VERDEN PÅ TØYEN. Musikk- og kulturprogrammet. Læring gjennom musikk

VERDEN PÅ TØYEN Musikk- og kulturprogrammet Læring gjennom musikk Hvorfor gjenspeiler ikke barne- og ungdomsorganisasjonene det etniske mangfoldet vi har i Norge?! Hvordan øke mangfoldet i organisasjonene? SISSEL LARSEN www.sissellarsen.no

Innholdsfortegnelse Forord... 2! Bakgrunnen for musikkprogrammet... 3! Å starte og drive et prosjekt i samarbeid med skolen... 4! Tilrettelegging for integrering eksempler... 8! VERDEN PÅ TØYEN... 14! Mine erfaringer og tanker om kommunikasjon og åpenhet... 20! Gutten som klorte seg fast til korpset sitt... 25! Andre prosjekt... 29! Gran musikkprosjekt... 32! Forord Vi lever i et multikulturelt samfunn, og beste måten og bli kjent på og å kunne få respekt og forståelse for hverandre på er å gjøre noe sammen. Vi må tørre å bli kjent. Det er ikke de og oss, det er vi, i et Norge hvor felleskap, gjensidig respekt og forståelse for hverandre bør råde. Dette heftet er skrevet i håp om at flere barn og unge fra etniske minoriteter, sammen med sine familier, blir inkludert i en av de mange barne- og ungdomsorganisasjonene som finnes i Norge. Jeg vet at fellesnevnerne er de samme om man driver med korps, speider eller håndball, og jeg håper med dette heftet å kunne bidra til større etnisk mangfold i organisasjonene. I og med at det er musikk jeg driver med, har jeg valgt å fokusere på de erfaringene jeg selv har gjort i oppbygningen av korps og orkester. Målet er at heftet det skal gi en overføringsverdi til andre lag og organisasjoner, og at det kan brukes til rekruttering uansett hvor i landet en bor. Heftet inneholder prosjektplanen for mitt siste prosjekt Orkesteret på Tøyen. Også sluttrapporten for korpsprosjektet på Gran skole er med. I tillegg har jeg tatt med de erfaringene jeg har fått ikke minst gjennom oppbygningen av Møllergata skoles musikkorps, men også fra Sinsen skolekorps, Hasle, Sagene og Veitvet og fra seminarer, foredrag og konsulentoppdrag. Gohar Ali Sheikh har også bidratt i to kapitler. Det er de voksnes gjensidige skepsis og fordommer som kan være den stengte døra som hindrer mangfold. Det er vi voksne, uansett hvor i verden vi kommer fra, og hvilken religion vi tilhører, som må være døråpnere for gjensidig respekt og forståelse. Norge er et multikulturelt samfunn, så la oss bli kjent med hverandre. Sissel Larsen Oslo 08.01.2011 2

Bakgrunnen for musikkprogrammet Året 2001 var 100-årsjubileet for skolekorpsbevegelsen i Norge. Den 17. mai 1901 marsjerte Norges første guttekorps ut fra Møllergata skole, og vi vet hvilken betydning skolekorpsbevegelsen har hatt for kulturlivet i Norge. Vi vet også hvilken sosial betydning skolekorpsene har og har hatt. Norges eldste skolekorps, Møllergata skoles musikkorps, var så godt som nedlagt i 2000. Det var ikke mer enn én musikant igjen. Flere forsøk på å få bygd opp korpset var gjort, og konklusjonen ble at det ikke er mulig å bygge opp et skolekorps på en byskole med så mange minoriteter. Jeg likte ikke tanken på at skolen der selve grunnlaget for skolekorpsbevegelsen hadde startet, skulle gå uten eget skolekorps på dagen som skulle markere 100-årsjubileet. Så da var det bare en ting å gjøre: å bygge det opp. Jeg tok kontakt med daværende rektor Pål Syrrist og lurte på om jeg kunne få gjøre et forsøk på å bygge opp skolekorpset, men på en ny og annerledes måte. Jeg ville ha skolen sterkt involvert og undervisning i skoletiden. Jeg fikk grønt lys, og da var det å gjøre innledende runder før vi satte i gang for alvor i september. Dette var i april 2000. 17. mai 2001 står som risset inn i hukommelsen min. Det gikk! Vi hadde greid det! Alle barna, rektor Pål Syrrist, lærer Alf Thomas Ringdal, foreldre med Ina Frimanslund i spissen, alle lærerne, Sunniva Huva, Kai Svestad, som hadde ansvar for trommekorpset, og jeg. Etter 9 måneders knallhard jobbing marsjerte 63 barn fra over 20 forskjellige nasjoner ut fra skolegården i spissen for resten av skolen. Spenningen var til å ta og føle på, og langs hele ruta sto folk og klappet og ropte, folk var rørt til tårer. Det var mulig, flaggskipet for skolekorpsene i Norge hadde reist seg i ny drakt. Igjen bante Møllergata veien for nytenkning. Også ble man bevisstgjort! Gjennom Møllergata åpnet en ny verden seg for meg, bokstavlig talt. Men det skulle gå en del år før jeg begynte å sette ting i system slik at opplegget kunne videreføres og overføres av andre. 3

