Ved handsaminga av arbeidsdokument nr. 3, , konkluderte planutvalet slik:

Transkript

1 Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte Sakshandsamar: Joar Helgheim E-post: joar.helgheim@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 1572/15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Arbeidsdokument 4 - Regional plan for folkehelse Arbeidsdokumentet handlar om desse tema 1. Planutvalet sine konklusjonar i arbeidsdokument 3 2. Tema for planarbeidet vedteke planprogram 3. Status for planarbeidet involvering og prosess 4. Oppbygging og innhald i plandokumentet 5. Handlingsprogram 6. Prosessen vidare 1 Planutvalet sine konklusjonar i arbeidsdokument 3 Ved handsaminga av arbeidsdokument nr. 3, , konkluderte planutvalet slik: Planutvalet sluttar seg til at følgjande tema vert lagt til grunn for det vidare arbeid med folkehelseplanen: * Integrere folkehelse i alle politikkområde * Forbetre og auke samordning og samhandling * Betre kunnskap og forståing om eiga helse blant innbyggjarane * Strategiar for korleis møte endra demografi * Auka toleranse, aksept, inkludering av kvarandre * Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det Planutvalet tek informasjon om prosessen til vitande. Planutvalet tek informasjon om disposisjonen til vitande. 2 Tema for planarbeidet vedteke planprogram Gjennom høyring og dialog med aktørane vart det gjort nokre tilpassingar i høve tema for planarbeidet. I vedteke planprogram er tema formulert slik: Integrere folkehelse i alle politikkområde Forbetre og auke samordning og samhandling Utvikle strategiar for korleis møte endra demografi Styrkje toleranse og inkludering Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 6 Betre kunnskap og forståing om eiga helse Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det Planutvalet tek informasjon om planprogrammet til vitande. 3 Status for planarbeidet involvering og prosess I arbeidsdokument 3 peika vi på viktige premiss for kva planarbeidet skulle medverke til: Etablere forankring og eigarskap til innhald og prosess blant partnarar og brukarar som planen skal gjelde for. Skape reelle effektar som møter viktige og relevante utfordringar og behov i samfunnet. Utvikle betre kunnskap i samarbeid med partnarskapen om årsak/verknad i høve helseovervakinga. Utvikle betre kunnskap om kva for tiltak og løysingar som møter dei definerte utfordringar og behov, og korleis vi skapar dei. Oppgåver er den viktige nøkkelen i koplinga mellom utfordringar/behov og effektar/mål. Fokus på handling og oppgåver i gjennomføringa av planen som ein avgjerande faktor, og at partnarar og brukarar har eit ansvar og eigarskap til desse. Planarbeidet vart starta opp parallelt med at planprogrammet var ute på høyring. Dette vart gjort både for å korte ned tida på planarbeidet og for å gje aktørane som deltok meir forståing for kva for konsekvensar tema i planprogrammet kunne ha på den ferdige planen. Planprosessen har i liten grad brukt tid og krefter på å definere overordna mål og visjonar. Desse er i stor grad henta frå tidlegare strategidokument for fylkeskommunen, og føringar som ligg i lov og forskriftsverk. Samanhengane vil bli konkretisert i plandokumentet. Planprosessen har sikra omfattande deltaking. Dette har bidrege til å forankre tankegodset i planen hjå mange aktørar. Prosessen har og sikra at dei ulike aktørane vil kjenne seg att i strategiane og handlingane i planen. Det er gjennomført totalt 7 arbeidsverkstadar. Tre i arbeidet med planprogram og fire i arbeidet med sjølve planen og handlingsprogrammet. Til desse verkstadane har det delteke aktørar frå alle samfunnssektorar og forvaltingsnivå. Det er gjennomført to arbeidsmøte med Forum for helse, omsorg og folkehelse (HOF), for å gje innspel til planarbeidet. Forumet er eit samarbeidsforum som vart etablert våren 2012 gjennom eit initiativ frå KS. Kommunane, fylkesmannen, fylkeskommunen, Helse Førde, høgskulen, NAV og brukarorganisasjon deltek. Det er og mogleg å knyte andre organisasjonar til forumet. Føremålet med HOF er å være eit «drøftings- og samordningsforum for utviklingssaker på folkehelse og helseog omsorgsområdet». Gjennom drøftingane er rolla til HOF drøfta i lys av at det er behov for å ha eit felles forum som kan koordinere oppfølginga av folkehelseplanen etter vedtak i FT. HOF er under utvikling når det gjeld innhald og rolle, og er så langt positiv til å ta ei slik rolle. Det er og gjennomført 2 rundar med separate dialogmøte med regionale aktørar. Føremålet har vore å forankre tenkinga, kvalitetssikre innhaldet og drøfte moglege tiltak for å møte utfordringane omtala i planprogrammet. Det er gjennomført slike dialogmøte med Høgskulen, NAV, fylkesmannen, KS rådmannsutvalet og Helse Førde. I tillegg er det gjennomført dialogmøte med UPU, Fylkesrådet for eldre og Fylkesrådet for funksjonshemma, og representantar frå friviljuge organisasjonar. Vi har og gjennomført møte med dei ulike avdelingane i fylkeskommunen for å få innspel til kva dei ser som viktige område å prioritere tid og ressursar på innan folkehelsearbeidet. Vår vurdering er at involveringa stort sett har fungert godt, og at vi har sett mange døme på positive effektar, i samsvar med premissane som har vore lagt for planarbeidet. Planutvalet tek informasjon om prosessen til vitande.

