Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 3/10 Faglig organisering av Det nye universitetet Interimsstyret hadde første drøfting av faglig organisering på seminaret 21. oktober 2009 (jf. sak S-50/09). Utgangspunktet for denne første drøftingen var mandatet, som har denne ordlyden om faglig organisering: Interimsstyret skal avklare hvordan det kan oppnås best mulig faglig utbytte for det nye miljøet på Ås, herunder universitetets organisering og faglige oppbygging og struktur Interimsstyrets arbeidsutvalg nedsatte 11. desember 2009 et hurtigarbeidende ad hoc-utvalg for å få råd om hvordan de veterinærmedisinske fagmiljøene ved NVH organisatorisk best kan forenes med nært beslektet virksomhet ved UMB innenfor rammen av det nye universitetet. Innspill fra dette utvalget er benyttet i dette sakspapiret. Til orientering er det i tillegg til ad hoc-utvalgets mandat lagt ved henvendelse fra NVH av 10. desember 2009, og brev fra UMBs prosjektgruppe mulig fakultetsorganisering av 13. januar 2010. Forslag til vedtak: Interimsstyret slutter seg til de vurderinger som gjøres i notatet, og ber om at disse med de merknader som kommer i møtet innarbeides i sluttrapporten til Kunnskapsdepartementet. Vedlegg 1
Saksfremlegg Faglig organisering av det nye universitetet Innledning NVH, UMB og VI ble i mai 2008 enige om en rekke strategiske spørsmål angående organiseringen av det nye universitetet. I fellesuttalelsen datert 30. mai 2008 fra de tre institusjonene til Kunnskapsdepartementet, heter det blant annet: Partene er enige om at det nye universitetet skal ha navn, identitet og faglig profilering som reflekterer de forskningsmessige og utdanningsmessige tyngdepunktene i institusjonen. ( ) Partene er videre enige om at det nye universitetet bør ha fakulteter som utgangspunkt for organiseringen av den faglige virksomheten. Det kan tenkes ulike modeller for fakultetsorganiseringen og øvrig oppbygging av det nye universitetet. Utredningen av dette spørsmålet må overlates til interimsstyret, og må involvere de ansatte og studentene. Spørsmålet om størrelsen på fakulteter og underliggende enheter som for eksempel institutter, seksjoner og sentre må også overlates til interimsstyret. Det samme gjelder hvilken ledelsesmodell som skal velges, innen de rammer universitetsloven setter. NVH og UMB la til grunn at det nye universitetet skal organiseres med utgangspunkt i fakulteter, men tok ikke stilling til hvilke fakulteter som skal opprettes eller hvordan de eksisterende fagområdene skulle fordeles på de enkelte fakulteter. I fellesuttalelsen la de tre institusjonene til grunn at det nye universitetet skulle organiseres med utgangspunkt i de eksisterende institutter og avdelinger ved NVH og UMB. Utgangspunktet for drøftingen av ny organisasjonsmodell er fire fagenheter (institutter)ved NVH og åtte fagenheter (institutter) ved UMB. I tillegg kommer en rekke avdelinger og sentre. Fakultetsorganisering Da UMB i 2005 fikk status som universitet, valgte universitetet å ikke endre på sin organisasjonsmodell. Dermed har NVH og UMB identisk organisasjonsmodell med kun to styringsnivåer. Styringsnivåene for NVH og UMB er disse: - Nivå I Universitetsstyret som har overordnet ansvar for hele virksomheten. Styret fordeler ressurser til instituttene og de andre enhetene. - Nivå II Instituttene som har delegert faglig ansvar fra styret for virksomheten (representert ved tilsatt instituttleder som ved UMB har et styre, mens NVH ikke har instituttstyrer). Fakultetsorganisering innebærer normalt tre styringsnivåer: - Nivå I Universitetsstyret - Nivå II Fakultetsstyret (representert ved tilsatt eller valgt dekan) - Nivå III Institutter og eventuelle andre grunnenheter (sentre, programmer m.v.) Side 2 av 6
Modell med tre styringsnivåer er den normale norske universitetsmodell. Den bygger på en nærmere spesifisert delegasjon av myndighet, fra universitet til fakultet, og fra fakultet til institutt/grunnenhet. Nøyaktig hvilken myndighet som delegeres hvor langt ned i organisasjonen varierer; et (riktignok ikke helt entydig) hovedmønster er at delegasjon spesielt til nivå III varierer med universitetets størrelse og faglige heterogenitet. Det nye universitetet har som utgangspunkt for ny organisasjonsmodell til sammen 12 institutter ved NVH og UMB. Det foreslås at det nye universitetet har fakultetsorganisering som hovedmodell. Dette innebærer reorganisering av de 12 instituttene i fakulteter som får delegert myndighet og ressurser til å finansiere virksomheten ved de underliggende instituttene. I denne modellen vil fakultetsledelsen få en meget sentral rolle. Innføringen av modellen krever en større reorganisering