Å starte og drive et prosjekt i samarbeid med skolen Gjennom de forskjellige prosjektene jeg har kjørt, er det noen fellesmomenter i oppstart som utgjør suksesskriteriene. Den vanskelige oppstarten trenger ikke være så vanskelig allikevel om prosjektet legges opp i tett samarbeid med skolen og aktivitetsskolen. Før man starter opp Man må ha en god dialog med skolen. Skolen må være positiv til prosjektet og se verdien av det. Det må være møter med skolens ledelse, og man må få lagt en felles strategi og fremdriftsplan. Man bør få muligheten til å komme på planleggingsdager for å fortelle om planene og om prosjektet slik at lærerne også er informert. Driftsstyret og FAU må informeres og involveres. Man må være konstruktiv, ha fremdriftsplan og ha klare mål. Man må bruke tid på å få etablert grunnmuren, dvs. alle punktene ovenfor. Det må sendes ut informasjon til foreldrene. Man må be lærerne snakke om prosjektet på utviklingssamtalene og foreldremøtene. Som prosjektleder må man være synlig. 4

Etter oppstart Informasjon og kommunikasjon er nøkkelord. Informer skolen og foreldrene om hva som skjer, og hva som skal skje. Ta kontakt og prat med foreldrene. Uten foreldrenes samtykke kommer ikke barna. Vi må informere og vise hva vi holder på med. Be barna fortelle hjemme hva vi gjør i timene / på møtene. Spør om de har fortalt det hjemme. På konserter og tilstelninger, gå og hils på foreldrene, fortell hva dere gjør i timene. Vær åpen og inkluderende og du vil bli møtt med det samme. Når man så har kommet godt i gang Etter at man har kommet i gang med prosjektet, er det like viktig å ha god kontakt med skolen og foreldrene. Informer, stikk innom lærerværelset, fortell hvordan ting fungerer, og hva dere holder på å lære. Be om å få henge opp tegninger eller bilder i gangene eller lag et album og legg på lærerværelset, møterom, kontoret. På den måten får både ansatte og andre som tilfeldigvis er innom, et innblikk i hva dere holder på med. Hold konserter, forestillinger, utstillinger. 5

Man prioriterer det som er kjent Når man kommer til et nytt land, eller når man ikke er kjent med organisasjonskulturen i det landet man bor i, så er det ikke så lett å bare ta kontakt. Mange vil rett og slett holde seg unna. Ikke fordi man ikke vil eller ikke har mulighet, men rett og slett så er det helt naturlig å prioritere det som er kjent. Derfor er det viktig å legge aktiviteten i første omgang inn i aktivitetsskolen og/eller i den ordinære skolehverdagen. På den måten får man vist og synliggjort det man holder på med, og det kan være lettere å komme i kontakt med foreldrene. Når det gjelder musikk og musikkfaget, så vil jeg påstå at det står dårlig til ved mange skoler. Ved å lage orkester/korps i samarbeid med musikk- og kulturskolene slår man flere fluer i en smekk. Musikktime kan brukes til opplæring på instrument, samtidig som man passer på at man oppfyller alle kriteriene i fagplan for musikk. 6

