Årsmelding for Boligsosialt utviklingsprogram

Årsmelding for Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer Gjøvik Hamar Kongsvinger Lørenskog Moss Halden Bærum Asker Oslo

Innholdsfortegnelse 1. Innledning og mål 3 2. Om Boligsosialt utviklingsprogram 4 3. Programne 5 4. Resultater fra programarbeidet i ne 4.1. Boligsosialt arbeid på dagsorden 4.2. Kunnskaps og erfaringsdeling 4.3. Økt boligsosial aktivitet 6 6 8 9 5. Husbankens oppfølging av utviklingsprogrammet 13 2

1. INNLEDNING OG MÅL FOR PROGRAMMET Boligsosialt utviklingsprogram er en strategisk satsing for å øke nes måloppnåelse på det boligsosiale området og gi et boligperspektiv i velferdsområdet forøvrig. Boligsosialt utviklingsprogram ble etablert i 2009 som et tilbud til 16 r om deltakelse i et langsiktig og forpliktende samarbeid med Husbanken Region øst. Årsmeldingen for Boligsosialt utviklingsprogram viser hva deltakerne har oppnådd i utviklingsprogrammet gjennom samarbeidet med Husbanken Region øst i 2010. Det legges vekt på hva programarbeidet i ne har bidratt til så langt og foreløpige resultater. Samarbeidsavtalen mellom ne og Husbanken Region øst formaliserer og setter mål for samarbeidet. Husbanken Region øst, april 2011 VISJON OG MÅL VISJON Utvikling på ns premisser HOVEDMÅL Flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger. DELMÅL (1) Kunnskapsrettet: Det skal utvikles et dokumentert kunnskapsgrunnlag på det boligsosiale området - for programne, for Husbanken og for relevante samarbeidspartnere. (2) Organisatorisk: Det skal utvikles en god politisk og administrativ forankring og samhandling på tvers for å sikre en helhetlig boligsosial innsats i hver program. (3) Økonomisk: Det skal utvikles en helhetlig og samordnet bruk av økonomiske virkemidler fra Husbankens side og i hver program. 3

2. OM BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM - EN METODE FOR STRATEGISK SATSING En langsiktig og strategisk satsing for at flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger Boligsosialt utviklingsprogram ble startet i 2009, som et tilbud til 16 r med store boligsosiale utfordringer. Samarbeidsavtale I avtalen mellom Husbanken og n inngås et langsiktig og forpliktende samarbeid. Programmet er en strategisk satsing for å øke nes måloppnåelse på det boligsosiale området som en del av velferdspolitikken. Programmet rettes mot å møte utfordringer med bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. Gjennom programmet skal ne jobbe systematisk og langsiktig med identifiserte boligsosiale utfordringer. Mål og utviklingsområder i nes programplaner skal baseres på en grundig vurdering av nåsituasjonen, og det skal gjennomføres en ekstern foranalyse. Programmet har en helhetlig tilnærming som skal bidra til forankring for det boligsosiale arbeidet, på tvers av relevante tjenesteområder og virkemidler i ne. Kommunen har hovedansvaret for ledelse og gjennomføring av det lokale arbeidet. Husbankens ansvar er å drifte programmet i henhold til gjeldende styringsdokumenter og tilrettelegge for kunnskapsutvikling, læring og formidling. Det skal årlig gjennomføres samarbeidsmøter om oppfølging av samarbeidsavtalen mellom ns og Husbankens ledelse. Husbankens finansiering Husbanken gir tilskudd til programledelse og kunnskapsutvikling. Programsyklus og tidsfaser Kommunenes deltagelse i programmet har normalt en varighet på 3-5 år, og er inndelt i fire faser: Forberedende fase, planfase, gjennomføringsfase og videreføringsfase. Fasene overlapper hverandre delvis, og lengden på hver fase varierer mellom ne. Planfasen Gjennomføringsfasen Forberedelsesfasen Videreføringsfasen Årsmelding for 2010 omfatter ne i planfasen i utviklingsarbeidet: Tilrettelegge for bred prosess i ne med forankring og medvirkning fra ulike nivåer, ansvarsog fagområder. Innhente og bearbeide eksisterende kunnskap og gjennomføre en ekstern foranalyse for å analysere boligsosial status, utfordringer og muligheter Utarbeide programplan for hele programperioden Programplanen omfatter utfordringer på bakgrunn av foranalyse, mål og strategier 4

