. Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale. Styrets innspill tas med i de videre avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen 1
2 Universitetet i Stavanger US 80/16, vedlegg 1 Notat 26. september Utviklingsavtale utkast til styrets møte i oktober Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling UiS er lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag som nå står overfor store utfordringer på grunn av det langvarige kraftige fallet i oljeprisen. Den nære framtid vil stille store krav til universitetets og regionens evne til nyskapning og omstilling. Universitetet har identifisert særlig viktige fagområder for nyskaping og omstilling som prioriteres for framtidig utvikling: Med utgangspunkt i eksisterende tung kompetanse i petroleums- og offshorerelaterte fag vil UiS utvikle nye fagområder innen helseteknologi, smarte byer og miljøvennlig teknologi. I perioden prioriteres arbeidet med nyskaping, innovasjon og omstilling i teknologifagene særlig høyt. Innovasjonssystemet på Ullandhaug spiller en viktig rolle i nyskapnings- og omstillingsarbeidet. Sentralt i arbeidet som fasilitator for kommersialiseringsprosessene står Validé, en sammenslått enhet av Ipark og PrekubatorTTO. Etableringen av Verdiskapingsforum fra 2016 er et annet eksempel på viktige tiltak for å møte kommende utfordringer. Universitetets internasjonale ambisjoner og samarbeidet med European Consortium of Innovative Universities (ECIU) viser blant annet igjen i tildelingen fra Horizon 2020 til innovasjonsprosjektet RUNIN der UiS er koordinator. UiS vil også øke sitt internasjonale engasjement i relevante europeiske fora f.eks. EERA sine joint programmes (JTS) 1 og mobilitetsordninger, blant annet innen ECIU. Universitetets satsing på innovasjon, entreprenørskap og omstilling i perioden er konsentrert om to målområder: - Målområde 1: Utvikling av innovasjonssystemet på Ullandhaug med særlig vekt på teknologiutvikling og et dokumentasjonssystem som fremmer virksomhet og vekst - Målområde 2: Utvikling av studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter Målområde 1: Det samlede innovasjonssystemet på Ullandhaug leverer allerede betydelige bidrag til nyskaping og omstilling i regionen, særlig på teknologiområdet. Teknologifagene står i en særstilling for innovasjons- og omstillingsarbeidet som viktige områder for egen omstilling og som omstillingsdrivere for andre virksomhetsområder. I dag dokumenteres dette arbeidet stort sett ved registrering av antallet kommersialiseringer, men vi mangler gode metoder for å måle arbeidets samfunnseffekt. Universitetet har vært i dialog med Forskningsrådet med tanke på utvikling av en pilot etter modell fra tilsvarende arbeid i Storbritannia og Sverige. Arbeidet vil være avhengig av ekstern finansiering. Mål 2020: - Øke virksomheten innen områdene energi og hav, smartteknologi og helseteknologi. - Øke deltakelse i relevante internasjonale fora (hovedsak EU) - Øke antall nærings- og offentlige ph.d. - Øke fokus på samfunnseffekten av forskningen på Ullandhaug 1 1
3 - Utvikle et system for case-basert registering og dokumentasjon av forskningsbaserte innovasjons- og nyskapingsaktiviteter og deres samfunnseffekt etter modell fra britiske REF og svenske VINNOVA Kvalitativt styringsparameter 2020: - Et system for registrering og dokumentasjon er utviklet og i bruk 2017: - Ekstern finansiering er skaffet Styringsparametere 2020 Resultat Antall kommersialiseringer totalt i regi av Validé Deltakelse i faglige europeiske nettverk/industrinettverk Antall nærings- og offentlig PhD Beskrive case med samfunnsrelevans Målområde 2: Studentenes entreprenørskapsaktiviteter spiller en viktig rolle i nyskapings- og omstillingsarbeidet. I et samarbeid mellom UiS og Validé etableres og bemannes en studentinkubator, samlokalisert med Validés lokaler. I studentinkubatoren vil det også utføres studentprosjekter som skal løse oppgaver fra arbeidslivet. Dette koordineres av senter for entreprenørskap ved UiS. UiS har inngått en avtale om å utføre dette gjennom det finske konseptet DEMOLA. Der samarbeider studenter i 3 måneder i tverrfaglige grupper om konkrete prosjektoppgaver fra nærings- og arbeidsliv. Studentinkubatoren og deltakelsen i DEMOLA er universitetets hovedsatsinger for studententreprenørskap. I tillegg har universitetet etablert en ny spesialisering i innovasjon i masterutdanningen i økonomi- og administrasjon høsten Mål 2020: - Utvikle et helhetlig system for studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter med høy aktivitetsgrad - Innovasjon og entreprenørskap er implementert og synliggjort som tema i studieprogrammene og programporteføljen og regelverket tilrettelagt for dette Styringsparametere 2020 Resultat Antall bedriftsetebleringer fra studenter Antall DEMOLA prosjekter Utviklingsområde 2: Lærerutdanningene UiS har ansvar for barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Alle utdanningene er integrerte, forskningsbaserte og profesjonsrettede utdanninger og alle utdanningene har selvsagt utfordringer som handler om omstilling. De to områdene som vi i særdeleshet vil sette søkelys på i perioden fram til 2020 og i denne utviklingsavtalen, gjelder digital kompetanse og internasjonalisering. I begge områder har vi forbedringspotensiale og vi ønsker å være ledende. 2
