Sterilisering av oppdrettslaks KLV seminar Namsos 07.05.2014 Arne Storset, AquaGen AS
AquaGen AS Verdens første moderne avlsprogram for Atlantisk laks Etablert 1971-1974 av Skjærvold og Gjedrem ved Landbrukshøyskolen Hentet stamlaks fra 41 norske lakseelver Kontinuerlig utvikling og avlsmessig fremgang gjennom 11 laksegenerasjoner Aksjeselskap siden 1992 3 avlsstasjoner og rognproduksjon ved 8 anlegg i Norge og Chile 200 ansatte Selger årlig 350-400 millioner laks og ørretrogn til ca 10 ulike land 50-60% av lakseproduksjonen i Norge FoU-avdeling med 10 forskere Avl, genetikk, reproduksjon og fiskehelse
Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser Redusert SANNSYNLIGHET for rømming: Bedre management Bedre merdteknologi Landbasert produksjon Reduserte KONSEKVENSER for rømming: Bedre gjenfangst Bruk av steril laks 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 Number of escapees Norway 2001-2012 0 R.trout A.salmon
Hvorfor steril laks? Tidlig kjønnsmodning Oppdrett i ferskvann. Genetisk påvirkning av vill-laks ved rømming
Regulatoriske forhold Akvakulturloven 10 Miljønorm «------ Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og bruk av fremmede organismer.» Akvakulturdriftsforskriften 20 Metoder og tekniske innretninger «Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlige før de tas i bruk. --------» Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013 («Grønne konsesjoner») Merknader til forskriften (Gruppe C): ------ Departementet vil nedanfor gi nokre få eksempel (ikkje uttømmande) på løysingar som avhengig av innretning kan tenkjast å tilfredsstille minimumskravet i kriteriet om tiltak for å redusere faren for eller konsekvensane av rømming vesentleg: - Landbaserte anlegg. - Steril fisk (dette krev at det kan godtgjerast at drifta er forsvarleg ut frå omsynet til fiskehelse og fiskevelferd).
Hvor «grønn» er triploid laks? Er steril genetiske interaksjoner eliminert Redusert tilbakevandring til elvene, dårligere overlevelse i vill tilstand. Utvikling av gonader: : Ingen rognutvikling. Ingen kjønnsmodning. : Testikler utvikles. Hormonelt normal, produserer ikke spermier. Triploid hannfisk kan muligens påvirke gytingen i elva. «All female» triploid er sannsynligvis «grønnere» enn blandet kjønn.
Hybrider Hvordan produsere steril fisk? Hemme hormonfunksjonen, f.eks. GnRHsystemet. Fjerne gonadenes kimceller like etter befruktning (PGC ablation) 7
PGCs Kimcelle Nofima I 2012 bevilget Forskningsrådet 40 mill. NOKs til prosjektet «SalmoSterile» under ledelse av Havforskningsinstituttet og med deltakelse av NOFIMA, Universitetene i Tromsø, Bergen, Utrecht og Freiburg, samt Aqua Gen, Lerøy Seafood, Vaxxinova og MSD Health
Hybrider Hvordan produsere steril fisk? Hemme hormonfunksjonen, f.eks. GnRHsystemet. Fjerne gonadenes kimceller like etter befruktning (PGC ablation) Triploidisering Den eneste kommersielt tilgjengelige metoden i dag. «Gammel» teknologi forskning siden begynnelsen av 1980-tallet. Anvendes kommersielt på regnbueørret i Europa og på Atlantisk laks i Tasmania. 9
Triploidisering
Ved riktig gjennomføring er metoden i praksis 100 % effektiv.
Bruk av tradisjonelt utstyr begrenser produksjonen av triploid rogn kapasitetsmessig, og ---
--- kvalitetsmessig. Håndtering av rogna i en svært sårbar fase.
Ny strykelinje ved AG s avdeling på Kyrksæterøra.