3. PROGRAMKOMMUNENE Fire r med i programsatsingen i 2010 Bærum, Hamar, Lillehammer og Lørenskog har inngått samarbeidsavtale fra 2009. Oppstart program for seks nye r høsten 2010 Samarbeidsavtaler ble inngått med Asker, Gjøvik, Halden, Kongsvinger, Moss og Oslo. For Oslo er samarbeid inngått sentralt med Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester som koordinerer programarbeidet for de fire bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. 5

4. RESULTATER FRA PROGRAMARBEIDET I KOMMUNENE De fire første ne i programmet har synliggjort resultater fra det lokale utviklingsarbeidet i første utkast av programplaner og rapportering. Programplanen omfatter delprosjekter på bakgrunn av foranalyse, mål og strategier. 4.1. Boligsosialt arbeid på dagsorden I søknadsfasen ble utviklingsprogrammet forankret politisk ved signering av søknad om opptak i programmet. Programplanen forutsetter foranking i ordinært planverk og årlig budsjett. Gjennom arbeidet med å utarbeide programplan med delprosjekter, er politisk nivå blitt involvert. Boligsosialt arbeid har blitt mer vektlagt og er tatt inn i strategidokumenter. I den kommunale organiseringen av utviklingsarbeidet deltar beslutningstakere fra flere fagenheter, i styringsgruppe og programgruppe. Boligsosiale prosjekter og tiltak som allerede pågår i ne blir nå sett i sammenheng med programarbeidet. Det virker som om deltagelsen i utviklingsprogrammet har gitt økt legitimitet for at tiltak i allerede etablerte planer blir gjennomført, og det blir satt av midler i økonomiplaner og budsjetter. BÆRUM KOMMUNE VIL INTEGRERE PROGRAMARBEIDET I KOMMUNENS BOLIGPOLITIKK I Bærum sier varaordfører følgende: - Gjennom en god politisk forankring er satsting på boligsosialt arbeid blitt framtredende i n. Programarbeidet skal bygge videre på ns *boligmelding som ble behandlet av styret i januar 2010. Gjennom en god politisk forankring er satsning på boligsosialt arbeid tatt med i ns handlingsprogram. * Boligmelding 2.0. som er en oppfølging av boligmelding 2008 inneholder forslag til konkrete prosjekter. Gjennom handlingsprogrammet er det vedtatt å bygge et betydelig antall velferdsboliger og omsorgboliger innen 2015. HISTORISK LØFT FOR BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR KOMMUNE Boligsosial revolusjon i følge Hamar arbeiderblad 213 mill kroner til investering i prosjekter i hht * boligplan 68 mill kroner til drift av boliger Rådmann Svein M. Skaaraas sier i den sammenheng følgende: - Dette er et historisk løft for boligsosialt arbeid som nå er vedtatt i økonomi- og handlingsplan for 2011-2014. Det legges opp til gjennomføring av flere prosjekter for bygging og drift av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet de neste fire årene. Samtidig endrer vi organiseringen vår slik at vi skal bli mer effektive og helhetlige i vårt boligsosiale arbeid. Gjennom dette håper vi at de som har vanskeligheter med å bo skal kunne bo mer varig. * Boligplanen 2010-2013 inneholder forslag til konkrete prosjekter som vil gi 110 nye boenheter til ulike målgrupper. 6