Dette får man til om man har utdanning i faget, dvs. gjennom lærere i musikk- og kulturskolene. De har kvalifikasjonene og lærerne til å gi alle barn den musikkopplæring de har krav på. Man får oppfylt det som står i fagplanen om musikk, man får gitt et tilbud til barn som ellers ikke ville ha fått muligheten til å spille, og man får etablert et tiltak som kan fungere som en startmotor for å få til et selvdrevet lag på ettermiddagen. Skolen får kvalifiserte lærere til å ta musikkfaget. Det er kanskje ikke uten grunn at de landene som gjør det best på PISA-prøvene, er de landene som har det beste opplegget på estetiske fag, som for eksempel Finland. (Anne Bamford 2008: Wow-faktoren. Globalt forskningskompendium om kunstfagenes betydning i utdanning.) På Tøyen skole er alle musikktimene lagt inn i programmet. På denne måten får skolen høyt utdannede pedagoger og musikere som kan undervise i musikk, og fagplanen blir fulgt også i musikkfaget, noe som er langt fra tilfelle på de fleste skoler. 7

Mål for prosjektet Målet for prosjektet er å gi et godt kulturelt tilbud på skoler med høy andel minoriteter for på denne måten å bedre deltakelse i kulturelle aktiviteter. Det å delta i organisasjonsvirksomhet gir nettverk. Man blir kjent og man får en sosial arena, en møteplass. Det er dessverre ikke slik i Norge i dag at alle har den samme muligheten til å lære å spille et instrument, til å oppleve kultur i like stor grad. Kultur er en viktig inkluderingskilde, og vil føre til større deltakelse fra minoriteter i frivillige lag og organisasjoner. Per i dag er det en meget liten andel av minoriteter å se på konserter i konserthuset eller operaen. Det er også få minoriteter på ordinær instrumentopplæring i musikk- og kulturskolene. Å lykkes med en ting avhenger av å aldri gi opp Oslo hadde skoleåret 2010/2011 40 prosent minoritetsspråklige elever. På 56 av 125 grunnskoler er minoritetselevene i flertall. På seks skoler er andelen over 90 prosent. Kilde: Aftenposten Norge har lang tradisjon for organisasjonsvirksomhet og dugnadsarbeid. Man trenger ikke å reise så langt før det er helt annerledes. Faktisk bare rett over grensen til Danmark og Sverige. Tilrettelegging for integrering eksempler Som disse eksemplene vil vise, må man kanskje legge inn litt ekstra arbeid i starten. Etter hvert som organisasjonen blir mer og mer flerkulturell, behøver man mindre og mindre av denne jobben. Da går det mer av seg selv, fordi man har blitt flere med forskjellig bakgrunn, som igjen kan formidle og ta imot nye som vil inn. Begynner denne ballen å rulle, så er mye gjort. Ønsk folk velkommen Det er lurt å gå igjennom rutinene for hvordan dere tar imot nye medlemmer. I andre land er det vanlig å hilse på nye mennesker som kommer inn i rommet, og ønske dem velkommen. Er vi flinke til det i Norge? Jeg vil anbefale at alle lag og organisasjoner som ønsker å gjenspeile vårt multikulturelle samfunn, å ta seg tid til å legge opp til et bedre velkomstsystem. 8