4 Målområde 1: Utvikle kompetanse blant ansatte og studenter til å kunne integrere digitale perspektiver og redskaper på faglige, kritiske og relevante måter Flere studier påpeker det store gapet mellom hva lærerstudenter får mulighet til å tilegne seg av digital kompetanse og hva slags behov det er i skolen, og flere viser at selv om det er læringsutbytter skrevet inn i rammeplaner, programplaner og emneplaner, så er det et godt stykke fra formuleringsnivå til handlingsnivå. Følgegruppen for grunnskolelærerutdanning ( ) påpekte også at lærerutdanningene nasjonalt sett ikke er utstyrt for å kunne ivareta utvikling av lærerkompetanse for digital anvendelse i skolen. Det fysiske utstyret som kreves for at en utdanning skal være førende, skal kunne gi studenter anledning til å prøve ut, anvende og studere IKT og digitale verktøy i læringssituasjoner, er fraværende. Dette er også tilfelle ved UiS, noe vi ønsker å endre. Mål digital kompetanse 2020: Et digitalt didaktisk verksted for lærerutdanninger er etablert og utviklet som det fremste både nasjonalt og internasjonalt. Studenter rapporterer høy grad av utforskning og læring innenfor digital teknologi og innen undervisningsformer som anvender digital læring / læremidler. En større andel av lærerutdannere er engasjert i utforskning og anvendelse av digitale læreressurser. Målområde 2: Øke grad av internasjonalisering i programmene Historisk sett, har utdanning og lærerutdanning vært et nasjonalt anliggende. Betydningen av internasjonal erfaring har ikke vært like framtredende som i andre utdanninger, og i noen tilfeller har også rammeplanstyring blitt ansett som vanskeliggjørende for å få til god internasjonalisering. Fagene i lærerutdanningene undervises på norsk, noe som kan gjøre utveksling med lærerutdanninger i andre ikke-nordisk språklige land utfordrende. Det er også forskning som indikerer at de som velger seg til lærerutdanninger kan være mer «sikkerhetsorienterte» enn «usikkerhetsorienterte», og det kan i tilfelle også være en medvirkende årsak til at få lærerstudenter har valgt seg ut. På den andre siden, har vi også sett at vi har utfordringer med oppfølgingsressurser for å kunne bistå og følge opp både studenter og ansatte på adekvate måter og bedre legge til rette for støtte til utveksling inn og ut fra UiS. Vi ser også at andre institusjoner har rimelig god utvekslingsaktivitet i sine lærerutdanninger. Internasjonaliseringsarbeidet må prioriteres for å komme seg «over kneiken» og få etablert bedre rutiner og bedre tilbud. Mål internasjonalisering 2020: - En god organisering av internasjonaliseringsvirksomheten i lærerutdanningene i form av koordinatorer, avtaler, informasjonsplan og årshjul er på plass og i funksjon - Internasjonal utveksling av studenter og ansatte er på linje med de beste universiteter og høgskoler i Norge Resultat Kvantitative parametere Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 5% 20% Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ 0,6% 1% 3% Antall innreisende utvekslingsstudenter til IBU, IGIS og IKS Antall vitenskapelig personale i lærerutdanningene som har internasjonalt forskningsopphold Antall utvekslingsavtaler som er faglig relevante og forankret i fagmiljøene 3
5 Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunns- og arbeidsliv Nye utfordringer i det regionale og nasjonale arbeidsmarkedet øker behovet for at universitetet kan tilby god, tilgjengelig og relevant grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Vi må stadig forbedre universitetets evne til å utdanne gode og endringsdyktige medborgere i stand til å møte framtidens utfordringer. Vi skal også møte et økende behov for livslang læring. Fire tverrgående handlingsplaner er utarbeidet for å øke kvaliteten ved våre utdanninger. Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, internasjonalisering, innovasjon og entreprenørskap, og samarbeid med næringsliv, er prosjektenes temaområder. Alle disse områdene gjenspeiler universitetets sentrale strategi. Gjennom arbeidet skal vi bedre undervisningskvaliteten ved våre studier slik at flere studenter lykkes i, etter og med sin utdanning. Europeiske premissleverandører som OECD, EUA etc peker i stadig større grad på internasjonalisering som et avgjørende viktig element i kvalitetsutviklingen av utdanning og forskning. Siden årtusenskiftet har utvikling av internasjonale masterprogrammer vært en viktig del av universitetets internasjonaliseringsstrategi og et viktig element for internasjonalisering hjemme. UiS har således en betydelig portefølje internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. Vi ønsker å videreføre og styrke denne profilen. Studentmobilitet står høyt på den politiske agenda nasjonalt og internasjonalt. Både i Norge og Europa for øvrig, er det en målsetting at flere studenter reiser ut og på den måten får internasjonal erfaring som kan komme utdanning og arbeidsliv til gode. Flere aktører i næringslivet understreker også at de i sitt rekrutteringsarbeid klart prioriterer medarbeidere som har internasjonal erfaring, for eksempel fra utvekslingsopphold. Internasjonalisering gjennom studentutveksling er således svært viktig for attraktiviteten både til universitetet og våre kandidater. UiS har et betydelig potensial for bedring innen internasjonalisering, blant annet beskrevet gjennom prosjektet «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnerne». Mål Øke gjennomstrømningen og redusere frafallet gjennom bedre studiekvalitet, studentmedvirkning og tilfredshet - Alle studier har tydelig faglig relevans for arbeidsliv eller videre studier - Alle studier har tydelige ordninger for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet Delmål Dokumentere eventuelle avvik i studieprogrammene i forhold til universitetets egne og NOKUTs internasjonaliseringskrav Dokumentere eventuelle avvik i studieprogrammene i forhold til universitetets egne og NOKUTs relevanskrav Kvantitative parametere Resultat Gjennomføring på normert tid bachelor 41,5% 43% 45% Gjennomføring på normert tid master 50,5% 52% 56% Gjennomføring ihht utdanningsplan 80,2% 82% 85% Studiepoengproduksjon pr. student 44,