BOLIGSOSIALE SPØRSMÅL SATT PÅ DAGSORDEN I LILLEHAMMER KOMMUNE I Lillehammer sier rådmann og varaordfører følgende: - Boligsosialt arbeid har fått økt oppmerksomhet på overordnet nivå. Alle nivåer og tjenesteområder i organisasjonen trekker mer i samme retning enn før. Boligsosialt arbeid er tatt inn i strategi og økonomiplan 2011-2014. Prioriterte oppgaver for 2011 er å utarbeide overordnede prinsipper, mål og strategier som vedtas våren 2011, som skal være retningsgivende for ns boligsosiale arbeid framover. BOLIGPOLITIKK ER SATT PÅ SAKSKARTET I LØRENSKOG KOMMUNE Lørenskogs programledelse oppsummer følgende: - Nye prioriteringer skaper engasjement og nye tanker - boligpolitikk er satt på sakskartet. Organisatorisk endring for planverk i n har forankret programarbeidet inn i planstrategi, som ble behandlet i styret i des. 2010. Utviklingsprogrammet som innlemmes i årsbudsjett, økonomiplan, vil få synlig plass i planen og gir nytt fokus på samfunnsdelen. Det er satt av 6 mill. kroner til innkjøp av kommunale boliger på investeringsbudsjettet for 2011. 7

4.2. KUNNSKAPSGRUNNLAGET I planfasen av programmet har de fire første ne gjennomført foranalyser av den boligsosiale statusen. Dette har gitt ne innsikt i hovedutfordringene for det boligsosiale arbeidet, og ført til oppmerksomhet og bevissthet i ne. En god oversikt over omfanget av vanskeligstiltes boligbehov er en forutsetning for å lykkes i arbeidet med å skaffe boliger og forhindre bostedsløshet. Fakta I oppstart av programdeltagelsen ble det i Husbanken utarbeidet "faktaark" for den enkelte, om bl.a. virkemiddelbruk og andre indikatorer for det boligsosiale arbeidet. Faktaarket viste også sammenlignbare tall fra de tre andre ne. Dette skapte interesse for utviklingsprogrammet, og det ble gitt tilbakemeldinger om at dette var et nyttig første verktøy for å få oversikt og sammenligningsgrunnlag. Foranalyse Kommunene bekrefter at foranalysene har gitt tyngde og legitimitet til å ta fatt på utfordringene. I løpet av 2010 fikk alle de fire første ne sine analyseresultater som ble presentert lokalt i egne samlinger med bl.a. politikere og beslutningstakere. Analysene er blitt lagt til grunn for nes arbeid med programplaner. Øvrige kartlegginger Foranalysene avdekket behov for ytterligere kartlegginger av målgrupper, boliger, virkemiddelog ressursbruk, organisering, rutiner og praksis. Kommunene har gjennomført lokale kartlegginger som bygger videre på foranalysene. Husbankens gjennomgang av de fire foranalysene Det er gitt en samlet framstilling av utfordringer som er skissert i foranalysene. Disse presenteres i Notat om foranalysene på www.husbanken.no Boligsosiale utviklingsprogram under Boligsosialt arbeid. Hovedutfordringene i analysene bekrefter de utfordringene ne selv har definert i sine søknader: Kunnskapsrettede Det er behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling knyttet til boligsosialt arbeid og behov for å utnytte allerede eksisterende kunnskap og kompetanse bedre. Organisatoriske Det er uklar ansvarsfordeling og rolleavklaring og manglende forankring på strategisk og operativt nivå. Behov for å styrke samarbeid med eksterne aktører. Virkemiddelbruk og dekning av boligbehov Det er behov for mer kompetanse knyttet til bruk av virkemidler for å bo og bli boende og det mangler sammenheng i virkemiddelbruken. 8