Eksempel 1 Jeg hadde blitt spurt om å bistå et skolekorps som holdt på å ramle sammen. De hadde hatt et SFO-opplegg for å rekruttere flere musikanter. Barna fra SFO skulle nå ha en avslutningskonsert, og foreldrene var invitert per ranselpost. Skolekorpset skulle også spille. Det hadde vært 16 barn involvert. Da jeg kom en halvtime før det skulle starte, var lokalet så godt som tomt, bortsett fra lederen. De neste tjue minuttene dukket noen musikanter opp, og tre til fra styret, som da satte seg ned ved et bord, og én gikk for å sette på kaffe. Ti minutt før det skulle begynne, kom den første nye musikanten inn sammen med foreldrene sine. Da klokken var blitt 18:00, drev dirigenten og satte opp stoler til korpset mens styret satt sammen rundt bordet og pratet. Det hadde nå kommet fire barn sammen med sine foreldre, som ingen hadde hilst på. Litt over 18:00 ønsket lederen velkommen og sa at det var synd det var kommet så få, og at det skulle ha vært 16 barn der. Men, som han sa, dere får vel spille dere som har kommet, om det går bra. Det var ingen som ønsket de fire som var kommet, personlig velkommen. Jeg tror ikke de følte seg særlig velkomne der de satt, det var heller ingen av dem som startet i korpset. Eksempel 2 Samme skolekorps ett år etter. De har hatt en musikkgruppe på SFO, 12 barn har deltatt. Dirigenten har fått ansvaret for SFO-gruppen og oppfølgingen av barna der. Musikkgruppen er lagt til siste time i SFO, barna må hentes i musikkgruppen om de blir hentet av foreldrene. Dette er en glitrende anledning for dirigenten til å få snakket med foreldrene, noe som også skjer. Foreldrene får beskjed om at det er bare å stikke innom for å se hva de driver på med. Da det nærmet seg konsertkvelden, hadde dirigenten vært i kontakt med alle foreldrene og fortalt om konserten, sagt at det var viktig at de kom, og at det ville bli en hyggelig konsert. Kl. 17:30 var musikantene fra skolekorpset på plass, styret var der, det var dekket på et bord med kaffe og vafler. To fra styret sto i døren og tok imot de som kom, resten av styret sto inne i salen og ønsket velkommen. Det var to av SFO-barna som ikke kom, og de hadde gitt beskjed. De nye foreldrene fikk en innføring i hva korpset sto for i en ny brosjyre som også var trykket på tre forskjellige språk. Minoritetsforeldrene fikk et eget møte hvor opplegget med skolekorpset ble gått nøye igjennom. I tillegg fikk de en kontaktperson som selvsagt også var til stede, og som de kunne ringe dersom det var noe de lurte på. 9

Det er ikke alltid så mye som skal til. Snakk med foreldrene Eksempel 3 scenario 1 Petter tar med seg kameraten sin Hannad på øvelsen. Dirigenten går bort og hilser på Hannad og lurer på om han også har lyst å spille. Det kommer en korpsleder som gir Hannad et informasjonskriv og ber han ta med det hjem og levere det tilbake underskrevet neste uke. Hannad går glad og lykkelig hjem og gleder seg til å begynne å spille. Det går et par uker og Hannad kommer ikke tilbake. Petter blir spurt om ikke kameraten hans skulle starte, hvorpå Petter svarer at det fikk han ikke lov til. scenario 2 Petter tar med seg kameraten sin Hannad på øvelsen. Dirigenten går bort og hilser på Hannad og lurer på om han også har lyst å spille. Det kommer en korpsleder bort til Hannad som lurer på hva han heter, hvor han bor, og hva han kunne tenke seg å spille om han får lov hjemme. Korpslederen ber om telefonnummer til en av foreldrene og ringer hjem. Etter å ha snakket med en av foreldrene blir de enige om at begge foreldrene kommer på et møte på skolen neste uke der de skal få litt informasjon om korpset. Hannad får med seg en brosjyre hjem, med tekst på norsk, somalisk og engelsk. Foreldrene kommer sammen med Hannad på møte, og Hannad får starte å spille. Foreldrene får en egen kontaktperson. 10

Eksempel 4 scenario 1 En gutt som har spilt i skolekorpset i fire år, og som trives godt, kommer og sier at han må slutte. Han vil ikke, men foreldrene sier han må. Han skal istedenfor jobbe i butikken og/eller passe lillesøsteren sin. Instruktøren og dirigenten lover å ringe hjem og snakke med foreldrene. Det går ikke særlig bra, da ingen av foreldrene snakker bra norsk. Gjennom skole og kontaktlærer og i sammenheng med en utviklingssamtale, blir det ordnet et møte med tolk. Gutten er nå 16 år og spiller fortsatt, og er blitt kjempeflink. Han er med på alt som skjer, men foreldrene ser man aldri. Det er søkt støtte gjennom Lions for betaling av kontigenten til gutten scenario 2 En gutt som har spilt i skolekorpset i fire år, og som trives godt, kommer og sier at han må slutte. Han vil ikke, men foreldrene sier han må. Han skal istedenfor jobbe i butikken og/eller passe lillesøsteren sin. Instrumentet settes i gangen, og gutten slutter. 11