av administrasjon og tekniske støttefunksjoner. Fakultetene kan defineres som en organisatorisk enhet av faggrupper som naturlig hører sammen og som har felles utnyttelse av infrastruktur og kompetanse. Fire kriterier tjener normalt som viktige hensyn for samordning og differensiering av styring og ledelse av faglig virksomhet. Det ene er faglig nærhet. Grunntanken er at utveksling av impulser, etablering av slagkraftige og robuste forskningsgrupper, videreutviking av forsknings- og utdanningsprogrammer, og intern kvalitetssikring har de beste vilkår når faglig beslektet virksomhet arbeider tett sammen. Det andre er organisering rundt oppgaver. En godt integrert profesjonsutdanning fordrer gjerne en enhetlig ledelse, og selv når sykehus og universitet arbeider tett sammen er ansvaret for pasientbehandling som hovedregel sykehusets ansvar. Et tredje kriterium er hensynet til (eksterne) brukere. Grunntanken her er at brukernes behov skal tilføres ledelsesenergi og administrativ kapasitet, samtidig som viktige grupper av brukere skal ha én velfungerende inngangsdør til universitetet. Endelig vil geografi i noen sammenhenger være et viktig kriterium. Eksempelvis vil det være gode grunner til å samorganisere virksomhet som lokaliseres sammen og gjør bruk av samme infrastruktur, spesielt når det dreier seg om kostnadskrevende laboratorier og lignende installasjoner. Faglig organisering må avstemme disse ulike hensynene ut fra det enkelte universitets samfunnsoppdrag og særtrekk. Et vanlig mønster er likevel at organisering på nivå III har faglig nærhet som sitt viktigste premiss, mens ivaretakelsen av oppgaver som løses ved bidrag fra flere fagmiljøer gjerne legges til nivå I eller II. Interimsstyret har i sitt arbeid konsentrert seg om å anvise hvordan faglig beslektet virksomhet ved de to institusjonene best kan samlokaliseres og samorganiseres med sikte på å realisere de målsettinger som er nedfelt i mandatet og i sentrale politiske føringer. Tidsknapphet og interimsstyrets ønske om å sikre bredere og mer aktiv medvirkning fra fagmiljøene selv, tilsier at videre behandling av fakultetsinndeling og organisering på nivå III skjer i regi av det nye felles styret. Side 3 av 6
Forslag til organisering av veterinærmedisin, husdyr- og akvakultur og matområdet Interimsstyret ble presentert for muligheter for faglig synergi på matområdet i sak S- 28/09 Vedlegg 1 - Vurdering av fag innen matområdet på møtet 26. mai 2009. Med utgangspunkt i denne oversikten og på bakgrunn av interimsstyrets gjennomgang av matområdet, nedsatte arbeidsutvalget 11. desember 2009 et hurtigarbeidende ad hoc utvalg for å få råd om hvordan de veterinærmedisinske fagmiljøene ved NVH organisatorisk best kan forenes med nært beslektet virksomhet ved UMB innenfor rammen av det nye universitetet. Utvalget har sett på utvikling av faglig synergi som avgjørende for opprettelse av et fakultet med NVH og deler av dagens UMB. I tillegg har ad hoc utvalget lagt vekt på at matområdet er en sentral utfordring for det nye universitetet. NVHs fire institutter og UMBs IKBM og IHA representerer til sammen et faglig tyngdepunkt for det nye universitetet. Forskergruppene ved de tre enhetene kan sammen utvikle faglig synergi som i dag ikke er tatt ut. Spørsmålet er hvordan disse enhetene skal organiseres innenfor en fakultetsmodell. Utvalget har ikke, på den korte tiden som sto til disposisjon, kommet til endelig enighet om hvordan matområdet skal inngå i et nytt fakultet. Utvalget anbefaler at de sentrale delene av matområdet blir synlig og fast forankret i organisasjonsmodellen for det nye universitetet. Interimsstyret må derfor gi sin anbefaling om matområdet skal faglig integreres i et nytt fakultet bestående av NVHs nåværende fire institutter og UMBs IHA. Dersom interimsstyret anbefaler et fakultet for veterinærmedisin, husdyr- og akvakulturvitenskap og matområdet, vil et slikt fakultet være premissgiver for utforming av ansvarsområde for fakultetene og for reorganiseringen av de øvrige institutter på UMB. Fakultetenes ansvarsområde Forslaget om å opprette et fakultet for veterinærmedisin, husdyr- og akvakulturvitenskap og matområdet vil omfatte også reorganisering av forskergrupper og av teknisk-administrative funksjoner. Dette gjelder både de faglige enheter som er knyttet til undervisning og forskning (klinikker, laboratorier, Senter for husdyrforsøk (SHF) m.m.) på den ene side, og gjennomgående administrasjon på den annen side. I utgangspunktet er to modeller aktuelle for slike faglig støttefunksjoner: - Dyrenes rikshospital og SHF blir organisert innenfor fakultetet. Det vil være fakultetsledelsen (enten fast tilsatt dekan eller valgt dekan og fakultetsstyre) som har prioriteringsansvaret. Fakultetet vil være både faglig ansvarlig og ha budsjettansvar innenfor tildelt ramme fra universitetsstyret. - Dyrenes rikshospital og SHF blir organisert utenfor fakultetet og kan legges direkte under universitetsstyret. En slik modell innebærer at styret tar prioriteringsansvaret for ressurstilførsel til slike enheter. Fakultetet blir i en slik modell faglig bestiller av tjenester, men vil ikke ha ressursansvaret for funksjonene. Side 4 av 6