4.3. ØKT BOLIGSOSIALT AKTIVITET I programplanene viser de fire første ne at de imøtekommer skisserte problemområder i søknaden og foranalysene. Delprosjekter som synliggjøres i programplanene, skal realiseres i gjennomføringsfasen som ne er inne i fra 2011. BÆRUM KOMMUNE SYNLIGGJØR BEHOV FOR ØKT KOMPETANSE OG SAMARBEID OG BEDRE UTNYTTELSE AV BOLIGTILBUDET Kommunen har tidligere gjennomført gode kartlegginger over behov for boliger til sosialt vanskeligstilte, men foranalysen har bidratt til å belyse behovene ytterligere. Kommunen har utarbeidet prosjektplaner for følgende delprosjekter: 1) Roller og ansvar Samhandling fra søknad om bolig til innflytting. Avklare roller og mandat. 2) Kompetanseutvikling a.) God og rett bruk av boligsosiale virkemidler utvikle forvaltningskompetanse for å forbedre ns bruk av husbankens boligsosiale virkemidler. b.) Rett innsats/oppfølging av vanskeligstilte utvikle oppfølgingskompetanse for å forstå og gi oppfølging samsvarende brukernes behov. 3) Boliger forvaltning og utnyttelse Det er kartlagt underskudd på kommunale boliger og prosjektet har som mål å optimalisere forvaltning og utnyttelse av den eksisterende boligmassen 4) Felles faglig plattform for boligoppfølging innen helse og rus. 5) Frivillighet Utvikle et styrket samarbeid med frivillige som kan bidra med ressurser knyttet til booppfølging og skape et bedre samarbeid med frivillige som et supplement til tjenestene. Allerede igangsatte boligtiltak som sees i sammenheng med helhetlig boligsosialt arbeid: I februar 2011 stod 12 nye boliger og 8 natthjemsplasser ferdig på Vestre Hauger. Ytterligere 8 nye velferdsboliger vil være klare i 2011. Dette er et stort og viktig steg mot målet om et bedre tilpasset boligtilbud til sosialt vanskeligstilte. 9

LILLEHAMMER KOMMUNE LEGGER VEKT PÅ Å UTVIKLE EN FELLES PLATTFORM FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET OG BEDRE SAMARBEIDET I ORGANISASJONEN Det er gjennomført intern kartlegging av boligsosial status i n. Bred involvering i utarbeidelsen av et lokalt faktaark har bidratt til økt kompetanse og stort engasjement i organisasjonen. NAV og flere fagenheter har bidratt, og de viktigste funnene er blitt presentert for styret. Hensikten med faktaarket er å gi administrasjon og politikere et godt grunnlag for å drøfte overordnede prinsipper og strategier. Programarbeidet synliggjør blant annet følgende gevinster: 1) Det er utarbeidet prosedyre i ns kvalitetssystem Standarden for å forebygge utkastelser fra kommunale boliger. 2) Det er utviklet et tettere samarbeid mellom n og NAV om boligsosiale spørsmål, og det er etablert faste møter mellom tjenesteområdene Tildeling og Eiendom med formål å skape bedre sammenheng mellom boligbehov og innkjøp, samt å løse løpende utfordringer på det boligsosiale feltet. 3) Flere vanskeligstilte har fått mulighet til å kjøpe bolig med startlån; n har økt sitt utlån fra 10 mill i 2009 til 25 mill i 2010. - Lillehammer er kommet godt i gang med et omfattende utviklingsarbeid som skaper stort engasjement og vil føre til gjennomgripende endringer i det boligsosiale arbeidet over tid. Gis som innspill til årsmeldingen fra Lillehammer r 10