Eksempel 5 scenario 1 To jenter fra Pakistan får ikke lov til å spille mer og kommer for å levere instrumentene. Dirigenten ber jentene om å si fra at det er fint om far eller mor kan komme på et møte. Mødrene kommer, og underveis i samtalen kommer det frem at veldig mange i familien er imot at de spiller. De å spille et instrument er i Pakistan ikke rangert særlig høyt, og mange i familien synes det var nedverdigende at jentene skulle gå ute og marsjere ergo helt fullstendig uaktuelt. Etter å ha snakket med de to mødrene om korps og tradisjoner i Norge, om at det ikke var vanlig for jenter å spille i korps i Norge heller før, og hva jenter kan og ikke kan og hvorfor, ble vi enige om at jentene fikk lov til å spille videre, men bare inne. Under samtalen som varte cirka 1 time, ringte mannen til den ene moren minst fem ganger. Dirigenten brukte mye tid de kommende månedene på å sende informasjon hjem til disse to jentene og også invitere foreldrene på spilletimer og samspill. Dirigenten fikk god kontakt med mødrene, og året etter fikk begge jentene lov til å være med å marsjere ute. scenario 2 To jenter fra Pakistan får ikke lov til å spille mer og kommer for å levere instrumentene. Dirigenten sier at det var jo synd, og ber dem sette fra seg instrumentene. Etterpå snakker styret og dirigenten sammen om hvor vanskelig og håpløst det er å beholde minoriteter i korpset, særlig jentene! Eksempel 6 scenario 1 En gutt på 13 år skulle være med laget sitt på en dugnad. Dugnaden besto i å rake løv i hager. Gutten kom ikke, og de andre ble litt småirriterte fordi han ikke dukket opp når han hadde sagt at han skulle komme. En av de voksne mente at her måtte det være noe galt, og ringte gutten. Det viste seg da at gutten hadde blitt holdt hjemme av foreldrene. Foreldrene mente at det bare var fattige barn som trengte å jobbe for å få penger, og de så det som nedverdigende at sønnen skulle jobbe på denne måten. Treneren dro hjem til dem og fikk forklart, samtidig som han beklaget at han ikke hadde snakket med foreldrene først. scenario 2 En gutt på 13 år skulle være med laget sitt på en dugnad. Dugnaden besto i å rake løv i hager. Gutten kom ikke, og de andre ble litt småirriterte fordi han ikke dukket opp når han hadde sagt at han skulle komme. På skolen dagen etterpå ble gutten konfrontert med dette av de andre. Gutten ville ikke si at han ikke fikk lov, og ble kalt sviker og dårlig, noe som gjorde at gutten ikke følte seg velkommen mer. Det er mange eksempler på at kommunikasjon og personlig kontakt kan løse det meste. Kommunikasjon er vanskelig, og man frykter det ukjente fra begge sider. Derfor er ofte det enkleste å ikke involvere seg for mye. Men man skal involvere seg, man skal bry seg, og man skal bli kjent. 12

Barna er flinke til å bli kjent, de bryr seg ikke noe om hvor i verden man kommer fra. En morsom episode med eksempel på akkurat det oppstod mens jeg jobbet på Møllergata. Det var stadig noen fra media innom for å skrive om Møllergata. En gang, ca. 4 år etter oppstarten, var det en journalist på besøk fra en landsdekkende avis. Journalisten spurte en av musikantene om hvordan det var å gå på en skole med så mange barn fra forskjellige land. Svaret kom raskt tilbake: Hva mener du? At man er forskjellige, er ikke tanker barn har, det er tanker vi voksne lærer dem. Jeg tror at mye av det frivillige organisasjonslivet vil gå tapt i Norge om man ikke for det første er flinke nok til å tenke nytt, for det andre greier å inkludere flere minoriteter.! "#$%&&!'%(!)((*+!,-./%!)((*!&)0 "#$%#&'!()!*#+,""-&()&.*!-/!%0123!+"($2! 42&523!-/!%0123! Det er skoler i de største byene i Norge som har over 80 % minoriteter, det betyr ikke at det ikke kan være kor, korps eller orkester på disse skolene. Det kan bety at man må gjøre ting på en annen måte. Man skal ta vare på tradisjoner, men de skal ikke være til hinder for utvikling. Man må tenke nytt, man må gå nye veier, man må være kreativ.! Ved god undervisning i de estetiske fagene bygges hele mennesket 13

