VÅR KAMP -? Egenart og samhandling spørsmål om Bymisjonenes arbeidsvilkår og framtidsmuligheter

VÅR KAMP -? Egenart og samhandling spørsmål om Bymisjonenes arbeidsvilkår og framtidsmuligheter FBN ledersamling på Klækken 23.-25. mars 2011, intro v/ Sturla

Klangbunn ord til ettertanke: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. 3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. 4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. 5 Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! 6 Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, 7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. (Fil., 2) Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. 26 Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt. 27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud (1 Kor 1)

VÅR KAMP? Først: Vår? Hvem er vi? EGENART Bymisjonene en aktør i ideell sektor Hvem / hva er ideell sektor?

3, ikke 2: Ikke offentlig vs. privat, men OFFENTLIG IDEELL KOMMERSIELL Ideell sektor må ikke slås sammen med eller forveksles med kommersiell sektor under samlebetegnelsen privat. Sturla J. Stålsett

Privat misvisende samlebetegnelse Vesensforskjell på ideell og kommersiell Særlig relevant i forhold til velferd: Skattefinansiert Menneskenære tjenester Frivillighet Men: Forveksles hele tiden Gammel vane? Eller med hensikt? Noen eksempler: Sturla J. Stålsett

Ideelle eller private? Diskusjonen rundt samfunnskontrakt Dokument 8 forslaget fra FrP Innstillingen fra komiteen Dagsavisen i fjor sommer: Framtida er privat Bård Vegar Solhjells utspill om ideelle aktører Mandagmorgen: Private løsninger Men betydelig bedring etter Adecco-skandalen? Jfr: Stoltenberg på Dagsrevyen: http://www.nrk.no/netttv/klipp/716777/. Sturla J. Stålsett

Mangel på presisjon tilslører debatten Skaper forvirring for alle Private : Kommersiell sektor har stor interesse av samlebetegnelsen. Ideell sektor liten eller ingen interesse av forvekslingen. Ideologisk skille Sturla J. Stålsett

Faren for instrumentalisering Ideell sektor kan ikke uhemmet gjøres til det offentliges lydige redskap, men kan, og bør i større grad enn nå, inngå som en bevisst og ønsket del av offentlig politikk Sturla J. Stålsett

Frivillighet som ressurs? Ja, men: Frivillighet er først og fremst kvalitet, ikke kapasitet (selv om denne også er betydelig) Frivillighet/ideell sektor som ressursbesparelse for det offentlige, eller som kommersielle interessers lånte fjær eller humane fasade risikerer å undergrave essensen av hva ideell sektor handler om. Sturla J. Stålsett

Ikke bare supplement Ideell sektor er en integrert, vital, kritisk og livsnødvendig del av velferdssamfunnet i fortid, nåtid og framtid? Sturla J. Stålsett

Ideell sektor i skvis Stort behov for ideell sektor Hvorfor viktig med ideelle aktører? Egenart og merverdi -? Fra skryt og selvros til nøkternhet -- eller til overdreven beskjedenhet? Er det ikke nok å gjøre alminnelig godt arbeid? Jo, men stadig mer etterspurt hvorfor skal akkurat du gjøre det? Gjør det noen forskjell? Forskjell for hvem?

Vår kamp? For hvem er ideell sektor viktig? Er det en kamp? Kampen for anerkjennelse

Honneth: Anerkjennelsens betydning Axel Honneth: Kamp om anerkjennelse Mennesket er avhengig av anerkjennelse for å kunne være menneske. Erfaringer av mangel på anerkjennelse Kontrasterfaringer / kamp Verdifulle Oslo, 23082010 Sturla J. Stålsett

Honneth: Anerkjennelsens betydning Form for / nivå av anerkjennelse Primærrelasjoner (kjærlighet, vennskap) Rettsforhold (rettigheter) Verdifellesskap (solidaritet) Form for ringeakt Mishandling og voldtekt Rettighetsberøvelse og ekskludering Nedverdigelse, krenkelse Konsekvens for selvforhold Selvtillit Selvrespekt Selv-verdsetting Oslo, 23082010 Sturla J. Stålsett

Maktperspektiver Offentlig makt Kommersiell makt Ideell makt? + (fordeler?) Empowerment? - (farer?) Tilsløring; god makt?