HAMAR KOMMUNE VIL HA FOKUS PÅ ORGANISERING, FORBEDRING OG KOMPETANSEUTVIKLING LØRENSKOG KOMMUNE FOKUSERER PÅ SAMARBEID OG ØKT KOMPETANSE FOR BOLIGSOSIALT ARBEID Kommunen endrer organisasjonen for å få en mer helhetlig tilnærming til boligsosialt arbeid og har bl.a. satt i gang følgende arbeid og prosjekter: 1) Boligsosialt arbeid og eiendomsforvaltningen Et organisasjonsprosjekt for å se på eventuelle organisatoriske endringer som skal gi tydeligere rolle- og ansvarsfordeling i boligsosialt arbeid og for eiendomsforvaltning. 2) Helhetlig bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Retningslinjer er endret for tildeling av startlån slik at flere vanskeligstilte kan få mulighet til å kjøpe bolig. Startlån, bostøtte og tilskudd ses i sammenheng i større grad. Flere vanskeligstilte har fått mulighet til å kjøpe bolig med startlån. Kommunen doblet sitt innlån av startlån fra 25 mill kr i 2009 til 50 mill kr i 2010. Allerede igangsatte boligtiltak som sees i sammenheng med helhetlig boligsosialt arbeid: Nye boligtilbud og oppfølgingstjenester i 2010 bla. for følgende prosjekter: Igangsatt bygging av bemannede boliger for rus/ psykiatri. Samarbeid med Hamar og omegn boligbyggelag for bygging og renovering av utleieboliger hvor n skal ha tildelingsrett. I Lørenskog var foranalysen klar i nov. 2010. Kommunen har hatt behov for å bearbeide og forankre resultatene fra analysen, og programplanen vil ferdigstilles til juli 2011. Kommunen har opprettet gode samarbeidslinjer mot NAV. Det er inngått samarbeidsavtale med Kriminalomsorgen og avtale med Namsfogden for å forhindre utkastelser. 1) Et konkret resultat av programdeltagelsen er vedtak om fire nye bolig for personer med omfattende rus- og psykisk helseproblematikk. 2) Det er videre forslag om å etablere: Nytt boligkontor for å samle mest mulig av det boligpolitiske arbeidet. Boligskole der temaet er å lære å bo både i teori og praksis. Bofellesskap etablere flere mindre boligtilbud med tilsyn for å møte hospitsutfordringen. 11

4.3.1. KOMMUNENES DELING AV KUNNSKAP OG ERFARINGER OM PROGRAMARBEIDET De fire ne i første pulje har presentert sitt programarbeid på arenaer i Husbankens regi. Kommunene har òg delt sine erfaringer med ne i andre pulje, blant annet for innhenting av foranalyse. Flere av programne har regionalt perspektiv. Enkeltvis har ne synliggjort og delt sine erfaringer om programarbeidet i lokal kontekst, med nabor, Fylkesmannen og brukerorganisasjoner. Alle r kan hente inspirasjon og aktuell informasjon på Husbanken.no. 4.3.2. ØKT AKTIVITET I KOMMUNENE HAR GITT LOKAL MEDIEOPPMERKSOMHET Flere lokale medier har fanget opp den økte aktiviteten i ne. I følgende faksimile gis det et bilde av at boligsosialt arbeid også kan oppnå nyhetsverdi, og at det er blitt gitt både negativ og positiv omtale. Informasjonen på de kommunale nettsidene om utviklingsprogrammet og resultater fra foranalysene har bidratt til medieoppmerksomheten lokalt. 12