VERDEN PÅ TØYEN Lav deltakelse fra innvandrerbarn og innvandrerungdom skyldes ikke lav motivasjon, den skyldes i stor grad mangel på trygghet og kunnskap om hva som foregår, hos foreldrene. Derfor vil informasjon til og møte med foreldrene være av stor betydning for prosjektet. Man ønsker i mye større grad enn ved tidligere prosjekt å vektlegge foreldrekontakten. Dette gjøres gjennom direktekontakt, informasjonsskriv, i forbindelse med foreldresamtaler med kontaktlærer, foreldremøter på skolen og synliggjøring av hva barna gjør. Et nytt prosjekt ser dagens lys For to år siden ble jeg kontaktet av det daværende styret i Tøyen skoles musikkorps. Skolekorpset var så godt som nedlagt, og de siste musikantene hadde forlatt korpset et par år før. Jeg bestemte meg etter å ha hatt et møte med rektor Tor Helgesen for å starte et nytt prosjekt. Men én ting ønsket jeg å gjøre annerledes: Jeg ønsket at dette skulle bli et orkester, med forhåpentligvis full symfonisk besetning. Tøyen skole er en 1 7-skole og ligger i bydelen gamle Oslo. Skolen har 97 % minoriteter. De har en egen satsning på kultur. Planen var å begynne med en klasse da vi startet i april 2008, en klasse på 4. trinn. I løpet av 2009 skulle vi ta inn nye tredjeklassinger. I løpet av 2010 skulle alle på 4. trinn spille, (fjorårets tredjeklassinger), og alle i på 3. trinn skulle være involvert i prosjektet i løpet av høsten 2010. Det ville si ca. 80 barn. I løpet av høsten skulle vi også starte med et samspill med dem som hadde kommet lengst. Dette samspillet skulle trekkes ut av skolen og legges i aktivitetsskoletiden. Tøyen-prosjektet kan bli stort om alle planer går igjennom, og vi har penger til å utvide med hvert år. Undervisningen gis i store grupper på mellom 4 og 11 barn på timen. 14

Musikk og kultur på Tøyen skole av rektor Tor A. Helgesen De to siste årene har elever fra 3. klassetrinn fått musikkopplæring med instrumenter. Musikktilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Tøyen skole og Oslo Musikk- og Kulturskole. Faglig leder for opplæringen er Sissel Larsen fra OMK. I mange år har Tøyen skole programfestet at kunst- og kulturaktiviteter skal integreres som viktige deler av opplæringstilbudet. Dette har kommet til uttrykk gjennom faste skolearrangementer som Kunst- og kulturuke hver vår, BAZARkveld hver høst og Fokuslanddag flere ganger i året. Da viser elevene sine ferdigheter innen dans, sang og mattradisjoner fra land som de føler seg knyttet til gjennom familiebånd og språk. Siden 2008 har Tøyen skole også satset på skoleorkester. Barna får lære å spille på trompet, klarinett, fiolin og trommer. Gradvis skal skolen bygge opp et symfoniorkester med hel besetning. Begrunnelsen for denne satsingen er å gi et kulturtilbud til barn og unge som tradisjonelt ikke får oppleve gleden av å spille instrument. Oppvekstvilkårene for barn og unge i vårt bymiljø er preget av lavinntektsfamilier, arbeidsløshet, trangboddhet og sykdommer knyttet til en vanskelig livssituasjon. Skolen skal være et sted hvor barna får kunnskap og erfaringer som gir grunnlag for rik livsutfoldelse. Målet er å gi flere minoritetsspråklige barn et bredere kulturtilbud med musikken som en fellesskapsarena. Musikk skal bedre lesekompetansen, styrke koordineringsevnen og gi økt sosial kompetanse hos elevene. For å lykkes må foreldrene involveres. Foreldrenes engasjement er viktig for å skape trygge rammer for barnas aktiviteter. Skolens ledelse og lærere må sørge for god informasjon til foreldrene. Dette skal medvirke til dialog og samarbeid mellom hjem og skole. Foreldrene skal være aktive og viktige bidragsytere til barnas utvikling innen musikk og kultur. Høyt kvalifiserte musikklærere er en avgjørende faktor for at orkesteret skal bli en realitet. Tøyen skole er derfor avhengig av samarbeidet med Oslo musikk- og kulturskole. OMK har den faglige kompetansen som er nødvendig for å gi elevene er godt opplæringstilbud, men også for å bistå med innkjøp av instrumenter og planlegging og organisering av undervisningen. Tøyen skole har historiske tradisjoner å ivareta som en kulturinstans i nærmiljøet. Gjennom nesten 75 år hadde skolen et aktivt musikkorps. Korpset ble dessverre lagt ned samme året det skulle markere 75-årsjubileum. Det var i 2007. Et pikekor var aktivt i mange år frem til 1960-årene, og skolen kunne på den tiden vise til aktive fritidstilbud med sjakk, keramikk- og metallsløyd, skolehage og idrettslag. Nå er det på tide å gjenreise skolen som et aktivt kultursenter for barn, unge og voksne i vårt bymiljø. 15