Egenart: Bymisjon en som diakonal aktør Hei Eg skriv ei oppgave på 4000 ord om Kirkens Bymisjon. Men eg treng ein definisjon på kva en diakonal organisasjon er. Kan du hjelpe meg og definere kort: Hva er en diakonal organisasjon? Mvh Hei, Et raskt forsøk: "En diakonal organisasjon er en organisasjon som utfører arbeid innen sosial omsorg (rus-, eldre-, barnevern, psykisk helse etc), helse, rettighetsarbeid eller økologisk arbeid (jfr DnKs definisjon på diakoni i Diakoniplanen), og som på organisatorisk nivå og gjennom sin selvforståelse tolker dette arbeidet i lys av det kristne budskapet om nestekjærlighet og konkret omsorg for (hver)andre." Det handler altså om (1) type praksis (2) tolking av denne praksisen (3) som organisasjon, ikke nødvendigvis hos hver enkelt medarbeider, og ikke i enhver handling, men i den grunnleggende selvforståelsen. Lykke til! Sturla

Er det noe ved vår diakonale egenart som gjør en (positiv) forskjell for folks kamp for anerkjennelse? Avmektighetens perspektiv Korset: Avmaktens symbol; frihetens og håpets symbol Eksklusjonen: Korset utenfor byen Gud tar den utestengtes sted, for at ingen lenger skal være utestengt. Inkludering fra den ekskludertes perspektiv Rom for alle Menneskets skjulthet og uerstattelighet Håp (tillit, tålmodighet ) Frivillighet, relasjonalitet, soliditet, lojalitet, solidaritet -?

WE SHALL NOT BE MOVED We shall not be moved We shall not be moved Just like a tree standing by the water side Oh, we shall not be moved The union is behind us, we shall not be moved... Black and white together, we shall not be moved... Stand and fight together, we shall not be moved...

Vår kamp eller samhandling? Kamp = konkurranse? Konkurranse som (selvsagt) verdi Konkurransens begrensede verdi Konkurranse eller samarbeid?

Vinn eller forsvinn: Mennesket i konkurransesamfunnet Thorbjørnsens tese: Konkurranse er mer enn trussel mot sann menneskelighet, enn noe som frambringer den. Men svaret nyansert. Ikke all konkurranse bryter ned. Vektleggingen av det materielle, av rangering, av instrumentell tenkning og egeninteresse drar konkurranse i negativ retning sett i relasjon til menneskesynet

Vinn eller forsvinn: Mennesket i konkurransesamfunnet av Svein Olaf Thorbjørnsen, prof. i etikk på Menighetsfakultetet, 2008: Et konkurransesamfunn speiler et menneskesyn. Bidrar konkurransesamfunnet til å realisere en sann menneskelighet? Hvordan fortoner konkurransetanken og konkurransesamfunnet seg ut fra en antropologisk synsvinkel? Hvilket menneskesyn begrunner tanken om at menneskets egeninteresse er den beste motivasjon for å oppnå det optimale? Hvordan blir mitt syn på min neste, mitt medmenneske, om hun eller han er min konkurrent? Legitimt å bruke andre mennesker som midler?

Fenomenet konkurranse Konkurrere = løpe sammen med Competition : kjempe sammen med Forholdet mellom konkurranse og samarbeid - nødvendigvis et motsetningsforhold? Fokus på motstanderen (skal nedkjempes), eller målet (som skal nås/ premien som skal vinnes?) Fokus på materielle verdier Fokus på egeninteresse = Økonomisme? Fra én side sett er konkurranse effektivitets- og prestasjonsfremmende. Det gjelder særlig innen idrett og økonomi.

Vinn eller forsvinn for hvem? Tredje sektor? Ideell sektor? Ja, men likevel underordnet/ betinget av: Den eller de tredje sektor er til for: Den Andre Velferdssamfunnet, som en arena for ivaretakelse av alle, og spesielt den som er utenfor Ideell sektors særpreg: Drevet av annen-interesse, ikke egeninteresse. Det gjør vår situasjon spesielt krevende. Ideelle aktører kan ikke framstå som noen som først og fremst vil mæle sin egen kake, handle ut fra egeninteresse, uten samtidig å undergrave sin egen status som ideell.