5. HUSBANKENS OPPFØLGING AV UTVIKLINGSPROGRAMMET ERFARINGER FRA SAMARBEIDET MED DE FIRE FØRSTE PROGRAMKOMMUNENE Ansettelses av programleder, organisering av programmet og utarbeidelse av foranalyse viste seg å være tidkrevende for de fire første programne. Erfaringene fra første opptak av r viste at ulikheter forutsatte behov for tilpasset framdrift. Hvis staten klarer å koordinere sitt arbeid, så skal ne også klare det... En koordinert stat som møter en koordinert vil kunne oppnå mest mulig mestring på individnivå OPPTAK AV SEKS NYE KOMMUNER Asker, Gjøvik, Halden, Moss og Kongsvinger undertegnet samarbeidsavtaler høsten 2010. Oslo med fire bydeler ble tatt opp i utviklingsprogrammet sammen med øvrige r i andre pulje. Avtale er inngått med Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester (EST) som skal koordinere fire bydeler i Groruddalen Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. De seks ne som ble tatt opp i andre pulje har fått bedre tid til å forankre deltagelsen i utviklingsprogrammet og forberede prosessene med bla. foranalyse og programorganisering. Kommunene kom raskt i gang med å innhente foranalyse og å organisere programarbeidet. På lik linje med de andre programne deltar Oslo og bydelene i programsamlinger som tilbys i Kunnskaps- og læringsplanen. Støtten til programarbeidet, som er omtalt i kapittel 5.1 Kunnskaps- og læringsplanen, gis blant annet på felles læringsarenaer og ute i ne. Dette er Bærums forventning til samarbeidet med Husbanken og andre statlige aktører. STYRKING AV HUSBANKENS ARBEID OG KOMPETANSE Utviklingsprogrammet stiller krav til Husbankens fleksibilitet, noe som skjer på bakgrunn av tilbakemeldinger fra ne og i følgeevalueringen. Samarbeid med andre aktører bidrar også til dette. Kunnskap om programmetodikk, prosessrettet utviklingsarbeid og ledelse samt erfaring med planarbeid/-prosesser, har gitt Husbanken kompetanse som styrker vår rolle. SAMARBEID MED ANDRE VELFERDSAKTØRER Husbanken og ne kan bare oppnå gode resultater gjennom nært og forpliktende samspill med andre statlige velferdsaktører, r og andre samarbeidspartnere - sentralt, regionalt og på lokalt nivå. 13

5.1. KUNNSKAPSPLANEN ØKT KUNNSKAPSUTVIKLING OG DELING Kunnskaps- og læringsplanen for utviklingsprogrammet gir grunnlag for kunnskapsbasert programutvikling. Planen omfatter læringstiltak for kunnskapsutvikling, - deling og evaluering. 5.1.1 LÆRINGSARENAER Hensikten med læringsarenaene er å legge til rette for økt kunnskapsutvikling og -deling, sikre framdriften i programmet og gi faglig påfyll. Samlingene gir ne og Husbanken mulighet for et tettere samarbeid og dialog. Flere beslutningstakere og faggrupper har vært representert på læringsarenaene i regi av utviklingsprogrammet. Kommunene har arrangert egne læringsarenaer som oppstartsmøter, høringer og dialogmøter med bred deltagelse fra mange ulike steder, politikere og administrativ ledelse. Samlet er dette medvirkende til at boligsosialt arbeid er satt på dagsorden i ne i større grad. Programledersamlinger Tre læringsarenaer er gjennomført for programlederne med hensikt å styrke arbeidet med lokalt utviklingsarbeid. Temaer som er tatt opp er ledelse av utviklingsprosesser og utarbeidelse av programplaner. Programledersamlingene har ført til at programne har dannet nettverk, delt erfaringer seg imellom og brukt hverandres kunnskap uavhengig av Husbanken. Programsamlingene Det er gjennomført tre samlinger med ledelse og ansatte i programorganisasjonen og politikere med hensikt å involvere i utviklingsarbeidet. Tema har vært program som metode, lokalt utviklingsarbeid og det er vist til gode eksempler på boligsosialt arbeid fra praksisfeltet. I evalueringer av samlingene framkommer at formål og tema har vært godt egnet i forhold til behov. Tematiske arbeidsmøter Det har vært avholdt tre arbeidsmøter for å ta opp faglige problemstillinger. Temaer som er tatt opp er kartlegging av boligbehov, integrering av boligsosialt utviklingsprogram i øvrig planverk og foranalyser. Møter i ne Det er gjennomført møter i ne for oppfølging av samarbeidsavtalen, og Husbanken har deltatt i lokale møter. Hensikten med disse møtene har vært å sørge for nødvendig framdrift og forankring for programarbeidet, samt skape dialog mellom Husbanken og ne. Evaluering av læringsarenaene Det er innhentet vurderinger fra deltagerne etter gjennomføring av samlingene. Tilbakemeldinger viser at samlingene har bidratt til nye samarbeidsrelasjoner og gitt nye ideer. Arbeidsmøter som har vært holdt har spesielt vært nyttige. Husbanken har underveis fått innspill til å tilpasse læringsarenaene i forhold til nes behov. 5.1.2 FORMIDLING OG DOKUMENTASJON Nettsidene om utviklingsprogrammet på www.husbanken.no gir informasjon om programne med kontaktinformasjon og dokumentasjon, programplaner og rapporter. Nettsiden dokumenterer den enkelte s programarbeid og er tilrettelag for å gi erfaringsdeling mellom ne. Gjennom programsamarbeidet med ne er det utviklet maler og tilrettelagt kartleggingsverktøy, samt artikler og metodehefter fra programsamlinger. Alt materialet ligger tilgjengelig på nettsidene for utviklingsprogrammet. Husbanken Region øst har fått gode tilbakemeldinger på nettsidene fra samarbeidsaktører, programr og andre r. 14