Mål for Tøyen-prosjektet Sette i gang ett mødre/barn-prosjekt med norskopplæring Etablere 5 samspill på forskjellig nivå Etablere et foreldreråd Delta på foreldremøter, ha egne foreldremøter Ha flere konserter Jobbe mot ungdomsskolen og beholde elevene når de flytter over Etablere kontakt med et av byens profesjonelle orkestre Ha et særdeles tett samarbeid med skolens lærere Etablere en stilling til veiledning av andre lærere Over 300 barn og ungdommer vil være etablert i prosjektet i løpet av de neste 5 årene. Fire andre skoler har sett verdien og startet tilsvarende prosjekt. Flere av elevene er elever ved Oslo musikk- og kulturskole. Hvorfor dette prosjektet? Hvorfor musikk? Fordi musikk virkelig er et unikt verktøy for å få mennesker med forskjellig bakgrunn, religioner, etnisk opprinnelse, forutsetninger, aldersgrupper til å møtes og gjøre noe sammen. Musikk er noe som alle har mulighet til å mestre, og der det ikke vil oppstå misforståelser grunnet språk. Gjennom musikk snakker man samme språk. Musikk stimulerer også de sosiale ferdigheter og det å fungere i en stor gruppe. Det handler om mestring, og å innrette seg, spille på lag med andre. Dette er viktige prinsipper for å greie seg i norsk kultur. Gjennom musikk kan man også på en annen måte enn andre aktiviteter nå foreldrene, og oppnå større engasjement samt oppfølging både når det gjelder fritidsaktivitet og skole. 16

Det å lære et instrument har positiv effekt på læringsprosessene Leseferdigheter øker. Skriveferdigheter øker. Det utvikler språkferdigheter. Det gir hjelp i spesialundervisning. Barna får større selvstendighet. De blir flinkere til å stå foran klassen. Det å lykkes med noe får ringvirkninger. Dette er det gjort mange og store forskningsprosjekt på bl.a. ved Universitetet i Tübingen, og ved University of California Disse suksessfaktorene kan i stor grad utvikles og settes inn i det tverrfaglige arbeidet ved skolen. Overføringsverdi Prosjektet på Tøyen skole vil bli godt dokumentert slik at det lett kan overføres til andre byer og steder. 17

