Fylkeskommunen som regional(politisk) utviklingsaktør Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune 1
Innhald Del 1 Teoribasert analyse som grunnlag for drø6ing 1. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og del av den offentlige forvaltningen 2. Bakgrunn som forklarer fylkeskommunens u>ordringer 3. Hva er spesielt med fylkeskommunen sin posisjon i samfunnet? 4. Virkemidler for utøving av rollen 5. Hva kan hindre eller redusere handlingsrommet? Del 2 Hva kan fylkeskommunene gjøre for å styrke rolla som utviklingsaktør 1. Tema for utvikling av egen forståelse av rolla som regional utviklingsaktør 2. Tema for drøiing med staten Føremålet Styrke debatten og forståinga for fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Skape ein ekstern og intern prosess for å forankre forståinga Kvifor? Eksterne drivkrefter mot denne rolla Internt og eksternt sprik i forståinga 4 2
Kvifor viktig for LUK? Føremål med LUK: Styrke fylkeskommunane si rolle som samordnar, aktiv rådgjevar og støttespelar Resultatmål for satsinga er: Fleire kommunar er sterke utviklingsaktørar og arbeider kontinuerleg med å bygge opp attraktive lokalsamfunn. Initiativ frå innbyggarar, bedrifter, entreprenørar, eldsjeler og frivillige organisasjonar er godt integrerte i utviklingsarbeidet. Fylkeskommunane har betre kapasitet og kompetanse til å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunane. Fylkeskommunane har oversikt over aktuelle utviklingsprogram og kan samordne fagleg og økonomisk støtte til kommunane. Utnyttinga av verkemiddel til lokale utviklingstiltak er meir effektiv. Landet delt i amt i 1662 Formannskapslova av 1837 Frå 1970 auka oppgåvene sterkt Debatten om fylkeskommunen Fylkeskommunen som del av den offentlege forvaltninga Folk opplever FK som Tern PoliVsk arena FM meir reindyrka som staten sin regionale representant Framveksten av ein reguleringsstat Ansvar for sjukehusa StøKefunksjon for kommunane Bort med sjukehusa auka fokus på utviklingsaktør - Forvaltningsreforma 6 3
Fylkeskommunen si rolle i samfunnsstyringa Fylkeskommunen har to sentrale oppgåveområder oppgåve som tenesteprodusent og oppgåve som samfunnsutviklar Fylkeskommunen er arena for regional politikk. Det er minska interesse for valdeltaking ved fylkestingsval. Fylkeskommunen sin legitimitet som politisk arena er med andre ord sviktande i befolkninga. Legitimiteten i høve til andre aktørar på regionalt og lokalt hald er varierande, med stor skilnad fylka i mellom. Fylkespolitikarar er dei regionale politikarar, eller kommunepolitikarar som har funne ein ny arena for å drive kommunepolitikk 4
Forventningar til fylkespolitikarane Amdam peker på at en fylkespolivker har mange vikvge roller å spille, dersom fylkeskommunen skal lykkes med å være en regionalpolivsk utviklingsaktør: Partner (den som står fram som akrakvv samarbeidspartner i krai av kunnskap, interesse og som arenabygger). Skaper (den som iniverer prosesser og Vltak) Samordner (den som ser begrensninger i administravv spesialisering som ingen andre ser eller vil se). Lobbyist (den som regisserer felles regionale behov og interesser overfor staten). Ombudsmann/- kvinne (den som representerer velger- grupper og deres regionale interesser/ brukerinteresser overfor staten) NeEverksbygger (den som bygger broer og allianser mellom for eksempel adskilte kompetanse- og innovasjonsmiljøer i regionen) Omstreifer og fortolker (den som fanger opp impulser i regionen som ingen andre seker begrep på og omformer Vl polivske temaer) Regissør av den nye offentligheten (den som iniverer debaker som ikke lar seg begrense Vl kommunal polivkk, og som samvdig ikke er nasjonal i sin karakter) Planleggeren (den som gjør fylkesplanen Vl et polivsk verksted og den sentrale arena for regional fellesinnsats og ikke minst for interessant debak) Merkevarebygger (den som definerer regionenes komparavve fortrinn). Fylkeskommunen si komplementære rolle og ulike verkemiddel 1. Fylkeskommunen har eige ansvar og eigen makt: Vegeigar Vidaregåande opplæring Tannhelsetenesta Kulturminnemynde Ansvar etter plan- og bygningslova 2. Fylkeskommunen er tillagt roller og oppgåver, men: gjennomføringsansvaret og forvaltning ligg utanfor fylkeskommunen Døme: folkehelsearbeid og næringsutvikling ingen instruksjonsmynde tar i bruk partnarskap, nettverksbygging (regionale utviklingsprogram) Premiss: At fylkeskommunane gjennom sine erfaringar med partnarskapsarbeid, har opparbeida seg kompetanse i å legge til rette for prosessar, nettverksbyggar, pådrivar og partnar. 5
Legitimiteten avgjerande Kva påverkar legitimiteten til fylkeskommunen? Av omgjevnadane? Lokalt og sentralt Av fylkeskommunen sjølv? Gjennom utøving av makt? Av kommune- og fylkesstrukturar? Av korleis fylkeskommunen nyttar eigne verkemiddel? Gjennom effektane vi skapar? Er det ein meirverdi for samfunnet at fylkeskommunen eksisterer? Ser samfunnet at det gir noko ekstra? 6
Fylkeskommunen som prosesstilrettelegger og nettverksbygger Liten vekt på utvikling av felles forståelse og grunnlag for handling Stor vekt på utvikling av felles forståelse og grunnlag for handling 7
Statlig sektorstyring Statlig styring gjennom prosjekt og program Kva kan hindre eller redusere handlingsrommet? Tilsyn og kontroll Fylkeskommunen sin svake legitimitet eksternt og i eigen organisasjon 15 Kva for ei rolle bør då fylkeskommunen spele? når det gjeld regional samfunnsutvikling? Er det gjennom partnarskaps- og nettverksjobbing som er det mest egna verkemiddel? Er det gjennom tydelege politiske styringssignal og rammer for den regionale utviklinga, til dømes gjennom regionale planar 8
Vil fylkeskommunen være ein regionalpolitisk aktør? «Det går ikkje an å vere nesten gravid eller litt gravid?» Enten er ein gravid eller så er ein det ikkje Fylkeskommunen må vere bevist om ein ynskjer å ta rolla som regionalpolitisk utviklingsaktør eller ikkje ein kan ikkje vere det litt då utnyttar vi ikkje handlingsrommet. 9
10