5.1.3 EKSTERN FØLGEEVALUERING Møreforsking Volda har gjennom sin følgeevaluering av utviklingsprogrammet levert sin første delrapport fra planfasen med de fire første programne. Rapporten skisserer utfordringer for ne og Husbanken så langt i programarbeidet. Følgeevalueringen skal gi et grunnlag for å kunne justere kurs og innretting av programmet underveis. Med bakgrunn i utfordringene i følgeevalueringen jobber Husbanken videre med kommunikasjon som skal presisere begrep og gi tydelige svar på hva nes arbeid i programkonteksten omfatter. Noen tiltak var allerede igangsatt før rapporten ble publisert, da evalueringen kom inn på et forholdsvis tidlig tidspunkt i programarbeidet. 5.2 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I 2011 I 2011 vil Husbanken Region øst gjennom Boligsosialt utviklingsprogram ha inngått samarbeidsavtaler med 14 r. Programarbeidet går inn i en fase som må tilpasses samarbeid med flere r med ulik framdrift i de lokale utviklingsprogrammene. Husbanken Region øst skal bygge programarbeidet videre på evalueringer, erfaringer og dialog med programne for å utvikle arbeidet i tråd med behov. Det ne er med å bygge opp i utviklingsprogrammet, skal på sikt være overførbart til andre r. For å sikre faglig programstøtte og oppfølging av ne, vil hver ha sin faste programkontakt i Husbanken. Disse skal gi støtte, koordinere samarbeidet og formidle innspill fra dialogen med ne. Husbanken utarbeider og utvikler kunnskap til bruk i programarbeidet, herunder faktaark og analyse av nes foranalyser. Kunnskaps- og læringsplanen for 2011 er en bearbeidet versjon av Kunnskapsplanen fra 2010 og skal gi rammen for gjennomføring av tiltak for læring, dokumentasjon og evaluering. 5.3 RAMMEOVERFØRING TIL PROGRAMKOMMUNENE I 2010 Kommune Bevilgning Beskrivelse Bærum 1 500 000 Tilskudd til 1. år av gjennomføringsfasen Hamar 2 200 000 Tilskudd til 1. år av gjennomføringsfasen Lillehammer 800 000 Tilskudd til 1. år av gjennomføringsfasen Lørenskog 1 200 000 Tilskudd til 1. år av gjennomføringsfasen Asker 1 000 000 Tilskudd til planfasen Gjøvik 1 000 000 Tilskudd til planfasen Halden 990 000 Tilskudd til planfasen Kongsvinger 1 000 000 Tilskudd til planfasen Moss 1 200 000 Tilskudd til planfasen Oslo 4 000 000 Tilskudd til planfasen 15