Konkurransens verdi Konkurranse er oppskrytt har slett ingen selvinnlysende verdi Men har også positive sider! Betinget verdi Konkurranse er ikke i seg selv ubetinget positivt, i etisk, antropologisk, eller politisk forstand Samarbeid langt mer grunnleggende Samarbeid negativt ladet? Prissamarbeid

Konkurransens verdi forutsettes Men konkurranse forutsettes som effektivt og rasjonelt (idealet hentet fra økonomi / idrett). Regjeringens innstilling til ny konkurranselov 1. mai 2004: Konkurransehensyn må tillegges vekt på alle politiske områder, og konkurranse skal være et selvstendig mål på linje med andre samfunnshensyn. Slik gjøres konkurranse i samfunnet til et mål i seg selv (Thorbjørnsen, 2008: 16) Det gjør det vanskelig å være kritisk til den

Konkurransens verdi: Effektivitet? Den generelle forutsetningen i Lov om offentlige anskaffelser er at En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse (Lovens 5). Videre skal oppdragsgiver sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører og at hensynet til forutberegnlighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas ( 5). Begrunnelsen for lov og forskrifter er at de skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser. Gjennomføringen skal bidra til at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Effektivt? Ikke dokumentert at økt konkurranse gir mer helse/velferd for hver krone.

Skriver søknader for søppelbøtten Aftenposten, 26. april De fire største universitetene brukte i fjor 92,3 årsverk på å skrive søknader til prosjekter de ikke fikk penger til. Norske forskere er i ferd med å få skrivekrampe. Det å være ansatt som forsker ved et universitet er ikke ensbetydende med at du får forske. Du må søke om støtte til ditt prosjekt, som oftest hos Forskningsrådet, og sjansene for at du får avslag er svært stor: 83 prosent fikk døren rett i fjeset i fjor. Det er heller ikke gitt at du får forske på det du selv ønsker å forske på, for muligheten for støtte øker hvis du sikter deg inn på det departementet allerede har utpekt som et satsingsområde. Konkurranse: Effektivitet? Rasjonalitet? Frihet?

Konkurransens verdi: Hvilke verdier? Ideell sektor som del av velferdssamfunnet: Forvalter store verdier. Tjener store verdier. Tjener mennesker ikke penger. Tjeneste for noe eller noen er ikke det samme som fortjeneste. Verdier som er annerledes enn verdisaker: For det er Verdier som det blir flere av jo flere som deler dem til forskjell fra knapphetsverdier ( verdisaker.) Dette gjør velderssektore spesiell og på kant med selve grunnprinsippet i konkurransetanken?

En annerledes konkurranse? Paulus: Kappes om å hedre hverandre (Rom 12, 10) 1930 utg. Går det an å konkurrere på en måte som øker verdier for alle? Konkurranse ut fra verdier det blir mer av jo flere som deler. Det er utfordringen for vår sektor, og for morgendagens velferdssamfunn:

Samhandling Visjonen: Mennesker i byen erfarer respekt, respekt, rettferdighet og omsorg Sammen med andre Men ikke med hvem som helst? Og ikke på hvilke som helst premisser? På den svakes side og premisser.

Samhandlingsreformen Hva er samhandlingsreformen? Vår høringsuttalelse:..\..\..\desktop\høringsuttalelse bymisjonen m farger.doc Våre anliggender Selvmotsigelse: Samhandling gjennom konkurranse som virkemiddel?

Denne ledersamlingen Forholdet mellom bymisjonenens egenart, identitet, særpreg, sjel og samhandling i spennet mellom konflikt, konkurranse og samarbeid. Vår kamp? Ingenting kommer helt av seg selv Kamp la lucha, strev, slit, anstrengelse, innsats Av og til må konflikt til, av og til er kamp en verdi. Vår tjeneste, selvhengivelse, kenotiske perspektiv er ikke likekgyldighet, ettergivenhet, sløvhet, slapphet

La lucha y la fiesta Kamp og feiring Egenart i Bymisjonene: Å være gode på feiring. Feiring av liv og fellesskap. Heller ikke feiringen kommer av seg selv. Kreativitet, oppmerksomhet, raushet. Og ikke minst nærvær, menneske til menneske, ansikt til ansikt. Å fastholde dette, rydde for dette i de ofte storslagne, ordrike, blytunge og kvelende systemene og planene og samhandling, etc er én viktig side ved

vår kamp

Betydningen av frivillighet vår kamp Sturla J. Stålsett

Målet i fokus: For å stanse sosial eksklusjon og destruktiv avhengighet, må vi verne om, mer: fremme, grunnleggende menneskelige verdier i samfunnet. Vi må finne nye og bedre måter å gjøre det. Vi må møte nye trusler mot disse verdiene, nye mekanismer mot utestengning, marginalisering, forflating Kan gjerne kappes om å bidra best og mest til at dette skjer!

Ideell sektor Utfordring: Definere særpreg; dokumentere; åpenhet for (selv-)kritikk.