3 Side 3 av 6 4 Oppbygging og innhald i plandokumentet Utkast til plandokument ligg i eige vedlegg. Det er ikkje ferdig, men gjev eit godt bilete av kor langt vi har kome i prosessen og kva som no vil kome ut av arbeidet med ein regional plan for folkehelse. Frå plantema til satsingar Planutvalet vil raskt sjå at «fagtema»(ernæring, fysisk aktivitet, fedme og liknande) i liten grad er tenkt omtala i folkehelseplanen. Planarbeidet har følgt opp det som vart gitt av føringar i planprogrammet, at vi skulle identifisere samfunnsmessige utfordringar for ei god helse i befolkninga generelt og i høve utvikling av sosial ulikskap i helse spesielt. I plandokumentet vil vi gje ei omtale av status, utfordringar og behova knytt til kvart av temaområda i planen. Det vil og bli gitt ei oppsummering av alle innspel om tiltak, strategiar og moglege satsingar for kvart tema. Ei logisk vidareføring av dette ville vere at det for kvart plantema vart konkretisert 1 3 satsingsområde basert på innspela. Ei slik tilnærming ville gitt oss eit sluttdokument på kanskje satsingsområde. Fylkesrådmannen meiner det ikkje ville være tenleg med så mange satsingsområde, i høve oppfølging og bruk av planen som eit styringsverkty. I tillegg viste det seg at vi ved å gå gjennom alle temaområda samla, fann ut at same tiltak og satsingar kom att i fleire plantema. Plandokumentet enda difor opp med å konkretisere eit sett av felles satsingar, eller det som i verdiskapingsplanen er kalla programområde. Figuren nedanfor illustrerer prosessen frå 6 plantema til 5 satsingar med tiltak. Bruk av helseovervakinga Folkehelseplanen skal vise kva aktørane i fylket vil gjere av grep for å bidra til betre folkehelse og redusere sosial ulikskap i helse. Helseovervakinga for Sogn og Fjordane vert difor knytt spesifikt til dei einskilde satsingane, ved å konkretisere kva for helseindikatorar vi ynskjer å påverke gjennom dei ulike tiltaka og strategiane i satsingane. I tillegg vert helseovervakinga nytta som grunnlag for å utforme eit framlegg til visjon og overordna mål i planen.

4 Side 4 av 6 Planutvalet sluttar seg til at følgjande visjon og hovudmål vert nytta i høyringsdokumentet for planen: Visjon Rike og meiningsfulle liv for alle Hovudmål - Fremje trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebygge sjukdom, skade eller liding. - Bidra til jamnare sosial fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Planutvalet sluttar seg til at plandokumentet omtalar følgjande satsingar som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket: Satsingar - Lærande organisasjonar i plan og utviklingsarbeid - Gode bu- og nærmiljø - Helsefremjande barnehagar og skule - Trivselsfremjande fritid - Helsefremjande arbeidsliv 5 Handlingsprogram I arbeidet med handlingsprogrammet, har vi vore opptekne av å finne ein struktur som viser tydeleg kva samanheng dei ulike tiltaka inngår i. Dei elementa vi meiner det er viktig å ha med i eit handlingsprogram er: Kven som er koordinator. Kven som har det overordna ansvaret for å følgje opp dette satsingsområdet. Omtale av kva for utfordringar og behov som er konkretisert og som vi kan relatere direkte til dette satsingsområde. Omtale av kva effektar dei ulike tiltaka skal bidra til å skape. Med effektar tenkjer vi både på samfunnsmessige effektar og meir direkte helserelaterte effektar. Dette siste er viktig for å sikre at vi set i verk tiltak som kan motverke helseproblem som er avdekka gjennom helseovervakinga. Omtale av tiltak og delstrategiar. Sidan dette er ein regional plan vil mange tiltak kunne vere å utvikle målretta strategiar innafor satsinga. Dette er med på å synleggjere prosessane som er satt i gang, men der ein ikkje er i mål med å finne dei gode einskildtiltaka må vi fullføre. Ressursar og erfaringar som satsinga kan byggje på. Andre aktivitetar som satsingane kan byggje opp under, forsterke eller bør sjåast i samanheng med. Måleindikatorar som kan brukast til å evaluere satsingane. Vi ser for oss at innhaldet i dei tre fyrste punkta ligg fast gjennom planperioden og vert omtalt i plandokumentet, medan innhaldet i dei andre punkta kan endrast ved den årlege rulleringa av handlingsprogrammet. Det er fylkestinget som har vedtaksmynde. Rullering vert samordna med budsjetthandsaminga i fylkeskommunen. Vi har drøfta med Forum for helse, omsorg og folkehelse (HOF) om å ta eit administrativt ansvar for koordinering og iverksetting av tiltak mellom dei regionale aktørane. Kvar einskild aktør må syte for at handlingsprogrammets strategiar og tiltak vert innarbeid i aktuelle verksemdsplanar. I regionalt planarbeid vert det ofte stilt spørsmål ved om dei vert nytta aktivt som styringsdokument og bidreg til konkrete handlingar ute. Måleindikatorane skal bidra til at vi kan følgje aktivitetane og sjekke ut kor langt vi har kome i å sette tiltaka ut i livet. Dette vil være nyttig i samband med dei årlege rulleringane.

5 Nedanfor har vi klipt inn eit døme korleis vi har nytta denne strukturen for å omtale dei ulike satsingsområda. Side 5 av 6

6 Side 6 av 6 Planutvalet sluttar seg til utforminga av handlingsprogrammet. 6 Prosessen vidare Det er lagt følgjande framdriftsplan fram mot endeleg vedtak: Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN for utlegging på høyring Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Planutvalet sluttar seg til følgjande framdriftsplan: Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN for utlegging på høyring Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Tore Eriksen fylkesrådmann Svein Arne Skuggen Hoff fylkesdirektør Vedlegg: Utkast til plandokument