6 Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning 89,5% 85% 89% Tilfredse arbeidsgivere i målinger 8 av 10 8 av 10 9 av 10 (2013) Alt i alt fornøyd totalt UiS, Studiebarometeret 3,9 4,0 4,2 Svarprosent, Studiebarometeret Andel internasjonale studenter på campus 13,3% 14% 16% Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 7,2% 10% 20% Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ 0,32% 0,5% 1% 5
7 Universitetet i Stavanger Tilbakemelding på innspillet til mål i utviklingsavtalen Overordnet vurdering Departementet mener at universitetets foreslåtte innspill til mål på en god måte reflekterer flere av universitetets utviklingsområder. Samtidig mener departementet at universitetets konkrete prioriteringer bør komme noe tydeligere frem. Målene bør i større grad vise hva som skal oppnås målene bør være en beskrivelse av en ønsket tilstand eller av et ønsket resultat, og ikke av aktiviteter eller oppgaver. Universitetet bør definere kritiske suksessfaktorer som er vesentlig for å nå målene og som kan følges opp ved hjelp av styringsparametere. Styringsparametere bør kunne vise resultatutvikling det kan enten være en kvantitativ størrelse eller resultatet av en kvalitativ vurdering. UiS er en stor og viktig institusjon for utdanning av lærere, og departementet ønsker at arbeidet med etablering av ny femårig grunnskolelærerutdanning reflekteres i en utviklingsavtale. Departementet ber styret vurdere på hvilken måte dette eventuelt kan inntas under de foreslåtte utviklingsområdene. Departementet ønsker at utviklingsavtalen skal gi universitetet en drahjelp i gjennomføring av viktige tiltak og prioriteringer for å nå målene og realisere universitetets utviklingsstrategier. Da er det viktig at universitetet er tydelig på hvordan utviklingsavtalen kan gjøre en forskjell og på hvilken måte departementet gjennom avtalen kan bidra til at universitetet lykkes med å nå målene Departementet mener også at det er viktig at styret har oppmerksomhet på hvordan målene i utviklingsavtalen skal tilpasses og virke sammen med den øvrige målstrukturen for universitetet. Departementet ber, i lys av dialogen i møtet og departementets overordnede vurdering og oppsummeringen nedenfor, styret om å foreta en ny vurdering av målene. Departementet vil i løpet av kort tid sende et felles brev til de fem pilotinstitusjonene som skal ha utviklingsavtaler fra Departementet vil i den sammenheng gjøre nærmere rede for tidsplan for reviderte innspill og videre prosess. Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling Mål 2020: utvikle og dokumentere innovasjonssystemet på Ullandhaug som nasjonalt ledende innen forskningsbasert innovasjon, nærings- og tjenesteyting. Vurdering: Departementet mener at utviklingsområdet på en god måte treffer universitetets profil og møter regionens behov i en periode med store endringer i arbeids- og næringsliv. Målet som er formulert, er også i tråd med regjeringens målsettinger om økt innovasjonsevne og
8 bærekraftig utvikling. Målet er samtidig vidt formulert, og departementet mener det bør forsøkes konkretisert i målformuleringene hva effekten og resultatene skal være. "Innovasjonssystemet" er omfattende, selv om det blir presisert gjennom parametere. Kanskje kan noe av effekten som nå er beskrevet i styringsparametere, tas inn som del av målformuleringene. Den foreslåtte parameteren om oppbygging av teknologi- og innovasjonsbygget vurderes som et byggprosjekt som er tett knyttet til budsjettmidler og universitetets økonomisk handlingsrom. Departementet stiller derfor spørsmål ved om dette bør være en del av utviklingsavtalen. Departementet mener for øvrig at universitetets internasjonale ambisjoner og betydningen av internasjonale nettverk på dette området kan reflekteres noe mer. Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling Mål 2020: På minst ett fagområde skal regionens samlede fagmiljø være befestet som nasjonalt ledende Vurdering: Gjennom styringsparametere pekes ut fire områder som er godt koblet til omstillingsbehov og langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Departementet mener det fremstår uklart om universitetet skal satse like mye på alle områdene eller om det er enkelte av områdene det skal satses på særskilt, jf. at målformuleringen peker på ett fagområde. Departementet ber UiS vurdere for eksempel delmål på veien mot universitetets ambisjon om nasjonalt ledende fagmiljøer som vi forstår tilsier en tildeling av senterstatus. Også under dette målet bør styret vurdere å reflektere internasjonale ambisjoner, samt hvilke prioriteringer som skal gjennomføres ved universitetet for å nå målet. Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Mål 2020: Øke gjennomstrømningen og redusere frafallet gjennom bedre studiekvalitet, studentmedvirkning og tilfredshet Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Mål 2020: Resultatene for studentutveksling skal ligge godt over det nasjonale gjennomsnittet for universitetene pr Vurdering av målene under utviklingsområde 3 og 4: Målene under utviklingsområde 3 og 4 peker på områder der universitetet har utfordringer med resultatene i dag. Begge områdene er knyttet til utdanning og konkretisert gjennom kvantitative styringsparametere. Departementet mener det bør vurderes en sammenslåing av utviklingsområde 3 og 4. For å se på sammenheng mellom utviklingsområder og mål mener departementet at universitetets forslag til mål og styringsparametere er relevant for utviklingsområdene men kun er en del av hele bildet. For eksempel sier styringsparameterne under utviklingsområde 3 lite om at studenter "utdannes for fremtidens samfunnsliv", og parameterne om
9 utvekslingsstudenter viser kun noe av internasjonaliseringen. Begge områdene er dekket av nasjonale styringsparametere, og det bør vurderes om det er andre måte å fremheve og måle hva som skal være effekt spesielt for UiS. Departementet foreslår derfor at universitetet enten vurderer flere parametere som er relevante, vurderer delmål som kan konkretisere ambisjonene eller gjør de overordnede målformuleringene mer konkrete. Departementet mener også at universitetet konkret bør definere ambisjonsnivå for 2017 på de kvantitative parametrene.
10 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - utkast til avtale Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, seniorrådgiver Dokument i saken: Utviklingsavtaler for utvalgte institusjoner innspill til utviklingsavtale, brev til KD datert I tråd med forslag fra ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet ønsker Kunnskapsdepartementet å innføre en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom institusjonene og eiere. Departementet har bedt fem institusjoner delta i et pilotprosjekt og utarbeide forslag til utviklingsavtale innen 15. april Forslaget skal ligge til grunn for forhandlinger med departementet om en omforent utviklingsavtale for perioden I sak US 12/16 ble departementets planer for pilotprosjektet presentert og styret fikk seg forelagt noen problemstillinger og ansatser til arbeidet med utviklingsavtalen. Styret fikk således anledning til å gi innspill og føringer til arbeidet og fattet følgende vedtak: «Styret for Universitetet i Stavanger ber rektor og direktør utforme forslag til utviklingsavtale for oversending til departementet 15. april Styret ber om at innspill fra styrets debatt om saken tas med i arbeidet. Forslaget til utviklingsavtale legges fram for styret i møtet 28. april til kommentar og eventuelle justeringer.» På grunnlag av departementets føringer, styrets signaler og universitetets strategi og planer er det nå utarbeidet et første utkast til utviklingsområder, mål og parametere som universitetsledelsen mener kan legges til grunn for forhandlingene med departementet. I arbeidet med avtaleutkastet er det vektlagt at utviklingsområdene skal fremme universitetets strategi og yte positive bidrag til kvalitetsutvikling, samspillet med samfunns- og næringsliv, omstilling og nyskaping og universitetets faglige profil. Det er også i noen grad vektlagt at resultatforbedringer skal kunne gi positive utslag i finansieringsmodellen. Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Universitetets forslag til utviklingsområder, mål og parametere er sendt departementet 15. april. Rektor og direktør er invitert til fellesmøte mellom departementet og de fem pilotinstitusjonene 29. april slik at innspill fra styret kan tas med allerede i dette møtet. Den første forhandlingsrunden med departementet er planlagt i tilknytning til etatsstyringsmøtet 31. mai. Styrets delegasjon til etatsstyringsmøtet vil delta i forhandlingene. Endelig utviklingsavtale fastsettes i oktober/november etter dialog mellom departementet og institusjonene i høst. Universitetsdirektøren legger fram utkastet til utviklingsavtale til debatt i styret og inviterer styret til å gi innspill til universitetsledelsen til møtet med departementet 29. april samt til forhandlingene i etatsstyringsmøtet. Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale og ber om at styrets innspill tas med i de videre møter og avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1
11 US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - utkast til avtale Det vises til styrets behandling av sak US 12/16 i møtet 10. mars I tråd med forslag fra ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet ønsker Kunnskapsdepartementet å innføre en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom institusjonene og eiere. Departementet har bedt fem institusjoner delta i et pilotprosjekt og utarbeide forslag til utviklingsavtale innen 15. april Forslaget skal ligge til grunn for forhandlinger med departementet om en omforent utviklingsavtale for perioden I sak US 12/16 ble departementets planer for pilotprosjektet presentert og styret fikk seg forelagt noen problemstillinger og ansatser til arbeidet med utviklingsavtalen. Styret fikk således anledning til å gi innspill og føringer til arbeidet og fattet