Tukler vi med naturen? Triploid laksefisk forekommer spontant/naturlig
EU-finansiert prosjekt (2008-2011) Arbeidspakker: 1. Produksjon av triploid laks 2. Smoltifisering 3. Prestasjon ved suboptimale miljøforhold 4. Storskala kommersiell produksjon. 5. Market perception
Vekstegenskaper Minst like god som diploid i ferskvann Også like god i sjøfasen fram til 2-3 kg. Lavere slaktevekt ved 5-6 kg (ca -10%). University of Stirling
Andre viktige forhold/egenskaper Forhold/egenskap Høyere dødelighet fram til startfôring Mer skjelletdeformiteter og katarakt Mer følsom for suboptimalt oksygen-/temperaturnivå Tiltak God gametkvalitet Skånsom behandling under triploidiseringen Øke hhv. fosfor og histidin i fôret Rogninkubasjon ved 6 C. Gode lokaliteter Geografi?
Stort feltforsøk Mulig med kommersiell produksjon av triploid laks Produksjonen må tilpasses Trenger mer erfaring med storskala produksjon Invitasjon til prosjektsamarbeid (2012) Søknad om og tildeling av forskningstillatelser (2012/13) «Storskala produksjon av triploid laks under kommersielle forhold» (2012-2017)»
Samarbeidspartnere: Industripartnere: Eide Fjordbruk AS Midt-Norsk Havbruk AS Cermaq Norway AS Nordlaks AS Nova Sea AS Aqua Gen AS Forskningspartner: Havforskningsinstituttet
Etter befruktning deles rogna fra hver hofisk i to. Ene halvpart trykkbehandles og andre halvpart produseres som vanlig diploid (kontroll) Rognproduksjon Trykk 280 280 Dip Trip 220 220 Smoltproduksjon Dip Trip X 5 Tre årsutsett, fordelt på høstsmolt og ettårig smolt. 200 200 Matfisk
Produksjonsplan Rognproduksjon Overføring til sjø Utslakting Høst 2012 S0 2013 S1 2014 6-9/2015 9-12/2015 Høst 2013 S0 2014 S1 2015 6-9/2016 9-12/2016 Høst 2014 S0 2015 S1 2016 6-9/2017 9-12/2017
Oppsummering så langt Rognproduksjon Triploidiseringen var 100% effektiv. 3N gav lavere utbytte i rognproduksjonen. Øyerogn startfôring: Ubetydelige forskjeller for alle undersøkte variable. Settefiskfasen: Dødelighet: 3N>2N: 2 anlegg 3N 2N: 1 anlegg 2N > 3N: 1 anlegg Tilvekst: 3N > 2N i alle anlegg
Vekt, g Dødelighet, % Vanntemp., C Settefiskanlegg A 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Akk. dødelighet 2N,% Akk. dødelighet 3N.% 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Snittvekt, 2N Snittvekt, 3N
Vekt, g Dødelighet, % Vanntemp., C Settefiskanlegg B 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Akk.dødelighet 2N,% Akk.dødelighet 3N.% 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 April Mai Juni Juli August September Oktober 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Snittvekt, 2N Snittvekt, 3N
Oppsummering så langt (forts.) Ryggdeformitet 3N >> 2N ved røntgenundersøkelse. Ikke rapporterte forskjeller ved visuell bedømmelse. Forekomsten hos 3N kan reduseres ved å bruke spesialtilpasset fôr. Sjøfasen Sykdom/dødelighet: Øket forekomst av vintersår ved tre anlegg i Nord- Norge. Tilvekst: 3N > 2N i alle anlegg.
Vekt, gram Dødelighet, % Vanntemp., C 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Matfiskanlegg A 14 13 12 11 10 Akk. dødelighet 2N, % Akk. dødelighet 3N, % 9 8 7 6 5 4 September Oktober November Desember Januar Februar 600 500 400 300 200 Snittvekt, 2N Snittvekt, 3N 100 0
Vekt, gram Dødelighet, % Vanntemp., C Matfiskanlegg B 9,0 14 8,0 13 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 Akk.dødelighet 2N,% Akk.dødelighet 3N,% 12 11 10 9 8 7 6 1,0 5 0,0 November Desember januar Februar 4 November Desember januar Februar 600 500 400 300 Snittvekt, 2N 200 Snittvekt, 3N 100 0 November Desember januar Februar