Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Like dokumenter
Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Naturmangfoldloven er viktig

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Problemer: Klima, mangfold, Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur

Attraktivitet i natur og kultur. Dag O. Hessen Universitet of Oslo, Inst. Biovitenskap

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

LANDSKAPET SOM ARENA FOR VERDISKAPING. Morten Clemetsen Institutt for landskapsplanlegging

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Gammelskog - myldrende liv!

Om økosystemer og økosystemtjenester

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Skal vi ofre Finnmarksnaturen

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Klima og skog de store linjene

«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og

Verdiskaping i Finnmark

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Forelesning i miljørett

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

Når lykkes vi, og når ikke

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Landbrukets klimabidrag

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Naturmangfoldlovens grunnmur

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda

Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Arealendringer og tap av biologisk mangfold. Hva er verst klimaendringer eller arealtap?

Skog som biomasseressurs

Klima, miljø og konkurransens paradokser

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Hva er bærekraftig utvikling?

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Korleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Norsk Friluftslivspolitikk

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring. Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land

Sot og klimaendringer i Arktis

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Ivar A. Baste, byråmedlem

Humor i psykisk helse

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Transkript:

Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd Earth overshoot day 8. august, og forbruket tilsvarende 1.6 kloder Verdens dyrebestander er i snitt redusert med 58% mellom 1970 og 2012 Artstapet kan komme opp mot 30 % i noen regioner i dette århundret, men økning i Norge Ikke bare klima, tap av leveområder og beskatning viktigst så langt

Tingenes tilstand

Trender for natur og mangfold Nedbygging og fragmentering Hyttebyer og hogsttilskudd Lite villmark tilbake Klimaendringer Invaderende arter (Over)høsting Forstyrrelser og støy Merk endringstakten: STORE endringer i løpet av 100 år.

Myten om villmarkslandet Den norske identiten i skisporet etter Nansen Norge er et land av villmark og villmarkinger Selvbedrag og shifting baselines?

Verdien av det urørte we have never seen nothing before. Natur er også fravær av stress, støy, strukturer Verdsatt av traner, turister og mange andre. Nasjonalparkenes sentrale verdi er det urørte.

Tilretteleggingen «Alt for få nyter den betagende ensomheten i Ørnedalen. Det blir bedre når vi får vei dit ut». et fjeldparti med skilt er noget helt andet end et fjeldparti uten skilt. Forskjellen er som på jomfru og skjøge Elitisme? Ekkoet fra knickersadelen?

Allmenningens tragedie Felles ressurser (evt resipienter), sterke personlige incentiv for å maksimere eget utbytte av fellesressursen, svake incentiver for reduksjoner. Konsekvens blir kumulativ overbelastning og felles tragedie (på sikt) Kan allemannsretten bli allmenningens tragedie?

Verdier og pris - på ulike vis Naturens egenverdi (det biosentriske eller dypøkologiske argument - verdi frikoblet menneskelige interesser) Naturens estetiske eller opplevelsesmessige verdi (i grenseland mellom biosentrisk og antroposentrisk argumentasjon) Naturens varer og tjenester (den direkte og indirekte verdi - alt fra rekreasjon til kroner)

Økosystemtjenester utføres av arter og funksjonelle grupper Grunnleggende livsprosesser f.eks. : fotosyntese, jord- og sedimentdannelse Regulerende tjenester f.eks. : klimaregulering, pollinering, flombeskyttelse Forsynende tjenester f.eks. : mat, fiber, genetiske ressurser Opplevelses- og kunnskapstjenester f.eks. : rekreasjon og friluftsliv, kunnskap og læring www.regjeringen.no/okosystemtjenester 11

Den reelle verdien av natur -også nær-naturen Harde fakta: mindre smerte, mindre frykt, redusert blodtrykk, mindre stresshormoner ved opplevelser av natur og dyr Natur og spesielt dyr har positiv effekt på pasienter med adferdsproblemer, angst, smerte Natur stimulerer kreativitet Altså: natur må ikke være en salderingspost, men blir det i møte med realitetene.

Den aller største økosystemtjeneste

Verdens viktigste reaksjon C og O: siamesiske tvillinger Balansen mellom å bygge og brenne

Skog og klima C-lagring: gammel eller ung skog? Blandingsskog eller monokultur Over eller under bakken? Boreal skog vs tropeskog Albedo Skog og myr Metan og lystgass

Boreal skog, landjordas største C-lager

Hugst eller vern? Avhengig av perspektiv, tømmer, vanillin, bioetanol, biopolymerer er økosystemjenester.men det er også biomangfold og opplevelsesverdi Forestillingen om at bare ung skog lagrer C er feil

Det skjulte mangfold kan bare ivaretas ved arealvern

Økosystemer er ikke skjøre korthus, men naturen er kompleks Dette, sammen med det faktum at det største, og kanskje viktigste mangfoldet er ukjent, er et sentralt argument for arealvern

Trofiske kaskader i vann

og på land

Og effekten av topp-topp-predatorer

Det største i det minste de usynlige(s) økosystemtjenester

Kretsløp avhenger av et usynlig mangfold

Hvor mange kan dø ut?

Det etiske og det estetiske Argumentasjonen må gå ut over de tradisjonelle, naturfaglige og objektive begrunnelser Opplevelsesverdi er et legitimt og sterkt undervurdert bevaringskriterium (stillhet, opplevelsen av - og vissheten om det urørte) De indirekte, helsemessige effekter er underkommuniserte Hensynet til kommende generasjoner (behovet for en utvidet etikk)!!

Noen sentrale forvaltningsutfordinger Balansen mellom lokal og sentralisert forvaltning. Lokal forvaltning nedprioriterer ofte vern - øyeblikkets tyranni (dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur) Kartlegging skal foregå lokalt, men nedbygging av lokal kompetanse Lokal legitimitet er viktig men naturen taper ofte på lokal forvaltning. Rundhåndet dispensasjonspraksis Mangfoldlov>Plan&Bygningslov>Skoglov (og næringslover generelt)? Bruk odelsprinsippet på norsk natur