følgende vedtak: «Styret for Universitetet i Stavanger ber rektor og direktør utforme forslag til utviklingsavtale for oversending til departementet 15. april Styret ber om at innspill fra styrets debatt om saken tas med i arbeidet. Forslaget til utviklingsavtale legges fram for styret i møtet 28. april til kommentar og eventuelle justeringer.» På grunnlag av departementets føringer, styrets signaler og universitetets strategi og planer er det nå utarbeidet et første utkast til utviklingsområder, mål og parametere som universitetsledelsen mener kan legges til grunn for forhandlingene med departementet. I arbeidet med avtaleutkastet er det vektlagt at utviklingsområdene skal fremme universitetets strategi og yte positive bidrag til kvalitetsutvikling, samspillet med samfunns- og næringsliv, omstilling og nyskaping og universitetets faglige profil. Det er også i noen grad vektlagt at resultatforbedringer skal kunne gi positive utslag i finansieringsmodellen. Følgende utviklingsområder, mål og parametere inngår i det første utkastet til utviklingsavtale: Utviklingsområde 1: Innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling UiS er lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag som nå står overfor store utfordringer på grunn av det kraftige fallet i oljeprisen. Dette vil stille store krav til regionens evne til nyskapning og omstilling. Innovasjonssystemet på Ullandhaug må spille en sentral rolle i dette arbeidet. Etableringen av Verdiskapingsforum fra 2016 er et eksempel på viktige tiltak for å møte kommende utfordringer. Alle regionens tunge aktører er representert i forumet som skal medvirke til et sterkere og mer samlet trykk på regional nyskaping og innovasjon og et enda bedre samarbeid med samfunns- og arbeidslivet. Også i universitetets samarbeid med ECIU-partnerne står dette arbeidet høyt på dagsordenen. Sammen med sine samarbeidspartnere vil UiS videreutvikle regionens innovasjonssystem og etablere et helhetlig system for registrering og dokumentasjon av den totale innovasjonsaktiviteten. UiS ønsker å gjøre dette arbeidet som en nasjonal pilot blant annet etter modell fra arbeidet som nå gjøres i Sverige ( Langsiktig mål: Utvikle og dokumentere innovasjonssystemet på Ullandhaug som nasjonalt ledende innen forskningsbasert innovasjon, nærings- og tjenesteyting Mål 2020: Utvikle et helhetlig system for registrering og dokumentasjon av den totale innovasjonsaktiviteten på Ullandhaug Parametere Et helhetlig system for studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktivitet er utviklet - En nasjonal pilot for registering og dokumentasjon av innovasjons- og nyskapingsaktiviteter er utviklet blant annet etter modell fra svenske VINNOVA 2
12 Utviklingsområde 2: Faglig profil og nasjonal arbeidsdeling UiS har et bredt tverrfaglig forskningsmiljø innenfor teknologiske, samfunnsvitenskapelige og helsefaglige disipliner med høy forskningsproduksjon. Det er et mål å videreutvikle forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, tiltrekker seg finansiering fra Forskningsrådet og EU og bidrar til å løse nasjonale og globale utfordringer. UiS har i dag 33 programområder for forskning og flere forskningssentre, også i samarbeid med andre aktører. Flere av disse fagområdene er viktige områder for framtidig omstilling, nyskaping og næringsutvikling. UiS satser på at flere av forskningssentrene skal få status som Sentre for fremragende forskning eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon. I tillegg har universitetet, på bakgrunn av de siste års fokus på samfunnssikkerhet og på bakgrunn av at UiS er det eneste miljøet i Norge som tilbyr utdanning på alle nivåer innen risikostyring og samfunnssikkerhet, argumentert for opprettelsen av et Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Mål 2020: På minst ett fagområde skal regionens samlede fagmiljø være befestet som nasjonalt ledende Parameter 2020 Innen minst ett av følgende områder er det etablert et nasjonalt kompetansesenter eller en SFF, SFU, SFI, FME ved UiS i perioden : Samfunnssikkerhet og risikostyring Pasientsikkerhet Helse og teknologi Miljøvennlig energi Smarte byer og anvendt IKT Utviklingsområde 3: Tilfredse studenter som lykkes i studiene og utdannes for fremtidens samfunnsliv Nye utfordringer i det regionale og nasjonale arbeidsmarkedet øker behovet for at universitetet kan tilby god, tilgjengelig og relevant grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Vi må stadig forbedre universitetets evne til å utdanne gode og endringsdyktige medborgere i stand til å møte framtidens utfordringer. Vi skal også møte et økende behov for livslang læring. Fire tverrgående prosjekter er igangsatt for å øke kvaliteten ved våre utdanninger. Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer, internasjonalisering, innovasjon og entreprenørskap, og samarbeid med næringsliv, er prosjektenes temaområder. Alle disse områdene gjenspeiler universitetets sentrale strategi. Gjennom arbeidet skal vi bedre undervisningskvaliteten ved våre studier slik at flere studenter lykkes i, etter og med sin utdanning. Mål 2020: Øke gjennomstrømningen og redusere frafallet gjennom bedre studiekvalitet, studentmedvirkning og tilfredshet Parametere Resultat 2015 Mål 2020 Gjennomføring på normert tid bachelor 41,5% 45% Gjennomføring på normert tid master 50,5% 56% Gjennomføring ihht utdanningsplan 80,2% 85% Studiepoengproduksjon pr. student 44,55 46 Alt i alt fornøyd totalt UiS, Studiebarometeret 3,9 4,2 Svarprosent, Studiebarometeret Utviklingsområde 4: Økt attraktivitet gjennom internasjonalisering Studentmobilitet står høyt på den politiske agenda nasjonalt og internasjonalt. Både i Norge og Europa for øvrig, er det en målsetting at flere studenter reiser ut og på den måten får internasjonal erfaring som kan komme utdanning og arbeidsliv til gode. Flere aktører i næringslivet understreker også at de i sitt rekrutteringsarbeid klart prioriterer medarbeidere som har internasjonal erfaring, for eksempel fra utvekslingsopphold. Internasjonalisering gjennom studentutveksling er således svært viktig for attraktiviteten både til universitetet og våre kandidater. UiS har et betydelig potensial for bedring innen 3
13 internasjonalisering, blant annet beskrevet gjennom prosjektet «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnerne». Mål 2020: Resultatene for studentutveksling skal ligge godt over det nasjonale gjennomsnittet for universitetene pr Parametere Resultat 2015 Mål 2020 Studentutveksling inn og ut % av studenttall 4,7% 8% Utreisende studenter på Erasmus+ % av studenttall 0,32% 1% Videre framdrift Universitetets forslag til utviklingsområder, mål og parametere er sendt departementet 15. april. Rektor og direktør er invitert til fellesmøte mellom departementet og de fem pilotinstitusjonene 29. april slik at innspill fra styret kan tas med allerede i dette møtet. Den første forhandlingsrunden med departementet er planlagt i tilknytning til etatsstyringsmøtet 31. mai. Styrets delegasjon til etatsstyringsmøtet vil delta i forhandlingene. Endelig utviklingsavtale fastsettes i oktober/november etter dialog mellom departementet og institusjonene i høst. Universitetsdirektørens kommentarer Universitetsdirektøren vil kort gi noen kommentarer til de fire forslagene til utviklingsområder. Universitetet må spille en nøkkelrolle i fremtidig omstilling, nyskaping og næringsutvikling i regionen. Innovasjon og nyskaping er således et naturlig utviklingsområde for UiS. I dag har vi imidlertid ingen gode måter å måle aktiviteten i universitetene og høyskolene og de regionale innovasjonssystemene. Vi antar derfor at departementet vil kunne være interessert i å delta i finansieringen av en pilot for utvikling av en slik metodikk. Når det gjelder utviklingsområdet faglig profil, har departementet understreket at utviklingskontraktene ikke skal medføre tildeling av nasjonal lederstatus for fagområder. Allikevel ser universitetsdirektøren det som et viktig signal og forhandlingsutgangspunkt overfor departementet å fremme disse prioriterte områdene for videre utvikling. Områdene er prioritert i strategi og planer, anses viktige i en omstillingssammenheng, og UiS sine ambisjoner er allerede vel kjent for departementet. Bedre gjennomstrømning og redusert frafall er viktige målsettinger for UiS, og således et naturlig utviklingsområde. Som komplekse fenomener, måles gjennomstrømning og frafall på flere måter og det er svært mange faktorer som innvirker på dem. I universitetsdirektørens forslag er det satt opp flere mulige parametere for måling av dette utviklingsområdet. Antallet kan bli redusert etter diskusjon i styret og forhandling med departementet. Gjennomføring på normert tid på bachelor- og masterutdanningene er nasjonale parametere fastsatt av departementet. Gjennomføring i henhold til utdanningsplan knytter gjennomstrømningen til avtalene med studentene og kan således sies å være et gjennomstrømningsmål som optimerer studenttilfredshetsaspektet. Studiepoengproduksjon er parameteren som ligger til grunn for resultatbasert uttelling i finansieringssystemet. Ulike måleparametere vil således gi noe ulike perspektiver på gjennomstrømning og frafall. Internasjonalisering er et område hvor UiS har for dårlige resultater og får vedvarende kritikk av våre eiere. Dette er således et utviklingsområde med betydelig forbedringspotensial og der vi relativt enkelt kan bedre måloppnåelsen. Avslutningsvis vil universitetsdirektøren understreke at å prioritere utviklingsområder i avtalen vil innebære en betydelig forpliktelse for institusjonen og dens ledelse. Når avtalen er inngått må det utarbeides en detaljert tiltaksplan for alle utviklingsområdene som må følges opp kontinuerlig av ledelsen på alle nivåer. Avtalen vil selvsagt også forplikte styret til å følge tiltaksplanen nøye. Universitetsdirektøren legger fram utkastet til utviklingsavtale til debatt i styret og inviterer styret til å gi innspill til universitetsledelsen til møtet med departementet 29. april samt til forhandlingene i etatsstyringsmøtet. 4
14 Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger gir sin tilslutning til utkastet til utviklingsavtale og ber om at styrets innspill tas med i de videre møter og avtaleforhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen 5
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 35/16 Utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - utkast til avtale Saksnr: 16/00664-7 Saksansvarlig: Kristofer
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 12/16 Flerårige utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - pilotprosjekt Saksnr: 16/00664-4 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, Seniorrådgiver
