Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Like dokumenter
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Klimagasser fra norsk landbruk

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbrukets klimautfordringer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Landbrukets klimabidrag

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klimasmart storfeproduksjon

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Klimasmart storfeproduksjon

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Framtidsscenarier for jordbruket

Drøvtyggere og klimagasser

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Klaus Mittenzwei, NIBIO

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Bærekraftig storfeproduksjon

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Politisk motvind eller medvind?

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Klimasmart matproduksjon

De første resultater fra KlimaTre

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimasmart matproduksjon

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Saksframlegg til representantskapet

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Potensialet i norsk kornproduksjon

Nok mat til alle og rent vann.

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

Klima og skog de store linjene

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Globale utslipp av klimagasser

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Transkript:

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 1

Vi har en konstant matkrise ref. sult og underernæring og vi har hatt en matkrise 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement Matkrisen er ikke avblåst - Matproduksjonen må øke med (minst) 70% til 2050 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement 2

Vi blir flere i Norge - Vi skal (minst) opprettholde andelen mat som produseres i Norge Norges befolkning øker med 1 mill. i løpet av 20 år! 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement Matforbruk og energi til mat, er også et inntektsspørsmål 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3

7 Det kongelige landbruks- og matdepartement Hovedpunktene i den norske meldingen - er om lag like relevante globalt (!) Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket Vi kan og må - øke karbonopptak i skog og jordsmonn Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi Vi må tilpasse landbruket til et endret klima Vi må styrke landbruksrelatert klimaforskning 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4

Areal, tusen dekar Produksjon, tusen tonn Hva har vært nøkkelen til (delvis) løsning så langt? Produktivitetsframgang. 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement Norge 1980 2008, arealer og totalproduksjon av korn 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 1 700 1 600 1 500 1 400 1 300 1 200 1 100 1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement 5

Volumendringer i norsk jordbruk, 1959-2008 800 % 700 % 730 % 600 % 500 % 400 % 300 % 246 % 200 % 89 % 92 % 100 % 44 % 11 % 2 % 0 % PRODUKSJON Korn Kjøtt Melk Hagebruk Kostnader Arbeid Areal -100 % -82 % 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement 100 % Volumendringer i norsk jordbruk, de siste 20 åra 80 % 60 % 61 % 40 % 39 % 20 % 13 % 15 % 4 % 0 % PRODUKSJON Korn Kjøtt Melk Hagebruk Kostnader Arbeid Areal -7 % -20 % -15 % -40 % -60 % -46 % -80 % -100 % 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement 6

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Tusen tonn Kr/kg Produksjon av hvete og rug med matkornkvalitet 400,0 3,50 350,0 1000 tonn Produsentpris kr/kg 3,00 300,0 2,50 250,0 200,0 150,0 2,00 1,50 100,0 1,00 50,0 0,50 0,0 0,00 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement Avlingsframgang bygg 450 400 Byggavling 10-år snitt Lineær (Byggavling) 350 300 250 200 150 100 50 0 Avlingene økte i perioden med 2,3 kg pr år Med et byggareal på 1,6 mill. daa og nettoverdi av avlingsøkningen på ca kr 1,50 pr kg, gir det: en årlig verdi på 5,5 mill. kroner, eller om lag 200 mill. kroner for perioden. Uten avlingsøkningen ville det kreves 425.000 dekar mer i 2006 for å oppnå prognosert normalårsproduksjon. 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement 7

Svinekjøtt og svinefôr volumendringer 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 Svinefôr iflg BFJ Svinekjøtt 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 15 Det kongelige landbruks- og matdepartement Er det mulig? Å øke produksjonen og om lag i takt med økning i folketallet? Ja, naturligvis all erfaring viser det Men, det fordrer nyskaping, forbedringer og økt produktivitet i hele verdikjeden Som er nødvendig for å opprettholde konkurransekraft, fordi norsk landbruk hele tiden utfordres av import (jf også WTO) Norge er ikke en isolert øy Men, er det også mulig å øke produksjonen og samtidig redusere utslippene av klimagasser? Vi tror at det også er mulig, men her er det behov for enda mer ny kunnskap 16 Det kongelige landbruks- og matdepartement 8

Landbruk og klima karbonsyklus og fotosyntese (alt landbruk starter med opptak av CO2 ) CO 2 Lystgass Metan Mel og grønnsaker Hvitt kjøtt Mørkt kjøtt og melk Åker og korn Jordressursene Gras Lager av karbon i jorda 17 Det kongelige landbruks- og matdepartement Grasslands hold vast potential to fight climate change 13 January 2010, Rome Grasslands have vast untapped potential to mitigate climate change by absorbing and storing CO2, according to a new report by FAO. Pastures and rangelands represent a carbon sink that could be greater than forests if properly managed. Verdensbanken Nederland Norge Global Research Alliance on Greenhouse Gases. Norge vil delta. 18 Det kongelige landbruks- og matdepartement 9

70% er grasarealer Stort kunnskapsbehov! Omfanget av produksjonen i Norge er om lag 2,5 mrd. FEm, verdien kan anslås til ca. 8 mrd. Kroner Arter, sorter, kvalitet mekanisering, høstetidspunkt vil være avgjørende for videre utvikling av jordbrukets muligheter og konkurransekraft Grasarealer, beiter og jordbruksjord kommer til å få en betydelig plass i framtidige klimaregimer (selv om det kommer til å ta tid ) Vi kommer til å få en betydelig diskusjon om strategier og kombinasjoner av strategier (intensiv, ekstensiv, økologisk mv.) 19 Det kongelige landbruks- og matdepartement 10