Jan Fridthjof Bernt Den som vet hvordan kommunale vedtak treffes Om åpne og lukkede beslutningsprosesser i kommunalforvaltningen. Debattinnlegg på Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar BETYDNINGEN AV ÅPENHET OG YTRINGSFRIHET I FORVALTNINGEN Litteraturhuset, Oslo 23. sept. 2015
Utviklingen av åpenhet som grunnverdi i kommunaldemokratiet 2 1837 Demokratisk kontroll med vedtak og saksbehandling All myndighet til kommunestyret Møteprinsippet 1970 Offentleglova Delegering av vedtaksmyndighet til administrasjonen lenge ansett som prinsipielt umulig Rett til innsyn i de saksdokumenter de folkevalgte organer baserer sine vedtak på Sikrer at faglige vurderinger ikke skyves under teppet 1992 Åpne dører bare i kommunestyret Lagt til grunn lenge også etter 1954 loven at ikke adgang til å åpne møtene for tilhørere Fra slutten av 1970-tallet gradvis oppmyking. Adgang til å vedta åpne møter 1992: Åpne møter fastslått som prinsipp, unntaksreglene gradvis strammet inn 2004 Ny Grl. 100: Enhver har rett til innsyn i kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. 7 Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale
En stille motreformasjon på gang? A. Kommunal parlamentarisme: Fra kommunestyre til kommuneministerstyre? 3 1985: En modell med folkevalgte rådmenn Delegering til kommunerådet bare som til rådmannen Adgang til lukkede dører i disse rådmannsmøtene sett som uproblematisk 1992: Kommunerådet blir formannskap De enkelte kommunerådene blir rådmenn Kommunerådet avgjør selv om møtene skal være åpne Offentleglova 2005: Fastholder prinsippet om at dokumenter fra administrasjonen til de folkevalgte skal være offentlige Lov 19. juni 2015 nr. 64; Unntak for innsynsrett «for saksframlegg med vedlegg og sakliste til førebuande møte i kommuneråd og fylkesråd der ein ikkje skal gjere vedtak eller leggje fram innstilling.» Bare de saksdokumentene som legges frem i det påfølgende «ekte byrådsmøte» blir offentlige Man kan holde unna ikke bare politiske notater fra byrådene, men også rent faglig baserte saksforelegg, utredninger, analyser mm. Byrådet bestemmer hva som blir kjent, både når det gjelder hvilke saker som er under behandling og på hvilket grunnlag man treffer vedtaket. :Jan Fridthjof Bernt Den som vet hvordan kommunale vedtak treffes Om åpne og trefferbeslutningsprosesser i kommunalforvaltningen...
Motreformasjon? B. Folkevalgtes ytringsfrihet 4 Taushetsplikt etter Forvaltningsloven 13 gjelder også for folkevalgte Men taushetsplikt bare så langt hjemmel i lov Ikke mulig å pålegge folkevalgte taushetsplikt ved instruks Ikke taushetsplikt fordi møte for lukkede dører, bare om konkrete opplysninger Skjønnsmessige vurderinger om hvor langt taushetsplikten går «personlige forhold» - men bare av privat karakter, ikke svikt i tjenesten konkurransemessig betydning» - bare i konkurransesituasjon, ikke omdømme og mot kritisk innsyn Straffansvar. Må som andre straffebestemmelser tolkes strengt etter ordlyden Må forstås og sammenholdes med de folkevalgtes ansvar overfor sine velgere Må ikke brukes som vern mot kritikk
Motreformasjon? Tilsattes ytringsfrihet 5 Kritiske uttalelser i media eller andre steder fra tilsatte om kommunale vedtak eller kommunale tjenester Arbeidsmiljøloven 2-4: «Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten» «Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig» «Arbeidstaker har uansett rett til å varsle til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter» Stort spillerom også for generelt formet kritikk Her som ellers et krav om høvisk form og korrekt fremstilling Men ikke rom for et bedriftsmessig lojalitetskrav overfor ledelsen De tilsattes lojalitet skal være rettet mot velgerne, og ofte er informasjon fra de tilsatte den en helt nødvendig kilde for å kunne vurdere og kritisere det som skjer,
Kommunen: Bedrift eller politisk 6 arena? Åpenhet, innsynsrett og rom for kritikk klare effektivitetsomkostninger «I korridorene, Lavinia!» Politiske prosesser på bakrommet et mye mer effektive Media ødelegger politikernes mulighet til arbeidsro og langsiktig tenkning Men lukkede prosesser ødelegger kommunaldemokratiets legitimitet For å kunne påvirke våre folkevalgte må vi vite hva som skjer og på hvilket grunnlag For å kunne bedømme våre folkevalgte må vi vite hvordan de kommer frem til sine avgjørelser Demokrati er det som foregår mellom valgene