Mikroalge-biomasse som marint råstoff



Like dokumenter
Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Taredyrking som klimatiltak

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Nasjonal Algepilot Mongstad

Nasjonal mikroalgepilot Mongstad. SIG Microalgae, Tromsø 20.mai 2015 Hans Kleivdal, Univ i Bergen & Uni Research

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Et nytt haveventyr i Norge

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Bærekraftige fôrressurser

Havet som matfat i globalt perspektiv

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel

ET HAV AV MULIGHETER

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Havet som matfat i globalt perspektiv

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Analyse av marin ingrediensindustri

Fett fisk fôring. Påvirkning

Matproduksjon og verdiskapning

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

Samspill med næringen for innovative løsninger

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen?

Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Femdobling de neste 40 år - Fysiske eller mentale begrensninger? Kjell Bjordal COO EWOS

Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET

Bærekraftig verdikjedesamarbeid

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Alger som bioinnovasjon og energikilde

Dyrking av tare i IMTA

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Hva kan tang og tare brukes til?

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Dyrking av tare i IMTA

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenheng. Med fokus på havbruk

Transkript:

Mikroalge-biomasse som marint råstoff Protein og omega-3 fettsyrer-bruk av industrielt bioteknologi verktøy Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Inst. Biologi & Inst. Bioteknologi i samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk & SINTEF Materialer og kjemi

Hvorfor trengs mer marint råstoff Verdens befolkning vil øke, med en prognose på 9 milliarder i 2050 Landbruket alene klarer ikke å dekke matbehovet til den voksende befolkningen Økt andel må komme fra marine kilder Akvakultur vil få en økt betydning som matprodusent i framtida Verdiskapning basert på produktive hav i 2050 (Olafsen et al., 2012): Potensiale for en 5-dobling fram til 2050 EU ønsker også at en større andel av fisk skal produseres I Europa (mindre avhengig av import) Norge har en unik mulighet her!

Forventet økning i behov for fiskefôr og tilbud av fiskeolje "Føre var" rapport: Stabile volum av fiskemel og fiskeolje Økt behov for fiskefôr i nær framtid Akutt mangel på fiskeolje til bruk I fiskefôr allerede innen 5 år Ulike råstoffer for å fylle denne mangelen kan bli viktig Utfordring for laksenæringen

Utfordringer: Utfordringer / Rykte / Visjon Økt etterspørsel etter marint fett og tilgangen på DHA /EPA vil begrense veksten i fiskeoppdrett (spesielt laks) Ved vekst i volum og knapphet på menneskemat blir protein også en utfordring Rykte: Hvordan skal laks dyrkes? Skal den kun fôres i henhold til et minimums ernæringskrav? Hva ønsker forbrukeren seg for et slikt produkt? Skal fôret til laksen konkurrere med menneskemat? Visjon: Framtiden fiskefôr skal ikke inneholde råmaterialer som er ansett som menneskemat, eller konkurrer med det

Novel sources of EPA and DHA fatty acids ProAlge prosjektet: Category Source Potential References Pelagic Fish Less exploited fish species Represent 25% of global feed rawmaterial supply, and will continue to grow. Require industrial efforts on logistic Tuna, sardines, squid etc. Require industrial efforts on logistic and amended regulations Zooplankton Krill Large biomass, ecological impact of harvest is disputed. High price - currently not feasible for feed applications. Estimated production in 2017 is 5000 t krill oil Calanus Large biomass, challenging harvesting methods Uncertain potential and high price level - currently not feasible for feed applications Microalgae Photoautotrophic Primary producers, sustainable production using renewables, biological and technological improvements can lead to competitive price level. Gene modified organisms Heterotrophic GM fungi GM plants Microorganisms, mature technology, biological and technological improvements can lead to competitive price GM Yerrowia produces 55% EPA by fermentation (DuPont). Commercially used for salmon feed, approved by US FDA GM soybean produce 20-30% SDA in oil (Monsanto) Soymega commercialized, low productivity, not EPA/DHA GM Rapeseed produce 12% DHA in oil (CSIRO) Low productivity. Not commercial GM False flaxseed produce 20% EPA+DHA in oil (Rothamstead. Low productivity. Not commercial IFFO, 2013 FAO, 2011 Bostock, 2010 IFFO, 2013 Trimmings and Byproducts WO2010-077152A1 Norsker, 2011 Draisma,2012 US 7732170 US 89619A1 Eckert, 2006 Petrie, 2012 Sayanova,2012