Ambisjoner de neste 10 år Bygge opp et kultursenter med musikk, dans, drama, kreativ skriving, tegning og forming på Tøyen skole, i forbindelse med Åpen skole, i tett samarbeid med skolen og Oslo- musikk og kulturskole. Det er også et mål å få foreldrene engasjert i stor grad. Fremtidsvisjon de neste 10 år Tøyen skole skal bli en levende kulturarena, hvor barn og foreldre kan komme for å delta på forskjellige kulturelle aktiviteter. Det bygges ut med dans, teater, tegning og forming, og kreativ skriving på ettermiddag og kveldstid. I instrumentopplæringen skal lærerne i tillegg til å lære barna å spille, være inneforstått med kompetanse- og delmål i norsk, matte og engelsk, og jobbe med disse i undervisningen. Prosjektets forankring og læringsmål Prosjektet forankres i skolen som en del av den ordinære musikkundervisningen. Det skal i tillegg fokuseres på delmålene under norsk, matte og andre fag. Forutsetningen for å kunne gjøre det er at lærerne i andre fag gir oss en plan over hva det til jobbes med til enhver tid. Delmål Musikk Lære å lese musikk Lære å spille et instrument Utvikle selvstendighet, samarbeid og toleranse i samspill med andre Gi mestring Opplevelse av å lytte til musikk Komponere Oppleve konserter med andre og selv å spille på konsert Gjennomgå de viktigste komponister og store musikere! Selv kunne dirigere og instruere Norsk Videreutvikle ordforråd og begrepsforståelse Utvikle evne til å uttrykke sanseinntrykk språklig Gå igjennom tekst som klassen har, og forklare begrep som ikke er forstått. Gjennomgå substantiv og bøyninger av disse 18

Gjennomgå ord med dobbelbetydning Gjennomgå bøyning av verb Matematikk Gjennomgå multiplikasjonstabellen Lære å måle lengde. Lære om areal, volum, masse, temperatur, tid Lære å forstå brøk Øke hastigheten på muntlig subtraksjon og addisjon Andre fag Om klassen skal ha en prøve, kan kontaktlærer gi instrumentlærerne det klassen skal prøves i. Instrumentlærer går igjennom emnene på spilletimer 19

Mine erfaringer og tanker om kommunikasjon og åpenhet av Gohar Ali Sheikh Jeg vil med dette innlegget prøve å gi et innblikk av at deltakelsen og aksepten bestemmes av kommunikasjon mellom tilbyder og mottaker, uansett forutinntatte meninger. Dette gjør jeg på bakgrunn av min deltakelse under Gran-prosjektet og min mangeårige erfaring innen korps og arbeid med barn og unge med minoritetsbakgrunn. Jeg er overbevist om at så lenge fenomenet er positivt, så vil den møte aksept om man klarer å selge verdien av fordelene som egenskapene gir. Dette kan være en naiv eller kynisk overbevisning, men til nå står den i hvert fall veldig sterk hos meg. Så lenge man vet at barnet får noe positivt ut av å delta i noe, vil foreldrene akseptere det. Allikevel er deltagelsen lav blant barn og unge med minoritetsbakgrunn. Hvorfor er det få minoriteter i organisasjonene? Det skyldes uvitenhet. Forståelsen av formålet, prosessen og resultatet er ikke nødvendigvis internasjonalt gitt. Den blir bestemt av den kulturelle persepsjonen man har til et fenomen. Det vil si at man betrakter og forstår et fenomen ut ifra de kulturelle betingelsene som ligger til grunn. Persepsjonen er bestemt av ens kulturfiltre, altså det filteret som tillegger et fenomen en verdi eller mening, og den vil alltid variere fra land til land. Et korps er ikke det samme i Norge som det er i Pakistan. Man kan sammenligne de to ut ifra deres fysiske strukturer, deres instrumentelle besetning, deres kvalitet på musikkleveransen, deres høydepunkter gjennom året (nasjonaldag, flaggdag, høytider, marsjering og konserter), men hvordan menneskene betrakter korpset, er vidt forskjellige i disse to landene. Hvordan mennesker betrakter samme ting og kommer frem til ulike svar, har grunnlag i deres kulturfiltre. Så kan man alltids stille seg spørsmålet om hvem som har riktig eller feil oppfatning av fenomenet, men hvem skal da bedømme det? Det finnes unntak; fotball er et godt eksempel. Forståelsen av fotballen er internasjonalt gitt, man kjenner til formålet, prosessen og resultatet av å sette opp et fotballag, dog i noe varierende grad fra land til land. En bevisstgjøring overfor slike kulturfiltre er essensielt for å kunne lykkes med delmålet om å inkludere minoriteter. Man kan velge å være kulturrelativistisk eller etnosentrisk, men man må uansett erkjenne at man står overfor ulike kulturfiltre i møte med andre kulturer, og man bør kommunisere med det som et grunnlag. 20