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerSamhandling med næringslivet
Samhandling med næringslivet Prorektor Dag Husebø og Leder for senter for entreprenørskap Minnah F. Haniffa Universitetet i Stavanger uis.no 17. oktober 2017 Mål for innlegg 1. UiS og regionen, i dag og
DetaljerHØRINGSUTKAST STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Utkast til styremøtet
HØRINGSUTKAST STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2017-2020 Utkast til styremøtet 9.3.17 1 Innholdsfortegnelse Side Forord: Utviklingsretning 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, verdier, profil og tverrgående
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 11/17 Strategi for UiS 2017-2020 - høringsutkast Saksnr: 16/05864-11 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag:
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerOppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.
Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET
HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 96/16 Strategiprosessen ved UiS 2016-2017 Saksnr: 16/05864-5 Saksansvarlig: Anne Selnes, Strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: 01.12.2016
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerStatsbudsjettet for 2017 kap Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Deres ref Vår ref Dato 16/7406 22.12.2016 Statsbudsjettet for 2017 kap. 260 - Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger På bakgrunn av Stortingets behandling
DetaljerOppfølging etter Losby
Losby! Møte i utdanningskomiteen 14. mars 2018 Oppfølging etter Losby Gro Bjørnerud Mo Satsing på utdanning - milepæler våren 2018 27. 28. februar: seminar i utdanningskomite og med studieledere Utdanningsledelse,
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerSaken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 13/17 Rammer og kriterier for gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Saksnr: 17/03038-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør
DetaljerSentre for fremragende utdanning
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/2402 Sak 13/11 Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg
DetaljerNy målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,
US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:
DetaljerS T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13
S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerStatlige universiteter og høyskoler
Styrets ansvar Ekspedisjonssjef Toril Johansson Styreseminar 2016 for universitets- og høyskolesektoren 13. januar 2016 - UiO Statlige universiteter og høyskoler Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter,
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 17/18 Gjennomgang og planlegging av studieplassene ved UiS 219-22 Saksnr: 17/5967-4 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag:
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene
DetaljerStatsbudsjettet for 2019, kap Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Deres ref Vår ref 18/4768 Dato 19. desember 2018 Statsbudsjettet for 2019, kap. 260 - Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger På bakgrunn av Stortingets behandling
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 140/17 30.11.2017 Dato: 17.11.2017 Arkivsaksnr: 2015/3683 Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet Henvisning til
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerMal for årsplan ved HiST
Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerVedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020
Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020 Mål: Oppfyllelse av strategi 2020 Ev.delmål: Kritiske suksessfaktorer A. Et godt omdømme og en tydelig institusjonsprofil,
DetaljerStatsbudsjettet for 2018, kap Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Deres ref Vår ref 17/4221 Dato 21. desember 2017 Statsbudsjettet for 2018, kap. 260 - Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger På bakgrunn av Stortingets behandling
DetaljerSU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:
SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir
DetaljerPostadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og
Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46 0167 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3112-02.07.14 Revidert målstruktur for universiteter og høyskoler Departementet har satt i gang en prosess med revidering
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerEtatsstyring Tilbakemelding til Universitetet i Stavanger. Etatsstyringsmøtet Dato og tid kl Sted
Etatsstyring 2019 Tilbakemelding til Universitetet i Stavanger Etatsstyringsmøtet Dato og tid 11.06.2019 kl.12.00 14.00 Sted Kunnskapsdepartementet Møtedeltakelse fra institusjonen Marit Boyesen, rektor
DetaljerInnlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai
Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 112/15 Prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS - felles institusjonelle mål og verktøy Saksnr: 15/05953-2 Saksansvarlig:
DetaljerStrategisk plan UTKAST
Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/16 02.06.2016 Dato: 18.05.2016 Arkivsaksnr: 2015/13355 Utdanningsmelding 2015 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Utdanningsmelding
Detaljer«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.