Avgjørende for hvilken av disse modellene som bør velges er (a) andre faggruppers bidrag til og interesse av den virksomhet som drives ved disse enhetene, og (b) valg av modell for budsjettfordeling og økonomistyring mer generelt. For disse to enhetene gjelder at den faglige kontaktflaten er størst og tettest med det nye fakultet. Videre er det slik at begge enhetene har viktige funksjoner i både undervisning og forskning ved det samme fakultetet. Det taler for å tillegge det nye fakultetet ansvar også for klinikkvirksomheten og SHF. I begge tilfelle har vi imidlertid å gjøre med enheter som i viktige henseende skiller seg fra ordinære institutter. Det tilsier noen særlige fullmakter hva gjelder enhetenes øvrige oppgaver, og en budsjettmodell for universitetet som helhet som tar hensyn til virksomhetenes særpreg. Fakultetsmodellen med tre styringsnivåer innebærer at et nytt fakultet for veterinærmedisin, husdyr- og akvakulturvitenskap og matområdet representert ved deler av nåværende IKBM, har en bredde og ressurser til selv å ivareta Dyrenes rikshospital og SHF. Reorganiseringen vil da bli at NVHs klinikkvirksomhet fortsetter som en del av det nye fakultetet, og SHF, som i dag er et felles ansvar for styrene for NVH og UMB, blir en avdeling i det nye fakultetet. I tillegg må de administrative enhetene ved NVH og UMB som er med i reorganiseringen, organiseres som fakultetsadministrasjon og på mest mulig effektiv måte betjene instituttene og avdelingene som opprettes innenfor fakultetene. Det nye universitetet må også reorganisere den sentrale administrasjon i lys av fakultetenes ansvarsområder, jf. S-4/10 Budsjettmessige og administrative anbefalinger. Uansett hvilken modell som velges, er det et betydelig ressurspress på denne type faglig virksomhet. I tillegg til faglig synergi må det også forventes administrativ og teknisk synergi ved opprettelse av fakultetet. Deltakelse i utforming av fakulteter Interimsstyret har som mandat å foreslå modell for faglig organisering. Som nevnt foran har interimsstyret konsentrert seg om å anvise en modell for samorganisering av nært beslektet virksomhet. Det samlede opplegg for faglig organisering av det nye universitetet blir en viktig oppgave for det nye fellesstyret. Interimsstyrets arbeid med faglig organisering har vist at det er ulik vektlegging av hvordan ny faglig synergi kan utvikles gjennom reorganisering. Det er i første rekke fagmiljøene som må utfordres til å komme med forslag til nye organisatoriske tiltak for å skape nye rom for faglig synergi og faglig utvikling. Dette gjelder spesielt spørsmålet om organisering i institutter (nivå III). Interimsstyret bør derfor foreslå overfor det nye felles styret at det nedsettes et bredt sammensatt utvalg for ny faglig organisering av det nye universitetet. Utvalget må sikre at ansatte og studenter deltar i reorganiseringsarbeidet. Også forslaget om opprettelse av et fakultet for veterinærmedisin og deler av UMBs fagområder bør inngå i en slik prosess med deltakelse av ansatte og studenter. Interimsstyret bør imidlertid anbefale en slik fakultetsorganisering som grunnkonsept for samorganisering av beslektede fagmiljøer fra de to institusjonene, med den Side 5 av 6
forståelse at nærmere arrondering og inndelingen på nivå III må drøftes mer inngående, og som del av en samlet plan for organisering av det nye universitetet. Oppsummering Det foreslås at interimsstyret legger følgende anbefalinger til grunn for faglig organisering av det nye universitetet: 1. NVHs fire institutter og UMBs åtte institutter reorganiseres i fakulteter. Fakultetene må gjenspeile samfunnsoppdraget for universitetet. Ansatte og studenter må delta i arbeidet med å utforme ny organisasjonsmodell. 2. Matområdet er, sammen med veterinærmedisin, husdyr- og akvakulturvitenskap et faglig tyngdepunkt i det nye universitetet, og et område der begge institusjoner bidrar. Interimsstyret bør anvise en modell for plassering av dette fagområdet i det nye universitetet. 3. Fakultetene må ha en faglig bredde og ressursmessig størrelse til å ha ansvaret for støttefunksjoner for undervisning og forskning. Side 6 av 6