Ideell sektor Ideell sektor har en unik og positiv rolle å spille i dagens og morgendagens velferdssamfunn. Uten ideell sektor, intet velfungerende velferdssamfunn. Uten et velfungerende velferdssamfunn, mindre som holder samfunnet sammen (social cohesion), lavere tillit mellom borgerne (mindre sosial kapital), vanskeligere å styre, dermed også lavere produksjon, dårligere vilkår for godt næringsliv, etc. Alle tre aktører har interesse av at det finnes en dynamisk, selvstendig, levekraftig tredje sektor. Samarbeid mellom sektorene viktigere enn konkurranse

Vinn eller forsvinn? Tredelingen er truet, fordi ideell sektor er truet For at tredelingen skal bestå, må ideell sektor forstås og behandles nettopp forskjellig fra de andre.

Ideell sektor rom for mer! Hvorfor er ideell sektor mest truet? Fordi en bestemt form for konkurransetenkning, den som er formet av økonomisk rasjonalitet, har blitt framtredende. Ideell sektor bør spille en større rolle, en viktigere rolle i morgendagens velferdssamfunn enn i dag. I dag ca 6% av velferdstjenestene (Sivesind). Rom for mer hvor mye mer? (Politisk mål) Hvordan oppnå dette? Vi trenger en politisk beslutning/vilje om å fremme/ styrke ideell sektor i velferdssamfunnet.

Samfunnskontrakt om velferdsmiks HUK-styret; HSH, Dok. 8 forslag fra FrP Regjeringsarbeid Tverrpolitisk interesse Kilent punkt: Samfunnskontrakt: For ideell sektor (tredeling), for private (todeling) eller for alle aktører?

Samfunnskontrakt om velferdsmiks Forskjellsbehandling? Forskjellig, for å gi likeverd, like muligheter. Hva berettiger forskjellsbehandling? Hva muliggjør dette? Vi ønsker oss svenske tilstander Överenskommelsen :

Överenskommelsen 6 prinsipper: 1. Prinsippet om selvstendighet og uavhengighet 2. Prinsippet om dialog 3. Prinsippet om kvalitet 4. Prinsippet om langsiktighet 5. Prinsippet om åpenhet og innsyn 6. Prinsippet om mangfold

Överenskommelsen Regjeringsforpliktelse under prinsippet om mangfold: Verka för att fri konkurrens råder på så sätt att idéburna organisationer kan konkurrera på likvärdige villkor med andra aktörer innom socialtjänsten och hälso- och sjukvården.

Samfunnskontrakt et middel, ikke mål Men en samfunnskontrakt vil være et redskap, ikke et mål i seg selv. Målet: En sterk, dynamisk, mangfoldig og selvstendig ideell sektor som selvsagt, respektert og betydelig bidragsyter i velferdssamfunnet.

Konkurranse og kontraktsformer - Noen erfaringer: Noen overordnede betenkninger Brukerperspektivet hvem spør brukerne? Pårørendeperspektivet hvem spør de pårørende? De ansattes rettigheter hvem spør de ansatte?

Konkurranse og kontraktsformer Negative erfaringer: 1. For korte kontraktsperioder. 2. Pensjon: Ulike forventinger/krav; ulike vilkår. 3. Kvalitet, særpreg, det spesielle ikke verdsatt i konkurransen. 4. Pris betyr likevel mer enn kvalitet. 5. Kvalitet: Vanskelig å måle. Taper derfor i konkurransen med pris. 6. eksempel på at innkjøper har likestilt dokumentert kvalitet gjennom års erfaring med påstått kvalitet fra tilbyder uten erfaring.

Konkurranse og kontraktsformer Negative erfaringer: 1. Prosedyre viktigere enn situasjonsavhengig, personforankret dømmekraft? 2. Standardiserte kvalitetskrav: 3. Avstand mellom tilbyder og innkjøper = objektivitet? 4. For lukkede konkurranseprosesser 5. Tape på å dele erfaringer 6. Innkjøpers og overtagende aktørs ansvar for overtakelsen.

Konkurranse og kontraktsformer Positive erfaringer: 1. Transparens og legitimitet: 2. Dokumentasjon: 3. Evaluering: 4. Vi har utviklet økt kunnskap og kompetanse på: 1. Dokumentasjon av virksomhetene både faglig og organisatorisk 2. Systematisk og dokumenterbart kvalitetsarbeid i organisasjonen 3. Hvordan norske lover/forskrifter henger sammen med EUs regelverk gjennom EØS-avtalen.[4] 4. Forberedelse til og gjennomføring av kontraktsforhandlinger