Mikroalger som marint råstoff

ProAlge - prosjektet Industriell produksjon av marine mikroalger som kilde til EPA og DHA rikt råstoff for fiskefôr : Grunnlag, kunnskapsstatus og muligheter"

Visjon: Marint råstoff - Industriell bioteknologi Marint råstoff må bringes til veie uten at det er i konflikt med produksjon av menneskemat Fjerne begrensningene for produksjon av mer fôr-råstoff av høy kvalitet slik at vekstpotensial kan realiseres på en bærekraftig måte Dyrkede mikroorganismer representerer en bærekraftig ressurs som kan møte behovene til industrien (omega-3 oljer og andre komponenter) på både kort og lang sikt Bruk av industriell bioteknologi-verktøy er nødvendig for å øke produktivitet og utbytte av mikroorganismer

Mikroalger: Bioprosess-organisme for omforming av lys og CO 2 til organisk stoff Dyrkingsteknologi: Åpne dammer / Vertikale sylindre / Rør-fotobioreaktor / Flat-fotobioreaktor Produksjonsutbytte 75-365 tonn TV hektar -1 år -1 Trenger kun lys energi, uorganisk næring (N&P) og CO 2 Høyt lipidinnhold (20-40% av TV) EPA og DHA innhold varierer: Arter og dyrkingsforhold Nannochloropsis sp. : Høyt innhold av EPA Phaeodactylum tricornutum: Høyt innhold av EPA Ischrysis T-Iso: Høyt innhold av DHA Behov for stamme-forbedring?

Verdikjede og strategier for å øke produktivitet av EPA og DHA i mikroalger Strategier: Biodiversitet Avl / Seleksjon GMO

DHA /EPA akkumulering i mikroalger

Øke utnyttelsen av lys ved dyrking av mikroalger

Valg av strategi for behandling / prosessering av råstoffet

Noen eksempler på prosjekter ved NTNU og SINTEF med mikroalger som kilde til marint råstoff Algafeed: Partial replacement of fish meal and fish oil with microalgae ProAlge: Industriell produksjon av marine mikroalger som kilde til EPA og DHA rikt råstoff for fiskefôr Novel microbes for high level production of the omega3-fatty acid DHA and astaxanthinfrom biomass feedstocks - ThraustoEng MIRA - Microbially produced raw materials for aquafeed: Forskningsråd prosjekt 2014-2018 MicroFeed-Microbial raw materials as source for protein and EPA and DHA for use in aquafeed : ERA-Net prosjekt 2015-2017 Two PhD students (NTNU) on lipid synthesis and photosynthesis in microalgae Post doc establishing CRISPR casfor algae (=gene editing)

Samarbeidspartnere: Inst. Biologi: Per Winge, Atle Bones, Elin Kjørsvik Inst. Bioteknologi: Olav Vadstein, Martin Hohmann Mariott, Trygve Brautaset, Helga Ertesvåg Fiskeri og havbruk: Matilde Chauton Materialer og kjemi: Inga M. Aasen, Kjell Josefsen Gerd M. Berge, Mette Sørensen, Bente Ruyter Hans R. Gislerød, Leiv Mortensen Anders Skrede, Margaret Øverland Financial supported by Hans Kleivdal Niels Henrik Norsker, Biotopic DK and AlgaePARC, The Netherlands Michael Sandmann, Janos Petrusan