Samarbeid på tvers «Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.» ILN-relevans UiO-årsplanens fokus på lektorutdanningen
DetaljerInnspill til stortingsmeldingen om studentmobilitet
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 26.11.2018 18/01766-4 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 631 24142219 forskning Kunnskapsdepartementet
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerUTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter
UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» for utredning av et internasjonalt senter Prosjekt utredning av et internasjonalt senter Internasjonalisering er en av tre satsingsområder i strategien.
DetaljerRegjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02.
Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02. Juni Sentrale utfordringer Høykostland Velferdsstatens utfordringer
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerVeiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015
Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for 2015.
DetaljerI. STYRETS BERETNING... 4 II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL... 8 III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER... 11
I. STYRETS BERETNING... 4 INNLEDNING... 4 STYRETS OVERORDNEDE VURDERING AV SAMLEDE RESULTATER, RESSURSBRUK OG MÅLOPPNÅELSE FOR 2017... 4 DE VIKTIGSTE PRIORITERINGENE FOR 2018... 5 STYRETS OVERORDNEDE VURDERING
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010
Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:
DetaljerNMBUs målstruktur
NMBUs målstruktur Oppbygging av en målstruktur Stortinget har fastsatt sektormål for U H-sektoren Hver institusjon har virksomhetsmål innenfor hver sektor. Virksomhetsmålene skal profilere institusjonene
DetaljerRapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning
Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015
DetaljerUiS og statsbudsjettet 2017
UiS og statsbudsjettet 2017 Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes, fagleder virksomhetsstyring Martin Tjelta og dekan Øystein Lund Bø Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2016 Skuffelse: Ingen
DetaljerStrategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +
Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus + Kunnskapsdepartementet (KD) har ambisiøse mål for norsk deltagelse i utdanningsdelen av Erasmus+, EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 11/15 Fusjon mellom HSH og UiS - intensjonsavtale Saksnr: 15/00876-3 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag:
DetaljerUniversitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte
Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk
DetaljerHvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.
Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerKunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen
Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Risikovurdering av handlingsplan April 2009
RISIKOVURDERING AV HANDLINGSPLAN DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 2009-2011 UNDER ARBEID! Hovedstrategi: UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ Sikre sammenheng mellom studentopptak og antall ansatte for å videreutvikle
DetaljerResultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerEtatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning
DetaljerUniversitetet i Oslo Universitetsdirektøren
Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr.: 7/2016 Møtedato: 6. desember 2016 Notatdato: 17. november
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerTemaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold
Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser
DetaljerNOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
DetaljerInnledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet
Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark
DetaljerEtatsstyring Tilbakemelding til Universitetet i Agder
Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S Deres ref Vår ref 17/242 Dato 23. juni 2017 Etatsstyring 2017 - Tilbakemelding til Universitetet i Agder Vi viser til tildelingsbrevet for 2017,
DetaljerNTNU som drivkraft i regionalt samarbeid
NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,
DetaljerOVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN SAMT RISIKOVURDERING
UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til Universitetsdirektøren v/anne Selnes Fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Dato 30. april 2009 OVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN 2009-2011
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerKRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008
KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav
DetaljerStyret må uttale seg om struktur og innhold i del II før det videre arbeidet med et høringsutkast fram til styremøtet i mars.
Til: Styret STRATEGIREVIDERINGEN ETTER INNSPILLSRUNDE II: UTKAST TIL DEL II AV STRATEGI 2017-2020: MÅL OG STRATEGISKE FØRINGER FOR UTDANNING, FORSKNING, SAMFUNNSENGASJEMENT OG ORGANISASJON OG RESSURSER
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerFremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/10261 Sak 32/11 Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 1 Notat Til:
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerS T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN
S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerVisjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig
Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal
DetaljerGjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018
Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
Detaljer